Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Valeska Grisebach:

Western

Western

Tunge anleggsmaskiner har rullet inn over den bulgarske landsbygda under den stekende sommersolen, og en gruppe tyske bygningsarbeidere forbereder seg på å legge grunnarbeidet til et vannkraftverk ved elven som renner gjennom det øde landskapet på grensen til Hellas. Som cowboyene i de gamle westernfilmene, er også disse mennene drevet ut i ødemarken av en indre uro eller jakt etter penger. Men med infrastrukturen har de også med seg macho-patriotismen og den selvhevdende følelsen av at sivilisasjonen og overmakten har ankommet det vesle stedet.  

 

Det tyske flagget blir heist triumferende over brakketakene, mens mennene sitter rundt leirbålet om kveldene i plaststolene sine og uttaler seg nedlatende ovenfor landet og de lokale innbyggerne i det ville østen. Når vår hovedperson og mannskapets nyeste tilskudd, Meinhard, en ensom cowboy med en stille autoritet som ingen helt vet hvor de har, rir inn i landsbyen som Marlboromannen på let etter sigaretter og etterhvert interesserer seg mer for de lokale enn sine egne, stilles spørsmålet om lojalitet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss. 

 

Regissør Valeska Grisebach griper her an de ensomme og melankolske heltene og den mannlige mytologien som blir portrettert i western-sjangeren. For en god western er jo ikke bare markløpere som blåser over ørkensanden eller å skyte over repet på hengløkka, men en fortelling om samfunnet. De er eksistensielle undersøkelser av kontemporære verdier. Og det har Grisebach absolutt skapt med sin egen Western. Landskapet kunne vært Arizona eller Mexico, helten Meinhard en kopi av Sam Elliott, den hvite hesten The Lone Rangers Silver og bygningsarbeidet som noe fra Once Upon a Time in the West. Alle de generiske komponentene er på plass. Men dette er også et estetisk og følelsesbetont studie i maskulinitet. Om hvordan uro og savn etter tilhørighet gjør at mennesker søker forankring i noe som gir mening og retning i livet, og hvordan en universell følelse i oss overskrider barrierer som språk og kultur. 

 

Med Western har Grisebach truffet gull og filmen spilles glitrende av amatørskuespillere uten erfaring fra film eller teater. Hovedrolleinnehaveren Meinhard, spesielt, har en flott karisma og tilstedeværelse gjennom hele filmen. En troverdighet som passer veldig godt til filmens naturlige tempo. Man blir bare tatt med, observerende, uten å ane hvordan det hele kommer til å ende.   

 

“Well, there are some things a man just can't run away from.” - John Wayne (Stagecoach, 1939)  

Del på facebook
Zeshan Shakar:

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en oppvekstroman fra en drabantby i Oslo Øst. Her møter vi to gutter som deltar i et forskningsprosjekt der de skal fortelle om livet sitt. Det er to ulike skjebner vi følger, der den ene er fra et stabilt hjem med to foreldre og den andre har en deprimert mor, en far som stakk og en lillebror han må ta vare på. Der den ene får oppfølging hjemmefra, blir den andre latt for seg selv. Dette former mye av hvordan de takler en skolehverdag og livet generelt. Guttene har bodd hele livet i Norge, og vi får ikke vite etnisitet, da det ikke spiller noen rolle for det er her de bor og det er her de har sitt liv. Men skjebnen til guttene er ikke satt bare på grunn av oppvekst, vi ser også den enkeltes vei er også lagt av en selv – og det er ikke gitt hvem som kommer best ut av det..

Forfatteren har selv vokst opp i en drabantby i Oslo Øst, og man merker at det er autentisk og ektefølt. Det er en viktig bok, der man bedre kan få innsikt i dynamikken i et liv mellom to identiteter - dem og oss. Hvem er egentlig dem og hvem er oss – og hvor kobler du opp din identitet?

Boka er god å lese, språket driver lett, selv om det er mye «kebabnorsk». Det gir også boken en mer troverdighet, der man ser språk i sammenheng med valgene du tar eller har. Boka slutter med en litt åpen slutt, og det kan gjerne komme en oppfølger der man får vite mer om hvordan det går med guttene.

