Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Ken Kimura:

999 på flyttefot

999 på flyttefot

Froskemor og froskefar er stolt av de 999 små rumpetrollene sine, men etter hvert som de vokser til frosker blir dammen de bor i altfor trang! De bestemmer seg for å flytte med alle barna til en større dam. Flyttingen foregår ikke uten dramatikk, der er mange rovdyr som kunne tenke seg en godbit eller 999. Først møter de en slange, men kommer seg unna. Så møter de en hauk, og som vi alle vet, er små frosker det beste hauken vet.

Hauken tar froskefar, og både froskemor og de 999 ungene henger på slep når hauken flyr i vei. Hauken er godt fornøyd med fangsten sin!

For hauken er heldigvis lykken kortvarig, for etter hvert begynner det og bli tungt å fly med alle froskene, det er tross alt 1001 av dem. Han mister alle froskene, og froskene er veldig heldig… De lander rett og slett rett opp i en dam som er helt perfekt som en stor froskefamilie!

Fin bok for førskolebarn og for de minste skolebarna, ypperlig som høytlesningsbok og eventyrstunder.

Del på facebook
Jakob Martin Strid:

Da Lille Larsens hus blåste bort

Bokomslag Da lille larsens hus blåste bort

Lille Larsen bodde helt ytterst på kanten i byen ved skrenten, og en dag blåste det opp til storm. Vinden ristet  i alle husene, men aller mest i Lille Larsens. Og plutselig fikk vinden tak i huset og blåste det ut over kanten på skrenten. Huset fløy gjennom luften, helt til vinden satte det bums ned på toppen av Brekke-ben-fjellet. Og gjett om de andre beboerne i byen på skrenten ble forbauset og bekymret da de oppdaget dette! 
General Kaputt bestemte at det aller viktigste var at Lille Larsen fikk mat. Så ved hjelp av byens kanon og en harpun fikk de skutt et tau over til Lille Larsens hus på Brekke-ben-fjellet. Og ved hjelp av tauet kunne de sende mat og drikke opp til han som satt på toppen av fjellet. Men det var ikke bare mat som ble sendt. Alle var enige om at Lille Larsen nok hadde bruk for både det ene og det andre, og dermed ble det sendt både hestesko, grytekluter, blomster og en tuba. Og General Kaputt sendte til og med sabelen sin opp til Lille Larsen på toppen av Brekke-ben-fjellet. Alle i byen på skrenten sendte et eller annet opp til Lille Larsen, men om natten lå alle våkne og tenkte på ham som var alene på toppen av fjellet. 
Så en dag bestemte ordfører Odd at de fire sterkeste mennene i byen skulle klatre opp på fjellet og redde Lille Larsen. Alle i byen sto og kikket på at de fire klatret høyere. Og høyere. Og høyere. 
Men: Plutselig hendte det noe som ingen hadde regnet med... 

Forfatteren har selv illustrert boka, og tegningene er morsomme, fargerike og fulle av detaljer. Så boka egner seg like godt til bare å bla i for de aller minste, som til høytlesing for også større barn.  Og veldig fornøyelig for høytleseren også! 

Del på facebook
Sylvia Heinlein:

Dei hemmelege superheltane

Dei hemmelege superheltane
Leseland

Boka kjem i Samlagsserien Leseland,  Nivå 4 (Leseproffen) som har 70-90 ord på sida og er for dei som treng litt meire å bryne seg på. Det er kjærkome med slike morosame bøker på nynorsk når ungane skal praktisere og trene på det dei lærer i skulen.

Denne boka er frå 2015, men nå i 2016 kjem det 18 nye titlar for ulike lesenivå og aldersgrupper

Willi, Mikke og Jonny har ein hemmeleg klubb: "Dei beste".
Der les dei teineseriar om superheltar som Supermann, Gigamann og Geckogirl  - og så drikk dei brus og et kjeks og drøymer om å treffe superheltane. Innimellom dreg dei til teikneseriesjappa for å hamstre nye seriar, men den tjukke mannen som eig sjappa er skikkeleg sur og jagar dei når dei bare vil kikke, - og så har han eit hemmeleg rom dit han ber inn heile las med pizza. Kan verkeleg ein mann ete så mykje? Våre unge heltar vil finne ut av dette og lagar ein hemmeleg plan som faktisk fungerer. Dei får møte heltane sine som kjem på besøk i hytta til den hemmeleg klubben!
Superheltane er glade for å få nye vener, men dei er leie seg for at ingen trur på dei, eller har oppdrag til dei. Derfor  må "Dei beste" ordne opp for dei fantastiske.
Fabulerande og leiken lettlesingsbok for litt større barn.

Del på facebook
Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato:

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren

Dei aller fleste har eit kjært forhold til Astrid Lindgren. Ho er mor til mellom anna Pippi og Emil. Dagens barn kjenner også godt til desse herlege karakterane.

Men kva veit vi eigentleg om dama Astrid og hennar liv?

I denne biografien som er skriven for barn og unge, får vi ikkje berre vite kven Astrid Lindgren var, vi får også vite av kven og kvar ho har funne inspirasjon til alle forteljingane sine.

