Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Gert Nygårdshaug:

Klokkemakeren

Bokomslag Klokkemakeren

”Hvor mye er din tid nå da, Melk? Hun kikket på sitt eget armbåndsur, Ti på fire, sa han med lommeuret i hånden. Min er kvart på tre, Det ante meg, Men solen er den samme for alle, hun satte seg ved bordet, Det kan vi ikke være sikre på, svarte han.” 

Hverdagen blir brått forandret for urmaker Melkior Mussenden og hans kone Mathilde den dagen kirken forsvinner og kun etterlater seg et gedigent hull i bakken. Melkiors 49 veggur går i utakt og alle innbyggerne i byen lever på hver sine tidspunkt. For urmakeren og hans kone skiller det på et tidspunkt flere dager i tid, men de kan fremdeles møtes. Forskjellen er bare at når den ene spiser frokost spiser den andre aftens 3 dager senere. 
Det militære rykker inn, et høyt gjerde blir satt opp rundt hullet og bygrensen stenges. Ingen inn og ingen ut. Hullet reiser mange spørsmål. Kan det for eksempel settes i sammenheng med at landsbyens kornproduksjon blir lagt ned til fordel for kjøttproduksjon av monsterkveg som belgisk Blå? 

Ole Jacob Hoel i Adresseavisa skrev: ”  Gert Nygårdshaug har hatt mer ambisiøse romanprosjekter enn dette. Men «Klokkemakeren» er befriende upretensiøs og bare 200 sider lang, samtidig som den er skrevet i hans personlige, lett gjenkjennelige avart av magisk realisme.” 

Har du lyst på en annerledes leseopplevelse, er dette boken for deg! 

Og historien fortsetter parallelt i Nøkkelmakeren, hvor universet er det samme og menneskene er de samme, bare Tiden er ulik. Tilsynelatende. Melkior Musenden begynner å få underlige syner. Er det slik at deler av bevisstheten han henger fast i den opprinnelige verden? Og hva er den opprinnelige? 

Og samtidig kommer det en hemmelighetsfull nøkkelmaker til byen... 

Del på facebook
Laila Sognnæs Østhagen:

I morgen forsvinner jeg litt til

I morgen forsvinner jeg litt til

Signe, det er meg.

Jeg har lest min første e-bok! Tilfeldig ble det denne boka som handler om Signe. Ei bok som vil sitte i meg lenge.

Ligger du her og smiler, Signe? Spør en dame i hvite klær
Jeg klipper plenen.
Har du en plen i sengen din, du da?

Signe er bosatt på et aldershjem. Dette er noe hun selv ikke får helt til å stemme, hennes adresse er Tåsenveien 5. Hun har da ikke bestilt dette hotellrommet eller denne sjøreisen? Hvem er denne damen med det fargerike håret som plutselig er hos henne og som att på til kaller henne mor? Det er ikke hun som er mor. Hvor er mor? Er det den gamle damen som ligger i sengen på rommet ved siden av? Nei, nå må hun ut å klippe plenen.

Laila Sognnæs Østhagen har skrevet en sterk og varm bok om det å leve utenfor hukommelsen. Om det å leve i minnene og ikke helt få det til å stemme med det hun opplever. Om det å bli lagt til sengs når hun ikke er trøtt, å bli vasket og kledd av fremmede hender, om å spise når hun ikke er sulten. Ukjente mennesker i blått eller hvitt som tar på henne og som ikke skjønner hvor hun er (i minnene). Heldigvis er det en som fatter litt, luringen Lars.

I morgen forsvinner jeg litt til er en høyst lesverdig bok som anbefales alle som har noe demens å gjøre, enten i jobb eller privat.

Som nevnt, leste jeg denne boka som e-bok på et nettbrett. Dette var noe jeg trodde jeg aldri ville like, men der tok jeg feil, gitt! For det første var det moro med ett nytt leiketøy, for det andre var det lekende lett både å få tilgang og å laste ned bøkene så dette vil jeg nok prøve igjen.