Del på facebook
Helene Uri:

Mamma morgenheks

Mamma morgenheks

Mona har en helt vanlig mamma. Hun smiler og ler, baker boller og er slik en mamma skal være - men ikke om morgenen! Da er mamma en demon! Hun tordner og lyner, er pottesur og kjefter på alt og alle rundt seg. Hun hater rett og slett å stå tidlig opp! 

Om ettermiddagen, da er mamma blid og glad igjen. I helgene også, for da kan hun sove så lenge hun vil. Men for Mona, lillebror Pelle, pappa og hunden Billy er det naturlig nok et problem å ha en mamma som forvandles til en heks om morgenen. Noe må gjøres! Mamma vil også gjerne ha hjelp  til å slippe å være så trøtt og sur. Og en dag finner pappa løsningen! Men - vil det virke? Det er bare én måte å finne ut dette på: mamma må på rosenrot-kur!Rosenrot-krukka plasseres i krydderhylla, sammen med ormekurbehandling for hund og, selvfølgelig, krydder. Det kan forresten være et problem at flere krukker ser helt like ut!Finn ut hvordan dette går! Helene Uris bok er lettlest og har illustrasjoner. Uri, som også har utgitt en rekke romaner for voksne samt fagbøker om språk, treffer barna med humoren sin, og kanskje er gjenkjennelsesfaktoren høy for mange foreldre? 

Del på facebook
Birger Emanuelsen:

Anna og kjærligheten

Anna og kjærligheten

Anna Bergseng er en kvinne i begynnelsen av 60-åra, hun jobber som jordmor på en ganske liten fødeavdeling. Arbeidsmiljøet er godt, men det skaper uro at avdelingen er truet av nedleggelse. Anna har alltid vært svært ærekjær i jobben, mye av identiteten hennes er knyttet til yrkesutøvelsen. Kollegene ser opp til henne på grunn av den faglige tryggheten hun sprer og arbeidsmoralen, hun er en sånn «trofast sliter» som alltid stiller opp og sjelden klager.

Men en dag forandrer alt seg. Anna har kveldsvakt, og er så innstilt på å gjennomføre den at hun ikke tar inn over seg at hun er blitt syk og har høy feber. Plutselig kommer en ung mann stormende inn, for kona hans er lagt inn for å føde. Anna kjenner ham igjen, fra hendelser i hennes eget liv for mange år siden. Opplevelser hun trodde hun hadde lagt bak seg for lenge siden, men møtet med den unge mannen setter henne helt ut av spill og hun gjør en alvorlig feilvurdering i forbindelse med fødselen.

Romanen er ganske kort, med lettlest og presist språk. Emanuelsen sparer på kruttet, han porsjonerer sakte ut både det som foregår i nåtiden og det som har skjedd tidligere. Kvinner som har jobbet på typiske «kvinnearbeidsplasser» vil nok kjenne seg igjen i miljøskildringen, det kollegiale samspillet er tatt på kornet. Boka byr også på kritikk av måten helsevesenet drives i det moderne Norge, der de stadig større kravene til effektivitet og sparing kanskje går på bekostning av pasientenes behov for tid, ro og omsorg.

Men dette er ikke en "politisk" roman, den er først og fremst et svært godt og troverdig portrett av Anna, og hennes svært allmennmenneskelige behov for å bli sett, forstått og elsket. Hun er kanskje en litt gammeldags kvinneskikkelse, ikke så vant til å sette ord på følelsene sine og snakke mye om personlige ting. Samtidig er hun en person som viser seg å ha evner til mange slags kjærlighet, og dette framstår som både naturlig og befriende.

 

  

Del på facebook
H.G. Wells:

Doktor Moreaus øy

Doktor Moreaus øy

"Et dyr kan være så blodtørstig og listig som bare det, men bare et ekte menneske kan lyve."

