Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Tommi Kinnunen:

Der fire veier møtes

Der fire veier møtes

I ei lita bygd i det nordlige Finland skil den unge jordmora Maria seg ut og blir utsett for folkesnakk. Ho er sjøvstendig, forsørgjer seg sjølv, og får dottera Lahja utanfor ekteskap.

Det er Maria vi først vert kjend med. Året er 1895 og vi møter henne når ho som nyutdanna jordmor må streve for å finne fotfeste i sitt nye yrke. Ho har eit lyst sinn, og med stå-på viljen sin kjem ho langt. Ho forblir einsleg gjennom livet av eigen vilje. Dottera Lahja er av ein heilt anna støypning. Ho er sta som mor si og når ho sjølv i ung alder finn ut at ho er gravid, er ho bestemt på at om ikkje barnefaren dukkar opp igjen, vil ho gifte seg med ein annan mann snarast.
Ho blir kjend med Onni og giftar seg med ham. Dei får to born, og det er yngstemann Johannes som blir verande i huset som faren bygde opp etter evakueringa.

Onni vende heim som helt etter andre verdenskrig og er ein god mann, flittig og pliktoppfyllande og utruleg flink både med borna og med andre mennesker. Men han finn seg ikkje til rette i ekteskapet og søkjer seg stadig bort. Lahja er bitter og inneslutta og vanskeleg å ha med å gjere.

Mange år seinere bor Lahja ålene i det store slektshuset saman med yngstesonen Johannes, svigerdotter Kaarina og borna deira - i eit hus der alt forblir usagt.
Lahja er no gamal og det er så vidt dei andre toler å ha henne i huset. Kaarina er ei tålmodig svigerdotter som greier å takle den gamle sin biske måte å være på. I 1996, etter 40 år under same tak, dør Lahja som ei gamal dame. Friheitsfølelsen Kaarina og Johannes har venta på kjem ikkje, og ei tomheit inntek den vesle heimen deira.

Til slutt blir det svigerdattera Kaarina som finn svara  på familien sine mange forteiingar og løgner.

At ein finsk slektsroman med handling fra 1890-åra skulle fenge meg slik, hadde eg ikkje venta.

Del på facebook
Hassan Blasim:

Lik på utstilling

Lik på utstilling

Hassan Blasik er en irakisk forfatter og er nå bosatt i Finland. Han blir regnet som en fornyer av den arabiske litteraturen, og har fått internasjonal anerkjennelse.

Lik på utstilling er en samling med noveller som er tragiske og surrealistiske, og uten mange glimt av håp. Hovedsakelig er handlingen lagt til Irak og det samfunnet som har vokst fram etter år med krig og uroligheter. Her er vold og drap, selvmordsbombere og henrettelser i et samfunn i oppløsning, godt beskrevet i novellen Tusen og èn kniv: ”Dagene gikk, like tunge og deprimerende som det stakkars landet vårt. Det var som om krigene og volden var blitt en kopimaskin, og vi har blitt en tv-kanal med monopol som bare sendte programmer med tortur og smerte”. 

Novellen som gir navnet til boka, Lik på utstilling”, er en samtale mellom sjefen og en nyansatt. Jobben går ut på å drepe mennesker og sette dem på utstilling rundt om i byen. Innovasjon og kreativitet er viktig, og det beskrives hva som er godt arbeid og dårlig arbeid, altså som en helt vanlig jobb. Slutten på novellen er som de fleste av novellene i boka, abrupt og åpen for tolkning.
De ulike novellene omhandler en håpløshet der det positive raskt blir knust - likevel er det god lesning. Det dystre bildet forfatteren gir er skrevet på en lekende måte, og selv om novellene er krevende og voldsomme, med avslutninger som lar deg stå spørrende igjen, blir du drevet videre og sitter igjen med ettertanke. Så har du lyst til å lese noe annerledes, noe som berører samfunnet i dag og den situasjonen vår stadig krympende verden innebærer, er dette et godt valg. Boka er vond og hard, men også rik og givende lesning.

Del på facebook
Alice Munros beste : noveller i utvalg

Når en av verdens fremste novelleforfattere gir ut sine beste noveller på ett brett, er det bare å glede seg. Hver novelle er en nydelig leseopplevelse. Kjærlighet, vennskap, barndom, ungdom, voksenliv og alderdom beskriver Munro med livsvisdom og varme. 

