Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

En overflod av Katheriner

”Jeg heter Colin Singleton”, sa han til guiden/butikkjenta. ”Lindsey Lee Wells,” svarte hun, rakte fram en liten hånd med slitt, rosa metallic neglelakk. Han hilste, og så snudde Lindsey seg mot Hassan. ”Hassan Harbish. Sunnimuslim. Ikke terrorist.”

”Lindsey Lee Wells. Metodist. Ikke Jeg heller.” Jenta smilte på nytt. Colin tenkte ikke på noe annet enn seg selv og K-19 og den biten han hadde mistet inni seg – men smilet hennes lot seg ikke fornekte. Det smilet kunne få slutt på kriger og helbrede kreft.

Colin Singleton synes alt han lærer er interessant, og leser opp til 10 timer hver dag for å lære seg nye ting. Han er det vi kaller et vidunderbarn. Men han har et problem; han har nettopp gått ut fra high school og er ikke noe barn lenger, dermed kan han heller ikke være et vidunderbarn. Han er heller ikke så smart at han kan kalles et geni, derfor er han bare midt i mellom to kategorier, og er egentlig ikke så spesiell. Han største ønske er å være noen, gjøre noe som betyr ett eller annet, og aller helst oppdage noe nytt. Han ønsker seg et Eureka-øyeblikk. I tillegg har Colin en ting for jenter som heter Katherine. Faktisk har han også nettopp blitt dumpet av kjæresten sin, som er den nittende Katherine han har vært sammen med. I kjølvannet av denne K-19 hendelsen drar Colin og hans bestekompis Hassan (som for øvrig også er Colins eneste venn) ut på en biltur for å få tankene til Colin over på noe annet. Siden de har sommerferie kunne de egentlig tatt en ganske lang biltur, men reisen stopper etter en natt når de kommer til et lite sted kalt Gutshot. Her møter de Lindsey og moren hennes, som bor i et gedigent rosa hus. Moren til Lindsey kjenner igjen Colin fra et vidunderbarn-program som gikk på TV for mange år siden, og hun tilbyr derfor Colin og Hassan sommerjobb hos henne. Her får de mange utfordringer og må gjøre ting de aldri har gjort før, som skaper ganske humoristiske situasjoner. I tillegg får Colin endelig et Eureka-øyeblikk, som har med alle ekskjærestene hans som heter Katherine å gjøre, og han fokuserer veldig på de matematiske problemene rundt dette teoremet.

Folk trodde at han var ute etter lidelse, at han likte å bli dumpet. Men sånn var det ikke. Han skjønte bare aldri at det var i ferd med å skje, og der han lå på den harde ujevne bakken mens Hassan trykket for bestemt på panna hans, fikk Colin Singletons avstand til brillene ham til å innse hva som var problemet: myopi. Han vær nærsynt. Framtiden lå foran ham, uunngåelig, men usynlig. ”Eureka” sa han stille.

En overflod av Katheriner er en veldig fin ungdomsbok. Karakterene i boken er veldig originale og fleiper ofte på sin egen bekostning, noe som er ganske morsomt. John Green fanger opp en del vanskelige situasjoner ungdommer ofte kommer opp i, og løyser dette med en god dose humor og selvironi. I tillegg får vi en del tanker om å ikke være så selvopptatt. Det er også forfriskende at det er satt fokus på vennskap mellom to kompiser som egentlig er helt ulik hverandre.

Del på facebook
Kråkene: Dyremaneren; 1

Hovedpersonen Kra med sine kråker

I en by ødelagt av kriminalitet bor tretten år gamle Kra alene i en trehytte. Men han er aldri helt alene. Tre kråker er hans eneste venner, og de hjelper ham med det han trenger.

Blackstone pleide å være en pulserende storby. Men det var før Den mørke sommeren – en bølge av kriminalitet og vold som flommet over byen for åtte år siden. Det var den skumle
Spinnemannen som sto bak, og nå er Spinnemannen på farten igjen. Og Kra står i fare for å bli fanget i nettet hans.

Etter at Kra tilfeldigvis redder Lydia og faren hennes fra en gjeng merkelige og grusomme kriminelle, ledet av den slangeaktige frøken Mamba, blir livet hans aldri mer det samme.

