Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Jennifer McMahon:

Vinterfolket

Vinterfolket

Handlingen i boka «Vinterfolket» er lagt til en gammel, liten gård i utkanten av småbyen West Hall i Vermont. Fortellingen starter i 1908, med utdrag fra dagboken til Sara. Hun bor på denne fattigslige gården, som ligger øde til, nært skogen og åsen med klippene «Djevelens hånd». Dette er et myteomspunnet område i småbyen. Det går rykter om at det finnes uforklarlige skapninger i skogen, og at folk har forsvunnet i området.

Sara vokser opp med sin far, moren dør når hun blir født. Det er vanskelig å klare seg på den lille gården, men familien har ei dame de kaller «tante», som hjelper til med å ta seg av dem. De er ikke i familie, "tante" er indianerkvinne, ei tøff dame som bor alene i skogen. Folk i byen oppsøker henne når de har problemer, fordi hun har overnaturlige evner og kunnskap om naturmedisin. 

Sara har også overnaturlige evner, hun kan se gjengangere. Hun har et tett forhold til «tante», som allerede mens Sara er et barn, forteller henne at det finnes en metode for å oppnå kontakt med de døde. Men prisen kan være svært høy. Når Sara så først mister sin sønn som baby, og flere år senere også datteren hun er nært knyttet til, blir fristelsen til å ta i bruk sine evner og kunnskaper stor. Og dermed er stemningen for en skummel fortelling lagt.

Denne historien veksler mellom nåtid og fortid, og forfatteren klarer å knytte de ulike historiene sammen. Boka er godt skrevet og spennende fortalt. Det blir litt i overkant overnaturlig for undertegnede, men liker du TV-programmet «Åndenes makt», bør den være midt i blinken.

Del på facebook
Laila Ibrahim:

Gule krokus om våren

Gule krokus om våren

Romanen tar oss med til Virginia i Sørstatane under slavetida. Det er ei sterk fortelling om menneskeskjebne og om forholdet mellom slavar og kvite.

Hovudpersonane i boka er Elizabeth og Mattie. Elizabeth vart fødd på farmen Fair Oaks. Ho var lagt rett i armane på ammen Mattie, ei slavekvinne som hadde fødd sonen Samuel for tre månader sidan, men som måtte forlate si eiga familie for å ta seg av Elizabeth. Mattie er snill og omsorgsfull, og Elizabeth knyter seg sterkt til Mattie. Det er rørande å høyre om det sterke bandet mellom desse to frå kvar si verd.

Elizabeth lærer seg Matties haldningar og verdiar som står i sterk kontrast til dei verdiane som råder i den “kalde” luksusheimen ho høyrer til. Vi får høyre om Mattie, dei korte besøka hennar hos familen sin og draumen ho ber på om å kunne røme til Ohio som er ein fristat for slavane. Elizbeth vert med til slavekvarteret dei dagane Mattie får lov å besøke sonen og familien sin. Vi får høyre om Elizabeth og det overflatiske livet foreldra legg opp for henne. Ball og luksuskjolar, og der målet er å finne den brudgomen som har den største farmen osv.

Men når Elizabeth veks opp ser ho verda også frå Matties side og etterkvart må ho velje mellom det som er sosialt akseptabelt og det som er rett for henne. Dette valet endrar livet hennar for alltid. Sterkt inntrykk gjer skildringa av slavane, korleis dei vert behandla og det synet dei store farmarane, eller dei kvite har på dei. “Slaver er bare tre femtedeler av et menneske. De er ikke berettiget til de samme rettene som kristne”­ ifølge faren til Elizabeth. “Behandle niggerne dine som halvveis mennesker og halvveis dyr, så vil du klare det fint”­ ifølge oppsynsmannen på farmen.

Boka gir eit gripande innblikk i korleis slavar var behandla av dei kvite ­ som eigedelar dei gjorde som dei ville med, voldtekt av unge slavejenter, kjøp og sal av slavar som førte til at familier, foreldre og barn vart splitta og sende til ulike deler av landet og aldri fekk sjå kvarandre igjen. Vi får også høyre om det overfladiske og tome livet dei rike kvite levde, og kor “kaldt” forhold det var mellom barn og foreldre i slike heimar. Barna fekk eit nærare forhold til sine ammer og barnepassarar enn til sine eigne foreldre.

