Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Arne Hjeltnes:

Stupetårnet

Arne Hjeltnes – Stupetårnet

Snart er det sommar, og til hausten er det val. Kva passar då betre enn å lese ei bok som inneheld både sommar og politikk?

Den pensjonerte gymlæraren Norman Koggen samlar inn pengar til å setje opp eit stupebrett i den vesle byen han bur i. Etter ei raus gåve er finansieringa på plass, men til Koggen si store overrasking er ikkje plansjefen i kommunen særleg interessert i å setje opp stupebrettet på bystranda.

Når ordføraren får høyre om dette, går han til lokalavisa og kuppar ideen. Ikkje berre skal dei setje opp stupebrett, det skal byggast ei stupeøy verda aldri har sett maken til! Kritiske røyster blir ikkje lytta til, og sjølvsagt ballar problema på seg etter kvart som stupeøya tar form.

Romanen er humoristisk, men gir samtidig eit innblikk i kommunal forvaltning. Særleg kjekt er det å lese om den slu konsulenten som loppar kommunen for pengar med sine gode råd om krisekommunikasjon. Det er lett å kjenne seg att i karakterane og korleis det er å bu på ein liten stad, og den velmeinte inkompetansen til alle involverte i stupeøy-prosjektet.

Romanen er basert på ei sann historie, nemleg historia om stupetårnet i Hamar, som gjekk frå å skulle koste 1,5 million til å ende opp med ein prislapp på over 20 millionar kroner.

Del på facebook
Bok-cover Kvinnen som kledte seg naken

Jan Wiese var opphaveleg utdanna siviløkonom, og hamna i forlagsbransjen der han etter kvart vart mangeårig administrerande direktør i Cappelens Forlag. Han debuterte i 1979 med ei samling forteljingar under tittelen Jeg skal til Katnosa i kveld, som ikkje fekk den heilt store mottakinga. Knappe ti år seinare let han seg førtidspensjonere for å få tid til å skrive, og i 1990 kom den eineståande romanen Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.

Romanen består av eit flettverk av historier. Hovudfortellinga går føre seg i vår tid, og den som bind historiene saman, er ein middelaldrande bibliotekar tilsett ved Vatikanbiblioteket si handskriftsamling. Han har for ei stund tilbake oppdaga eit heilt spesielt maleri som ein reknar med er frå 1400-talet. Motivet er Madonna med barnet, og maleriet vart gitt til opninga av ei nybygd kyrkje i Perugia, ei kyrkje som rasar saman på sjølve opningsdagen. Berre ein av dei som var til stades i kyrkja overlever, og han fortel forvirra om eit under som skjedde forut for katastrofen…

Bibliotekaren sit av - for lesaren - ukjente grunnar i fengsel, men får lov til å fortsetje arbeidet sitt. Kvar dag kjem det bod frå Vatikanet med skriftstykke frå arkiva. Her har han oppdaga dagboksnotater som fortel om opphavet til maleriet. Det er kunstnaren sjølv som fører pennen, og notatane er kommentert og vidareformidla av landsbyens historieforteljar.

Det er ei tynn bok, men ei stor lesaroppleving. Romanen er omsett til 15 språk, og trykka i over 100 000 eksemplar berre i Norge. Jan Wiese skreiv aldri fleire romanar.

Del på facebook
Lydie Salvayre:

Ikke gråte

Ikke gråte - Lydie Salvayre

Denne romanen av franske Lydie Salvayre ble utgitt i 2014 og belønnet med den prestisjetunge Goncourt-prisen samme år. Den kom i norsk oversettelse i 2018. I boka møter vi Lydie og hennes gamle mor Montse. Montse, som vokste opp i fattigdom på den spanske landsbygda og nå er bosatt i Frankrike, er dement og har glemt mye fra sitt lange liv. Men sommeren 1936 husker hun i detalj, og det er den vi får høre om gjennom romanen. 1936 var året den spanske borgerkrigen brøt ut, Montse var 15 år og ble med broren sin José – som var anarkist – fra landsbygda til storbyen. Der lot hun seg rive med av den berusende optimismen og følelsen av frihet som hun aldri tidligere hadde kjent på, og hun forelsket seg og ble gravid i løpet av én og samme natt.