Av alle figurane Astrid skreiv om var ho mest glad i Emil. For han var så glad i dyr, akkurat som ho sjølv.

Vi får også høyre om kor tøft det var for Astrid å vere ung åleinemor til sonen Lasse, og kor sterkt ho sakna han.

I boka er det også sett fokus på den "leikne" Astrid Lindgren, t.d. då ho ville ta lappen som 47-åring:

"Da de var ferdige med å kjøre, ristet sensoren på hodet. - Nei, fru Lindgren. Det blir nok ikke noe førerkort på deg! - Men sånn kan du ikke gjøre rett før jul! sa Astrid. - Jeg trenger bare førerkortet til å kjøre barn og barnebarn i sikkerhet dersom det skulle bli krig. - Kjære fru Lindgren. Din bilkjøring er en større fare for barna enn selve krigen, sa sensoren."

Mykje luft på sidene og stor skrift gjer boka tilgjengeleg og lettlest. På slutten får vi ei kortfatta oversikt over Astrid sitt liv med utgangspunkt i viktige årstal.

Og gjennom heile boka kryr det av sitat som er henta enten frå Astrid sjølv eller frå bøkene hennar.

Og her er det mykje visdom - mellom anna dette sitatet:

"Hvordan skal en god barnebok være? Hvis du spør meg, så kan jeg etter mye grubling bare svare: Den skal være god."

Og dette:

"-Hvis jeg har klart å forgylle en eneste dyster barndom, så er jeg fornøyd."

Forfattar Agnes-Margrethe Bjorvand har med dette skrive ein leiken og informativ biografi for barn og unge.

Men det som gjer boka verkeleg magisk er dei fortryllande illustrasjonane til Lisa Aisato.

Bileta er nydelege akvarellar som viser ein varme og ein kjærleik til Astrid Lindgren som vil røre den som opnar boka.

Eg vart i alle fall heilt bergteken, og vil anbefale boka til både barn og vaksne.

 

 

 

 

 

 

Del på facebook
Allan Ahlberg:

Blyanten

Billedboka Blyanten

Det var en gang en blyant, en ensom, liten blyant, og ikke noe mer. Men så skjer det - blyanten våkner til, rører på seg og begynner å tegne. Først blir det en gutt. Gutten spør hva han heter. Banjo, svarer Blyant, litt overrasket både over spørsmål og svar. Så tar Banjo kommando, og forlanger at Blyant skal tegne en hund til ham. Han gjør som han blir bedt, og plutselig er det både hund og katt og mye mer som har fått navn. Blyant blir oppspilt over levenet han har skapt og tegner en malerpensel, Kitt, som også ble oppspilt, og samarbeidet er i gang; den ene med strek og den andre med farge. Så tar ting en ny vending: gutten Banjo spraker ballen Ola så et vindu blir knust. Dermed blir det trøbbel, og plutselig er alle misfornøyd med hva Blyant og Kitt har lagd. Ikke så morsomt lenger når alle er sure, så da er det bare en ting å gjøre. Blyant tegner et viskelær. Det ser ut til å gå bra, men også Viskelær blir opprømt og visker ut mye mer enn han skal, til og med Kitt blir borte. Til slutt er det bare Blyant igjen. Blyant mot Viskelær. Her blir det kamp, på liv og død. Til slutt vet ikke Blyant annen råd enn å tegne..! Ja, hva kan det være?

Del på facebook
Wenche Blomberg:

Vesle Perlegrå

Vesle Perlegrå

Om sommeren skal hønene til seters, og Perlegrå er en av dem.  Det er mye nytt å oppdage og å se på.  Perlegrå undersøker både her og der.  En dag sitter hun på dørstokken inn til fjøset og lurer på om hun skal utforske fjøset eller om hun skal hoppe ut på bakken igjen.  Akkurat da dytter budeia til fjøsdøra, og hvordan går det med Perlegrå da, som sitter midt i åpningen?  

Del på facebook
Elin Lindell:

M for mistet

M for mistet

Boka handlar om 9-åringen Hjørdis som har det bra. Ho går på skolen, har ei bestevenninne Judith og har, som ho sjølv synest, ganske grei familie. Det einaste ho synest er kjempedumt, er alt som begynner på H: hestar, hovudverk, handsveitte, hull i tennene og ein irriterande klassekamerat Harry Hansson. Grunna denne H-en kallar Hjørdis seg sjølv for Jørdis. Ho synest at dette høyrest mykje betre ut.

Hjørdis er best i klassa i fotball. Men plutseleg forandrar alt seg. Det begynner ei ny jente i klassa (som heiter Hermione!), og ho viser seg å vere betre i fotball enn Hjørdis. I tillegg har ho pupper, stilige briller og ikkje minst viktig, ho blir god venninne med Judith.  Etter ei kort stund snur alt seg. Hjørdis vil bli som den nye jenta Hermione. Derfor seier ho til foreldra sine at ho ser veldig dårleg (sjølv om ho ikkje gjer det) for å få briller. Når ho har fått det, blir kvardagen vanskeleg og uklar gjennom glaset til desse stilige brillene. Plutseleg er det blitt slik at Hjørdis begynner å lyge om enno fleire ting, og det er enno fleire utfordrande situasjonar som Hjørdis må prøve ordne opp i.