Kra har egentlig aldri lurt på hvorfor han kan snakke med kråker. Det har bare alltid vært sånn. Og mens trusselen om en ny Mørk sommer henger over dem, oppdager Kra en underverden av Blackstones dyremanere – mennesker med evnen til å snakke med og kontrollere dyrene. Kra er en av dem, han er kråkemaner og hjelperne hans er kråkene Dyster, Skrik og Melke.

For å redde byen sin, må Kra på kort tid lære seg å kontrollere evner han ikke visste at han hadde. Og ikke minst må han forberede seg på å overvinne en ondskap som han aldri hadde forestilt seg. Og hva skjedde egentlig med den snille bibliotekaren Miss Wallace, som viste Kra vei inn i bøkenes verden? Hvilken hemmelighet bar hun på?

For Kra begynner jakten på fortiden. Hvem er han egentlig? Hva skjedde med foreldrene hans? Hvorfor forlot de ham? Og hvorfor må akkurat han være med på å redde verden? Heldigvis har han kråkene med seg i kampen.

KRÅKENE - Dyremaneren 1 er første bok i en ny mørk trilogi som tar leseren inn i en verden av lojale venner, onde skurker og overraskende evner.

Dette er spenning fra første til siste side, men heldigvis slutter det ikke her. SVERMEN - Dyremaneren 2 utkommer i 2016, så da får vi høre mer til hvordan det går med Kra, Lydia og de tre kråkevennene. Men i en verden av ondskap, edderkopper, kakkelakker og siklende hunder finns det håp - eller gjør det?

Denne romanen gir meg visse assosiasjoner til Harry Potter bøkene med Kra som den utvalgte, jakten på den som den som angivelig drepte foreldrene hans og de overnaturlige evnene hans. Men den er også ganske annerledes og selv om hovedpersonen har overnaturlige evner så har han menneskelige følelser som forelskelse, sorg, usikkerhet etc.

Jeg anbefaler denne boken på det varmeste - og den passer nok godt fra 13 år og oppover. Passer godt for alle Fantasy-entusiaster og Harry Potter-fans.

Del på facebook
Atle Hansen:

Svartedalen

Svartedalen

Hovudpersonen er ein gut i ungdomsskulealder .Når alle andre vennane reiser på båttur, hyttetur eller til syden på ferie , reiser han til huset som faren har arva på bygda der han kjem ifrå.

Det er eit stort gammalt hus som vert kalla Kapteinhuset, han som bygde det var kaptein på seglskuter. Det gamle huset er litt nifst, det knirkar i veggane og ular rundt hushjørna. Det tassar og kviskrar på loftet. Det er som heile huset lever.

Hovudpersonen møter på ei jente som sit på brygga. Håret hennar er svart som bek, kleda likeeins. Ansiktet hennar er bleikt og ho har store ringar i øyrene, svart leppestift og nokre knallgrøne auge.

Ein dag gjekk hovudpersonen ut i skogen og havnar i Svartedalen. Dit burde han ikkje gå. Historia fortel at Kapteinen vart teken av dage i Svartedalen. Merkelege ting skjer ,han høyer mystiske stemmer frå kjellaren i ei forlaten løe, djupt inne i Svartedalen.

Dette skal verte den beste og verste sommaren han nokon gong har hatt.

Lettlesen grøssar på nynorsk for ungdom.

Spennande frå første stund.

Del på facebook
Alice Oseman:

Solospill

Solospill

«Idet jeg tråkker inn i fellesrommet, er jeg smertelig klar over at de fleste her inne er halvdøde – inkludert meg. Fra pålitelig hold har jeg fått høre at det er helt normalt å være deprimert etter julen, og at en viss nummenhet er naturlig etter den «lykkeligste» tiden på året.» Sånn starter ungdomsromanen Solospill om ungdomsjenta Victoria Spring.

Tori (Victoria) mener at de fleste skolekameratene på Higgs High er sjelløse idioter og selv om hun på en måte henger med en bra gjeng, føler hun seg iblant som den eneste som har bevissthet. Ingen i gjengen gjør særlig mye innsats hverken på skolen eller på fritida. Tiden går for det meste med til å blogge og til å sove.

