Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Alan Bennett:

En uvanlig leser

En uvanlig leser

Boken er et tankeeksperiment om hva som vil hende hvis Dronning Elisabeth begynner å interessere seg i å lese bøker.  Det fører til uvanlige, pussige og morsomme episoder, og får uante konsekvenser for omgivelsene.  I boka kan du lese om fortvilete tjenere, endringer i dronningens rutiner, bortkomne bokkolli, smuglesing og om dronningens hunder som legger bøkene for hat og hva de gjør for å hevne seg. 

Del på facebook
Åshild Ulstrup:

Galskap og eventyr

Galskap og eventyr

Likar du å lese biografiar? Då har vi eit tips:

Åshild Ulstrup er fødd i 1934 og har arbeidd som journalist og radiomedarbeidar. Ho er særleg kjend for dei personlege intervja  i  radioprogramma «Sånn er livet», «På livet laust» og «Middagsstunden».

I denne biografien fortel ho om livet sitt og med fokus på barndommen sin. Ulstrup vaks opp i Valen i Sunnhordaland. I denne bygda fanst det eit asyl. Halvparten av innbyggarane i Valen var pasientar på asylet.

Frå baksideteksten på boka: «Ulstrup går tilbake til ein uvanleg barndom i ei bygd med mangfald av liv og lagnader, landskap og opne dører, ein barndom med både galskap og eventyr.»  Boka gir innsikt i livet hennar og familien hennar.

Journalist Ulstrup skriv veldig godt. Ho skriv om arbeid og slit, fest og kvardag, liv og død. Ho skriv «på livet laust» ; på ein ærleg, direkte, klok og uredd måte : «sånn er livet».

God bok!!

Del på facebook
Arne Schrøder Kvalvik:

Min fetter Ola og meg

Min fetter Ola og meg

Arne Schrøder Kvalvik og Ola Schrøder Røyset

Arne Schrøder Kvalvik (31 år) kom i fjor ut med boka "Min fetter Ola og meg", som handler om hans funksjonshemmede fetter Ola Schrøder Røyset og deres relasjon og ble nominert til Bragepris for 2015. Anmeldelsene av boka ga terningkast 6 og rosende ord som "forunderlig sprudlende samtale om livsglede og demoner. Om nærhet, kjærlighet og selvmordstanker. Om forelskelse og sexkjøp. Og om broren til Ola, Simon, som er den som gir ham lyst til å leve videre.

Ola er funksjonshemmet, 100 prosent hjelpetrengende, født med en uhelbredelig sykdom (spinal muskelatrofi) og er i 80 prosent jobb. Hans liv blir i boken satt i kontrast til Arnes normaliserte liv med samboer, barn, hus og jobb. I dag - over 20 år senere - lever han fremdeles, om ikke akkurat i det vi funksjonsfriske forbinder med "beste velgående", så i alle fall med et høyst leveverdig liv! Ved å lese boka om Ola, blir vi godt kjent med ham og hans tanker rundt egne begrensninger og muligheter, tanker om hva som gjør livet verdt å leve og tanker som får ham til å ønske seg selv død, tanker han gjør seg om menneskene rundt ham, tanker om oppveksten og tanker og ikke minst følelser rundt egen seksualitet - bare for å ha nevnt noe. 

Forfatteren stiller mange interessante spørsmål, også rundt dette med seksualitet. Selv om man har en muskelatrofi og er lenket til en rullestol, forsvinner nemlig ikke ens seksuelle behov. Og fordi det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester i Norge, må en funksjonshemmet som ønsker å føle seg som et verdig menneske også på dette punktet, reise utenlands. De fleste reiser til Danmark. Det gjorde også Ola, og på beundringsverdig vis forteller han om dette i detalj.

Boka om Ola og Arne er et bokverk som fremkaller sterke følelser og mye humor. Vi møter det usminket livet i rullestol og det livet som må leves når begrensningene siger på og til slutt svekker hele kroppen. Men hodet har aldri vært svekka, og Olas tankekraft er fascinerende og sterk. En svært talefør og tenkende personlighet med stor formidlingsevne.