 

Skipbrudne Edward Pendricks etterlatte manuskript, funnet og lest av hans nevø, er i plottet en enkel historie med en større skygge; menneskets ønske om å spille Gud. Etter å ha blitt reddet ute på Stillehavet driftende i en livbåt, havner Pendrick på en navnløs stillehavsøy hvor han etterhvert blir introdusert for den demoniske Dr. Moreau som med viviseksjon utfører grufulle inngrep på dyr for å kunne skape mennesker. Beistene han mislykkes med slippes løs på øya og utgjør Dr. Moreaus eget makabre Edens Hage. Pendrick forteller så om de katastrofale og brutale hendelsene som følger etter denne avsløringen, og om kampen for overlevelse.

 

H.G. Wells hadde en evne til å skrive om menneskehetens og sivilasjonens sårbarhet og vår iboende drivkraft mot kaos og ødeleggelse gjennom temaer som genetikk, mutasjon og eugenikk før andre i det hele tatt hadde tenkt på det. Dette var en profetisk gave som ga oss fortellinger som satte store spor både i litteraturen og vår historie. Wells fremsynthet skapte uro og protester i det viktorianske England på slutten av 1800-tallet og er fortsatt, over 100 år etter, en forstyrrende påminnelse om hva av etikk vitenskapen kan ignorere for våre såkalte fremskritt i moderne tider. Doktor Moreaus øy, lest med tanke på vår 1900-talls histore, blir kanskje en sterkere kommentar nå enn da den ble utgitt i 1896.

 

Dette er en kort og intens historie som man fort leser på en "sitting" i sommervarmen. Her finnes det elementer fra både realismen og det gotiske og man kan trekke paralleller til både Frankenstein og Fluenes Herre. For dette er en advarende fortelling, men som først og fremst underholder. H.G. Wells historie fanger deg og inviterer deg til å bli igjen på øya etter å ha lukket boken.

Del på facebook
Jenny Erpenbeck:

Alle dagers ende

Alle dagers ende

Hun har lenge visst det som datteren nå må lære seg over natten: Slutten på en dag da noen dør, er langt fra alle dagers ende»

Først dør hun som spebarn i Galicia i 1902, deretter som tenåring i et krigsrammet Wien. Senere dør hun som forrådt partifunksjonær i Moskva og hyllet forfatter i Øst- Tyskland, før hun til sist dør som nittiåring på et aldershjem i Berlin, i et samlet Tyskland.

 Vi følger denne navnløse jødiske kvinnens livsreise gjennom Europas historie i de 20. århundre og romanen favner virkelig stort, om vår nære historie, og ned på det aller mest personlige plan. Den omhandler absolutt alle livets sider og faser. Det er imponerende skrevet, og beskrevet. Det viser hvordan de små stegene og betydningsløse valgene får stor betydning, om en hadde tatt den andre trikken, gått den andre veien, ville ens liv forløpt annerledes. Hennes språk er så presist, og lavmælt, og romanens krevende form fungerer svært godt. Det er en helt naturlig flyt i dette livet som ender på fem forskjellige steder.

Forfatter Jenny Erpenbeck er tysk, hun har gitt ut flere novellesamlinger og romaner, og mottatt flere priser, og særlig denne romanen viser virkelig hennes betydelige stemme.

Dette er en roman jeg synes alle skal unne seg å lese.

Del på facebook
Mohsin Hamid:

Exit Vest

Exit Vest - Mohsin Hamid

«Exit Vest» av pakistanske Mohsin Hamid handler om de to unge menneskene Saeed og Nadia, som blir kjent med hverandre på et kveldskurs for voksne. Nadia har brutt med familien sin og bor for seg selv, mens Saeed bor i en leilighet sammen med foreldrene sine. Begge har kontorjobber som de går til, og på fritiden begynner de å treffes, først ute på kafé eller restaurant, deretter hjemme hos Nadia. Men landet og byen de bor i, som aldri blir navngitt, trues av krig, og mens Nadia og Saeed lærer hverandre å kjenne spiser krigen seg gradvis innpå byen og livene deres. Først innføres det portforbud, deretter blir telefon- og internettet stengt av slik at det blir umulig å kommunisere med hverandre. Ikke minst rykker kamphandlingene stadig nærmere og fortærer det ene nabolaget etter det andre.

