Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Lori Nelson Spielman:

En liste for livet

En liste for livet

Boka ”En liste for livet” handler om Brett, som mener hun har det perfekte liv med en flott jobb, en kjekk samboer og god økonomi. Hun lever i en gjennomdesignet leilighet i et godt strøk, og har framtidsutsiktene klare, hun skal arve sin mors suksessfulle bedrift. Så dør moren og alt snus på hodet. Moren mente Brett har glemt hvem hun var og hva hun egentlig ønsket i livet, og setter et krav til Brett om at for å få arven, må hun, innen et år, gjøre alt som sto på en liste Brett skrev da hun var 15 år. Dette føltes uoverkommelig og urettferdig, men hun begynner i det små og kommer i gang.

Dette er en bok som er god å lese, med lett og godt språk og en gripende handling. Den gir en god følelse om at man må gripe fatt i livet, for selv om ting kan være skremmende, kan det uventede åpne opp for mer i livet. Hvis man bare skal leve et trygt og ”velregissert” liv, går man glipp av så mye. Kom deg ut av komfortsonen og lev ditt liv.

Anbefales for de som liker å sitte igjen med en god følelse etter endt bok!

Del på facebook
Hillenbrand

Det sies at i disse tider dør flere hundre veteraner fra andre verdenskrig hver dag, og med dem deres historier. En som rakk å fortelle sin historie til forfatteren Laura Hillenbrand var Louis Zamperini. Han døde i fjor, 97 år gammel, og hans historie er en særs ekstraordinær krigshistorie.

I mai 1943 styrtet flyet hans i Stillehavet og i nesten sju uker overlevde han og hans pilot på en gummiflåte. Når de endelig kom på land, havnet de i de neste to årene i en rekke japanske fangeleirer. Før krigen var han en olympisk løper (Berlin, 1936) og ikke minst på grunn av denne berømmelsen ble han utsatt for tortur.

Hillenbrands bok er gripende fortalt og hun har gjort grundig bakgrunns-forskning om krigsrelaterte temaer. Hun har vært klok nok til å være tilbakeholden og lar historien utfolde seg selv. Samtidig er hun kanskje litt for snill mot Zamperini og utfordrer han ikke når det gjelder noen tvilsomme fakta eller minner. Hun går heller ikke i dybden ved å prøve å beskrive Zamperini psykologisk. Tvert imot, går boken nesten på grensen til heltedyrking, men den er en oppsiktsvekkende og inspirerende fortelling.

Del på facebook
Levende og døde i Winsford

Når det ligg føre ei ny bok av Håkan Nesser er det alltid med stor spenning og forventning eg byrjar å lese. Og kvar gong vert eg så glad over at denne meisteren leverer, som han også gjer med denne boka.

«Levende og døde i Winsford» er ei blanding av ein vanleg roman og ei spenningsbok. Denne gongen er vi sørvest i England, i Cornwall. Det er seint på hausten og ei svensk kvinne i lag med hunden sin kjem til landsbyen for å bu i eit hus som ligg aude til ute på heden. Kven er denne middelaldrande kvinna, Maria og korleis er hennar historie? Kvifor kom ho hit og kva har skjedd med henne? Må ho skjule seg for nokon som jaktar på henne? Og kva hende med mannen hennar? Alle desse spørsmåla stiller vi oss sjølvsagt som lesarar. Gradvis vert historia om det som har skjedd tidlegare avdekt for oss, både det som hende for over 30 år sidan i Marokko og det som ligg nærare i tid. Vi trur at vi innser korleis det heile heng saman, men så tek handlinga ei heilt ny og overraskande vending.   

Litterært sett nyt eg å lese Nesser med sitt rike og mangfaldige, men samstundes presise språk. Det som har hendt i fortida vert naturleg og elegant fletta inn i notidsforteljinga. Naturskildringane med mørke, regn og skodde bygg godt opp under den mystiske og litt utrygge stemninga.

Hovudpersonen står fram som truverdig, levande og ekte. Som lesar vert ein fylt av motstridande kjensler i høve til henne, både sympati, men også undring og avsky.

Dette er ei  bok som er vanskeleg å legge frå seg. Ho er av det slaget der du berre lese endå eit kapittel, før du diverre må ta ein pause for å gjere andre «nødvendige ting». Herleg!