En dag finner hun en post-it-lapp på skapdøren sin, en lapp som leder henne videre til en ganske så skrudd fyr som heter Michael Holden. Sammen finner de bloggen; solospill.co.uk, som den første gangen de sjekker er tom, men som etter hvert blir fylt av bisarre beskjeder og info om ting som vil skje på skolen de går på. Til å begynne med er det ganske uskyldige røverstreker den solospill-ansvarlige får til å skje, men etter hver blir det ganske stygt.

Tori sliter med dårlig selvtillit og hun prøver å finne ut av sitt eget liv. Samtidig har hun en bror som ikke har det så lett. Og hun har Michael Holden som mange advarer henne mot. Hun bryr seg egentlig ikke, hverken om han eller om noe. Hun liker å sove og å blogge. Men Solospill og Michael Holden lar henne ikke får være i fred og det begynner å bli slitsomt! - og etter hvert farlig.

Forfatteren, Alice Oseman er født i 1994 og hun skrev boken da hun var 17 år. Hun skriver om det å være tenåring og sier selv at hun har en god del erfaring på temaet, hun er tross alt en tenåring selv. Jeg håper vi ser mer av Oseman fremover!

Anbefales fra ca. 14 år og oppover.

Del på facebook
Rick Yancey:

Den 5. bølgen

Den 5. bølgen

”Jeg er nødt til å se den andre hånden din” sa jeg. (…) ”Hvis jeg viser den til deg,” gispet han mens han vugget frem og tilbake over den blodige betongen, ”hvis jeg viser den til deg, vil du hjelpe meg da?” Med en grimase løftet han langsomt venstre hånd. Hånden var dekket av en skorpe med halvstørknet blod. Det så ut som han hadde på seg en mørkerød hanske. Det sparsomme lyset streifet den blodige hånden og glitret over noe lang og smalt og metallisk, og fingeren min trykket inn avtrekkeren, og geværet mitt slo hardt inn i skulderen min, og løpet steilet i hånden min mens jeg tømte magasinet, og et sted lang borte hørte jeg noen skrike, men det var ikke han som skrek, det var jeg som skrek – jeg og alle andre som var igjen. (…) Jeg gikk bort til ham før det siste lyset forsvant. Ikke for å se om han var død. Jeg visste at han var død. Jeg ville se hva han fortsatt holdt i den blodige hånden. Det var et krusifiks.

Da romvesena faktisk kom til jorden, var de ikke slik vi hadde forestilt oss. De kom ikke feiende ned fra himmelen i flyvende tallerkener og jevnet New York og Tokyo og London med jorden. De marsjerte ikke gjennom landskapet i digre maskiner og med strålekanoner som skøyt i ett kjør. Nei, da de faktisk kom til jorden var de mye mer intelligent enn vi noen gang kunne forestille oss. De infiltrerte menneskene, tok over kroppene våres, og det var ikke noen mulighet for å skille mellom menneske og romvesen. Cassie er redd hun er det eneste mennesket igjen i verden. Det forrige mennesket hun møtte drepte hun fordi hun trodde det var et romvesen. Men det er den eneste måten å overleve på, man kan ikke stole på noen fordi det du trodde var din fiende viser seg å være din venn idet din venn plutselig viser seg å være din verste fiende. Da er det bedre å være alene og på den sikre siden, for Cassie har gjort et løfte som hun skal gjøre alt for å holde, nemlig å finne lillebroren sin. Men da hun møter den mystiske Evan Walker forandrer alt seg, og han blir kanskje Cassies eneste håp om å holde seg i live lenge nok til å finne lillebroren. Men kan hun egentlig stole på ham? Går det egentlig an å vite helt sikkert at han er et menneske?

Den 5. bølgen er første bok i en spenningstriologi for ungdom der et ekstremt høyerestående vesen bruker sin overlegenhet i et forsøk på å overta jorden. Vi følger Cassie og de andre ungdommene gjennom en vanskelig reise der de ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Historien er overraskende og veldig godt skrevet, og vi får aldri helt taket på hvem som er de gode og de onde, noe som gjør at dette er en veldig spennende og god bok. Slutten på boken er helt åpen, og jeg gleder meg til bok nr. 2!