 De to fettere røtter fra Smøla. Ola har i alle år tilbrakt sommeren og andre ferier i Nelvika, og har kjørt utallige mil i rullestol på øya. Hans evne til å komme i kontakt med folk har ført ham inn i samtaler med folk langs veien, og i tillegg har han blitt kjent med flere innenfor helsesektoren. Arne har en litt annen historie knyttet til Smøla. I flere år spilte han i 120 Days sammen med Jonas Hestvik Dahl fra Veiholmen. Sammen fikk de også tildelt Spellemannsprisen.

 Sitat fra boka:

Jeg koster tre millioner i året, og Ålesund kommune kom i år inn på ROBEK-listen, listen over Norges fattigste kommuner. Hadde jeg, og noen få andre som meg, kjøpt enveisbillett til Sveits, da hadde kommuner snudd minus til pluss. Å sitte som politiker i bystyret og vite det, som jeg har gjort, er en stor påkjenning. Det å tenke sånn om meg selv spiser meg opp innvendig. Jeg ligger våken om nettene og veier mitt liv mot tre sykehjemsplasser eller idrettshallen. Og jeg vet så altfor godt at den hallen vil glede tusenvis."

 Jeg vil anbefales boka på det varmeste og er stolt over at begge disse to flotte unge mennene, Arne og Ola kommer til Guri-senteret på Smøla førstkommende lørdag, 5. februar for å bli bokbadet. Det er et samarbeid mellom biblioteket og Smøla nærings- og kultursenter.

Dette er en bok som burde vært pensum på utdanningssteder som utdanner helsepersonell.

Del på facebook
Judith Hermann:

All kjærlighets begynnelse

All kjærlighets begynnelse

Kunne du tenke deg å lese ei bok om «ein stalker»? Den som «stalkar» er sjukleg og tvangsmessig oppteken av ein annan person. I denne romanen møter vi den 37 år gamle sjukepleiaren Stella som blir stalka av Mister Pfister. Stella er gift med Jason og har dotra Ava. Mister Pfister bur i nabolaget og prøver å få kontakt med Stella med ulike metodar. Han ringer på døra og puttar lappar i postkassa til Stella.

Den tyske forfattaren JudithHermann er fødd i Berlin i 1970. Ho har eit reinskore og presist språk i denne romanen. Ho er dyktig til å bygge opp spenning . Ho er også dyktig til å bygge opp persongalleriet. «Judith Hermann har skrevet en roman om kjærlighetens krav og grunnvilkår» heiter det på baksida av boka.

For meg var møte med forfattar Judith svært positivt! Ei velskriven bok på 174 sider som eg gjerne kan anbefale!!

Del på facebook
Maja Lunde:

Bienes historie

Bienes historie

Verken tittel eller framside på denne boka er så veldig fristende, men innholdet fanger deg med en gang.
Dette er Maja Lundes første roman for voksne, og hun fikk Bokhandlerprisen for den i 2015.
Boka består egentlig av tre ulike historier. Vi møter William, som er frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube. Han har et sterkt ønske om å bli beundret, ikke minst av sin sønn. Vi møter gårdbrukeren George som er birøkter i USA i 2007, og kjemper for å få sønnen til å overta gården. Men livet som birøkter er ikke lett, og sønnen har helt andre planer for framtiden. Og til slutt er det kinesiske Tao som jobber med håndpollinering i en fremtidsverden der biene er forsvunnet. Hennes største ønske er å skaffe sin eneste sønn et bedre liv enn hun selv har.
Et felles tema for boka er: Hvordan ser en verden uten bier ut? George opplever fenomenet CCD, en betegnelse på at biene plutselig dør eller forsvinner fra kuben. I Taos fremtidsverden er det altså gått så langt at menneskene må overta jobben biene gjorde med pollinering, og bare de sterkeste klarer seg. Så avhengige er vi altså av dette lille insektet.
Selv om boka består av tre historier, og veksler mellom dem hele tiden, blir det aldri forvirrende eller uklart. Tvert imot ser vi som lesere hel tiden nye sammenhenger og koblinger mellom de tre historiene. Jeg likte boka veldig godt. Språket er veldig levende og historiene er spennende. Dessuten ga den meg litt å tenke på i forhold til f.eks miljøvern, forholdet foreldre-barn og tapte drømmer. Og ikke minst fikk jeg mye ny kunnskap om bier… Boka passer for både menn og kvinner i alle aldre.

Del på facebook
Ian McEwan:

Barneloven

Barneloven

Ian McEwan  har eit stort og spennande forfattarskap . Han blir mykje lest.