Del på facebook
Andy Weir:

The Martian

The Martian

The Martian handler om en gruppe astronauter som blir tvunget til å forlate planeten Mars under en storm. En av astronautene (Mark Watney) blir skadet under evakueringen og de andre astronautene drar fra han i den troen at han er død. Mark ikke død, men når han kommer til bevissthet, så er han strandet på Mars med ingen måte å komme seg hjem på. Kampen for å overleve er i gang.

Boken er skrevet av den amerikanske forfatteren Andy Weir. Handlingen finner sted i en versjon av virkeligheten hvor NASA har sendt astronauter til Mars før, på samme måte som de har hatt reiser til månen. Mark har derfor tilgang til et habitat (en slags liten bygning/telt med utstyr og ulike maskiner) og et par mars-rovere. På coveret er boken beskrevet som en blanding av filmen Gravity og boken Robinson Crusoe av Daniel Defoe. Jeg synes det er bedre å beskrive The Martian som en blanding av filmen Apollo 13 og Robinson Crusoe. Det jeg liker ved The Martian er også mye av hva jeg likte ved de ovennevnte titlene. The Martian har spenningen som en slik overlevelseshistorie trenger og den gir aldri slipp på den. Alltid er det noe som skjer, nye problemer og løsninger dukker opp.

Fortellingen er todelt. For det meste følger den Mark Watney gjennom hans dagboknotater, men vi får også se historien fra NASA hvor de ansatte jobber febrilsk døgnet rundt for å finne en måte å få ham hjem på. Mye av handlingen er som nevnt hvordan Mark klarer å overleve, hvordan han pønsker ut geniale løsninger og bruker de tingene som NASA har bygd opp eller etterlatt seg på planeten. Det fokuseres mye på tekniske løsninger, men det blir aldri kjedelig eller for komplisert. Forfatteren beskriver romfartsutstyr og kjemiske prosesser på en så enkel og lett forståelig måte, at jeg skulle ønske han hadde vært læreren min da jeg gikk på skolen. Samtidig er det mye humor i boken, Mark Watney er en morsom fyr og jeg opplevde med en gang hovedpersonen som sympatisk.

I følge et intervju med Andy Weir (som er lagt ut på nettsiden hans) ønsket han at boken skulle være så realistisk som mulig. Weir har brukt veldig mye tid på å basere seg på virkelighetens fysiske og kjemiske lover og han har gjort mange undersøkelser om botanikk, forholdene på Mars, romfart osv. Boken fokuserer som nevnt mye på tekniske løsninger og man bør nok være litt interessert i romfart og/eller science fiction for å ha glede av fortellingen.

Samtidig er det noe jeg kan peke på som ikke fungerte helt. Med unntak av hovedpersonen Mark så er de fleste av personene i boken (folkene som jobber hos NASA) ganske uinteressante. De har en tendens til å falle litt inn i enkle roller/typer som jeg gjenkjenner fra amerikanske filmer og tv-serier. De føles som klisjeer i måten de prater på eller oppfører seg.

Boken blir filmatisert og skal komme ut den 25. november i år. Regissert av Ridley Scott (Alien, Blade runner, Black Hawk Down) og med Matt Damon i hovedrollen har denne historien potensiale til å kunne bli en spennende film. Den norske oversettelsen av boken skal komme ut rundt 1.3.2015.

Boken er ikke helt perfekt, men er veldig spennende og ofte morsom. Anbefales.

Del på facebook
Brit Bildøen:

Adam Hiorths veg

Adam Hiorths veg

Bli med på ein ellevill sykkeltur Noreg på tvers saman med miljøforkjempar Jon Utskott! Det er 29. gongen har gjennomfører akkurat denne reisa, så han kjenner vegen godt! 

Dokumentfilmskapar Adam Hiorth vil i alle fall vere med for å fange ferda på film. Det får han lov til - på visse vilkår. Han må sykle, bu i telt og leve på same vis som Jon under reisa. 