Man kjenner nesten sandkornene i munnen og svetten piple i pannen når hun tar oss med til små landsbyer i dirrende sommervarme. Opplevelsen av å stå rett ved siden av hovedpersonen(-e) som tilskuer, snarere enn leser, er påtakelig.Munro er en godt voksen dame, og hun deler sjenerøst av sin livserfaring. Hverdagslig lykke og ulykke går hånd i hånd i novellene, som i livet ellers. Her er forelskelsens usikkerhet og eufori, ekteskap, svik, hjertesorg, forsoning og tap. Her er foreldre som  på godt og vondt setter spor hos barna sine, her er søsken man ikke forstår seg på og vennskap som tåler tidens tann. Livets kompleksitet forklart på en befriende enkel måte. Denne samlingen av Munros beste noveller kom ut i 2009, og siden har det kommet flere novellesamlinger. I 2013 mottok hun Nobelprisen i litteratur. Noen forfattere setter spor hos mange av sine lesere. Munro er en slik forfatter. Unn deg denne boka i høst!

Del på facebook
Lotta Lundberg:

Nulltimen

Nulltimen

"Nulltimen" er en roman av den svenske forfatteren, Lotta Lundberg, og er inspirert av skjebnen til Cordelia Edvardson. Cordelia ble født i Berlin, hun hadde jødisk far og tysk mor. Hun ble deportert til Auswitz i 1944. Heldigvis var hun en av de som overlevde og kom til Sverige i 1945. Hun ble etterhvert en kjent person i vårt naboland, hun arbeidet både som journalist og korrespondent.

I boka blir vi kjent med tre kvinner som lever i forskjellige tidsperioder. Hedwig lever i det utbombede Berlin i 1945. Hun er forfatter og enslig mor. Barnet hun får, blir først satt bort på et barnehjem, så hentet hjem igjen for så å bli sendt med toget til Auswitz. 

Isa, er en ung kvinne, som lever i Uppsala i 1983. Hun har i flere år gått til behandling hos psykolog eller hos "psykoen" som hun selv kaller det.

Ingrid, bor på Blidholmen, hun er prestefrue og førtidspensjonert psykolog. Året er 2004. Hun sliter i ekteskapet og vil starte livet på nytt. Hun velger å reise til Berlin alene.

Disse 3 skjebnene knyttes sammen og har felles referanser. Jeg likte spesielt godt kapitlene som omhandler Hedwig og Ingrid. Tema som går igjen er morsrollen, identitet, karriere og kjærlighet.

Anbefales!

Del på facebook
Marita Fossum:

Å drepe en drage

Å drepe en drage

Else Hammer, 45 år og enslig mor får en desemberdag beskjed fra politiet om at hennes eneste sønn, Joachim er funnet død etter en overdose heroin. Hun blir bedt om å komme til Rettsmedisinsk institutt dagen etter for å identifisere liket. På vei hjem igjen blir livet ganske enkelt for tungt å bære, og hun legger seg rett ned på en benk i Slottsparken, med vesken under hodet mens snøen laver ned rundt henne…

Nåtid veves sammen med fortid. Med utgangspunkt i Else Hammers tungt medisinerte tilstand på psykiatrisk avdelig, får leseren glimt fra hennes oppvekst i Trondheim. Vi presenteres for bruddstykker av en alenemortilværelse med en sønn som går fra å være en livsglad liten gutt til tungt narkoman. Med sår innlevelse beskriver Fossum en mors bekymringer som ikke kan deles med noen. Å være mor til en narkoman innebærer for mye skyldfølelse og skam. Else Hammer har levd i et vakuum og har gått på autopilot – kanskje i flere år. Og etter sammenbruddet fortsetter hun ufortrødent i samme spor, før hun langsomt kommer til forsoning med seg selv gjennom psykiatrisk behandling.

Marita Fossum er utdannet sykepleier og har jobbet i rusmiddeletatens oppsøkende tjeneste, men dette er ingen rusproblematikkbok. Å drepe en drage er en udramatisk og stillferdig beretning om sorgreaksjon, fri for gråtkvalt sentimentalitet. Det er en roman som sier noe universelt om ensomhet, sorg og savn, følelser enhver kan kjenne seg igjen i.

