Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Liane Moriarty :

Ektemannens hemmelighet

Ektemannens hemmelighet

Kor godt kjenner du eigentleg dine aller næraste?
Tenk deg at mannen din har skrive eit brev til deg som kun skal åpnast etter han er død.
Tenk deg også at brevet inneheld hans djupaste, mørkaste hemmelegheit - ein hemmeligheit so mørk at den ikkje berre vil endre livet ditt fullstendig, men også livet til andre rundt deg. Så kan du tenkje deg at du tilfeldigvis snublar borti dette brevet medan mannen din er i live,

i aller høgste grad.

Dette er ei bok som inneheld litt av alt, noko som verkelig fungerar. Det er ulike paralellhistorier som utover i boka vert fletta saman naturleg etter kvart som hitoria utviklar seg. I starten var boka litt forvirrende, og eg syntest persongalleriet var i overkant. Men etter kvart som ein vert kjend med karakterane, og boka begynner å feste seg så følest det likevel oversiktleg.

 

Den kritikarroste australske forfattaren Liane Moriarty har skrive ein glimrande, fasinerande og tankevekkjande roman som verkeleg set spørsmålstegn ved kor godt vi eigentleg kjenner våre næraste - og ikke minst - kor godt kjenner du eigentleg deg sjølv?

Boka er overraskande, rørande, sterk og tankevekkjande, og eg vil absolutt anbefale den til andre som er på jakt etter ei god bok.

Boka er oversett til norsk av Solveig Moen Rusten.

Del på facebook
Marita Fossum:

Kjære gjetergutt

Kjære gjetergutt

Marita Fossums roman "Kjære gjetergutt" utspiller seg over noen dager i juni på 1970-tallet. Vi møter søskenparet Mille på 8 år og Felix på 13 som henger sammen i tykt og tynt. De har to andre søsken også, på 3 og 14, som bare er til besvær.

Mille vil helst være gutt. Broren er utrolig kunnskapsrik og smart og veldig omsorgsfull overfor Mille. Han ser på henne som likeverdig til tross for alderen, og lærer henne alt som er verdt å vite om det meste; om naturen, om dyr og planter i skogen. De er selvstendige og finner på mye rart sammen.

Mille blir vitne til at faren slår i hjel Sala, hunden hennes, og historien dreier seg i hovedsak om planleggingen av hevnen.

Det er en lavmælt og ordknapp bok som tar barn på alvor og ser verden fra deres perspektiv. Boka er full av humor og varme, men også noe dyster i tematikken.

Tittelen henspiller på Milles bilde av en gjetergutt med 12 sauer som henger over senga hennes. Hun ber og snakker ofte til gjetergutten, men vet at han forblir taus.

- "Vet du?" spør Felix når de ligger og stirrer opp i nattehimmelen, "meningen med livet?"
"Nei," svarer Mille, enda hun har flere forslag.
"Ikke jeg heller," sier Felix.
Han virker så tilfreds med ikke å vite at Mille antar at det er det riktige svaret. -

Dette er en bok jeg vil anbefale på det varmeste.

Del på facebook
Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag II B

Krig har en sentral plass i den franske tegneserieskaperen Jacques Tardis forfatterskap. Særlig 1. verdenskrig, som blant annet ble skildret i Skyttergravskrigen, et hovedverk som utkom på norsk i 2012. Boka består av flere fortellinger fra skyttergravene og viser på glitrende vis hvor grusom og menneskefientlig denne krigen var. Krig er også sentralt i Tardis familiefortelling: farfaren var soldat i 1. verdenskrig, mens faren tjenestegjorde under 2. verdenskrig.

I Tardis siste bok på norsk  Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag IIB, er det nettopp farens historie som fortelles. Tardi har tegnet og skrevet boka på bakgrunn av farens notater. Han ble tidlig tatt til fange av tyskerne og tibragte mesteparten av krigen i krigsfangeleiren Stalag IIB. Det gjør boka til en annerledes krigsfortelling, men ikke mindre interessant av den grunn; krigsfangenes historie er i hvert fall et nytt bekjentskap for denne leseren. Her skildres soldatenes hverdag preget av fornedring og sult, kameratskap og kjedsomhet, mens tida går sin langsomme gang. Med unntak av bokas første del, som viser franske styrkers nokså raske kapitulasjon sett fra farens ståsted, er verket nærmest fritt for dramatiske slagscener. Det gjøres heller ikke noe forsøk på å tegne et heltebilde her  - som i Tardis andre verk er det krigens meningsløshet og destruktivitet som vises frem.