Det vert ei underfundig og morosam forteljing ut av motbakkane og svingane dei to legg bak seg. Motbakkar er det som kjent mange av i fjellandet vårt, faktisk like mange som det er unnabakkar, og nokre er seigare enn andre. Mjølkesyre og gangsperre får filmskaparen kjenne på, og det er ikkje fritt for at det røyner på tolmodet. Men Jon Utskott går på alle hindringar med krum hals. For han er det lokalbefolkninga i dei ulike bygdene dei besøker som skapar mest hovudbry. Føremålet med den årlege reisa er nemleg å tale miljøet si sak, og Utskott er kjend for si komprimisslause framferd. Han ertar på seg både ordførarar og utbyggjarar, og vert av mange sett på som ein sær, bakstreversk, gammal raring. Ein som stikk kjeppar i hjula på dei som ønskjer framsteg og utvikling. 

Dette er også oppfatninga Adam Hiorth har av turfølget sitt til å begynne med. Men undervegs endrar skepsisen seg til respekt, og endåtil beundring for denne staingen, som det faktisk viser seg at ein til og med kan bli glad i. Venskapet som oppstår mellom dei to, som har klare parallellar til Cervantes' Don Qijote og Sancho Panza, byggjer på sett og vis bru mellom ein generasjon "gretne, gamle gubbar", og ungdommen, som i staden for å stå på barrikadane og kjempe i felten, nøyer seg med å betrakte verda på avstand og dokumentere det som skjer. 

Om det er Adam Hiorth si danningsreise som er den viktigaste reisa i boka, er i alle fall tittelen "Adam Hiorths veg", som også er namnet på ein faktisk veg i Oslo, med på å underbyggje dette. Jon Utskott sin ganske så komiske kamp for miljøet beskriv nok ein snart aldrande mann sin måte å takle samfunnsutviklinga på. Og det fine er jo at det viser seg at dei to rett og slett treng kvarandre!

Bildøen, som har sterke røter i Møre og Romsdal, har teikna eit satirisk og humoristisk samfunnsbilete med denne romanen.

Del på facebook
Hawkins, Paula:

Piken på toget

Bokomslag Piken på toget

Rachel har rotet til livet sitt etter at det ble slutt med kjæresten. Han beholdt huset og hun får bo midlertidig hos en gammel venninne. Hun har utviklet null selvtillitt, et alkoholproblem, og mister jobben etter å ha møtt beruset på der. Hun forteller ikke venninnen at hun ikke har jobb lenger. Derfor tar hun toget til jobben frem og tilbake forbi sitt gamle hus hver dag. Der bor mannen som dumpet henne og som hun fremdeles er besatt av, sammen med sin nye lille familie. Rachel ringer ham stadig i fylla og hun snoker i nabolaget hans i beruset tilstand uten å huske helt hva hun har gjort etterpå. 

Hun føler etter hvert at hun kjenner et vakkert ungt par som bor i et av nabohusene til ekskjæresten. Glimtene av dem under de daglige togturene blir et lite høydepunkt for Rachel, og hun sammenligner livet deres med sitt eget mislykkede liv.

En dag skjer det noe i hagen til det unge paret i det Rachel kjører forbi, kvinnen står og kysser en annen mann. Dette gir henne et påskudd til å nærme seg området for å finne ut hva som har skjedd. Like etter forsvinner den unge kvinnen, og Rachel bestemmer seg for å involvere seg i saken. Men kvelden den unge kvinnen forsvant, var Rachel der. Full og uten riktig å huske hva som hendte.

Det er mange mistenkelige personer i saken. Alle de involverte har sine mørke sider, også kvinnen som forsvant. Rachel tar kontakt både med politiet og de involverte inkludert eksmannen. Hun blir naturlig nok ikke betraktet som troverdig.

Boken har fått meget bra omtaler. Nesten alle de involverte kan være morderen. Den er litt mørk med skildringene av de klaustrofobiske dagene til Rachel. Men boken anbefales som en krim over gjennomsnittet når det gjelder plot.

Del på facebook
Emma Donoghue:

Rom

Bokomslag Rom

I går var Jack 4 år, men i dag er han fem. Og før det var han tre og to og ett, til og med null var han. Men han var ikke minustall. Tallene begynte ikke før han dalte ned gjennom Takvindu og havnet i egget i Mammas mage. Mamma hadde grått og grått og telt sekunder, millioner av sekunder, før Jack havnet i magen hennes og sparket bom bom fra innsiden. Jack får gave med Mamma, en tegning av ham. Det er ingen farge på den, bare blyant. Mamma sier at hun slo på lyset og tegnet ham mens han sov. Jack vet ikke om han synes det er fint å tenke på at Mamma var på mens han var av. Det er bare de to som bor er i Rom. Mamma sover i Seng. Det gjør Jack også. Men av og til sover han i Klesskap. Der kan han ligge i fred når Gamle-Erik kommer og besøker mamma... 

