Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Homer Hickam:

Med Albert i baksetet

Med Albert i baksetet

En nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes alligator.

Den amerikanske forfatteren Homer Hickam skriver en delvis sann, delvis usann historie om sine foreldres reise fra West Virginia til Florida. Målet er at morens alligator, som heter Albert, skal få komme hjem. Resultatet er en svært morsom og underholdende røverroman om kjærlighet, eventyr og USA under depresjonen på 30-tallet.

I bokens introduksjon skriver forfatteren at han fikk høre bruddstykker av historien om alligatoren Albert, foreldrenes reise og hvordan de ble sammen, gjennom oppveksten sin. Både moren (Elsie Hickam) og faren (Homer Hickam den eldre) vokste opp i den lille kullgraverbyen Coalwood i West Virginia. Elsie dro til Florida og forelsket seg i både skuespilleren Buddy Ebsen og det glamorøse livet.

Da forholdet ble over dro hun tilbake og giftet seg med gruvearbeideren Homer, men hun lengtet alltid tilbake til Florida og sin tapte flamme. Buddy sender Elsie alligatorungen Albert i gave og Elsie elsker Albert som om den var hennes eget barn. Dessverre er ikke Homer så begeistret for dyret og etter at Albert biter av han buksa (Elsie mener han bare ville leke) så stiller Homer et ultimatum. Meg eller alligatoren. Elsie bestemmer seg for at Albert må få lov til å dra hjem til Florida og det blir starten på den eventyrlige reisen.

Hickam (forfatteren) blander fakta og fiksjon i sin beskrivelse av den begivenhetsrike reisen. Paret (og Albert) opplever bankran, arbeideropprør, både Homer og Albert spiller baseball, de møter kjente forfattere og er med på biljakt og mye, mye annet. Sånn sett er det en odysse hvor fokuset hele tiden er på forholdet mellom Elsie og Homer. Boken er morsom på en tørrvittig måte uten at det dominerer fortellingen. Anbefales.

Del på facebook
James Salter:

Alt som er

Alt som er

James Salter er ein kjent amerikansk forfattar som har vore ganske så ukjent for meg heilt fram til det siste. Kanskje ikkje så rart, i og med at den første omsetjinga til norsk først kom i 2013. Tre bøker har kome etter kvart, romanen Lysår(2013), novellesamlinga «Er du her ennå?»(2014) og romanen «Alt som er»(2015).

I byrjinga av boka møter vi hovudpersonen Philip Bowman som soldat om bord i eit amerikansk krigsskip i Stillehavet på slutten av andre verdskrigen. Etter at krigen er over fylgjer vi hovudpersonen si livsreise gjennom 40 år. Han byrjar å studere ved Harvard og endar opp i New York. Litt tilfeldig hamnar han i forlagsbransjen, stig i gradene og vert etter kvart ein renommert forleggar. Han lever det glade etterkrigsliv, møter kjærleiken og giftar seg. Ekteskapet varer ikkje så lenge, men damer er det nok av og nye lidenskapelege forhold vert etablert.  50-, 60- og 70-åra passerer revy og miljøet og stemninga i boka vekkjer atterklang hos oss. Vi kjenner det igjen frå filmar og tv-seriar som vi har sett, t.d. for alle oss som elskar «Mad Men».

Som lesar både likar og mislikar eg hovudpersonen Philip Bowman. Eg vert irritert over vala han gjer, synest han kan vere både ufordrageleg og svikefull, men samstundes både sjarmerande og reflektert. Litt synd på han er det også...

Ei medrivande handling kombinert med eit godt språk i ein slentrande, ledig stil gjorde denne boka til ei flott lesaroppleving for meg. Eg må verkeleg kreditere Merete Alfsen for ypparleg arbeid med omsetjinga. 

Eg kan også varmt anbefale dei to andre bøkene til Salter som er komne på norsk, og så vonar eg verkeleg at fleire bøker av forfattaren vert omsett til norsk i åra som kjem.

Del på facebook
Wolfgang Borchert:

Utenfor døren

Bokomslag "Utenfor døren"

Af og til kan man undre sig over forlagene. Af og til dukker der bøger op som ikke er helt dugfriske. En af dem er «Utenfor døren» af Wolfgang Borchert. Den udkom på tysk i 1955 og blev oversat til norsk i 2015. Det er der selvfølgelig flere grunde til. Det er en forfatter som det er værd at stifte bekendtskab med og temaet – krigens meningsløshed – er jo en tematik, som stadig er sørgeligt aktuel.