Dette er ein engasjerande og tankevekkjande roman. Boka er lettlest og kan kanskje ikkje kallast stor litteratur, men den er skriven slik at ein ikkje klarer å legge den frå seg før siste side er lest, og den vert ikkje gløymt med det første.

Del på facebook
Levi Henriksen:

Harpesang

Harpesang

Ein middelaldrande og desillusjonera musikkprodusent er på besøk hjå ein kompis på grunn av ein barnedåp der han er spurt om å vere fadder. I kyrkja vekkast hans interesse når han høyrer ein himmelsk salmesong frå eit par benkeradar lengre bak, der det sit tre eldre menneskje. Etter gudstenesta styrtar han ut av kyrkja for å få dei i tale, men trøytt og sliten og bakfull som han er, gjer han ikkje det beste inntrykket og blir kontant avvisa.

Slik byrjar denne forteljinga om musikkprodusent Jim Gystads jakt etter det ekte, noko han trudde var tapt i en demoralisera bransje. Han blir besett av ideen om å gjere ein innspeling med dei tre syskena Thorsen. Men dei er ikkje like interessera. Dei har ein karriere som omreisande evangelistmusikarar bak seg, og reknar det som eit avslutta kapittel.  Dei tre er to systrer og ein bror, og særleg broren, Timoteus, er svært vanskeleg å ha med å gjere.

Men dette er og ei historie om tru, samhald, historie, lureri og tapt kjærleik. Tre sysken i åttiåra som har hatt lange og innhaldsrike liv, som sjølvsagt har farga dei og utvikla dei til det dei er i dag. Vi får fylgje nåtidas hendingar i den vesle bygda, men vi får og sjå tilbakeblikk på tre historier. Kvifor bur dei saman, kvifor har ingen av dei eigen familie, kva har gjort Timoteus så sær og kvifor har dei ikkje tatt av plasten på seta i den 40 år gamle bilen?

Det heile er fortalt med Levi Henriksens karakteristiske, stillferdige forteljarstemme i ein roleg og avslappa atmosfære. Her er ikkje høg fart eller stormande action, men det er ei nydeleg bok! Kan og anbefalast som lydbok, forfattaren les sjølv og han gjer det godt. I lydboka får ein og eit par musikkspor som bidreg til å skapa stemning. God lesing!

Del på facebook
Ellisiv Stifoss-Hansen:

La meg sove til dette bare er en drøm

Bokomslag "La meg sove til dette bare er en drøm"

Vi møter Mia som legges inn på sykehus for behandling av livmorhalskreft samtidig som forholdet med kjæresten Anne-Marie akkurat har tatt slutt. Boken er en stille og nær, men samtidig intens, fortelling  livet med brutal sykdom og brutt kjærlighet. Om hvor vanskelig det er å ta tilbake kontrollen over seg selv og livet når man er alvorlig syk. Og hvorfor noen bare må skrive. Vi følger hovedpersonen gjennom diagnostisering og behandling, kryper inn i Mias tanker og følelser som flyter fritt mellom fortid, nåtid og fremtid, og vi får et innblikk i hva som skjer med bevisstheten når sykdom og behandling tar kontroll over kroppen. Det er en roman om å huske og glemme, om å gli mellom livet som det var og livet som det har blitt, og frykten for om reisen ender. 

Forfatteren er troverdig i sine direkte beskrivelser av hva som skjer med kroppen når livmorkreft skal bekjempes, og troverdig blir det fordi Stifoss-Hanssen skrev boka etter at hun selv hadde hatt underlivskreft. Hun sier i flere intervjuer at det ikke var planlagt at romanfiguren Mia skulle få kreft, dette kom helt naturlig. Det var nødvendig for henne som forfatter å ”gi bort” kreften. ”Selv hadde jeg ikke plass til flere diagnoser,” sier hun. 