Denne boka plukket jeg ut fra en ladning bøker fra Kulturfond. Leste ikke baksidetekst, og googla heller ikke forfatteren. Og jeg må innrømma at jeg lurte veldig på hva i alle dager dette var for noe til å begynne med i boka. Men  ganske raskt skjønte jeg at her lå det en tragisk historie bak. Her handlet det om bortføring, innesperring og overgrep. Og Jack var resultatet av et av overgrepene. Å være innestengt på noen få kvadratmeter år etter år fører til at Mamma og Jack utvikler et helt spesielt forhold, samt en egen måte å kommunisere på. Årene har gått, og overgrepene fortsetter. Men en dag begynner Mamma å øyne en mulighet for flukt. 

Planleggingsfasen, og senere flukten, får meg til å sitte med klump i halsen. Jeg blir helt revet med og ønsker så inderlig at det skal få oppleve å være fri. Slik at Jack kan få kjenne regn mot ansiktet, ikke bare se det gjennom Takvindu eller på TV. Slik at Mamma kan få vise Jack den verdenen hun bodde i før Gamle-Erik bortførte henne. 

The Irish Times skrev om denne boka: ...den sterkeste, klareste og vakreste fortellingen om morskjærlighet jeg noen gang har lest. Denne boka vil treffe deg midt i hjertet." 

Og det gjorde den, så til de grader!  

Del på facebook
Tore Renberg:

Vi ses i morgen

Vi ses i morgen

Energisk underholdning i denne action-romanen fra Stavanger-området. I løpet av tre hektiske dager følger vi ti ulike personer som etter hvert kommer i forbindelse med hverandre, dramatiske ting skal skje og for noen av dem blir utgangen fatal…

 

Personene i boka fordeler seg på to ulike miljøer. Det ene er en gruppe ungdommer, her møter vi søstrene Tiril og Malene, Malenes klassevenninne Sandra og hennes kjæreste Daniel. Spenningen dreier rundt to ting, Tirils opptreden på en konsert på skolen, og dramaet som folder seg ut når Sandras hemmelige forhold til Daniel kommer for en dag. Sandra er en stille, skikkelig jente fra en ganske streng, kristen familie, mens Daniel er den vakre, mystiske, kanskje farlige fosterhjemsgutten som hele ungdomsskolen er fascinert, litt skremt og i alle fall intenst opptatt av. Hormonene bobler, stressnivået er høyt og plutselig eksploderer det.

Pål, far til Tiril og Malene, er en forsmådd og deprimert alenefar som har rotet seg inn i gambling på internett og havnet i en økonomisk hengemyr. Problemene har vokst ham over hodet, nå ser han ingen annen utvei enn å kontakte Jan Inge, en noe rufsete bekjent fra ungdomstida, som han håper kan hjelpe ham over kneika.

Og da er vi inne i det andre miljøet i boken. Jan Inge er leder for en liten gjeng yrkeskriminelle, bestående av ham selv, søsteren Cecilie og hennes samboer Rudi. Nå venter de på at den noe mer hardkokte fjerdemannen Tong skal slippe ut av fengsel slik at neste brekk kan planlegges. I mellomtida driver de flyttebyrå som skalkeskjul, og tilbringer fritida med å se på skrekkfilmer. Disse skakkjørte figurene har en aura av komikk over seg, men latteren blir sittende fast i halsen. Renberg drar oss ned i dypet hele tiden og viser oss både menneskeligheten og råskapen de besitter.

Denne boka er rett og slett en lesefest, det er sjelden kost å finne en tekst som bobler som denne, av vitalitet og destruksjon, håp og skuffelser, drømmer og harde, kalde realiteter, her er alt med. Renberg skriver med en enorm entusiasme, med et tempo og en driv som aldri stopper.

 

Vi ses i morgen som kom ut i 2013, er den første i "Teksas-serien", bok nummer to heter Angrep fra alle kanter og kom i 2014.