Dystopier har længe været populære på film og i bogform men her er «the real thing». Hvordan er det at leve i en verden som er slået sønder? Borchert skriver fortællinger, som kan det, god litteratur skal kunne: fortælle en historie som får os til at se og mærke hvad det er der sker. Vi har jo set det hele på TV og læst om det i aviserne. Her er der så nogle ganske korte fortællinger hvor det lykkes forfatterene at trænge igennem vor blaserthed og formidle grundstemninger og erfaringer, som vi heldigvis ikke oplever her i Norge men som desværre er hverdag for mange rundt om i verden.

Noveller på ganske få sider som man ikke kan forsvare sig imod.

Del på facebook
Mankell, Henning:

Svenske gummistøvler

Mankell: Svenske gummistøvler

Den pensjonerte legen Fredrik Welin bråvaknar ei haustnatt av di huset hans stend i full fyr! Han kjem seg så vidt ut i pysjamas, ein gamal regnfrakk og 2 venstrebeins gummistøvlar. Heile tilværet hans krakkelerer.

Alt er i kaos. Kvifor brann huset? Kva skal han gjere? Kor skal han bu?

Heldigvis stend der ei gamla campingvogn på øya som han kan bruke. Men hurtighandling av klede, viser seg bare å vere billege kinesiske importvarer. Det blir ubegripeleg viktig å få seg eit par skikkelege svenske gummistøvlar av merket Tretorn, men det viser seg å vere vanskeleg.

Plutseleg blir einsemda han har lika før, nesten utmattande. Og tapet av det gamle huset på øya i den svenske skjergarden, som han har arva etter besteforeldra, blir uuthaldeleg. Han har eigentleg ingen venner, bare folk ha trur han kjenner litt. Ei vaksen dotter som han har eit svært anstrengt forhold til, bur i utlandet og mor hennar er død. Han dett ned i ein slags passivitet og grubling over verdas elendigheit, som blir endå vanskelegare når det viser seg at brannen er påsett, og politiet trur han driv med forsikringssvindel.

Welin fingranskar det gamle båthuset etter morfaren, og finn nokre gamle notatbøker, nokre gamle fuglebur, og ei handbok i å fange og take vare på fuglar. Totalt ukjent  for han som hadde mykje tid saman med morfaren. Kva veit me eigentleg om våre medmenneske??

Me fylgjer Welins undring og funderingar om seg sjølv, situasjonen og dei få menneska han har kontakt med, ma den pensjonerte postmannen Jansson som han har eit anstrengt forhold til, og den oppsøkjande journalisten i lokalavisa som han forelskar seg i.

Plutseleg får han ein telefon frå dottera i Frankrike som for fyrste gong ber om hjelp av di ho har hamna i fengsel. Han dreg straks av garde, og får henne ut ved hjelp av den norske ambassaden. Mens han er der, brenn der eit anna huset  uti øyane, påsett på same måten. Mistanken mot Welin fell bort, og han får igjen litt pågangsmot.
Eit år etter brannen har han fått seg nytt hus - ein kopi av det gamle. Han blir bestefar med utsikt til å få heim ei svært forandra dotter som gjerne vil bu i det nye huset, han har fått ei venninde i journalisten, og han finn ut kven som har tent på - og symbolsk: Han får seg endeleg eit par svenske gummistøvlar!
Løysinga om brannstiftaren er uventa for Welin, og denne blir heller ikkje teken av politiet, men det viktigaste er å vite og forstå kva som skjer, og å ha eit mål frametter i livet.

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Fugletribunalet

Fugletribunalet

En liten roman om store følelser.

Allis søker jobb hos Sigurd. Hun skal jobbe i hagen og servere ham 3 enkle måltider hver dag. Boka har ei rolig oppbygging, men vi aner fort at her er det hemmeligheter på begge sider.

Forfatteren har et godt, fortettet språk. Hun skildrer presist og gir leseren gode stemningsbilder. Det usagte blir nesten øredøvende, og stillheten er ikke alltid god. I møtet mellom mennesker, som også er helt fremmede for hverandre, ligger det både avgrunner og broer. Det er lett å trå feil.