Del på facebook
Helene Uri:

Fordi jeg elsker deg

Fordi jeg elsker deg

"Blåmerker rundt overarmene. Blårøde mansjetter rundt håndleddene. Ett blått Øye. En sårstripe på kinnet med tynn skorpe på. Jeg oppsummerete for meg selv. Det var lørdag morgen, klokken var bare  åtte. Jeg stod på badet hjemme hos Fredrik".

I boka "Fordi jeg elsker deg" møter du Elin og Fredrik. De er kjærester og nå er han begynt å slå. Han var drømmeguttten hun møtte tilfeldig utenfor en butikk. Hun ble forelsket og etter få dager er de kjærester. Elin går i 1. klasse på videregående, Fredrik er 2 år eldre og går på en annen skole. Hun har ikke hatt kjæreste før, han har mere erfaring. Både venninnene og moren til Elin synes Fredrik er kjekk.

Når begynte drømmekjæresten å vise sine andre sider? Hvem er Bjørn som begynner å sende Elin urovekkende og skremmende sms´er? Hva skjer i et forhold, hvor den ene part det ene øyeblikk sier: "Allerkjæresten min" - og det neste øyeblikk skubber, slår og strammer skjerfet for hardt? Tilgir du ham, når han kommer med den største bukett med roser du noensinde har sett? Skjuler du blåmerkene under klærne og sminker skrupsår og blåveis og lar moren din og bestevenninne din fortsette å tro, at han stadig er drømmeprinsen på den hvite hesten? Hvorfor finner noen seg i at kjæresten slår? Hvorfor forteller Elin ikke moren sin eller besteveninnen sin at hun blir slått.

Disse og mange flere spørsmål svirrer i luften, når du er ferdig med boka. Vold i kjæresteforhold er et omfattende samfunnsproblem i alle aldersgrupper også blant unge. Derfor er boka viktig. Den kan være en øyeåpner for mange av oss for bedre å oppfatte signaler om vold i våre omgivelser. Boka er lettlest og spennende. Den beskriver vanlige ungdommer i videregående skole som opplever ting ingen bør oppleve. Boken passer for elever i 9. klasse og oppover - og voksne.

Del på facebook
Mari Moen Holsve:

Halvgudene

Bokomslag

Triologien Halvgudene starter i den verdenen vi kjenner som vår egen. Vi blir kjent med Dina, som ikke helt har skjønt reglene man måtte følge for å slippe inn i vennegjengen, og derfor følte seg som en utstøtt. Balder er også utstøtt, klassens nerd. Med snodig hår, briller, forsiktig og skoleflink. Og samtidig forståelsesfull og hyggelig. Absolutt ikke en trøblete tenåring. I motsetning til Thea, gothmonsteret fra helvete. Porselensaktig og vakker utenpå, men inni fantes det en aggressiv slåsskjempe. Dina ble født først, så Balder og nesten en time etterpå kom Thea, altså trillinger. Helt vanlige, små menneskebarn. Eller…?

Midt i Oslo bor de, sammen med pappa Jostein. Noen mamma har de aldri kjent. Hun døde da de var så små at minnet om henne ikke hadde fått festet seg. Eller…?

Sakte, men sikkert forandrer ting seg. Dina får kjempekrefter, Balder får så godt syn at han kan se maurene i gresset utenfor, når han sitter i sofaen i stua og Thea kan lage ild ved å knipse med fingrene. Og når de forsiktig vil fortelle pappa Jostein at de enten har blitt gale eller egentlig er romvesener, så sier han: «Jeg er ikke fra denne verdenen. Og ikke dere heller»

Og vips så tas vi med til en helt annen verden, universet Tiladnen. Et univers hvor menneskebarna Dina, Balder og Thea viser seg å være halvgudene Dimyne, Briskir og Trigg. Barn av mennesket Jostein og guden Maél. Vi blir kjent med fander og fauner, guder og havfolk. Og vi blir virvlet inn i kampen mellom Trysfelderne og Forbundet. Godt og ondt.