Men det er ikke bare Montses personlige beretning vi får fra borgerkrigen. Parallelt med at hun hører moren fortelle, leser Lydie nemlig «Les Grands Cimetières sous la lune», en pamflett ført i pennen av den franske, katolske forfatteren George Bernanos. På Mallorca ble Bernanos vitne til grusomheter begått av nasjonalistene med velsignelse fra den katolske kirke, og fortvilelsen over dette drev ham til å skrive om det han så og på det sterkeste fordømme kirkens rolle i borgerkrigen. Gjennom boka er det mange utdrag fra pamfletten, gjerne kommentert eller satt i kontekst av Lydie. På den måten blir Montses opplevelse av krigen flettet sammen med Bernanos sin, og vi blir sittende igjen med to svært ulike perspektiver på det som skjedde i Spania sommeren 1936.

Noe annet som er verdt å merke seg med boka er at den er krydret med spanske ord og uttrykk, av og til hele avsnitt, fordi Montse forteller sin historie på fransk ispedd en god del spansk. Hverken i den franske originalen eller her i den norske utgaven er innslagene av spansk oversatt, men oversetter Gøril Eldøen har satt sammen en oppslagsliste over ord og uttrykk med forklaringer på norsk bak i boka. I mine øyne er det er godt valg. For det er nettopp språket, sammen med fortellergrepet der vitnesbyrdene til Montse og Bernanos flettes sammen og Lydie innimellom tar ordet for å lufte sine egne tanker, som gjør dette til en original og utrolig levende tekst. Alt i alt en roman jeg likte veldig godt og gjerne anbefaler videre!

Del på facebook
Nils Ingar Aadne (Nilsi):

Prosjekt toppidrett

Prosjekt toppidrett

Tanken på å legge alt anna til side og leve og trene som toppidrettsutøvar eit heilt år, den kan for dei aller fleste av oss verke som noko så fjernt at vi ikkje eingong har streifa innom den. Men det var nettopp denne galne ideen komikar og programleiar Nils Ingar Aadne gav seg i kast med i 2016. 

Og det stoppa ikkje der. Treninga vart etterkvart ein livsstil, noko han ikkje kan klare seg utan. Framleis legg han ut på femmilsløp og beinharde konkurransar. Han har rett og slett blitt ein toppidrettsutøvar. Heldigvis vart Prosjekt toppidrett dokumentert undervegs, og kan lesast i bokform. Her er opp- og nedturar skildra med ein solid dose humor og sjølvironi. Dette er svært underhaldande og motiverande lesning! Så - lese om det, kan vi i alle fall!

Del på facebook
Toril Brekke:

Alle elsket moren din

Alle elsket moren din

Jeg liker å lese fargerike familiehistorier. I denne romanen, som ble utgitt i 2018, følger vi hovedpersonen, Agathe (også kalt Aggi) fra hun er 5-6 år på slutten av 1940-tallet. 

Hun vokser opp på Bekkestua i Oslo sammen med besteforeldre, mor og onkelen Jannik. Hennes mor, en 19-årig lovende pianist, får barn med en mann ingen vet hvem er. Alle elsket moren og kanskje elsket moren opptil flere. Agathe er forsømt av moren, men besteforeldrene og onkelen gir henne den kjærligheten og oppmerksomheten hun trenger.

Etter en familietur til Frankrike, gifter moren seg helt uventet med pianostemmeren. Han har oppvartet moren i lengre tid uten hell, men nå blir det giftermål og flytting til nytt rekkehus i den nye bydelen Valle Hovin. Snart kommer også lillebror til verden. Moren drømmer fortsatt om en musikalsk karriere, så hun tar imot pianoelever hjemme, og om kvelden pynter moren seg og går ut på byen. Agathe må ta et stort ansvar som reservemor for lillebroren. Stefaren skildres med et varmt hjerte, det er han som ordner det praktiske i huset og tar ansvaret for de 2 barna. Moren lever i sin egen verden og tenker mest på seg selv.

I dette miljøet på Oslos østkant, er det ikke bare Agathe som er forsømt. Her er det alkoholiserte fedre, mødre som slår og har gitt opp og barn som bor alene.

Det er rørende å lese om Agathes vennskap med Inger, de holder sammen i tykt og tynt og har stor omsorg for sine lillebrødre.

Samtidig som det er en familiehistorie, er det også en miljøskildring fra Oslo i etterkrigstida og frem til begynnelsen av 1960-tallet.

I begynnelsen av 2019, kom oppfølgeren "Kobrahjerte", og jeg gleder meg til å følge Agathe videre i livet.

Del på facebook
Elia Barceló:

Gullsmedens hemmlighet

Gullsmedens hemmelighet

En bok for de romantiske av oss!

