Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Jenny Erpenbeck:

Alle dagers ende

Alle dagers ende

Hun har lenge visst det som datteren nå må lære seg over natten: Slutten på en dag da noen dør, er langt fra alle dagers ende»

Først dør hun som spebarn i Galicia i 1902, deretter som tenåring i et krigsrammet Wien. Senere dør hun som forrådt partifunksjonær i Moskva og hyllet forfatter i Øst- Tyskland, før hun til sist dør som nittiåring på et aldershjem i Berlin, i et samlet Tyskland.

 Vi følger denne navnløse jødiske kvinnens livsreise gjennom Europas historie i de 20. århundre og romanen favner virkelig stort, om vår nære historie, og ned på det aller mest personlige plan. Den omhandler absolutt alle livets sider og faser. Det er imponerende skrevet, og beskrevet. Det viser hvordan de små stegene og betydningsløse valgene får stor betydning, om en hadde tatt den andre trikken, gått den andre veien, ville ens liv forløpt annerledes. Hennes språk er så presist, og lavmælt, og romanens krevende form fungerer svært godt. Det er en helt naturlig flyt i dette livet som ender på fem forskjellige steder.

Forfatter Jenny Erpenbeck er tysk, hun har gitt ut flere novellesamlinger og romaner, og mottatt flere priser, og særlig denne romanen viser virkelig hennes betydelige stemme.

Dette er en roman jeg synes alle skal unne seg å lese.

Del på facebook
Anna Ekberg:

Kjærlighet for voksne

Kjærlighet for voksne

Christian og Leonora lever det perfekte liv, tilsynelatende. De har kjempet for sønnens liv gjennom langvarig sykdom, og nå er han frisk. Men kampen for sønnen har kostet, både krefter og penger, og hvem som har betalt den høyeste prisen blir et spørsmål når Christian innleder en affære med den vakre og frie Zenia. For Leonora er det helt utenkelig å bli skilt, og hun vil gjøre alt for unngå det.

Boken innledes med Woody Allens sitat; Ekteskapet er den eneste krigen der man sover sammen med fienden. Og dette setter absolutt tonen i denne krimromanen, her er drap, gjerningsmenn og politi men samtidig er det en roman som omhandler kjærlighet og parforhold på flere plan. Den pensjonerte politimannen Holger beretter til sin datter om denne ene saken han ikke kan glemme, og slik avdekkes historien gradvis.

Anna Ekberg er et pseudonym for forfatterne Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, som også er forfatterne bak pseudonymet A.J. Kazinski. Forfatterne har fremhevet i intervjuer at dette er en veldig personlig bok for de, ut fra egne erfaringer.

Den er godt skrevet, med flere fortellerstemmer, og den er best og mest troverdig i de partier der det virkelige dramaet utspilles, i Christians indre kamp og kjærligheten til Zenia, og desperasjonen som ligger bak hans handlinger. Når vi kommer til avslutningen er vi kommet langt over i den helt usannsynlige røverroman. Men uten å røpe noe mere kan jeg si den er fremdeles verdt å lese.

Del på facebook
De polyglotte elskerne, Lina Wolff

«Jeg er trettiseks år og ønsker meg en øm, men ikke altfor øm, mann» Slik søkte Ellinor etter en mann på en dating-nettside. Og hun fikk Calisto, den overvektige og noe voldelige litteraturkritikeren. Men heldigvis har Ellinor lært å slåss av sin tidligere elsker Johnny, og hun nekter å være et offer for Calisto, eller noen annen.

Polyglotte betyr de som snakker flere språk, og i denne romanen er det tre stemmer som snakker flere språk, og som på underlig vis er knyttet til hverandre. Også seksualitet er her et eget språk. Ellinor, Max og Lucrezia henger sammen i et usannsynlig samspill, alt henger sammen med alt, for å sitere Gro Harlem Brundtland, og det er drivende godt satt sammen.

Dette er Lina Wolffs andre roman, den første ble også belønnet med priser, men De polyglotte elskerne fikk strålende kritikker og den prestisjefylte Augustprisen i 2016.  

Forfatteren er svensk, og har jobbet som tolk i Spania og Italia, noe som kommer til syne i bokens Italia- opphold, som starter slik;

-Mitt navn er Lucrezia Latini Orsi, og jeg er datterdatter av den skandaleombruste markise Matilde Latini som døde av knust hjerte sommeren 2012.

Wolff skriver godt, hun skriver om et mørke som får frem latteren også, og hun beskriver sårbarheten bedre enn mange. Hennes språk er svært elegant og flytende, og gir en letthet til de mørke og intense hendelser hun beskriver. Og de svært forskjellige karakterer innehar enhver rolle man kan tenke seg, mann, kvinne, skilt, gift, ensom, knust, datter, den som knuser, roller vi alle kan relatere oss til.

Denne romanen er lett å anbefale, og vel verdt å bruke noen lese- timer på.

 

Del på facebook
William Maxwell:

Som svaler kom de

Som svaler kom de William Maxwell

«Bunny våknet tidlig til lyden av kirkeklokker, enda det var mandag morgen. Kunne det være søndag helt på nytt igjen? Eller var det noe som var fryktelig galt? Mens han lå i senga og lurte på dette, revnet lufta av fløyta fra skofabrikken; av en fløyte fra vannverket. Så begynte brannalarmen, som sugde fløyter og bjeller inn i sin egen redselsfulle jamring.»

