Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Please kill me : den usensurerte historien om punk

For mange år siden kørte jeg fra San Francisco sydover langs kysten med en af mine gode amerikanske venner. Vi standsede på et særligt smukt sted og gik en tur og John sagde: ”Det var her, jeg første gang prøvede Angel Dust.”

Da jeg læste ”Please kill me” havde jeg lidt det samme oplevelse. Jo, jeg har hørt om punk-miljøet og hvad der foregik der men det er først med denne bog at jeg fik et dypdyk. Folk brugte faktisk narkotika og opførte sig UNDERLIGT!

Der er selvfølgelig meget name dropping i bogen og den er også 20 år gammel, men det er også en glimrende tilbundsgående historisk gennemgang. (Først udkommet på engelsk i 1996, oversat til norsk 2015)

Punken er ikke død – it just smells funny (som Zappa sagde om jazzen). Det er måske mere korrekt at sige, at den ikke lugter længere. Den har sat andre strømninger i gang, og den har selv udviklet og delt sig. Dele af den er endda blevet mainstream.

Under alle omstændigheder får man et glimrende indtryk af hvordan det var dengang det hele startede med Lou, Nico, Iggy, Sex Pistols og så videre.

Og heldigvis er der et navneregister til sidst i bogen.

Del på facebook
Emily St.John Mandel:

Fordi overlevelse ikke er nok

Fordi overlevelse ikke er nok

Enten du går rundt og lurer på hvordan verden ville sett ut etter en pandemi eller ikke, vil jeg anbefale romanen Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St.John Mandel.

Det har gått 20 år etter influensaen som tok livet av omtrent 90 % av jordens befolkning. I tiden etter influensaen og sjokket etter sivilisasjonens sammenbrudd slo folk seg ned der de kunne, flokket seg sammen for sikkerhets skyld på kaféer, restauranter, moteller etc.

Kirsten er en av de overlevende. Hun er nå medlem av Den omreisende symfoni, en gruppe som reiser rundt til små bosettinger av overlevende i Canada. Gruppen består av skuespillere og musikere som setter opp stykker av Shakespeare og framfører musikk fra før sammenbruddet. En dag kommer de til det lille stedet St. Deborah by the Water. Der skal de møte venner som tidligere var en del av symfonien, men i stedet møter de på en religiøs sekt som ledes av en voldelig profet.

Foruten Kirsten er det noen sentrale personer som vi følger i tida før, under og noen etter pandemien.

Høres dette dystert ut? Jeg opplevde ikke boka som dyster. Dette er en roman hvor alt henger sammen med alt, hvor hendelser og personer griper inn i hverandre, og så lenge det finnes mennesker er det håp. Den er fascinerende, godt skrevet, og gjorde sterkt inntrykk på meg. 

Del på facebook
Jean-Paul Didierlaurent:

Høytleseren på 06.27-toget

Bokomslag Høytleseren på 06.27-toget

"Toget bremset høylytt før det stanset helt ved perrongen. Guylain rev seg løs fra streken og gikk opp på stigtrinnet. Det smale klappsetet til høyre for døren ventet på ham. Han foretrakk det harde, oransjesetet på hengsler fremfor en myk benk. Med tiden var klappsetet blitt en del av ritualet. Det var nærmest symbolsk å slå ned setet, og det beroliget ham. Mens vognene satte seg i bevegelse, tok han dokumentomslaget av papp ut av dokumentmappen i skinn som han alltid hadde med seg. Han åpnet det, og ut fra to babyrosa trekkpapir trakk han den første siden frem fra glemselen" 

Slik starter kapittel 2 i den merkeligste, og beste, boken jeg har lest hittil i år! 

Hver morgen klokken 06.27 sitter Guylain på klappsetet og leser høyt for sine medpassasjerer.  Han trekker stadig nye sider ut av dokumentmappen, og når toget når endestasjonen kan han ha lest fra dusinet av gjenopplivede sider. Sider helt uten sammenheng. Tekster som er både skjønnlitterære og faglige. Ord som rører ved noe i medpassasjerene. De forlater vognen med noe som kan minne om både tristhet og skuffelse. Noen hvisker takk før de forsvinner ut på perrongen. Før Guylain får forklart dem at han ikke gjør dette for deres del, men for sin egen. Og de leste sidene blir liggende igjen på toget, trygt mellomsitteplaten og ryggen på klappsetet. 