I bearbeidingen av farens notater har Tardi skrevet og tegnet inn en ung versjon av seg selv som farens følgesvenn, først ved ulike slagmarker i Frankrike, deretter i leiren hvor faren satt i fem år. Det er et snedig grep, som gjør fortellingen til en dialog mellom far og sønn, der farens redegjørelser utgjør størsteparten av dialogen, avbrudt av sønnens spørsmål og innskytelser. Faren er ikke alltid i stand til å svare på guttens spørsmål, men fortsetter i stedet sin fortelling - som om han ikke hører etter. Den unge Tardi kommenterer at dette er fordi han aldri rakk å spørre faren før han døde. I stedet for å fylle hullene i farens notater med fiksjon, har Tardi latt de stå åpne: historien vil alltid til en viss grad være lukket for oss.

Dialogen gjør også at vi som lesere får innblikk i forholdet mellom far og sønn og boka fremstår derfor like mye som et portrett av deres relasjon som av farens opplevelser under 2. verdenskrig. Faren fremstår ofte som streng og irettesettende, men det er også en felles humor tilstede og Tardis møysommelige bearbeiding vitner om hans store respekt for sin far. Jeg, René Tardi, krigsfange i Stalag IIB er et rikt og dypt humanistisk verk som anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Bokomslag Slutten på verden slik vi kjenner den

Doppler er tilbake. I romanen Slutten på verden slik vi kjenner den får vi igjen bli med inn i Andreas Dopplers uforutsigbare og absurde verden.

Som de to foregående bøkene er også denne romanen fornøyelig lesning. I den første boka erkjente Doppler at skogen var stedet for ro, og han forlot familien og et vellykket liv til fordel for et liv ute i marka. For å overleve ble han nødt til å slakte en elg, og som følge av det adopterte han elgkalven Bongo. I neste bok fulgte vi Doppler og Bongo inn i de svenske skoger, på jakt etter faste holdepunkt i tilværelsen.
I denne tredje boka, Slutten på verden slik vi kjenner den, har Doppler bestemt seg for å komme tilbake til sivilisasjonen. Han oppsøker familiens hus, men blir møtt av en helt annen realitet enn den han forventet. "Skulle det ikke være lov til å bruke to-tre år på å gjennomgå en periode med livsnødvendig kontemplasjon og egenutvikling", spør han seg selv. Foran han venter både netter i hagens furutre, og mange feilslåtte tilnærminger til den materielle tilværelsen etter mange år med primitiv livsførsel. Vi får følge Doppler gjennom mange absurd situasjoner, men mellom linjene ligger det et dypt alvor og en kritikk av samtiden. Vil Dopler klare å finne tilbake til livet og kjærligheten?

Del på facebook
Lene Lauritsen Kjølner:

Høyt henger de

Høyt henger de

Olivia Henriksen er arbeidsløs og bor sammen med broren på Ankerholmen utenfor Tønsberg.  Hun bruker mye tid på turer sammen med hunden sin Dino.  Det er på en av turene hun først oppdager den grønne sykkelen, og senere Prebensen.  Advokat Prebensen som henger dinglende på Nilsens hytteveranda.  Olivia melder fra, og politiet dukker opp.  Det kan se ut som om Prebensen har tatt livet av seg, men Olivia er slett ikke sikker.  Hun starter sin egen lille etterforskning, for hun har registrert at den hengte både har oppskrapete knoker og en kul i hodet. 

Ankerholmen er et idyllisk sted med få fastboende og mange sommergjester.  Sterke krefter arbeider for å omgjøre flere av  eiendommene til hytter.  Advokat Prebensen arbeider for dette.  Men det er få fastboende ønsker ikke en slik utvikling.  Kan det ha noe med saken å gjøre?  Hva med den grønne sykkelen, kan den lede Olivia på sporet av en morder?  Og hvem er det som råkjører rundt i en gammel rød og hvit Land Rover når det er mørkt?

Del på facebook
Guiseppe Pontiggia:

Født to ganger

Født to ganger

Ein komplisert fødsel.  Alvorlege hjerneskader er konsekvensen. Fleire liv blir endra.