Den alminnelige kvinnen Elizabeth var den mest ualminnelige, strålende og elskede kvinnen i verden, for Bunny, Robert og James. Rammen er amerikansk småby sommeren 1918, da spanskesyken herjet. Og denne lille familien rammes også. Boken består av tre forskjellige deler, og forteller på hver sin måte om frykt og tap. To sønner og en far forteller om svært forskjellige måter å elske og miste på.

 Denne boken ble først gitt ut i 1937, og forfatteren kan sies å være en av de litt glemte amerikanske forfatterne, han kan sammenlignes med John Williams, og hans roman Stoner får konkurranse om tittelen Den beste amerikanske romanene du aldri har hørt om. Maxwell var litterær redaktør i The New Yorker i en årrekke og hans eget forfatterskap vokste langsomt frem, han ga ut seks romaner i tillegg til kortprosa, barnebøker og memoarer. Hans forfatterskap var kritikerrost og han mottok store litteraturpriser som National Book Award.

Det er forfatterens enestående evne til å formidle et barns følelser som er mest imponerende, og dette til dels selvopplevde dramaet som utspilles inne i den aller mest private familiesfære speiles også i forsiktig optimisme når verdenskrigen skal være omme, dette blir blandet med frykten som oppstår når influensaepidemien rammer hele verden.

Selve tittelen Som svaler kom de kan man lese på flere måter, en svale kommer inn i fortellingen og han innleder også teksten med et dikt av W.B Yates´ Coole Park, 1929;

They came like swallows and like swallows they went..

Dette er en roman med mange lag, den er nydelig, og den er virkelig en av de beste amerikanske romanene jeg ikke hadde lest.

Del på facebook
Historia om det tapte barnet

 

Elena Ferrante har fullført sitt formidable romanprosjekt Napoli- kvartetten med fjerde bok, Historia om det tapte barnet. Napoli- kvartetten kunne vært Italias århundresaga, den kunne vært historien om kvinnekampen, det kunne vært historien om vennskapsbånd, og i sum er den alt på en gang. Elena og Lila vokser opp i fattig bydel i Napoli, persongalleriet er stort, det er vold og korrupsjon, politikk og kjærlighet, alt skildres så godt at det virkelig gjør vondt.  

Siste bok begynner når disse to kvinnene er i begynnelsen av 30- årene på syttitallet og deres liv har utviklet seg i svært forskjellige retninger frem til nå. Elenas klassereise har gjort henne til forfatter og intellektuell, Lila har også arbeidet seg opp til bedriftsleder men fremdeles i bydelens stramme rammer. Nå føres de sammen igjen, bosatt i samme hus i den bydelen Elena aldri skulle vende tilbake til og deres uhyggelig sterke bånd både fører de sammen og river de fra hverandre. Og alt skildres rått og vakkert, språket er svært godt, og ikke minst Kristin Slørsdals oversettelse til nynorsk er intet mindre enn en fulltreffer.

Dette er et realistisk verk som berører mange punkter som har vært debattert i senere tid, ikke minst hvem eier sin egen historie, står en forfatter fritt til å bruke enhvers historie? Hadde Elena rett til, igjen, å brukes Lilas smerte i sitt forfatterskap? Elena Ferrante er et pseudonym, og jakten på forfatterens identitet har ifølge manges mening gått alt for langt. Og i oppsummeringen av dette storverket tenker også jeg at forfatterens egentlige navn er det minst interessante av alt når det gjelder Elena og Lila. Disse bøkene bør leses.

Del på facebook
Linda Olsson:

En søster i mitt hus

En søster i mitt hus

Urolig venter Maria på hun som skal komme. Hit til hennes hus og skjulested, Costa Brava, ved Middelhavet. Det er Emma som skal komme på besøk, en søster.

De har møttes sjelden gjennom livet, sist i morens begravelse for to år siden. Mye har forandret seg i begges liv siden den gang, og mye kommer frem av deres tidlige år. De har store ulikheter, men også store fellestrekk, og deler på ulik måte tapet og savnet etter deres tredje søster, den mest elskede av dem, hun som døde. Den historien avdekkes sakte gjennom romanen, og er vesentlig.

Den blir også et uttrykk for andre tap og savn gjennom livet, og fører disse to separate sjeler nærmere. I forlagets omtale kan man forledes til å tro at disse rusler rundt, og svømmer sammen i Middelhavet i all fordragelighet, men det er ikke tilfellet. Her er sterke scener og drama rundt denne idyllen de er i.

Forfatter Linda Olsson har tidligere gitt ut "La meg synge deg stille sanger" og "Taushetens konsekvenser" blant annet, og med disse fått et stempel som svært lavmælt og forsiktig i språk og innhold, der dramatikken utspiller seg på det indre plan. Dette er langt i fra min opplevelse av "En søster i mitt hus", den river opp sår og er sterk lesning, og med et svært presist språk, særlig om det vanskeligste og vondeste. 

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av