Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Sten Inge Jørgensen:

Tyskland stiger frem

Tyskland stiger frem

Hva vet du om Tyskland i dag? At Angela Merkel er forbundspresident og at Tyskland har en bra økonomi -

, Men hvordan er Tyskland blitt det landet det er i dag, med den posisjonen det har fått? Hvordan har landet klart å reise seg etter 2. Verdenskrigs store ødeleggelser, mennesketap og skammen over nazismens grep om det tyske folket?  Og hvorfor vet vi i Norge så lite om den utviklingen som har foregått etter 1945?

Tyskland er vårt nesten-naboland og største handelspartner. Kulturelt og historisk har vi frem til 2. Verdenskrig vært knyttet til Tyskland og det europeiske kontinentet. Etter krigen vende vi blikket mot England og USA og ble angloamerikanske og det tyske språkets posisjon er fortrengt av engelsk. De fleste av oss må snakke engelsk med tyskerne for å gjøre oss forstått.

På bakgrunn av misforholdet mellom våre kunnskaper og interesse for Tyskland og landets viktighet for utviklingen i Europa og Europas globale posisjon har forfatteren skrevet boka "Tyskland stiger frem"- og vi har fått mulighet for å heve vårt kunnskapsnivå betraktelig. Sten Inge Jørgensen har gjennom flere år samlet informasjon om Tyskland, reist rundt og bodd i landet i flere perioder. Han har gått inn statistikk, forskningsresultater, sett på det politiske systemet og på "Den tyske modellen" som har gjort Tyskland til verdensmester i eksport og med konstant handelsoverskudd siden 1952 - og i dag større enn Kinas.

Vi får høre om problemene med å finne tilbake til en tysk identitet etter krigen, gjenforeningen av de 2 tyske landene i 1990 og "Energiwende" - med omlegging av energipolitikken fra atomkraft til fornybar energi. Store løft og store utfordringer alt imens et EU og et Søreuropa i krise vender seg mot Tyskland etter økonomisk hjelp.

Boka er interessant lesing i seg selv for å lære mer om et viktig land i Europa, men også interessant fordi Tyskland er det landet i Europa - som ligner mest på de skandinaviske landene. Tankerne om velferdsstaten oppstod i Tyskland, fagforeningenes posisjon er sterkt befestet med representanter i alle bedriftstyrer og miljøarbeidet står sterkt og Tyskland er internasjonalt et ledende land i klima- og miljøpolitikk.

Forfatteren har skrevet en interessant og lettlest bok. En bok mange vil ha glede av å lese, fordi den er så relevant for å forstå vår samtid og nære fortid. Utviklingen i Tyskland og Europa har stor betydning for utviklingen i Norge, og vi får et fruktbart blikk på oss selv og landet vårt ved å få økte kunnskaper om et viktig naboland.

 

Del på facebook
Elizabeth George:

Bare en ond handling

Bare en ond handling

Bare en ond handling er den 18. boken om etterforskerne Barbara og Lynley. Boken er en murstein på hele 758 sider (!). 

Historien går kort fortalt ut på at Barbaras nabojente som hun er blitt godt kjent med i tidligere bøker, blir kidnappet. Fem måneder før kidnappingen har moren tatt med seg datteren og forlatt faren uten forvarsel. Barbara engasjerer seg sterkt i saken, og setter seg som vanlig i en vanskelig situasjon på jobben. Lynley prøver oppgitt å redde skinnet hennes.

Kidnappingen av nabojenta skjedde i Italia, og boken involverer bl.a. Scotland Yard, italiensk politi, morens elsker og familie, en gal nonne, noen suspekte britiske privatdetektiver, et mord, diverse småskurker, en tvilsom journalist og en ny kjæreste for Lynley.

 

Alt går bra til slutt. Barbara mister nok en gang ikke jobben. Hun er ustelt, skamklipt, kjederøykende og usunn i matveien som før. Lynley er like plettfri og ser ut til å ha kommet over sorgen etter tapet av kona. Skurken blir tatt.

Dessverre er boken skuffende langdryg og kunne lett vært kuttet med 4-500 sider. Historien kan kanskje bli en grei episode i tv-serien om etterforskerparet, men som bok ble den vanskelig å engasjere seg i. Og hvem som er/ikke er skurken er alt for forutsigbart. Hele historien ble rett og slett kjedelig og oppkonstruert.

Del på facebook
William Landay:

Til Jacobs forsvar

Til Jacobs forsvar

Til Jacobs forsvar er en thriller utenom det vanlige, men så er da heller ikke familien Barber en vanlig familie. Jacob på 14 år lever et tilsynelatende stille og rolig familieliv sammen med sin far, visestatsadvokat Andy Barber og sin mor Laurie i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. En dag skjer det noe opprivende i det søvnige lille samfunnet som sjokkerer innbyggerne. Ben Rifken, en skolekamerat av Jacob blir funnet brutalt myrdet i en park, der de fleste skoleelever har sin daglige tur igjennom på vei til skolen.