Boksidene har Guylain reddet fra "Tingen", maskinens som tygger, maler og spytter ut tusenvis av makulerte bøker. Maler dem til grøt , som skal bli til nytt papir, nye bøker med nye ord. En annens ord. Hver kveld sniker han med seg sider som har unnsluppet monsteret, selv om han vet at lederen ville blitt rasende hvis han fikk vite det. Og hver morgen gir han disse boksidene nytt liv, ved å lese høyt på 06.27-toget. 

Men en dag faller det en minnepinne ned fra klappsetet når Guylain skal sette seg ned. Hele dagen ligger den i lommen hans og distraherer ham. Og vel hjemme fra jobb må gullfisken Rouget de Lisle pent stå over middagen, for det eneste som står i hodet på dens eier er å få sjekket hva som ligger på minnepinnen. En enslig mappe lyser mot Guylain. Han dobbeltklikker spent. Og 72 dokumenter åpenbarer seg. Han klikke spent på det første, og fra første sekund blir han bergtatt av både tekst og tekstens opphavskvinne. Julie!  

Og fra da av er det bare Julie som opptar ham. Han leser tekstene hennes høyt kl. 06.27, og han reiser rundt i byen på leting etter henne som opptar tankene hans. Og vi blir med! 

Nydelig språk og karakterer som du blir både glad i og irritert på. På baksiden av boken står det: " en hjertevarm hyllest til kjærligheten, litteraturen og livets små gleder", og jeg er helt enig. Les den! 

Del på facebook
Homer Hickam:

Med Albert i baksetet

Med Albert i baksetet

En nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes alligator.

Den amerikanske forfatteren Homer Hickam skriver en delvis sann, delvis usann historie om sine foreldres reise fra West Virginia til Florida. Målet er at morens alligator, som heter Albert, skal få komme hjem. Resultatet er en svært morsom og underholdende røverroman om kjærlighet, eventyr og USA under depresjonen på 30-tallet.

I bokens introduksjon skriver forfatteren at han fikk høre bruddstykker av historien om alligatoren Albert, foreldrenes reise og hvordan de ble sammen, gjennom oppveksten sin. Både moren (Elsie Hickam) og faren (Homer Hickam den eldre) vokste opp i den lille kullgraverbyen Coalwood i West Virginia. Elsie dro til Florida og forelsket seg i både skuespilleren Buddy Ebsen og det glamorøse livet.

Da forholdet ble over dro hun tilbake og giftet seg med gruvearbeideren Homer, men hun lengtet alltid tilbake til Florida og sin tapte flamme. Buddy sender Elsie alligatorungen Albert i gave og Elsie elsker Albert som om den var hennes eget barn. Dessverre er ikke Homer så begeistret for dyret og etter at Albert biter av han buksa (Elsie mener han bare ville leke) så stiller Homer et ultimatum. Meg eller alligatoren. Elsie bestemmer seg for at Albert må få lov til å dra hjem til Florida og det blir starten på den eventyrlige reisen.

Hickam (forfatteren) blander fakta og fiksjon i sin beskrivelse av den begivenhetsrike reisen. Paret (og Albert) opplever bankran, arbeideropprør, både Homer og Albert spiller baseball, de møter kjente forfattere og er med på biljakt og mye, mye annet. Sånn sett er det en odysse hvor fokuset hele tiden er på forholdet mellom Elsie og Homer. Boken er morsom på en tørrvittig måte uten at det dominerer fortellingen. Anbefales.

Del på facebook
James Salter:

Alt som er

Alt som er

James Salter er ein kjent amerikansk forfattar som har vore ganske så ukjent for meg heilt fram til det siste. Kanskje ikkje så rart, i og med at den første omsetjinga til norsk først kom i 2013. Tre bøker har kome etter kvart, romanen Lysår(2013), novellesamlinga «Er du her ennå?»(2014) og romanen «Alt som er»(2015).

I byrjinga av boka møter vi hovudpersonen Philip Bowman som soldat om bord i eit amerikansk krigsskip i Stillehavet på slutten av andre verdskrigen. Etter at krigen er over fylgjer vi hovudpersonen si livsreise gjennom 40 år. Han byrjar å studere ved Harvard og endar opp i New York. Litt tilfeldig hamnar han i forlagsbransjen, stig i gradene og vert etter kvart ein renommert forleggar. Han lever det glade etterkrigsliv, møter kjærleiken og giftar seg. Ekteskapet varer ikkje så lenge, men damer er det nok av og nye lidenskapelege forhold vert etablert.  50-, 60- og 70-åra passerer revy og miljøet og stemninga i boka vekkjer atterklang hos oss. Vi kjenner det igjen frå filmar og tv-seriar som vi har sett, t.d. for alle oss som elskar «Mad Men».