Del på facebook
Lori Nelson Spielman:

En liste for livet

En liste for livet

Boka ”En liste for livet” handler om Brett, som mener hun har det perfekte liv med en flott jobb, en kjekk samboer og god økonomi. Hun lever i en gjennomdesignet leilighet i et godt strøk, og har framtidsutsiktene klare, hun skal arve sin mors suksessfulle bedrift. Så dør moren og alt snus på hodet. Moren mente Brett har glemt hvem hun var og hva hun egentlig ønsket i livet, og setter et krav til Brett om at for å få arven, må hun, innen et år, gjøre alt som sto på en liste Brett skrev da hun var 15 år. Dette føltes uoverkommelig og urettferdig, men hun begynner i det små og kommer i gang.

Dette er en bok som er god å lese, med lett og godt språk og en gripende handling. Den gir en god følelse om at man må gripe fatt i livet, for selv om ting kan være skremmende, kan det uventede åpne opp for mer i livet. Hvis man bare skal leve et trygt og ”velregissert” liv, går man glipp av så mye. Kom deg ut av komfortsonen og lev ditt liv.

Anbefales for de som liker å sitte igjen med en god følelse etter endt bok!

Del på facebook
Hillenbrand

Det sies at i disse tider dør flere hundre veteraner fra andre verdenskrig hver dag, og med dem deres historier. En som rakk å fortelle sin historie til forfatteren Laura Hillenbrand var Louis Zamperini. Han døde i fjor, 97 år gammel, og hans historie er en særs ekstraordinær krigshistorie.

I mai 1943 styrtet flyet hans i Stillehavet og i nesten sju uker overlevde han og hans pilot på en gummiflåte. Når de endelig kom på land, havnet de i de neste to årene i en rekke japanske fangeleirer. Før krigen var han en olympisk løper (Berlin, 1936) og ikke minst på grunn av denne berømmelsen ble han utsatt for tortur.

Hillenbrands bok er gripende fortalt og hun har gjort grundig bakgrunns-forskning om krigsrelaterte temaer. Hun har vært klok nok til å være tilbakeholden og lar historien utfolde seg selv. Samtidig er hun kanskje litt for snill mot Zamperini og utfordrer han ikke når det gjelder noen tvilsomme fakta eller minner. Hun går heller ikke i dybden ved å prøve å beskrive Zamperini psykologisk. Tvert imot, går boken nesten på grensen til heltedyrking, men den er en oppsiktsvekkende og inspirerende fortelling.

Del på facebook
Levende og døde i Winsford

Når det ligg føre ei ny bok av Håkan Nesser er det alltid med stor spenning og forventning eg byrjar å lese. Og kvar gong vert eg så glad over at denne meisteren leverer, som han også gjer med denne boka.

«Levende og døde i Winsford» er ei blanding av ein vanleg roman og ei spenningsbok. Denne gongen er vi sørvest i England, i Cornwall. Det er seint på hausten og ei svensk kvinne i lag med hunden sin kjem til landsbyen for å bu i eit hus som ligg aude til ute på heden. Kven er denne middelaldrande kvinna, Maria og korleis er hennar historie? Kvifor kom ho hit og kva har skjedd med henne? Må ho skjule seg for nokon som jaktar på henne? Og kva hende med mannen hennar? Alle desse spørsmåla stiller vi oss sjølvsagt som lesarar. Gradvis vert historia om det som har skjedd tidlegare avdekt for oss, både det som hende for over 30 år sidan i Marokko og det som ligg nærare i tid. Vi trur at vi innser korleis det heile heng saman, men så tek handlinga ei heilt ny og overraskande vending.   

Litterært sett nyt eg å lese Nesser med sitt rike og mangfaldige, men samstundes presise språk. Det som har hendt i fortida vert naturleg og elegant fletta inn i notidsforteljinga. Naturskildringane med mørke, regn og skodde bygg godt opp under den mystiske og litt utrygge stemninga.

Hovudpersonen står fram som truverdig, levande og ekte. Som lesar vert ein fylt av motstridande kjensler i høve til henne, både sympati, men også undring og avsky.

