Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Kristine Lindhøy:

Organhøsteren

Bokomslag "Organhøsteren"

Kristine Lindhøy har tidligere gitt ut «Sidespor», hvor hun som mor forteller om hverdagen med to barn med spesielle behov. Og sett i sammenheng med denne boken er kanskje ikke temaet i krimdebuten «Organhøsteren» helt tilfeldig valgt?

Stikkord for «Organhøsteren» er barn, alvorlig sykdom, organtransplantasjon og kidnapping.
En alvorlig syk, og lungetransplantert, seksåring forsvinner sporløst fra lekeplassen. En ukes tid senere forsvinner nok et organtransplantert barn. Sande lensmannskontor har få spor å gå etter, og det blir en kamp mot klokka. Begge barna er avhengige av medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg de nye organene. Og etter hvert forsvinner flere organbarn i Østlandsområdet, saken blir for stor for det lokale lensmannskontoret, og Kripos kobles inn.

Hvem kidnapper små syke organtransplanterte barn, og hvorfor?

Man skjønner fort at forfatteren vet hva det vil si å ha et alvorlig sykt barn, det er troverdig når vanskelige følelser blir beskrevet. Man kjenner formelig desperasjonen til foreldrene. Men til å begynne med i boken tar jeg meg selv i å synes at forfatteren bruker for mange ord, at hun beskriver for godt og for mye. Trenger vi egentlig å vite så mange detaljer fra etterforskernes privatlivsom det vi faktisk får? Men etter hvert som jeg kommer utover i boken skjønner jeg mer og mer at man har behov for å vite hvem det er som skal finne disse barna. Det er greit å vite at etterforskerne selv har ballast som gjør dem til de menneskene de er, og som gjør dem skikket til den jobben de skal gjøre.

Handlingen er intens, og fullspekket med faktaopplysninger. Og så langt jeg kan bedømme så er opplysningene riktige. Jeg tror på det som er skrevet. Innimellom glemmer jeg nesten at jeg leser en krim, men jeg blir fort hentet inn igjen av dyktige politifolk og forfatteren. Kristine Lindhøy har klart å formidle hvordan det må føles når barnet ditt blir borte. Det er hjerterått og vondt, og jeg måtte lese den i små porsjoner. Anbefales!

Del på facebook
Frode Grytten:

Vente på fuglen

Bokomslag Vente på fuglen

Med 140 teikn pr. novelle tek Grytten oss med på ei reise gjennom livet. Boka er eit resultat av Twitterprosjektet til forfattaren, som gjekk ut på å skrive ultrakort om dei store tinga i livet. Boka inneheld eit utval av dei beste novellene frå prosjektet. 

Ein dag i livet til nyttårsbarn (22 timar): 
Skrike. Sove.Ete. Sove. NRK. Sove.NTB. 
Ete. Sove. TV2. Drite. Bade. Skrike. 
Sove. Ete. Sove. 

Så enkelt startar det, ikkje veldig poetisk, men det innheld akkurat det første linja lover. Boka held fram med barnet som veks til og blir ein tenåring med turbulente tenåringstankar: 

Face. Twitter. Skype. Mail. Chat. Blogg. 
iPhone. Gowalla. Google+. Og ikkje eitt 
einaste jækla ord frå verdas 
kleinaste kjæraste (15). 

Frå tenåringens svart/kvit-verd beveger vi oss inn i den vaksne verda, krydra med beisk humor og skråblikk på samfunnet vi lever i:  

Høgre-mann (35) står opp, fiksar frukost, 
sjekkar blodsukker, pussar tenner, oljar 
føter, skyl tarm, tar på blådress og går ut i 
tiggarfri by. 

Innimellom får vi, befriande nok, både halvdårlege vitsar og velbrukte ordspel, men desse er med på å gjere boka til det ho er. Lesbar! 

Rekneskapsførar (40) føler at han har 
noko uoppgjort med heile verda. Etter 
kvart viser det seg at han også har noko 
uoppgjort med Økokrim. 