Den nye boka hans frå 2015 med tittelen «Barneloven» Originaltittel: «The childrens act» kan gjerne anbefalast! I romanen møter vi høgsterettsdommar Fiona Maye som arbeider for familieretten i London. Ho er ein dyktig og engasjert jurist som arbeider med krevjande saker.

I jobben blir Fiona konfrontert med ein kreftsjuk  17åring. Møte med Adam er viktig i boka. Privat har ho vore lukkeleg gift med same mann. Men som kjent blir det ikkje romanar av lukke som varer..Mannen flyttar ut. Det handlar her om utruskap. Korleis skal det gå på jobben og korleis skal det gå med ekteskapet for  Fiona?

McEWan har skrive bøker som har vore meir velskrivne f.eks «Lørdag» og «Om forlatelse», likevel - «Barnelovene» er ei engasjerande og god bok synes eg!!

Del på facebook
Geir Lippestad:

Det vi kan stå for

Det vi kan stå for

Den 23. juli 2011 blir Geir Lippestad oppringt av politiet og spurt om han kan tenke seg å være forsvarer for Anders Bering Breivik.  Dette er dagen etter at Breivik har sprengt en bombe i regjeringskvartalet i Oslo, og tatt livet av en rekke ungdommer på Utøya.  Geir Lippestads første tanke var NEI. 

Det er kona, Signe, som får ham på andre tanker.  Hun jobber som sykepleier, og sier at ingen i helsevesenet spør hva en såret person har gjort når vedkommende blir brakt inn til sykehuset.  Hun lurer på om ikke det er slik i rettsvesenet også, at alle har krav på en forsvarer? Geir Lippestad må gi kona rett i det. 

I boka forteller Geir Lippestad om rettsprosessen mot Anders Bering Breivik, og hvordan Lippestad som forsvarer kan og vil gjøre sin jobb fordi den er tuftet på de grunnleggende norske demokratiske verdier. 

Del på facebook
Kristine Lindhøy:

Organhøsteren

Bokomslag "Organhøsteren"

Kristine Lindhøy har tidligere gitt ut «Sidespor», hvor hun som mor forteller om hverdagen med to barn med spesielle behov. Og sett i sammenheng med denne boken er kanskje ikke temaet i krimdebuten «Organhøsteren» helt tilfeldig valgt?

Stikkord for «Organhøsteren» er barn, alvorlig sykdom, organtransplantasjon og kidnapping.
En alvorlig syk, og lungetransplantert, seksåring forsvinner sporløst fra lekeplassen. En ukes tid senere forsvinner nok et organtransplantert barn. Sande lensmannskontor har få spor å gå etter, og det blir en kamp mot klokka. Begge barna er avhengige av medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg de nye organene. Og etter hvert forsvinner flere organbarn i Østlandsområdet, saken blir for stor for det lokale lensmannskontoret, og Kripos kobles inn.

Hvem kidnapper små syke organtransplanterte barn, og hvorfor?

Man skjønner fort at forfatteren vet hva det vil si å ha et alvorlig sykt barn, det er troverdig når vanskelige følelser blir beskrevet. Man kjenner formelig desperasjonen til foreldrene. Men til å begynne med i boken tar jeg meg selv i å synes at forfatteren bruker for mange ord, at hun beskriver for godt og for mye. Trenger vi egentlig å vite så mange detaljer fra etterforskernes privatlivsom det vi faktisk får? Men etter hvert som jeg kommer utover i boken skjønner jeg mer og mer at man har behov for å vite hvem det er som skal finne disse barna. Det er greit å vite at etterforskerne selv har ballast som gjør dem til de menneskene de er, og som gjør dem skikket til den jobben de skal gjøre.

Handlingen er intens, og fullspekket med faktaopplysninger. Og så langt jeg kan bedømme så er opplysningene riktige. Jeg tror på det som er skrevet. Innimellom glemmer jeg nesten at jeg leser en krim, men jeg blir fort hentet inn igjen av dyktige politifolk og forfatteren. Kristine Lindhøy har klart å formidle hvordan det må føles når barnet ditt blir borte. Det er hjerterått og vondt, og jeg måtte lese den i små porsjoner. Anbefales!