Her  møter vi i hovudsak faren til barnet si oppleving av og tankar om korleis samfunnet handterer eit menneske som ikkje kan leve opp til standarden. Hans eigne haldningar vert sjølvsagt også utfordra.

Gjennom til dels korte kapittel, med nokre unntak,  set forfattaren, gjennom eg-personen, fokus på ulike sider ved livet med funksjonsnedsetting. Han skildrar foreldra sitt møte med legar og anna helsepersonell, og deira meir eller mindre kvalifiserte oppfatningar av korleis framtida til barnet og familien vil arte seg. «Disse barna blir født to ganger. De må lære å leve i en verden som på grunn av den første fødselen er blitt mer komplisert. Fødsel nummer to er avhengig av dere, av hva dere er i stand til å yte.» Med desse orda frå barnelegen tek foreldra med seg barnet sitt ut i verda.  Eit stort og overveldande ansvar.

Guten er blitt vaksen, og faren ser seg tilbake og teiknar eit bilete av ulike situasjonar og møte med menneske og haldningar desse åra.  Ferie på Kreta, pubertetssamtale mellom far og son, rulletrapper og skuleteater. Han nyttar både filosofi og humor i skildringane. Etter kvart møter vi også guten Paolo sine eigne kommentarar til sider ved livet. Kommentarane vitnar om modnad, tålmod, omtanke og humoristisk sans.

Kva er normalitet? Forfattaren tileignar boka «Til de funksjonshemmede som kjemper – ikkje for å bli normale, men seg selv». Ei fascinerande, usentimental og leseverdig bok til ettertanke!

Del på facebook
Philip Roth:

Nemesis

Nemesis

Handlingen finner sted i Newarck i 1944, hvor vi blir kjent med et jødisk samfunn i byen under utbruddet av en polio-epidemi. Det finnes ingen vaksine eller noen kur for polio på 40-tallet, og man vet heller ikke hvordan man blir smittet. Dermed blir alt og alle mistenkt som smittekilde og forsøkt unngått. Mistenksomhet mellom byens folkegrupper oppstår, i tillegg til at samholdet innad i det lille samfunnet svekkes.

Hovedpersonen i boken er Bucky Cantor som er ansvarlig for lekeområdene på den lokale skolen og er et forbilde for en del av barna der. De fleste på hans alder kjemper i krigen, mens Bucky selv ble avvist av hæren på grunn av at han har dårlig syn. Når epidemien bryter ut prøver han så godt han kan å stille opp for både barna og lokalsamfunnet. Han kjemper sin egen krig mot sykdommen og frykten den skaper, men det er en krig han åpenbart ikke kan vinne.

Etter hvert klarer forloveden hans å overbevise han om at det et er best å komme seg ut av byen. Bucky gir etter og tar en jobb på en sommerleir for barn, men plages av skyldfølelse for at han ikke ble igjen og hjalp barna han hadde ansvaret for. Når epidemien etter hvert når leiren og noen av barna begynner å bli syke, går han ut i fra at det er han selv som har brakt sykdommen med seg og smittet barna. Til tross for at han selv blir syk en stund etter at de første barna på leiren ble det, så slutter han ikke å bebreide seg selv.

Nemesis er en kort bok på under 190 sider, men er et godt eksempel på at kvalitet trumfer kvantitet. Philip Roth har skapt en spennende historie med en veldig interessant hovedperson. Et annet gjennomgående tema er religion og hvordan troen på Gud utfordres når tragedier skjer. Bucky stiller ofte spørsmålet om hvorfor Gud kan tillate at så mange barn blir tilfeldige ofre for sykdommen.

En utrolig sterk skildring som er å anbefale.

Del på facebook
Ida Hegazi Høyer:

Fortellingen om øde

Fortellingen om øde

Kort fortalt handlar denne romanen om den tyske tannlegen Carlo Ritter som trekk ut alle tennene sine og forlet eit komfortabelt liv i mellomkrigstidas Europa for å leve eit tannlaust einebuartilvære på ei aude øy i Stillehavet.

På den aude øya har Carlo planlagt å leve kun av frukt. Difor treng han ikkje tenner, og difor trekk han dei ut før avreisa. For sikkerheits skuld, og siden han trass alt ikkje veit så mykje om korleis livet på øya vil arte seg, har han laga seg eit stålgebiss som han har i bakhand. Men Dr. Carlo opplever at førestillingane han har om korleis livet på øya skal bli, raknar allereie når han står aleine på stranda den første dagen. Øya og naturen der er ein nådelaus stad, trass i at den ligg i eit tropisk klima.