Allis er fortellerstemmen i boka og det er gjennom hennes øyne historien blir fortalt.

Boka handler om relasjoner, håp og nye begynnelser. Men også om hva som bor i oss mennesker.

Anbefales.

Del på facebook
Liane Moriarty :

Ektemannens hemmelighet

Ektemannens hemmelighet

Kor godt kjenner du eigentleg dine aller næraste?
Tenk deg at mannen din har skrive eit brev til deg som kun skal åpnast etter han er død.
Tenk deg også at brevet inneheld hans djupaste, mørkaste hemmelegheit - ein hemmeligheit so mørk at den ikkje berre vil endre livet ditt fullstendig, men også livet til andre rundt deg. Så kan du tenkje deg at du tilfeldigvis snublar borti dette brevet medan mannen din er i live,

i aller høgste grad.

Dette er ei bok som inneheld litt av alt, noko som verkelig fungerar. Det er ulike paralellhistorier som utover i boka vert fletta saman naturleg etter kvart som hitoria utviklar seg. I starten var boka litt forvirrende, og eg syntest persongalleriet var i overkant. Men etter kvart som ein vert kjend med karakterane, og boka begynner å feste seg så følest det likevel oversiktleg.

 

Den kritikarroste australske forfattaren Liane Moriarty har skrive ein glimrande, fasinerande og tankevekkjande roman som verkeleg set spørsmålstegn ved kor godt vi eigentleg kjenner våre næraste - og ikke minst - kor godt kjenner du eigentleg deg sjølv?

Boka er overraskande, rørande, sterk og tankevekkjande, og eg vil absolutt anbefale den til andre som er på jakt etter ei god bok.

Boka er oversett til norsk av Solveig Moen Rusten.

Del på facebook
Marita Fossum:

Kjære gjetergutt

Kjære gjetergutt

Marita Fossums roman "Kjære gjetergutt" utspiller seg over noen dager i juni på 1970-tallet. Vi møter søskenparet Mille på 8 år og Felix på 13 som henger sammen i tykt og tynt. De har to andre søsken også, på 3 og 14, som bare er til besvær.

Mille vil helst være gutt. Broren er utrolig kunnskapsrik og smart og veldig omsorgsfull overfor Mille. Han ser på henne som likeverdig til tross for alderen, og lærer henne alt som er verdt å vite om det meste; om naturen, om dyr og planter i skogen. De er selvstendige og finner på mye rart sammen.

Mille blir vitne til at faren slår i hjel Sala, hunden hennes, og historien dreier seg i hovedsak om planleggingen av hevnen.

Det er en lavmælt og ordknapp bok som tar barn på alvor og ser verden fra deres perspektiv. Boka er full av humor og varme, men også noe dyster i tematikken.

Tittelen henspiller på Milles bilde av en gjetergutt med 12 sauer som henger over senga hennes. Hun ber og snakker ofte til gjetergutten, men vet at han forblir taus.

- "Vet du?" spør Felix når de ligger og stirrer opp i nattehimmelen, "meningen med livet?"
"Nei," svarer Mille, enda hun har flere forslag.
"Ikke jeg heller," sier Felix.
Han virker så tilfreds med ikke å vite at Mille antar at det er det riktige svaret. -

Dette er en bok jeg vil anbefale på det varmeste.

Del på facebook
Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag II B

Krig har en sentral plass i den franske tegneserieskaperen Jacques Tardis forfatterskap. Særlig 1. verdenskrig, som blant annet ble skildret i Skyttergravskrigen, et hovedverk som utkom på norsk i 2012. Boka består av flere fortellinger fra skyttergravene og viser på glitrende vis hvor grusom og menneskefientlig denne krigen var. Krig er også sentralt i Tardis familiefortelling: farfaren var soldat i 1. verdenskrig, mens faren tjenestegjorde under 2. verdenskrig.

I Tardis siste bok på norsk  Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag IIB, er det nettopp farens historie som fortelles. Tardi har tegnet og skrevet boka på bakgrunn av farens notater. Han ble tidlig tatt til fange av tyskerne og tibragte mesteparten av krigen i krigsfangeleiren Stalag IIB. Det gjør boka til en annerledes krigsfortelling, men ikke mindre interessant av den grunn; krigsfangenes historie er i hvert fall et nytt bekjentskap for denne leseren. Her skildres soldatenes hverdag preget av fornedring og sult, kameratskap og kjedsomhet, mens tida går sin langsomme gang. Med unntak av bokas første del, som viser franske styrkers nokså raske kapitulasjon sett fra farens ståsted, er verket nærmest fritt for dramatiske slagscener. Det gjøres heller ikke noe forsøk på å tegne et heltebilde her  - som i Tardis andre verk er det krigens meningsløshet og destruktivitet som vises frem.