Fortelleren, som er gullsmed, sitter på toget på vei fra Madrid til Oneira hvor han skal ta farvel med sin onkel, hans eneste gjenlevende slektning. Han skal så fly til New York for å bosette seg der. På vei til onkelen stopper toget ved den lille byen Villasanta hvor han bodde de første 19 årene av sitt liv.
Som ung mann forelsket han seg i den vakre Celia, og de hadde et lidenskapelig forhold som varte i tre måneder. Celia var hans mors venninne som aldri hadde kommet over sviket fra kjæresten hun skulle gifte seg med i sin ungdom. Fortelleren tar bruddet med Celia tungt, reiser fra byen og sverger at han aldri vil sette sine bein der igjen. Dette løftet har han holdt - helt til nå. Han bestemmer seg for å hoppe av toget i Villasanta og oppdager at han befinner seg i Villasanta anno 1952. Her møter han foreldrene sine og vennene deres, før han selv er født.

Elia Barceló er professor i spanske studier ved universitetet i Innspruck. Hun elsker mysterier, hemmeligheter og overraskelser. Gullsmedens hemmelighet er en snedig kjærlighetsroman hvor vi reiser i tid. Og selv for en som i utgangspunktet er noe skeptisk til litterære tidsreiser er dette ei lita, lettlest perle av ei bok, som har noe magisk over seg.

Del på facebook
Ida Lórien Ringstad:

Dette skjer ikke

Bokomslag Dette skjer ikke

Diktsamlingen Dette skjer ikke er Ida Lórien Ringstads forfatterdebut.

Diktene i antologien henger sammen med hverandre og samlet sett utgjør de en fortelling om ulike tema om hva som gir livet mening, og i tillegg til at hvert dikt kan stå for seg selv. Håper vi får mye god lyrikk fra henne i tiden fremover. Anbefales.

Del på facebook
Factfulness

I dag er det 2 milliarder barn mellom 0 og 15 år i verden. FN’s eksperter har regnet ut hvor mange barn det vil være i år 2100. Hva tror du, 2, 3 eller 4 milliarder? 

Riktig svar er 2 milliarder, like mange som nå. Men ikke vær lei deg om du ikke hadde fått med deg dette. Av nordmenn som ble stilt dette spørsmålet, var bare 11 % klar over at befolkningsveksten i verden holder på å komme under kontroll nå, og det blir ikke flere og flere barn.

Jeg vokste opp under den kalde krigen og vi lærte mye på skolen om forskjellene i verden. I øst var det diktatur og undertrykkelse og i sør var det krig og fattigdom. Mens her i nord og vest var det trygghet og velstand, veldig forenklet sagt. I dag bringer moderne massemedier alt det dramatiske som måtte skje i verden, rett inn i stua vår, mens det skjer. Vi får høre om sulten og sykdommene, terroren og krigen, naturkatastrofene og ulykkene, med stadig mer detaljrikdom og et rikt tilfang av personlige historier.

Og alt dette påvirker oss og gjør at vi tror at tingenes tilstand er mye verre enn den faktisk er. Vi har liksom ikke lagt merke til at det har skjedd en enorm utvikling i positiv retning på mange områder. Et av budskapene i denne boka er at det er viktig å bli klar over dette, holde motet oppe og fortsette det gode arbeidet, rett og slett. Store befolkningsgrupper i mange land er bragt ut av nød og elendighet i løpet av de siste tiårene, og vi må fortsette å tro på at det nytter å jobbe for en bedre verden.

Hans Rosling var en svensk lege og professor i internasjonal helse, og en av dem som opprettet den svenske avdelingen av Leger uten grenser. Han grunnla en stiftelse som heter Gapminder, der hovedformålet er formidling av sosiale, økonomisk og miljømessige utviklingstrekk i verden. Rosling og Gapminder har gjennomført spørreundersøkelser med store grupper mennesker i mange land, og dessuten har han spurt på forskjellige møter og konferanser, med deltakere som man skulle tro visste mer om verden enn folk flest, for eksempel i FN-organisasjoner, møter med medisinske forskere og i en gruppe nobelprisvinnere. I boka bruker Rosling et retorisk grep, han sammenlikner med en gruppe sjimpanser. Hva ville de ha svart hvis vi spurte dem? Svaret er jo at 50 % av sjimpansene ville svart riktig på et hvilket som helst spørsmål med to mulige svar, for eksempel «Er flere eller færre enn halvparten av verdens barn vaksinert?». Og det slående og overraskende (og ganske morsomme) poenget er at sjimpansene mye oftere har rett enn nobelprisvinnerne, eller FN-delegatene, næringslivslederne, forskerne, eller vanlige voksne fra ulike land med gjennomsnittlig god utdannelse. Sjimpansene slår oss, fordi vi mennesker er for pessimistiske, vi overdramatiserer, vi tror at en negativ utvikling vil fortsette i samme takt som før («det blir flere og flere flyktninger!»), vi forenkler og generaliserer. I det hele tatt, vi er ofre for en hel rekke vanlige psykologiske instinkter, som farger verdensbildet vårt.