Del på facebook
Lisa Genova:

Se til venstre

Se til venstre

I Se til venstre møter vi Sara - en velutdannet dame med en jobb som krever mye av henne, tre barn og mann. Dagene er hektiske, men Sara elske livet slik det er. Hun elsker Bob, barna sine og jobben sin. Usikkert i hvilken rekkefølge. En dag på vei til jobb ser hun på mobilen og oppdager for seint de røde bremselysene på bilene foran. Etter åtte dager i koma våkner hun på sykehuset. Hun har fått kraniebrudd og blitt operert pga indre blødninger i hodet. Bob sitter hos henne og er overlykkelig over at hun har overlevd, og etter forholdene har det bra. Men Sara er ikke den samme som før ulykken. Hun har fått noe som kalles venstre neglekt, noe som er ganske vanlig for mennekser som har fått skader i høre hjernehalvdel, som regel etter blødning eller slag. Det vil si at for henne eksisterer ikke venstre side. Hun klarer ikke å bruke venstre hånd eller har noe følelse av å ha en venstre fot. Men det er ikke bare venstre side på hennes egen kropp som ikke eksisterer for henne. Ingenting til venstre finnes for henne. Det er ikke noe i veien med synet, men hun ser ikke maten på venstre side av tallerkenen sin. Hun ser programlederen av talk-showet på tv, men hun ser ikke hvem hun snakker med, hører bare stemmen. Hun ser halve boksiden når hun skal lese, og det gir jo ingen mening. Når hun skal sminke seg sminker hun bare høyre side og synes hun ser fin ut. 

Venstre neglekt kan vare i alt fra 14 dager til bestandig og krever mye opptrening. Sara er full av pågangsmot og optimisme. Hun nekter å gi opp. Hun har et sterkt konkurranseinstinkt som er til god hjelp nå. Hennes mål er å komme tilbake til jobben sin igjen så snart som overhode mulig, kunne stå på ski og fortsette livet slik det var før ulykken. Vi følger Sara på denne veien mot hennes store mål.

Lisa Genova er utdannet nevrolog og driver folkeopplysning. Hun skriver om tema som hun har gode kunnskaper om, og hun gjør det interessant, underholdene og slik at alle forstår. Flere av bøkene hennes har gjort sterkt inntrykk på meg og gitt meg mye å tenke på. De har en driv som gjør det vanskelig å legge dem fra seg, og jeg føler jeg har lært masse når jeg har lest en bok av Lisa Genova. Anbefales.

Boka kom ut på Bazar forlag i 2014.

Del på facebook
Aslak Nore:

Oslo Noir

Oslo noir

Det er 1997. To tenåringer oppsøker en fest på Oslo Vest, fordi den ene, Abdul, er interessert i ei jente der. Det kommer til klammeri med vertskapet og de to tvinger seg inn i huset. Vel inne kommer de over en pose med ecstasy, motedopet framfor noe på nittitallet. Politiet blir tilkalt og i et øyeblikks ubetenksomhet bestemmer Abdul seg for å ta med seg posen idet de flykter ut gjennom et vindu. Uten å tenke på at posens eiere neppe har til hensikt å la saken fare.
Samtidig følger vi en tilsynelatende harmonisk Oslo-familie i sin hverdag. Ida er 16 år, og den jenta Abdul var forelska i, hun eksperimenterer så vidt med narkotika. Storebroren hennes, Peter, har en småkriminell fortid som tagger, men har skjerpa seg. Seinere dumper han over posen med "E" som starter hele sirkuset.
Boka tegner et bilda av nittitallet i hovedstaden, kanskje først og fremst fra et ungdommelig synspunkt. Det skisseres et samfunn i endring, nye smuglingsmetoder og nye stoffer, og et politivesen som blei tatt litt på senga. Men selv om det er de "nye tidene" som skaper problemer, føres vi også tilbake til fortida, en tid hvor man vokste opp uten særlig kjennskap til mobiltelefoner, nettbrett og strømmetjenester. Et litt nostalgisk tilbakeblikk for oss som vokste opp på nittitallet.
Aslak Nore har tidligere skrevet en roman om etterretningsagenten Peter Wessel som høstet gode kritikker, her får vi innblikk i hans oppvekst og ungdomstid. En spennende og god kriminalbok fra et hardkokt nittitalls-Oslo.

Del på facebook
Eirik Husby Sæther:

Lobotomisten

Bokomslag Lobotomisten

Lobotomisten er ikke en bok for sarte sjeler!  
Hvis du tar en lærebok i psykologi fra 1800-tallet, og lar en ung hjernevasket og besatt psykologistudent lese den om igjen og om igjen, så får du en bok som Lobotomisten. Pastorsønnen Johannes er besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til helvete. I psykologiboken fra 1800-tallet kan han lese at seksuell appetitt på den tiden var regnet som galskap. Den anbefalte kuren for disse gale menneskene var å påføre dem smerte og fryktfølelse, og hvis det ikke hjalp så ble de lobotomert.  
Og det finnes mange syndige mennesker i verden. Spesielt kvinner. Unge kvinner. Og Johannes starter sitt grufulle prosjekt med å frelse dem og en ung kvinne blir meldt savnet. 
Savnetgruppa  hos Oslo-politiet, med politibetjent Daniel Vinge i spissen, etterforsker forsvinningssaken. Sporene er få og Vinge får hjelp av en kameraten Tom, som skriver masteroppgave i krimonologi med ondskap som tema. Tom blir i overkant involvert, også på det private plan og jakten på pastorsønnen er i gang... 