Kjærleik har ein stor plass i boka og eg synest at novellene med ny kjærleik i halvgamle hjarte er  særs fine: 

Einaste ledige plass for kvinne (44) er ved 
bordet der mann (45) sit. Lenge før kaffi og 
dessert, er dei blitt jente (16) og gut (17). 

Alderdomen har og fått ein romsleg plass, både det å bli godt vaksen, å bli pensjonist og det å bli aleine er vakkert ordsett. Kanskje treff desse novellene hjartet på ein spesiell måte når ein sjølv er over midtvegs i livet?  

Språket i enkelt av novellene kan virke litt enkelt, og ordforrådet står innimellom ikkje heilt i stil med det Grytten brukar å levere i bøkene sine. Men, når du har 140 teikn til rådighet så må det nødvendigvis bli slik. Og det gjer ikkje boka sett under eitt dårleg, det berre beviser at forfattaren er ein ordsmed av rang! 

Alle gode ting har ein ende seiest det, og slik er det og med denne boka. Og Frode Grytten avsluttar slik: 

Han starta med to tomme hender. På det 
meste hadde han 350 hender i arbeid. No 
ligg han her, fullstendig avhengig av 
andres hender. 

Del på facebook
Ellisiv Stifoss-Hansen:

La meg sove til dette bare er en drøm

Bokomslag "La meg sove til dette bare er en drøm"

Vi møter Mia som legges inn på sykehus for behandling av livmorhalskreft samtidig som forholdet med kjæresten Anne-Marie akkurat har tatt slutt. Boken er en stille og nær, men samtidig intens, fortelling  livet med brutal sykdom og brutt kjærlighet. Om hvor vanskelig det er å ta tilbake kontrollen over seg selv og livet når man er alvorlig syk. Og hvorfor noen bare må skrive. Vi følger hovedpersonen gjennom diagnostisering og behandling, kryper inn i Mias tanker og følelser som flyter fritt mellom fortid, nåtid og fremtid, og vi får et innblikk i hva som skjer med bevisstheten når sykdom og behandling tar kontroll over kroppen. Det er en roman om å huske og glemme, om å gli mellom livet som det var og livet som det har blitt, og frykten for om reisen ender. 

Forfatteren er troverdig i sine direkte beskrivelser av hva som skjer med kroppen når livmorkreft skal bekjempes, og troverdig blir det fordi Stifoss-Hanssen skrev boka etter at hun selv hadde hatt underlivskreft. Hun sier i flere intervjuer at det ikke var planlagt at romanfiguren Mia skulle få kreft, dette kom helt naturlig. Det var nødvendig for henne som forfatter å ”gi bort” kreften. ”Selv hadde jeg ikke plass til flere diagnoser,” sier hun. 

Del på facebook
Fredrik Høyer:

Månehund og fatter'n

Omslag ånehund og fatter'n av Fredrik Høyer

Forfatteren er Norges kanskje beste slam-poet og debuterte i 2014 med denne boka!

Fatter’n forsvinner plutselig, midt under bråtebrenninga. I alle fall føler sønnen Fredrik at alt skjedde plutselig, og i bunnløs fortvilelse over at fatter’n er borte flykter han inn i en verden mellom drøm og virkelighet på leting etter ham. Fantasien brukes for å bearbeide sorgen over en far som blir rammet av alvorlig sykdom og brå død. Bearbeides gjør også skammen han følte over å ha en far som var syk.

Familien bor i Drammen, men handlingen utspiller seg hovedsakelig i familiens «sommarstuga» i Sverige. Hytta som skulle være familiens fristed, men som i stedet ble fatter’n Pers evige oppussingsprosjekt, og tilfluktssted da han fikk prostatakreft. Stedet hvor sønnen Fredrik ikke oppholder seg så mye som tenkt, mest fordi han har vanskelig for å takle den alvorlige sykdommen som rammer en han er glad i.