Dette er ei  bok som er vanskeleg å legge frå seg. Ho er av det slaget der du berre lese endå eit kapittel, før du diverre må ta ein pause for å gjere andre «nødvendige ting». Herleg!

Del på facebook
Andy Weir:

The Martian

The Martian

The Martian handler om en gruppe astronauter som blir tvunget til å forlate planeten Mars under en storm. En av astronautene (Mark Watney) blir skadet under evakueringen og de andre astronautene drar fra han i den troen at han er død. Mark ikke død, men når han kommer til bevissthet, så er han strandet på Mars med ingen måte å komme seg hjem på. Kampen for å overleve er i gang.

Boken er skrevet av den amerikanske forfatteren Andy Weir. Handlingen finner sted i en versjon av virkeligheten hvor NASA har sendt astronauter til Mars før, på samme måte som de har hatt reiser til månen. Mark har derfor tilgang til et habitat (en slags liten bygning/telt med utstyr og ulike maskiner) og et par mars-rovere. På coveret er boken beskrevet som en blanding av filmen Gravity og boken Robinson Crusoe av Daniel Defoe. Jeg synes det er bedre å beskrive The Martian som en blanding av filmen Apollo 13 og Robinson Crusoe. Det jeg liker ved The Martian er også mye av hva jeg likte ved de ovennevnte titlene. The Martian har spenningen som en slik overlevelseshistorie trenger og den gir aldri slipp på den. Alltid er det noe som skjer, nye problemer og løsninger dukker opp.

Fortellingen er todelt. For det meste følger den Mark Watney gjennom hans dagboknotater, men vi får også se historien fra NASA hvor de ansatte jobber febrilsk døgnet rundt for å finne en måte å få ham hjem på. Mye av handlingen er som nevnt hvordan Mark klarer å overleve, hvordan han pønsker ut geniale løsninger og bruker de tingene som NASA har bygd opp eller etterlatt seg på planeten. Det fokuseres mye på tekniske løsninger, men det blir aldri kjedelig eller for komplisert. Forfatteren beskriver romfartsutstyr og kjemiske prosesser på en så enkel og lett forståelig måte, at jeg skulle ønske han hadde vært læreren min da jeg gikk på skolen. Samtidig er det mye humor i boken, Mark Watney er en morsom fyr og jeg opplevde med en gang hovedpersonen som sympatisk.

I følge et intervju med Andy Weir (som er lagt ut på nettsiden hans) ønsket han at boken skulle være så realistisk som mulig. Weir har brukt veldig mye tid på å basere seg på virkelighetens fysiske og kjemiske lover og han har gjort mange undersøkelser om botanikk, forholdene på Mars, romfart osv. Boken fokuserer som nevnt mye på tekniske løsninger og man bør nok være litt interessert i romfart og/eller science fiction for å ha glede av fortellingen.

Samtidig er det noe jeg kan peke på som ikke fungerte helt. Med unntak av hovedpersonen Mark så er de fleste av personene i boken (folkene som jobber hos NASA) ganske uinteressante. De har en tendens til å falle litt inn i enkle roller/typer som jeg gjenkjenner fra amerikanske filmer og tv-serier. De føles som klisjeer i måten de prater på eller oppfører seg.

Boken blir filmatisert og skal komme ut den 25. november i år. Regissert av Ridley Scott (Alien, Blade runner, Black Hawk Down) og med Matt Damon i hovedrollen har denne historien potensiale til å kunne bli en spennende film. Den norske oversettelsen av boken skal komme ut rundt 1.3.2015.

Boken er ikke helt perfekt, men er veldig spennende og ofte morsom. Anbefales.

Del på facebook
Brit Bildøen:

Adam Hiorths veg

Adam Hiorths veg

Bli med på ein ellevill sykkeltur Noreg på tvers saman med miljøforkjempar Jon Utskott! Det er 29. gongen har gjennomfører akkurat denne reisa, så han kjenner vegen godt! 

Dokumentfilmskapar Adam Hiorth vil i alle fall vere med for å fange ferda på film. Det får han lov til - på visse vilkår. Han må sykle, bu i telt og leve på same vis som Jon under reisa. 