Det går heller ikkje lang tid før han får uvelkomment besøk av eit ungt ektepar, og med eitt er det sosiale gnisningar på den vesle øya. Betre blir det ikkje når ei eksentrisk baronesse slår seg ned på stranda med sitt mannlege harem. Kampen for tilværet er knallhard, og det er vanskeleg å seie kva som er mest truande, menneska eller naturen.

Fortellingen om øde er, utruleg nok, basert på verkelege hendingar. I 1929 flytta den tyske tannlegen Friedrich Ritter til den aude Galápagos-øya Floreana saman med ein av sine pasientar. Eit par år seinare kom eit ektepar med ein 12 år gammal son og litt seinare kom ei ekte baronesse, Eloise von Wagner-Bosquet. Baronessa hadde med seg to tyske elskarar og ein ecuadoriansk handverkar. 
Etter kort tid fekk ho bygd eit lite hus som ho kalla "Hacienda Paradis" og omtrent då byrja idyllen å slå sprekker. Konflikter førte til at tre menneske blei drepne og at to forsvann i løpet av berre nokre månader. Nøyaktig kva som skjedde er det ingen som veit, men "the Galápagos Affair" fekk stor merksemd i den interasjonale pressa. Og dannar altså det verkelege utgangspunktet for Ida Hegazi Høyer sin roman.

Forfattar Ida Hegazi Høyer er eit nytt bekjentskap for min del. Ho har tidligare gitt ut tre romanar. For Fortellingen om øde er ho nominert til P2-lytternes romanpris og til Osloprisen.

Eg likte denne romanen veldig godt, den har ei spennande handling, som trass i alle dei absurde tinga som skjer, er bygd på verkelege hendingar. Forfattaren skriv i eit nydelig, poetisk og særprega språk og forteljinga har driv og overskudd.
Romanen er skriven i tredjeperson, og sjølve øya har også fått sin eigen synsvinkel. Øya blir tillagt menneskelege eigenskapar, den er i stand til å skilje det eine mennesket frå det andre og den får nærast gudeliknande evner. Det er eit overraskende trekk; den levende øya som betraktar menneska og venter på feiltrinna deira.  

Øybuarane si skjebne er tragisk, men romanen er også morsom, særlig dr. Carlo, som er ein hissig og oppfarande type. Han blir rasande på dei som kjem til øya og forstyrrar idyllen, som slett ikkje er nokon idyll. Han vil bli lagt merke til, han er opptatt av ettermælet sitt, og har, som så mange andre, stort ego, liten sjølvinnsikt, og overdriven tru på eigen vilje og evne. 

Del på facebook
Alan Bennett:

En uvanlig leser

En uvanlig leser

Boken er et tankeeksperiment om hva som vil hende hvis Dronning Elisabeth begynner å interessere seg i å lese bøker.  Det fører til uvanlige, pussige og morsomme episoder, og får uante konsekvenser for omgivelsene.  I boka kan du lese om fortvilete tjenere, endringer i dronningens rutiner, bortkomne bokkolli, smuglesing og om dronningens hunder som legger bøkene for hat og hva de gjør for å hevne seg. 

Del på facebook
Åshild Ulstrup:

Galskap og eventyr

Galskap og eventyr

Likar du å lese biografiar? Då har vi eit tips:

Åshild Ulstrup er fødd i 1934 og har arbeidd som journalist og radiomedarbeidar. Ho er særleg kjend for dei personlege intervja  i  radioprogramma «Sånn er livet», «På livet laust» og «Middagsstunden».

I denne biografien fortel ho om livet sitt og med fokus på barndommen sin. Ulstrup vaks opp i Valen i Sunnhordaland. I denne bygda fanst det eit asyl. Halvparten av innbyggarane i Valen var pasientar på asylet.

Frå baksideteksten på boka: «Ulstrup går tilbake til ein uvanleg barndom i ei bygd med mangfald av liv og lagnader, landskap og opne dører, ein barndom med både galskap og eventyr.»  Boka gir innsikt i livet hennar og familien hennar.

Journalist Ulstrup skriv veldig godt. Ho skriv om arbeid og slit, fest og kvardag, liv og død. Ho skriv «på livet laust» ; på ein ærleg, direkte, klok og uredd måte : «sånn er livet».

God bok!!

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av