Nadia og Saeed begynner å diskutere mulighetene for å komme seg bort fra det etter hvert krigsherjede landet. Det går rykter i byen om en slags magiske dører, dører man kan gå gjennom for så å komme ut et helt annet sted på jorda. Og det skal vise seg at det slett ikke bare er rykter og overtro. For når situasjonen i byen blir så uholdbar at de to for alvor bestemmer seg for å flykte, så er det gjennom nettopp en slik dør. Døren tar dem til øya Mykonos i Hellas, der også mange andre flyktninger oppholder seg, men Nadia og Saeeds reise ender ikke der. Som lesere får vi se hvordan forholdet deres påvirkes av den store påkjennelsen det er å være på flukt; hvordan det de opplever underveis fører dem nærmere hverandre i det ene øyeblikket og skaper avstand mellom dem i det neste.

Med jevnlig mellomrom gjennom boka kommer det et par siders avbrudd i historien til Nadia og Saeed og vi får isteden en slags korte parallellfortellinger der de magiske dørene spiller en viktig rolle. Gjennom disse historiene blir det klart for oss at det finnes slike dører over hele verden, og vi stifter korte bekjentskap med menneskene som av ulike grunner velger å gå gjennom dem. Dette er med på å gjøre «Exit Vest» til en mer universell historie om mennesker på flukt, selv om Nadia og Saeed sin historie jo er den sentrale. Elementet av magi som disse dørene utgjør synes jeg fungerer veldig fint. Det som likevel slo meg mest med boka var alle de fine formuleringene. Mohsin Hamid, her i John Erik Bøe Lindgrens solide oversettelse, har forfattet passasjer som jeg tok meg i å vende tilbake til for å lese på nytt. Et eksempel fra bokas første side:

Det kan virke merkelig at unge mennesker, i en by som befinner seg på avgrunnens rand, fortsetter å gå på skole – i dette tilfellet et kveldskurs i bedriftsidentitet og merkevarebygging – men slik er det, både når det gjelder byer og livet for øvrig, for i det ene øyeblikket tusler vi rundt med ærendene våre som vanlig, mens vi dør i det neste, og det evig ventende endelikt setter ingen stopper for alles flyktige begynnelser og midtpartier, før i det øyeblikket det faktisk gjør det.

Denne lille boka bød på noen store lese-øyeblikk for min del. Anbefales!

Del på facebook
Anna Ekberg:

Kjærlighet for voksne

Kjærlighet for voksne

Christian og Leonora lever det perfekte liv, tilsynelatende. De har kjempet for sønnens liv gjennom langvarig sykdom, og nå er han frisk. Men kampen for sønnen har kostet, både krefter og penger, og hvem som har betalt den høyeste prisen blir et spørsmål når Christian innleder en affære med den vakre og frie Zenia. For Leonora er det helt utenkelig å bli skilt, og hun vil gjøre alt for unngå det.

Boken innledes med Woody Allens sitat; Ekteskapet er den eneste krigen der man sover sammen med fienden. Og dette setter absolutt tonen i denne krimromanen, her er drap, gjerningsmenn og politi men samtidig er det en roman som omhandler kjærlighet og parforhold på flere plan. Den pensjonerte politimannen Holger beretter til sin datter om denne ene saken han ikke kan glemme, og slik avdekkes historien gradvis.

Anna Ekberg er et pseudonym for forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, som også er forfatterne bak pseudonymet A.J. Kazinski. Forfatterne har fremhevet i intervjuer at dette er en veldig personlig bok for de, ut fra egne erfaringer.

Den er godt skrevet, med flere fortellerstemmer, og den er best og mest troverdig i de partier der det virkelige dramaet utspilles, i Christians indre kamp og kjærligheten til Zenia, og desperasjonen som ligger bak hans handlinger. Når vi kommer til avslutningen er vi kommet langt over i den helt usannsynlige røverroman. Men uten å røpe noe mere kan jeg si den er fremdeles verdt å lese.

Del på facebook
Colm Toìbìn:

Marias testamente

Marias testamente

I 2012 var «Marias testamente» nominert til Man Booker- prisen, det var den femte boka til irske Colm Toìbìn. Han er fødd i 1955, og er ein av dei framste forfattarane frå Irland. 