Som lesar både likar og mislikar eg hovudpersonen Philip Bowman. Eg vert irritert over vala han gjer, synest han kan vere både ufordrageleg og svikefull, men samstundes både sjarmerande og reflektert. Litt synd på han er det også...

Ei medrivande handling kombinert med eit godt språk i ein slentrande, ledig stil gjorde denne boka til ei flott lesaroppleving for meg. Eg må verkeleg kreditere Merete Alfsen for ypparleg arbeid med omsetjinga. 

Eg kan også varmt anbefale dei to andre bøkene til Salter som er komne på norsk, og så vonar eg verkeleg at fleire bøker av forfattaren vert omsett til norsk i åra som kjem.

Del på facebook
Wolfgang Borchert:

Utenfor døren

Bokomslag "Utenfor døren"

Af og til kan man undre sig over forlagene. Af og til dukker der bøger op som ikke er helt dugfriske. En af dem er «Utenfor døren» af Wolfgang Borchert. Den udkom på tysk i 1955 og blev oversat til norsk i 2015. Det er der selvfølgelig flere grunde til. Det er en forfatter som det er værd at stifte bekendtskab med og temaet – krigens meningsløshed – er jo en tematik, som stadig er sørgeligt aktuel.

Dystopier har længe været populære på film og i bogform men her er «the real thing». Hvordan er det at leve i en verden som er slået sønder? Borchert skriver fortællinger, som kan det, god litteratur skal kunne: fortælle en historie som får os til at se og mærke hvad det er der sker. Vi har jo set det hele på TV og læst om det i aviserne. Her er der så nogle ganske korte fortællinger hvor det lykkes forfatterene at trænge igennem vor blaserthed og formidle grundstemninger og erfaringer, som vi heldigvis ikke oplever her i Norge men som desværre er hverdag for mange rundt om i verden.

Noveller på ganske få sider som man ikke kan forsvare sig imod.

Del på facebook
Mankell, Henning:

Svenske gummistøvler

Mankell: Svenske gummistøvler

Den pensjonerte legen Fredrik Welin bråvaknar ei haustnatt av di huset hans stend i full fyr! Han kjem seg så vidt ut i pysjamas, ein gamal regnfrakk og 2 venstrebeins gummistøvlar. Heile tilværet hans krakkelerer.

Alt er i kaos. Kvifor brann huset? Kva skal han gjere? Kor skal han bu?

Heldigvis stend der ei gamla campingvogn på øya som han kan bruke. Men hurtighandling av klede, viser seg bare å vere billege kinesiske importvarer. Det blir ubegripeleg viktig å få seg eit par skikkelege svenske gummistøvlar av merket Tretorn, men det viser seg å vere vanskeleg.

Plutseleg blir einsemda han har lika før, nesten utmattande. Og tapet av det gamle huset på øya i den svenske skjergarden, som han har arva etter besteforeldra, blir uuthaldeleg. Han har eigentleg ingen venner, bare folk ha trur han kjenner litt. Ei vaksen dotter som han har eit svært anstrengt forhold til, bur i utlandet og mor hennar er død. Han dett ned i ein slags passivitet og grubling over verdas elendigheit, som blir endå vanskelegare når det viser seg at brannen er påsett, og politiet trur han driv med forsikringssvindel.

Welin fingranskar det gamle båthuset etter morfaren, og finn nokre gamle notatbøker, nokre gamle fuglebur, og ei handbok i å fange og take vare på fuglar. Totalt ukjent  for han som hadde mykje tid saman med morfaren. Kva veit me eigentleg om våre medmenneske??

Me fylgjer Welins undring og funderingar om seg sjølv, situasjonen og dei få menneska han har kontakt med, ma den pensjonerte postmannen Jansson som han har eit anstrengt forhold til, og den oppsøkjande journalisten i lokalavisa som han forelskar seg i.