Fatter’n blir borte og Fredrik blir en hund som hyler mot månen i sorg og fortvilelse. En Månehund. En som ikke vil forstå at fatter’n er borte og i sin søken får mer og mindre god hjelp av en samling spesielle karakterer og byoriginaler. Blant annet beskrives et møte med en uvanlig utrivelig og snerpete bibliotekar.

Historien er fiktiv. Eller er den egentlig det? Er det en ren tilfeldighet at hovedpersonen heter det samme som forfatteren? Det som i alle fall er sikkert er at historien er full av følelser som kan gjenkjennes av alle som har mistet noen som sto dem nær. Og jeg fikk lyst til å stryke Fredrik over håret, gi ham en klem og si: Bare gråt, så blir alt litt bedre etterpå!

Del på facebook
Terje Bjøranger:

Den tredje søsteren

Bokomslag "Den tredje søsteren"

Denne boka grep meg fra første sekund. Den er grusom, tankevekkende og troverdig. Det er helt tydelig at forfatteren har god kunnskap om tematikken i boka.

Vi blir tatt med inn i et lukket miljø og blir med til bortgjemte landsbyer i Pakistan. Vi blir kjent med mennesker som utad fremstår som frittenkende og moderne, men som i bunnen er meget tradisjonelle. Og dette er rammen rundt 2 bestialske drap. 2 søstre, Samira og Nazma, blir funnet drept, nærmest slaktet, i storfamiliens leilighet.

Gjemt og i live finner politiet også den tredje søsteren, Nadia,  i leiligheten. Har hun sett hvem som utførte drapene? Før politiet får svar på dette, forsvinner hun. Nazmas kollega, journalisten Mikkel, blir den som dykker ned i spørsmålene om hva som har skjedd. Hans journalistiske etterforskning fører ham inn i lukkede miljøer i Oslo og etter hvert til bortgjemte landsbyer i Pakistan.

Forfatteren er jurist og arbeider som politiinspektør og det kan man merke på fagkunnskapen han utviser i boka. Han har tidligere utgitt 3 fagbøker, to om tvangsekteskap og en om islamsk rett.Den tredje søsterener hans første, og foreløpig eneste, skjønnlitterære roman.

Del på facebook
Helene Uri:

Engel av nylon

Engel av nylon

Helene Uri har skrive og publisert arbeider innan språkvitskap sidan 1989. Den første skjønnlitterære boka for vaksne kom i 2001, «Dyp rød 315», og den siste, «Rydde ut», kom no i år. I løpet av si forfattarkarriere har ho gjeve ut mange bøker for born, ungdom og vaksne.

Den boka som har gripe meg mest av alle dei ho har skrive, er “Engel av nylon. Kva er morslykke? Og kor djupt stikk morskjensla? Finst det ein fasit på kor lykkelege vi må bli når vi får born? Er vi unormale om vi ikkje høyrer basuner og får stjerner i augo i same sekund som vi får den nyfødde opp i armane vår, etter 28 timar med rier og 9 månader der kroppen vår har vært beskytta bustad for den lille?

Hovudpersonen i boka, Beate, blir gravid på bryllaupsnatta. Ho berre veit det! For det er den ultimate lukka, å få born med den du elskar mest i heile verda. Forventningane til det å bli mor blir større og større jo lengre ut i svangerskapet ho kjem. Alle i rundt ho fortel ho kor lukkeleg ho kjem til å bli når bornet endeleg kjem. Men Beate må vere unormal! Ho kjenner det ikkje slik som alle seier at det skal kjennast. Manglar ho rett og slett eit "mors-gen"? Ho må da vere ei monstermor når ho ikkje ein gong får tårer i augo av dottera si fyrste Lucia-framsyning!

Sidan språket er så godt i bøkene til Helene Uri, kan ein verkeleg "kjenne" sårheita og smerta som Beate føler. Spesielt når handlinga tek ei dramatisk vending.

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av