Debutboka til Eirik Husby Sæther tar deg med inn i en brutal og ekstrem handling, som får deg til å snappe etter pusten. Flere ganger ville jeg bare legge fra meg boka, men forfatteren har et uttrykk og en «driv» i sin skrivestil som gjorde det helt umulig. Uansett hvor mentalt filleristet jeg følte meg, så måtte jeg bare lese et kapittel til. Og et til. Og et til… 
Så hva skjer når du har lest ferdig boka, bortsett fra at du sitter med en grøssende ubehagelig følelse i hele kroppen?  Du har selvfølgelig vært på biblioteket og lånt oppfølgeren, Heksedoktoren, slik at du får begynt på den med en gang du lukker Lobotomisten

Del på facebook
Elin Brodin:

Rotnorsk

Rotnorsk

Ein spenningsroman kan vere så mangt. Det er ikkje uvanleg at samfunnskommentaren er tydeleg til stades. Elin Brodin høyrer med til dei som brukar romanforma til å synleggjere korleis forminga av samfunnet ofte får ei slagside. Det hjartet er fylt av… legg ho i tankegangen og munnen på sine romankarakterar. Dette er ikkje berre samfunnskritikk, men like mykje ein sivilisasjonskritikk. Skeivheitene bryt altså på djupare vatn.

Rotløs set lyskastaren både på fordomar det er vanskeleg å vedkjenne seg, barnevern og psykiatri. Heil inn i det eksistensielle. Gjennom eit drap utført i ein sjukehuskorridor, møter vi ulike teoriar knytt til tenkelege motiv for ugjerninga. Ikkje ulikt ein kriminalroman. Forskjellen går på korleis vi får del i etterforskaren sitt møte med seg sjølv gjennom møta med informantar og mulege medsamansvorne.

Tankevekkande livsalvor – og lesverdig.

Del på facebook
Marit Tusvik:

Fleur

Fleur

Vi er tilbake i 1970. Maria, ung jente på 19 år frå Norge reiser på eiga hand til Tunisia for å vere med på ein internasjonal dugnad i sommarferien. Ungdommar frå mange land er med, også frå Tunisia. Maria er idealistisk og vil gjere noko for andre, som ikkje har det så bra som henne. Men ho er også eventyrlysten og spent på det eksotiske, det arabiske. Maria  forelskar seg i ein ung tunisisk student, Aziz, og han gjev henne tilnamnet Fleur. Etter at dugnaden er over reiser ho ikkje heim slik dei andre ungdommane gjer, men vert med Aziz på reise sørover til hans heimstad. Det vert ei reise bakover i tid, til oasen der han er frå, og til familien hans. Alt der er ulikt det vante - enkelt, gamaldags på alle vis – men Maria trivest likevel og kjenner seg heime der i det framande.

På mange måtar er denne romanen ei kjent historie for oss: ung, naiv jente frå nord møter ung, pen, eksotisk mann frå sør, og vi veit kor det går… Men så er det så mykje meir med denne boka.  Det er både ei historie om idealistisk ungdom på 70-talet og eit Tunisia med positiv tru på framtida. Og ikkje minst er dette også ein rørande og fin kjærleiksroman. Boka er skriven i eit lett og godt språk og passar for alle aldersgrupper.

Del på facebook
Fredrik Høyer:

Månehund og fatter'n

Omslag ånehund og fatter'n av Fredrik Høyer

Forfatteren er Norges kanskje beste slam-poet og debuterte i 2014 med denne boka!

Fatter’n forsvinner plutselig, midt under bråtebrenninga. I alle fall føler sønnen Fredrik at alt skjedde plutselig, og i bunnløs fortvilelse over at fatter’n er borte flykter han inn i en verden mellom drøm og virkelighet på leting etter ham. Fantasien brukes for å bearbeide sorgen over en far som blir rammet av alvorlig sykdom og brå død. Bearbeides gjør også skammen han følte over å ha en far som var syk.