Del på facebook
Maren Uthaug:

Sånn Ble det

Sånn ble det

«Sånn ble det» er den dansk-norske forfatteren Maren Uthaugs debutroman. Hun er opprinnelig fra Kautokeino, med samisk far og norsk mor, men er vokst opp i Danmark. Maren Uthaug er godt kjent i hjemlandet, for bloggen sin og som tegner i avisa «Politiken». Hennes tilknytning både til den norske og den samiske kulturen kommer til syne i boka der de to kulturene møtes.

Den unge juristen Knut flytter til Finnmark for å arbeide for en grasrotorganisasjon som prøve å bedre forholdene for samene. Her møter han samekvinnen Rihtta, og etter kort tid gifter de seg. Knut’s samiske svigermor Ahkku, som er læstadianer, misliker sterkt at Rihtta gifter seg med en nordmann. Knut og Rihtta får datteren Risten, som denne boka handler om.

Rihtta er ganske fraværende som mor, men bestemor Ahkku forteller Risten om predikanten Læstadius og de underjordiske, og lærer henne kvenske bønner og samisk overtro. Dette har Risten med seg gjennom oppveksten.
Ekteskapet mellom Rihtta og Knut er ikke spesielt vellykket, og når den danske kvinnen Grethe dukker opp, faller Knut pladask for henne.
Etter et kort bekjentskap bestemmer han seg for å flytte til Danmark for å bo sammen med Grethe. Han tar Risten med seg, og Risten mister kontakten med sin mor. Det er ikke lett for Risten å tilpasse seg et nytt og veldig annerledes liv i Danmark, og hun sliter blant annet med å gjøre seg forstått på et nytt språk.

Risten er på mange måter et ensomt barn, men hun er svært dyktig til å tegne og bruker mye tid på det. Disse tegningene fra barndommen får betydning for henne, når hun 25 år senere reiser tilbake til Finnmark for å treffe sin mor igjen.

Dette er ei temmelig uvanlig familiehistorie, men personene er skildret på godt og ondt og du får sympati med dem, selv om de tar noen tøffe valg. Boka er på bare 200 sider, men det skjer utrolig mye med de ulike karakterene i boka. Selv om det er dramatiske ting som skildres, så gjøres det med humor og litt distanse. Det er på mange måter greit i denne boka, for dette er ikke ei solskinnshistorie. Men det ei ganske annerledes fortelling, og helt enkelt ei svært godt skrevet bok!

Del på facebook
Sovjetistan. En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan.

 

Hva tenker du, når du hører ordet "Sovjetistan" - og hvor ligger landende: Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisitan og Usbekistan?

"Silkeveien" har noen av oss hørt om og Samarkand og Tasjkent.

Erika Fatland har skrevet en bok som mange vil ha glede av å lese: vi som bare har lyst å vite mer om lande, vi vet lite eller ingenting om,

folk i oljebransjen, som vil vite mer om andre oljeland og de som vil utforske nye områder med vill og krevende natur.

Erika Fatland tar oss med på en reise, men boka er ikke bare en reisebeskrivelse og møte med mennesker. Forfatteren viser oss sammenhenger mellom

den utviklingen som skjedde i disse 5 landene under det sovjetiske styret fra 1922- 1991 og de siste 24 årene som selvstendige stater.

Omveltningene var enorme under det store kommunistiske samfunnseksperimentet.

Disse store landområdene med fjell- og ørkenområder uten klare grenser styrt av klaner,

skulle på kort tid endres til by- og industrisamfunn. På 70 år hoppet de over flere hundre års utvikling inn i det 20. årh med folkeforflytninger,

kollektivisering, miljøskader, hungersnød, men også utbygging av skole - og utdanningssystem og helsevesen.

Sovjettiden lever videre i de selvstendige statene. De gamle ledere  fra kommunisttiden ble ledere i de nye stater.

Omlegginga til vannkrevende bomullsdyrking i Usbekistan har tørlagt store deler av Kaspiahavet.

De 456 atomprøvesprengninger i Kasakhstan under Den kalde krigen med store konsekvender for området rundt Semipalatinsk.

Erika Fatland skriver lett og levende med en fin balanse mellom egne opplevelser og generelle kunnskaper om de enkelte lande.

Morgenbladet kårete for få uker siden Erika fatland som en av Norges 10 beste unge forfattere under 35 år. Kjekt at faglitterære forfattere også er med i denn kåringen.

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av