Heldigvis er dette en triologi, for da tar det ikke slutt så fort!

Del på facebook
Siv Østrem Peersen:

Ulvetone

Ulvetone

Hele Alices verden er musikk. Hun spiller piano, hører på de store komponistene på iPoden. Men aller helst vil hun sitte på en tilfeldig buss og lytte etter lydene. Da blir hun inspirert, og lydene blir til en komposisjon i hodet hennes. 

En dag kommer faren hjem med en overraskelse. Et lag med flyttekarer fjerner det gamle pianoet og bærer et stort flygel inn i stua. Alice går i store buer rundt det nye instrumentet, mens faren maser på at hun skal øve. Hun må huske på konserten som hun skal ha i Grieghallen. Debutkonserten! Men fingrene hennes vil ikke legge seg til rette på det nye flygelet, faren maser, halvbroren er fjern og har problemer, og stemora sur. I mens lever Alice i sin egen musikkverden, og tiden tikker mot den store konserten…

Del på facebook
John Green og David Levithan:

Will Grayson, Will Grayson

Will Grayson, Will Grayson

Forfatterne av boka har skrevet om hver sin gutt, begge guttene er 16 år og begge heter Will Grayson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende å holde styr på hvem som er hvem, men det er det absolutt ikke, begge har sine egne svært tydelige stemmer i boka.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller han forsøker vel egentlig så godt han kan å finne en venneflokk. Han ender med kompisen som han alltid har hatt, Tiny. Tiny er ikke bare er stor og homofil, men veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg hele tiden og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, og Will sliter litt med å finne sin plass i vennskapet.
 
Tiny er så åpen om sin legning at folk rundt guttene tror at Will også er homofil, noe han absolutt ikke er. Men når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, som Will er håpløst forelsket i, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men fremstår som sarkastisk og sint. Den eneste som vil være sammen med han er Moira, en jente som Will ikke vil ha noe med å gjøre. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Men egentlig vil han ikke være sånn, ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen som Will er hodestups forelsket i. Inne i Will er det totalt kaos! Hva er dette? Og hvorfor føler han dette for en mann?

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange.

Boken er veldig morsom, men med en alvorlig undertone. Den setter fokus på viktige ting ved det å vokse opp og finne seg selv. Og ikke minst, forfatterne tar ungdom på alvor.

Forfatterne tar opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv. Noen ganger er man seg selv og andre ganger tar man på seg en maske. Dette ser vi når Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Men det viktigste temaet i boka er likevel vennskap, vi velger kjærester og vi velger vennskap. Noen ganger er man venner bare fordi man alltid har vært venner, men vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Boka passer for ungdomstrinnet, men absolutt for unge voksne også!

Del på facebook
Andy Mulligan:

Trash

Trash

 

14 år gamle Raphael Fernández bur på ei søppelfylling. Han og kameratane Gardo og Rat brukar tida si på å leite på fyllinga etter ting som dei kan selje slik dei kan tene seg pengar til mat.

Dei sorterer plastikk,men finn stort sett berre «stupp». Stupp er rett og slett bæsj som dei som bur på fyllinga pakkar i papir og kastar.

Ein dag finn Rafael ei lommebok med pengar, eit kart og eit bilde av ein mann og ei lita jente. Då starta alle problema, politiet kjem og utlovar dusør til dei som finn lommeboka.

Gutane vel å behalde lommeboka, og vil prøve å finne ut kva som skjedde med eigaren.

Snart må Raphael og vennane Gardo og Rat springe for livet. Dei brukar all sin fantasi på å halde seg unna forfølgarane sine og på å prøve å løyse mysteriet. Trash er ei sterk historie om fattigdom, vennskap, håp og eit mot til å endre eige liv.

Boka er utruleg spennande. Dei tre gutane vekslar mellom å fortelje si del av historia. Det gjer at historia verkar truverdig. Kan dette ha skjedd? Vi får også ei innblikk i korleis det er å vere ein fattig søppelgut som bur på ei søppelfylling.

Boka passar godt for 8 klasse og opp til vidaregåande skule.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av