Plutseleg får han ein telefon frå dottera i Frankrike som for fyrste gong ber om hjelp av di ho har hamna i fengsel. Han dreg straks av garde, og får henne ut ved hjelp av den norske ambassaden. Mens han er der, brenn der eit anna huset  uti øyane, påsett på same måten. Mistanken mot Welin fell bort, og han får igjen litt pågangsmot.
Eit år etter brannen har han fått seg nytt hus - ein kopi av det gamle. Han blir bestefar med utsikt til å få heim ei svært forandra dotter som gjerne vil bu i det nye huset, han har fått ei venninde i journalisten, og han finn ut kven som har tent på - og symbolsk: Han får seg endeleg eit par svenske gummistøvlar!
Løysinga om brannstiftaren er uventa for Welin, og denne blir heller ikkje teken av politiet, men det viktigaste er å vite og forstå kva som skjer, og å ha eit mål frametter i livet.

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Fugletribunalet

Fugletribunalet

En liten roman om store følelser.

Allis søker jobb hos Sigurd. Hun skal jobbe i hagen og servere ham 3 enkle måltider hver dag. Boka har ei rolig oppbygging, men vi aner fort at her er det hemmeligheter på begge sider.

Forfatteren har et godt, fortettet språk. Hun skildrer presist og gir leseren gode stemningsbilder. Det usagte blir nesten øredøvende, og stillheten er ikke alltid god. I møtet mellom mennesker, som også er helt fremmede for hverandre, ligger det både avgrunner og broer. Det er lett å trå feil.

Allis er fortellerstemmen i boka og det er gjennom hennes øyne historien blir fortalt.

Boka handler om relasjoner, håp og nye begynnelser. Men også om hva som bor i oss mennesker.

Anbefales.

Del på facebook
Liane Moriarty :

Ektemannens hemmelighet

Ektemannens hemmelighet

Kor godt kjenner du eigentleg dine aller næraste?
Tenk deg at mannen din har skrive eit brev til deg som kun skal åpnast etter han er død.
Tenk deg også at brevet inneheld hans djupaste, mørkaste hemmelegheit - ein hemmeligheit so mørk at den ikkje berre vil endre livet ditt fullstendig, men også livet til andre rundt deg. Så kan du tenkje deg at du tilfeldigvis snublar borti dette brevet medan mannen din er i live,

i aller høgste grad.

Dette er ei bok som inneheld litt av alt, noko som verkelig fungerar. Det er ulike paralellhistorier som utover i boka vert fletta saman naturleg etter kvart som hitoria utviklar seg. I starten var boka litt forvirrende, og eg syntest persongalleriet var i overkant. Men etter kvart som ein vert kjend med karakterane, og boka begynner å feste seg så følest det likevel oversiktleg.

 

Den kritikarroste australske forfattaren Liane Moriarty har skrive ein glimrande, fasinerande og tankevekkjande roman som verkeleg set spørsmålstegn ved kor godt vi eigentleg kjenner våre næraste - og ikke minst - kor godt kjenner du eigentleg deg sjølv?

Boka er overraskande, rørande, sterk og tankevekkjande, og eg vil absolutt anbefale den til andre som er på jakt etter ei god bok.

Boka er oversett til norsk av Solveig Moen Rusten.

Del på facebook
Marita Fossum:

Kjære gjetergutt

Kjære gjetergutt

Marita Fossums roman "Kjære gjetergutt" utspiller seg over noen dager i juni på 1970-tallet. Vi møter søskenparet Mille på 8 år og Felix på 13 som henger sammen i tykt og tynt. De har to andre søsken også, på 3 og 14, som bare er til besvær.

Mille vil helst være gutt. Broren er utrolig kunnskapsrik og smart og veldig omsorgsfull overfor Mille. Han ser på henne som likeverdig til tross for alderen, og lærer henne alt som er verdt å vite om det meste; om naturen, om dyr og planter i skogen. De er selvstendige og finner på mye rart sammen.

Mille blir vitne til at faren slår i hjel Sala, hunden hennes, og historien dreier seg i hovedsak om planleggingen av hevnen.

Det er en lavmælt og ordknapp bok som tar barn på alvor og ser verden fra deres perspektiv. Boka er full av humor og varme, men også noe dyster i tematikken.

Tittelen henspiller på Milles bilde av en gjetergutt med 12 sauer som henger over senga hennes. Hun ber og snakker ofte til gjetergutten, men vet at han forblir taus.

- "Vet du?" spør Felix når de ligger og stirrer opp i nattehimmelen, "meningen med livet?"
"Nei," svarer Mille, enda hun har flere forslag.
"Ikke jeg heller," sier Felix.
Han virker så tilfreds med ikke å vite at Mille antar at det er det riktige svaret. -

Dette er en bok jeg vil anbefale på det varmeste.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av