Denne boka er en skikkelig realitetsorientering, i positiv forstand! Rosling krydrer teksten med tankevekkende anekdoter og eksempler, dette levendegjør framstillingen av det som kan framstå som ganske tørt og tungt stoff. Innfallsvinkelen med at disse gruppene med personer som man skulle tro visste mye om verden, viser seg å ta så mye feil som de gjør, er et smart grep. Det gir en sånn stille fryd for den vanlige leser –  Hah, de folka vet ikke bedre enn resten av oss! - og det gir boka et befriende «grasrot-perspektiv». Den unngår å framstå som belærende, selv om man ved endt lesning føler seg ganske mye smartere enn før!

 

   

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Verda er ein skandale

Verda er ein skandale

Undertittelen på denne boka er «Ei lita bok om livet på landet», og det er akkurat det den er. Men samtidig så mye mer.
Agnes Ravatn tar med seg den lille familien sin og flytter til mannens hjemsted Valevåg. Planen er å bli der et halvt år, mens de har foreldrepermisjon, for å roe ned og leve enkelt. Overgangen fra en urban tilværelse i Oslo til et lite småbruk uten internett, og omkransa av skog, fjell og sauer, blir stor. Livet på landet går langsomt, og fokus blir på helt andre ting enn de er vant til. I stedet for å være en del av den kulturelle eliten blir Ravatn nå mest opptatt av å få til de perfekte knekkebrødene … Der får hun for øvrig god hjelp av selveste Einar Økland, som også har en viktig rolle i boka. Han er en som Ravatn søker råd og visdom hos, og også en god venn.
Flere av tekstene har tidligere stått på trykk i Dag og Tid, og Ravatn er kjent for sine selvbiografiske essays med skakke betraktninger over stort og smått.
Jeg likte blandingen mellom skildringene av det enkle hverdagslivet og de mer filosofiske samtalene mellom Ravatn og Økland veldig godt. Boka har et godt språk og er veldig lettlest. Samtidig blir vi litt klokere og ser litt klarere ting som både gjelder oss selv og livet på landet…..

Del på facebook
Trude Marstein:

Så mye hadde jeg

Så mye hadde jeg

Romanen "Så mye hadde jeg" er Trude Marsteins siste roman. Den ble nylig nominert til Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for voksne.

Monika er hovedpersonen som vi følger fra hun er 13 år i 1973 til hun er godt over 50 år i 2018. Hun vokser opp i en tradisjonell familie i Fredrikstad med foreldre og to eldre søstre. Romanen er bygd opp med kapitler der vi møter henne igjen med noen års mellomrom. Der søstrene tar tradisjonelle valg, gifter seg tidlig og holder ut med samme mann, velger Monika et helt annet kurs. Hun tar ikke hovedfag i litteraturvitenskap, men blir lærer og senere blir hun tekstskriver i et reklamebyrå. Som 28-åring er hun elskerinnen til professoren i litteratur. Det blir etterhvert mange menn i hennes liv, hun er nåtidens svar på Madame Bovary og Anna Karenina!

I stedet for å arbeide med et forhold, hopper hun inn i et nytt. Hun er aldri fornøyd. Er hun egoistisk? Hva styrer henne, er det begjæret? 

Med Geir får hun datteren Maiken, som blir et vanskelig barn. Monika stiller seg spørsmålet hvorfor Maiken føler seg mer knyttet til faren enn til henne. Men Monika velger heller å dra på firmafest enn å se en fotballkamp datteren spiller. Der andre foreldre ofrer seg, følger barna i idrett og møter opp på forestillinger, så velger Monika heller å følge hjertet.

Forfatteren skildrer konflikten mellom frihet og ufrihet, følelser og fornuft. Monika sier: "Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapet og stanget mot hverandre."

Jeg likte hvordan romanen er bygget opp og spenningen med å lese videre. Hva skjer med Monika? Får hun et godt liv? Som leser veksler jeg mellom å føle sympati og irritasjon med hovedpersonen.  

Anbefales på det varmeste!

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av