Del på facebook
Marit Eikemo:

Alt inkludert

Alt inkludert

«Alt inkludert» er den fjerde romanen til Marit Eikemo. Eikemo skriv godt og levande nynorsk, og har sin eigen forteljarstil.
Tidleg ein sommar flyttar Agnes og dottera Maja inn i eit hybelhus i eit norsk nabolag, utan noko anna med seg enn kvar sin trillekoffert. Dei har ikkje noko nettverk, ingen møblar og ingen venner. Kva har hendt? Og kva skjer no?
Agnes diktar opp ei historie om at flyttelasset deira blei stole av øst-europearar, som ho serverer nysgjerrige naboar. Mesteparten av dagen brukar ho til å leite etter billege møblar på finn.no, mens dottera meir eller mindre seglar sin eigen sjø.
Vi følgjer Agnes sitt forsøk på å etablere seg i det nye nabolaget. Ho får etter kvart kontakt med menneska der, men mange av desse relasjonane blir etter kvart veldig kompliserte. Agnes viklar seg inn i eit nett av kvite løgner.
Eikemo er ein god forteljar. Boka er underhaldande og lett å lese. Heile tida ligg det store spørsmålet i bakgrunnen: Kvifor har Agnes og Maja hamna i ein slik situasjon? Det driv lesaren vidare.
Eg likte måten historia blir fortalt på. Som lesar sitt du med ei kjensle av å bli godt kjend med hovudpersonane, utan å få heilt tak på dei. Boka har mykje humor og artige episodar, men det ligg ein sår tone under heile tida.
Eg er litt usikker på kva denne historia prøver å seie oss, men kanskje er den ein kommentar til notidas materialisme og jaget etter stadig nye ting…

Del på facebook
Gideon Smith and the mechanical girl

Dette er første bok i David Barnetts nye Steampunk-bokserie. Boken er satt i et alternativt nittende århundre, hvor London er senteret av et stort britisk imperium og luftskip fyller himmelen. Dronning Victoria regjerer over mesteparten av den kjente verden, inkludert den Amerikanske Østkysten.

I boken følger vi Gideon Smith, som bor i en liten fiskerlandsby ved Yorkshire-kysten. Gideon drømmer om eventyr, og er en ivrig følger av eventyrene til Kaptein Lucian Trigger som er et fast innlegg i favoritt bladet hans.

Når Gideons far forsvinner på havet under mystiske omstendigheter bestemmer Gideon seg for å oppsøke Kaptein Trigger for å få hjelp med å oppklare mysteriet rundt forsvinningen.

Boken skrevet på engelsk og er ikke enda oversatt til norsk, men ikke la dette hindre deg fra å lese denne boken. Boken tar for seg flere mytiske skapninger, blant annet Bram Stokers Dracula. Barnett har til og med oppkalt en av figurene sine etter Bram Stoker. Boken er full av humor, og den tar deg med på en fantastisk reise gjennom denne steampunk verdenen og Gideons møte med de mytiske skapningene som viser seg å være mer enn historier.

Del på facebook
Edle Catharina Norman:

Norges spiselige planter og bær

Norges spiselige planter og bær

Også 2016 er udnævnt til kålmøl-år. Store skyer af kålmøl blæste ind fra Russland og det baltiske stater i den tidlige vår og gik straks i gang med at spise af mine kålplanter, blomsterkarse, rucola og hvad de nu ellers kunne få fat på.

Heldigvis kunne jeg så slå op i «Norges spiselige bær og planter» og læse, at capsella bursa-pastoris, på norsk gjetertaske, er spiselig. Unge blade er mildt kålagtige, ældre er mer peberagtige i smage: Et perfekt alternativ til rucola.

Det er nemlig ikke kun løvetand, nelde og skvallerkål som kan spises: bogen rummer op mod 80 urter plus bær, lyng og træer. I alt over 100 vækster, som vokser fra fjord til fjell i Norge.

Så næste gang du skal på bærtur skal du nok tage urtekurven med.

Der er ikke opskrifter i bogen men en god liste til «videre lesing» bag i bogen.

At tænke sig, at man har adgang til de samme råvarer som Michelin-restauranterne. Noma bruger ramsløg, gullstjerne, rogn og ganske mange andre planter, som er tilgængelige for de fleste nordmænd.