Del på facebook
Prosten og hans forunderlige tjener

Handlingen foregår i en liten finsk bygd der vi blir kjent med prosten Oskari Huuskonen, som fyller 50 år. Sognebarna vil gi ham et lite pek på bursdagen, og gaven blir en morløs bjørnunge. Det må sies at prosten er kjent for å holde tordentaler i kirka, han har hatt flere elskerinner og nå begynner han å tvile på sin tro. Så viser det seg at prosten blir glad i bjørnen og lærer ham opp, etterhvert kan bjørnen både servere, vaske og til og med stryke klær. Når vinteren kommer, vil prosten forske på bjørnens vintersøvn og kommer i kontakt med forskeren Sonja. Enden på visa blir at de bygger et bjørnehi som utstyres med all slags utstyr, og både prosten og Sonja skal overvintre i hiet. Prosten tar bare noen avstikkere fra hiet når han skal skrive og holde prekener. Kona, den 49-årige lektoren, er slett ikke begeistret for bjørnen og det nære forholdet mellom bjørneforskeren og prosten. Det ender med at Huuskonen får avskjed fra både biskopen og kona. Det eneste han har igjen etter mange års ekteskap er en gammel bil og bjørnungen. De to setter ut på en reise med båt og farter Europa rundt.

Godtar man det som skjer i dette universet, så byr boka på mange morsomme episoder. Jeg anbefaler boka for dere som liker finsk humor.

Del på facebook
Frode Grytten:

Vente på fuglen

Bokomslag Vente på fuglen

Med 140 teikn pr. novelle tek Grytten oss med på ei reise gjennom livet. Boka er eit resultat av Twitterprosjektet til forfattaren, som gjekk ut på å skrive ultrakort om dei store tinga i livet. Boka inneheld eit utval av dei beste novellene frå prosjektet. 

Ein dag i livet til nyttårsbarn (22 timar): 
Skrike. Sove.Ete. Sove. NRK. Sove.NTB. 
Ete. Sove. TV2. Drite. Bade. Skrike. 
Sove. Ete. Sove. 

Så enkelt startar det, ikkje veldig poetisk, men det innheld akkurat det første linja lover. Boka held fram med barnet som veks til og blir ein tenåring med turbulente tenåringstankar: 

Face. Twitter. Skype. Mail. Chat. Blogg. 
iPhone. Gowalla. Google+. Og ikkje eitt 
einaste jækla ord frå verdas 
kleinaste kjæraste (15). 

Frå tenåringens svart/kvit-verd beveger vi oss inn i den vaksne verda, krydra med beisk humor og skråblikk på samfunnet vi lever i:  

Høgre-mann (35) står opp, fiksar frukost, 
sjekkar blodsukker, pussar tenner, oljar 
føter, skyl tarm, tar på blådress og går ut i 
tiggarfri by. 

Innimellom får vi, befriande nok, både halvdårlege vitsar og velbrukte ordspel, men desse er med på å gjere boka til det ho er. Lesbar! 

Rekneskapsførar (40) føler at han har 
noko uoppgjort med heile verda. Etter 
kvart viser det seg at han også har noko 
uoppgjort med Økokrim. 

Kjærleik har ein stor plass i boka og eg synest at novellene med ny kjærleik i halvgamle hjarte er  særs fine: 

Einaste ledige plass for kvinne (44) er ved 
bordet der mann (45) sit. Lenge før kaffi og 
dessert, er dei blitt jente (16) og gut (17). 

Alderdomen har og fått ein romsleg plass, både det å bli godt vaksen, å bli pensjonist og det å bli aleine er vakkert ordsett. Kanskje treff desse novellene hjartet på ein spesiell måte når ein sjølv er over midtvegs i livet?  

Språket i enkelt av novellene kan virke litt enkelt, og ordforrådet står innimellom ikkje heilt i stil med det Grytten brukar å levere i bøkene sine. Men, når du har 140 teikn til rådighet så må det nødvendigvis bli slik. Og det gjer ikkje boka sett under eitt dårleg, det berre beviser at forfattaren er ein ordsmed av rang! 

Alle gode ting har ein ende seiest det, og slik er det og med denne boka. Og Frode Grytten avsluttar slik: 

Han starta med to tomme hender. På det 
meste hadde han 350 hender i arbeid. No 
ligg han her, fullstendig avhengig av 
andres hender. 

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av