Boka er morosam  og underhaldande. Gjennom humoristisk forteljing har forfattaren tatt opp alvorlege emner som vennskap, å stole på kvarandre, mobbing og relasjonar mellom foreldra og born.

Passar godt for 4.-6.klasse. 

Del på facebook
Eselhistorier

Denne boka, redigert av Alf  Kjetil Walgermo, inneheld 43 historier og utdrag frå større bøker om esel av alle slag. Det er det triste og saktmodige eselet, som Tussi hjå Ole Brunn, det skrytande eselet som Æsop fortel om då det fekk seg eit løveskinn, det sta eselet til Silius i Kardemomme by som ikkje ville gå, det dumme eselet som trudde det kunne synge, frå den indiske fabelsamlinga ”Panchatantra”, og det lure eselet til herr Hailu i Eritrea.

Her er historier til underhaldning og til ettertanke, dei fleste korte heilt ned i ¼ side, men det er også nokre lange historie. Dei eldste er fablane til Æsop frå ca år 500 f. Kr., og den nyaste om eit esel på sal av kinesaren Benfu fødd ca 1950. Walgermo har funne eselhistorier  hjå både Agatha Christie og Dickens, Cervantes og Dostojevski, Collodi og C.S. Lewis. Og mange av historiene har han omsett sjølv til eit lettflytande bokmål. Somme av dei kjenner me nok frå før, men det er også spennande å lese eventyr og fablar frå andre kulturar – for så å kjenne dei igjen i litt anna innpakking.

Kjekk bok til underhaldning og til å bli litt klokare av!

Del på facebook
Duus, Adele Lærum:

Farfars bombekrater

Farfars bombekrater

Noen søskenbarn er på overnattingsbesøk hos farmor og farfar i doktorhuset (både oldefar og farfar var doktorer). Når man våkner og det er mørkt og kaldt i doktorhuset, kan man tasse over gangen til farmor og farfars rom og krype ned i den gode, varme senga til dem. Da kan man få dem til å fortelle historier fra gamledager.

Akkurat denne kalde morgenen får søskenbarna øye på en firkant i taket over senga. Det ser ut som taket er reparert der, og det stemmer. Firkanten har en historie fra krigen da oldefar var doktor og kom på sykebesøk til alle som trengte det, enten det var lov for tyskerne eller ikke. Hvis doktoren krysset forbudte områder kunne han bli skutt.

Farfar forteller om da oldefar fikk et lammelår som betaling i et sykebesøk. Det var helt ulovlig å ta i mot mat, for det skulle tyskerne ha. Plutselig ble oldefars bil med lammelåret i baksetet stoppet av tyske soldater. Det var farlig, men lot oldefar seg skremme?? Han fikk siste ord!

Farmor forteller om hvor viktig det lammelåret var for dem, for de hadde nesten bare kål å lage mat av under krigen. Nokså kjedelig mat, og så måtte man jo prompe med så mye kål i magen hele tiden, til og med farmor som er så elegant og fin!

Det blir fortalt mye fra hverdagen under krigen og som oldemor og oldefar var med på. Også om da doktorhuset ble truffet av en brannbombe som lagde hullet i taket på soverommet der de er nå, og helt ned i kjelleren til oldemors ripssyltetøy.

Så tok krigen slutt og da var det tyskerne som ble fanger, og farmor og farfar som ble fangevoktere. Klarte de å være snille mot dem som hadde bestemt alt i Norge i 5 år?

Del på facebook
James Stevenson:

På den andre siden av jul

Bokomslag "På den andre siden av jul"

Den litt slitte teddybjørnen Bamse og den minst like slitte dukka Anne møttes i en bakgård første juledag. Bamse satt ved siden av en søppeldunk og Anne var oppi en, og begge to var kastet fordi barna som eide dem hadde fått helt nye leker til jul. Det er ikke mye til julestemning i en søppeldunk, ikke en gang om Bamse synger "Bjelleklang". Og slike dunker pleier jo å tømmes av store, bråkete søppelbiler! Heldigvis kommer gatehunden Jensen og tar dem med seg hjem til seg. Han bor ikke i et slott, men en god varm kjeller er uansett bedre enn søppelbilen!

Bamse prøve å kle seg ut som både det ene og det andre, både for å muntre opp Anne og for å prøve å bli "ny" slik at han kan bli interessant igjen. Men ingenting hjelper. Og selv om hunden Jensen mener at de kommer til å bli vante til å ikke ha det hyggelig, så klarer ikke Bamse å venne seg til å bli vant til det uansett hvor mye han prøver. Så alt blir i grunnen bare tristere og tristere, helt til Jensen får en strålende ide. Og hva den ideen går ut på kan du bare få vite ved å lese boka!

Vennskap er et av stikkordene i denne boka, selv om en i utgangspunktet er veldig forskjellige. Og med gode venners hjelp går alt godt til slutt!

Husk å ta vare på hverandre, og lekene dine, både før og etter jul!

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av