Valmue og humleskud er ikke kommet med i bogen og der er sikkert mange andre, men bogen er under alle omstændigheder et godt sted at starte, hvis man vil prøve noget nyt (og nedbringe mængden af ugress)

Del på facebook
Tartt, Donna:

Stillitsen

Stillitsen av Donna Tartt

Donna Tartt er en amerikansk forfatter født i 1963. I Stillitsen (engelsk tittel: The Goldfinch) skriver hun om 13 år gamle Theo som bor alene sammen med sin mor. Vi følger Theo over en periode på 15 år. Theo elsker sin mor og er lykkelig med det livet de har. Faren er forsvunnet med et nytt damemenneske et år tidligere. Faren er like likeglad og hensynsløs overfor sønnen som han var overfor moren, og er fraværende i sønnens liv helt til tragedien inntreffer. Theos mor blir drept i et terrorangrep når hun og Theo er inne på en kunstutstilling. Theo overlever og i kaoset etter angrepet tar han med seg et lite maleri som viser seg å være svært verdifullt. Dette bildet følger ham gjennom boken, han må holde det skjult for de rundt seg, men av en eller annen grunn bruker han mye energi på å gjemme og ta vare på maleriet.

Vi følger Theo i årene etter tapet av moren. Han er alene, ensom og livredd for å havne hos faren eller farmoren, og savner og sørger over sitt gamle liv. Han blir etter hvert tatt hånd om og får flere hjem i årene som følger. Vi blir kjent med den merkelige rikmannsfamilien til en av hans klassekamerater, en gammel antikvitets-handler som blir en kjær og trygg figur i Theos liv, hans alkoholiserte og manipulerende far, et løvetannbarn som blir hans beste venn når han må bo i Las Vegas hos faren og flere andre figurer. Theo er ikke noe perfekt menneske, han gjør dumme ting som de fleste av oss. Men det er heller ikke vanskelig å forstå ham.

Fra baksideteksten på boken:  
«The Goldfinch er en sjeldenhet som bare kommer et par ganger hvert tiår.» Stephen King, New York Times Book Review.  «En roman som konsentrerer Tartts oppsiktsvekkende fortellerevner i et henførende hele som minner leseren på hvilken altoppslukende glede det kan være å lese hele natten.» New York Times

Donna Tartt skriver meget godt, boken er på 840 sider, og det er helt greit. Det er en sjelden godteripose av en bok, med personskildringene, beskrivelsene av stedene og stemningene. Boken fikk Pullitzerprisen i 2014 for denne boken, noe som er vel fortjent. Anbefales på det sterkeste. Skal du lese bare en bok i år, les denne - langsomt.

Del på facebook
Den hemmelige dagboken til Hendrik Groen, 83 1/4 år

Likte du Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant og En mann ved navn Ove? Da vil nok dagboken til en litt rampete mann ved navn Hendrik Groen falle i smak.

Forfatteren er nederlandsk, og dag for dag skildres livet på et hollandsk gamlehjem, slik det fortoner seg for Hendrik. Han steller i stand litt hodebry for bestyrerinnen, som for eksempel når hun må etterforske massiv fiskedød i lobby-akvariet. Den skyldige er Hendrik Groen. Han måtte kvitte seg med noe tørr fyrstekake han hadde blitt servert, og hadde jo ikke tenkt på at sånt ikke var god fiskeføde.

Den norske tittelen henviser til boken Hemmelig dagbok for Adrian Mole, 13 3/4 år fra 1986. Og mens Moles hodebry stort sett er preget av pubertale problemer, er det alderdom og forfall som preger livet til vår venn på gamlehjemmet:«Ledd viser tegn til sjenerende slitasje, prostataen står ikke til å redde, lungene er godt innrøykt og kjører for halv maskin, hjertet er dårlig. Jeg har flaks med hodet, som er så klart at jeg kan oppleve forfallet fullt bevisst.»

Samtidig er det nok av satiriske spark i baken til nederlandsk eldreomsorg og til samfunnet generelt.

Er du på jakt etter en lett og underholdende roman til sommerferien, eller om du selv er litt smårampete og aldrende, er dette et godt valg!

Del på facebook
Måndag 10-14  
Tysdag stengt  
Onsdag 15-18  
Torsdag stengt  

Fredag 10-14

STENGT VEKE 28,29 og 31

 

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av