 

I Marias testamente går vi 2000 år tilbake i tid. Kva skjedde i dagane før Jesus blei korsfesta?

Vi kjenner historia godt frå før. Vi har fått den fortald gjennom evangelia Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Men i denne boka er historia meir rystande, no er det Maria som fortel om sine opplevingar. 

Maria er blitt gamal, ho prøver å leve vidare med den store sorgen og det uforståelege ved å ha mista ein son. Ho blir passa på eller får hjelp, alt etter korleis ein les det, av to venner av sonen. Dei skriv historia til evangelia og vil ha minna hennar. Maria trur ikkje Jesu eigentleg var Guds son og har ingen sans for alt snakket om mirakla han skal ha utført.  Ho hugsar den siste tida hans som ei tid der ho ikkje kjende han att, der sjarlatanar og draumarar var menneske han var nær. Maria sine minner stemmer ikkje med vennene si historie om kva som skjedde. Det reiser spørsmålet om kven som eig historia til eit menneske? 

Da snudde jeg meg mot dem, og hva det nå var i ansiktsuttrykket mitt, raseriet mot dem, sorgen, frykten, så stirret de begge forskrekket på meg, og den ene begynte å gå mot meg for å hindre meg i å si det jeg skulle si. Jeg trakk meg bort fra dem og stilte meg i et hjørne. Jeg hvisket det først, og så sa jeg det høyere, og da han trakk seg unna og nesten krøp sammen i kroken, hvisket jeg det igjen, langsomt, tydelig, med alt jeg hadde av pust, av liv, det vesle som ennå er igjen. "Jeg var der", sa jeg. "Jeg flyktet før det var over, men vil dere ha vitner, så er jeg et vitne, og jeg kan si dere nå, at når dere sier han frelste verden, så vil jeg si at det ikke var verdt det. Det var ikke verdt det.

MARIA / MARIAS TESTAMENTE, S. 105.

 

Det er ikkje tjukke boka, knappe 100 sider. Likevel gjer den rom for store kjensler og djupe refleksjonar.

Så godt kan det altså gjerast. Så stille. Så sart. Og så stort.

Leseropplevinga sit i, lenge etter du har bladd om siste side.

Del på facebook
Derek Cianfrance:

The light between oceans

The light between oceans

Lys mellom to hav er den norske tittelen på en roman som ikke glemmes så lett. Filmatiseringen med Michalel Fassbender og Alicia Vikander i hovedrollene er også en sterk opplevelse. Handlingen er lagt til Australia etter første verdenskrig. Tom takker ja til en post som fyrvokter på den avsidesliggende og ellers ubebodde øya Janus Rock. Isolasjonen er kjærkommen. Grusomhetene han så og opplevde i krigen har gjort noe med ham. 

Under et besøk på fastlandet møter han Isabel. Hun er full av liv og pågangsmot, og vekker også Toms evne til å føle til live igjen. De gifter seg, og Isabel blir med til Janus Rock. Lykken synes fullkommen. Men sorgen etter to spontanaborter tærer etterhvert mer og mer på Isabel. Når de en dag hører spedbarnsgråt fra en båt som driver i land og finner en omkommet mann og hans vesle datter ombord, blir Isabel overveldet av morskjærlighet. Tom slites mellom sin pliktfølelse, som forteller ham at funnet må rapporteres inn til fastlandet, og synet av hans kone og det lille barnet. Vil Isabel tåle å måtte gi henne fra seg? Og hva om noen der hjemme sørger i uvisshet over hva som har hendt sine kjære? 

Hvor langt kan man strekke seg for den man elsker? Hvor lett er det å sette strek over sine egne grunnverdier? 

Del på facebook

tel. 47682067
bib@haram.folkebibl.no
Kart    iBrattvåg.no

Opningstider :

Mandag 13-18
Tysdag  12-16
Onsdag  stengt
Torsdag 12-20 (18)
Fredag   12-16
Laurdag 11-14
Opningstider filialar

Vi blir inspirert av