Det vert ei underfundig og morosam forteljing ut av motbakkane og svingane dei to legg bak seg. Motbakkar er det som kjent mange av i fjellandet vårt, faktisk like mange som det er unnabakkar, og nokre er seigare enn andre. Mjølkesyre og gangsperre får filmskaparen kjenne på, og det er ikkje fritt for at det røyner på tolmodet. Men Jon Utskott går på alle hindringar med krum hals. For han er det lokalbefolkninga i dei ulike bygdene dei besøker som skapar mest hovudbry. Føremålet med den årlege reisa er nemleg å tale miljøet si sak, og Utskott er kjend for si komprimisslause framferd. Han ertar på seg både ordførarar og utbyggjarar, og vert av mange sett på som ein sær, bakstreversk, gammal raring. Ein som stikk kjeppar i hjula på dei som ønskjer framsteg og utvikling. 

Dette er også oppfatninga Adam Hiorth har av turfølget sitt til å begynne med. Men undervegs endrar skepsisen seg til respekt, og endåtil beundring for denne staingen, som det faktisk viser seg at ein til og med kan bli glad i. Venskapet som oppstår mellom dei to, som har klare parallellar til Cervantes' Don Qijote og Sancho Panza, byggjer på sett og vis bru mellom ein generasjon "gretne, gamle gubbar", og ungdommen, som i staden for å stå på barrikadane og kjempe i felten, nøyer seg med å betrakte verda på avstand og dokumentere det som skjer. 

Om det er Adam Hiorth si danningsreise som er den viktigaste reisa i boka, er i alle fall tittelen "Adam Hiorths veg", som også er namnet på ein faktisk veg i Oslo, med på å underbyggje dette. Jon Utskott sin ganske så komiske kamp for miljøet beskriv nok ein snart aldrande mann sin måte å takle samfunnsutviklinga på. Og det fine er jo at det viser seg at dei to rett og slett treng kvarandre!

Bildøen, som har sterke røter i Møre og Romsdal, har teikna eit satirisk og humoristisk samfunnsbilete med denne romanen.

Del på facebook
Hawkins, Paula:

Piken på toget

Bokomslag Piken på toget

Rachel har rotet til livet sitt etter at det ble slutt med kjæresten. Han beholdt huset og hun får bo midlertidig hos en gammel venninne. Hun har utviklet null selvtillitt, et alkoholproblem, og mister jobben etter å ha møtt beruset på der. Hun forteller ikke venninnen at hun ikke har jobb lenger. Derfor tar hun toget til jobben frem og tilbake forbi sitt gamle hus hver dag. Der bor mannen som dumpet henne og som hun fremdeles er besatt av, sammen med sin nye lille familie. Rachel ringer ham stadig i fylla og hun snoker i nabolaget hans i beruset tilstand uten å huske helt hva hun har gjort etterpå. 

Hun føler etter hvert at hun kjenner et vakkert ungt par som bor i et av nabohusene til ekskjæresten. Glimtene av dem under de daglige togturene blir et lite høydepunkt for Rachel, og hun sammenligner livet deres med sitt eget mislykkede liv.

En dag skjer det noe i hagen til det unge paret i det Rachel kjører forbi, kvinnen står og kysser en annen mann. Dette gir henne et påskudd til å nærme seg området for å finne ut hva som har skjedd. Like etter forsvinner den unge kvinnen, og Rachel bestemmer seg for å involvere seg i saken. Men kvelden den unge kvinnen forsvant, var Rachel der. Full og uten riktig å huske hva som hendte.

Det er mange mistenkelige personer i saken. Alle de involverte har sine mørke sider, også kvinnen som forsvant. Rachel tar kontakt både med politiet og de involverte inkludert eksmannen. Hun blir naturlig nok ikke betraktet som troverdig.

Boken har fått meget bra omtaler. Nesten alle de involverte kan være morderen. Den er litt mørk med skildringene av de klaustrofobiske dagene til Rachel. Men boken anbefales som en krim over gjennomsnittet når det gjelder plot.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av