Familien bor i Drammen, men handlingen utspiller seg hovedsakelig i familiens «sommarstuga» i Sverige. Hytta som skulle være familiens fristed, men som i stedet ble fatter’n Pers evige oppussingsprosjekt, og tilfluktssted da han fikk prostatakreft. Stedet hvor sønnen Fredrik ikke oppholder seg så mye som tenkt, mest fordi han har vanskelig for å takle den alvorlige sykdommen som rammer en han er glad i.

Fatter’n blir borte og Fredrik blir en hund som hyler mot månen i sorg og fortvilelse. En Månehund. En som ikke vil forstå at fatter’n er borte og i sin søken får mer og mindre god hjelp av en samling spesielle karakterer og byoriginaler. Blant annet beskrives et møte med en uvanlig utrivelig og snerpete bibliotekar.

Historien er fiktiv. Eller er den egentlig det? Er det en ren tilfeldighet at hovedpersonen heter det samme som forfatteren? Det som i alle fall er sikkert er at historien er full av følelser som kan gjenkjennes av alle som har mistet noen som sto dem nær. Og jeg fikk lyst til å stryke Fredrik over håret, gi ham en klem og si: Bare gråt, så blir alt litt bedre etterpå!

Del på facebook
Joyce Carol Oates:

Karthago

Karthago

Når ei tenåringsjente forsvinn i Adirondack-fjella, skjelv den vesle byen Karthago i grunnvollane. Medan faren, Zeno Mayfield, og andre frivillige fortvila leitar etter den sakna Cressida, vert det oppdaga ein mistenkt som står Mayfield-familien ubehageleg nær -  den dekorerte Irak-veteranen Brett Kincaid, som inntil nyleg var forlova med Cressida si vakre storesøster Juliet. Cressida har vorte sett på ein tvilsam utestad saman med Brett. Tungt medisinert og alkoholisert har han kjøyrt avgarde med dei til eit naturreservat utanfor byen. Cressida kjem ikkje heim. Har Brett drepe henne? Kan han i dei pågåande politiavhøyra skjelne mellom notid og traumatiske opplevelsar i Kirkuk i Irak?

Medan bevismengda mot den krigsskadde korporalen aukar, må Mayfield-familien ta inn over seg at Cressida kan vere tapt for dei for alltid - og at ho kanskje var det allereie lenge før ho forsvann.

Av Cressidas familie er det faren Zeno vi blir best kjend med: byens tidlegere demokratiske borgermeister; maskulin, følsom, handlekraftig og beskyttande. Cressida si mor Arlette og systra Juliet fortel ikkje boka so mykje om.  Den ulukkelege Irak-veteranen Brett og den forsvunne Cressida er hovudpersonane i romanen.

Joyce Carol Oate sin nyaste roman er ei skarpt observert og djupt engasjerende forteljing om ein familie i samhald og oppløysing, og eit skarpt portrett av ein heimvend veteran som for alltid er endra av krigen han var med på. Med Oates sin eigen evne til å skildre både enkeltmennesket si indre drivkraft og mekanismene i det ytre samfunnet, har dette blitt ei oppslukande forteljing om vald og kjærleik, skam og tilgiving.

Eit nytt høgdepunkt frå forfattaren av bl.a. ”Vi var familien Mulvaney”.

Del på facebook
Frode Grytten:

Vente på fuglen

Vente på fuglen

140 tegn er det du får plass til i en Twitter-melding. Dermed er det jo ikke mulig å skrive noveller på Twitter. Eller?

Jo, da. Frode Grytten har gjort nettopp det. I løpet av halvannet år postet han små noveller på nettstedet, og disse mini-novellene er også trykt på papir i boka Vente på fuglen.

Språket i noveller er som kjent komprimert. Det gjelder å fortelle en historie uten unødvendig informasjon, kun det nødvendigste er tatt med. Når man da altså bare har 140 tegn til disposisjon, sier det seg selv at man må være uhyre økonomisk når det gjelder språk og innhold.

Og det er kanskje dette som imponerer meg mest med desse twitternovellene. Før jeg var kommet til side 26 i boka hadde jeg kjent på både frykt, sorg, glede og begeistring. Det er rett og slett et imponerende stykke arbeid Grytten har gjort her. For om de faktiske linjene er få, står det så mye mer mellom dem. Og her kan vi jo koste på oss en hel novelle som eksempel:

"Kvar morgon finn enkemann (73) fram fotoalbumet og stansar ved bildet der kona (1938-2011) lener seg fram for å kviskre noko inn i øyra hans."

Et helt ekteskapelig liv kan leses ut av teksten, og det er befriende at vi som lesere nettopp får lov til å lage oss vår egen versjon av livene som Grytten har farget med så få ord. 

Bibliotekar (40) les og let seg begeistre.

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av