I bearbeidingen av farens notater har Tardi skrevet og tegnet inn en ung versjon av seg selv som farens følgesvenn, først ved ulike slagmarker i Frankrike, deretter i leiren hvor faren satt i fem år. Det er et snedig grep, som gjør fortellingen til en dialog mellom far og sønn, der farens redegjørelser utgjør størsteparten av dialogen, avbrudt av sønnens spørsmål og innskytelser. Faren er ikke alltid i stand til å svare på guttens spørsmål, men fortsetter i stedet sin fortelling - som om han ikke hører etter. Den unge Tardi kommenterer at dette er fordi han aldri rakk å spørre faren før han døde. I stedet for å fylle hullene i farens notater med fiksjon, har Tardi latt de stå åpne: historien vil alltid til en viss grad være lukket for oss.

Dialogen gjør også at vi som lesere får innblikk i forholdet mellom far og sønn og boka fremstår derfor like mye som et portrett av deres relasjon som av farens opplevelser under 2. verdenskrig. Faren fremstår ofte som streng og irettesettende, men det er også en felles humor tilstede og Tardis møysommelige bearbeiding vitner om hans store respekt for sin far. Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag IIB er et rikt og dypt humanistisk verk som anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Bokomslag Slutten på verden slik vi kjenner den

Doppler er tilbake. I romanen Slutten på verden slik vi kjenner den får vi igjen bli med inn i Andreas Dopplers uforutsigbare og absurde verden.

Som de to foregående bøkene er også denne romanen fornøyelig lesning. I den første boka erkjente Doppler at skogen var stedet for ro, og han forlot familien og et vellykket liv til fordel for et liv ute i marka. For å overleve ble han nødt til å slakte en elg, og som følge av det adopterte han elgkalven Bongo. I neste bok fulgte vi Doppler og Bongo inn i de svenske skoger, på jakt etter faste holdepunkt i tilværelsen.
I denne tredje boka, Slutten på verden slik vi kjenner den, har Doppler bestemt seg for å komme tilbake til sivilisasjonen. Han oppsøker familiens hus, men blir møtt av en helt annen realitet enn den han forventet. "Skulle det ikke være lov til å bruke to-tre år på å gjennomgå en periode med livsnødvendig kontemplasjon og egenutvikling", spør han seg selv. Foran han venter både netter i hagens furutre, og mange feilslåtte tilnærminger til den materielle tilværelsen etter mange år med primitiv livsførsel. Vi får følge Doppler gjennom mange absurd situasjoner, men mellom linjene ligger det et dypt alvor og en kritikk av samtiden. Vil Dopler klare å finne tilbake til livet og kjærligheten?

Del på facebook
Lene Lauritsen Kjølner:

Høyt henger de

Høyt henger de

Olivia Henriksen er arbeidsløs og bor sammen med broren på Ankerholmen utenfor Tønsberg.  Hun bruker mye tid på turer sammen med hunden sin Dino.  Det er på en av turene hun først oppdager den grønne sykkelen, og senere Prebensen.  Advokat Prebensen som henger dinglende på Nilsens hytteveranda.  Olivia melder fra, og politiet dukker opp.  Det kan se ut som om Prebensen har tatt livet av seg, men Olivia er slett ikke sikker.  Hun starter sin egen lille etterforskning, for hun har registrert at den hengte både har oppskrapete knoker og en kul i hodet. 

Ankerholmen er et idyllisk sted med få fastboende og mange sommergjester.  Sterke krefter arbeider for å omgjøre flere av  eiendommene til hytter.  Advokat Prebensen arbeider for dette.  Men det er få fastboende ønsker ikke en slik utvikling.  Kan det ha noe med saken å gjøre?  Hva med den grønne sykkelen, kan den lede Olivia på sporet av en morder?  Og hvem er det som råkjører rundt i en gammel rød og hvit Land Rover når det er mørkt?

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av