Visestasadvokat og far til Jacob, Andy Barber etterforsker drapet og sirkler raskt inn en lokal overgriper som tidligere har tuklet med barn i den samme aldersgruppen. Det hele virker nokså opplagt. Stor blir derfor Barbers overraskelse når han brått tas av saken, fordi stadig flere opplysninger og avsløringer peker i retning hans egen sønn. Med Til Jacobs forsvar, har William Landay disket opp med et mareritt av en fortelling, der det sentrale temaet er hvor langt man kan eller vil gå for å forsvare sitt barn. For ikke bare dukker det stadig opp flere piler som peker i retning Jacob. Også faren, som gir oss historien, åpner dører inn mot mørke rom i sitt eget liv som går generasjoner tilbake i tid. Snart er ryktene, anklagene, og de stadig mer pågående avhørene, i ferd med å rive den vesle familien i stykker.

Forfatteren William Landay er utdannet jurist, og vi får en unik innføring i den juridiske verden, som til å begynne med kan virke litt omstendelig, med alle de juridiske detaljene og finurlighetene som historien er pepret med. Men nokså snart blir det nettopp Landays detaljerte beskrivelser, som sammen med en stor grad av psykologisk troverdighet, styrker handlingen i boken.

Dette er en seriøs thriller, som rører ved store og grunnleggende spørsmål. Mot slutten tar forfatteren noen kjappe grep som burde få den mest blaserte krimleser til å måpe. Jeg vil anbefale boka på det varmeste, det er en spenningsroman som man ikke gjerne legger fra seg og som virkelig er til ettertanke.

Del på facebook
Terje Bjøranger:

Den tredje søsteren

Bokomslag "Den tredje søsteren"

Denne boka grep meg fra første sekund. Den er grusom, tankevekkende og troverdig. Det er helt tydelig at forfatteren har god kunnskap om tematikken i boka.

Vi blir tatt med inn i et lukket miljø og blir med til bortgjemte landsbyer i Pakistan. Vi blir kjent med mennesker som utad fremstår som frittenkende og moderne, men som i bunnen er meget tradisjonelle. Og dette er rammen rundt 2 bestialske drap. 2 søstre, Samira og Nazma, blir funnet drept, nærmest slaktet, i storfamiliens leilighet.

Gjemt og i live finner politiet også den tredje søsteren, Nadia,  i leiligheten. Har hun sett hvem som utførte drapene? Før politiet får svar på dette, forsvinner hun. Nazmas kollega, journalisten Mikkel, blir den som dykker ned i spørsmålene om hva som har skjedd. Hans journalistiske etterforskning fører ham inn i lukkede miljøer i Oslo og etter hvert til bortgjemte landsbyer i Pakistan.

Forfatteren er jurist og arbeider som politiinspektør og det kan man merke på fagkunnskapen han utviser i boka. Han har tidligere utgitt 3 fagbøker, to om tvangsekteskap og en om islamsk rett.Den tredje søsterener hans første, og foreløpig eneste, skjønnlitterære roman.

Del på facebook
Aina Basso:

Finne ly : roman

Finne ly, av Aina Basso

Basso skriv historiske romanar om utsette folkegrupper og vanskelegstilte personar - spesielt om kvinner. Ho har tidlegar skildra taterane sine kår i "Fange 59", nå skriv ho om fantane og deira kår midt på 1800-talet. Romanen er ramma inn av ei svært fordømmande omtale av Eilert Sundt om: "Landstrygerfolket i Norge" og eit utdrag frå Fanteregisteret om nr. 267 Hanna Fredriksdatter.

Romanen skildrar den unge Hanna som har greidd å rømme frå Christiania tugthus ved å selje sex til ein fangevaktar. Ho rømmer nordover indre Austlandet og kjem ein vårdag til eit lite nyryddingsbruk i skogen der ho får teneste hjå ein enkemann med to unge vaksne søner.

Det blir etterkvart eit vanskeleg liv. Handlinga er vekselvis formidla gjennom Hannas og delvis gjennom yngstesonen Johannes, tankar og refleksjonar. Dei to blir dregne mot kvarandre, men Hanna veit at det kan bli svært vanskeleg. Ho har også ei vanskeleg fortid me etterkvart får innsikt i. Ho har ikkje fortald at ho er fant, det tør ho ikkje. Men storebroren, den drikkfeldige Harald, anar det etter kvart. Johannes har også eit vanskeleg sinn, og dei to brørne vert konkurrentar om Hanna. Utover sommaren kjem det stadig fleire fantar eller "reisande" til skogen der dei held sommarleir - og bydefolket øser seg opp vil bli kvitt dei. Situasjonen toppar seg på svært dramatisk vis.

Teksten er både poetisk og lettlesen, med stutte kapittel i ein litt hoggande stil. Lesaren få vekselvis innsikt i tankeverda til båe partar og forstend korleis samfunnet si førehands-dømming og negative innstilling til å snakke med folk, gjer at alle blir taparar i ein håplaus konflikt.

Del på facebook
Bergsveinn Birgisson:

Svar på brev frå Helga

Svar på brev frå Helga

Ei fantastisk bok! Innanfor ramma av eit svarbrev til ei tidlegare elskarinne, maktar forfattaren å teikne eit bilete av eit liv som både begeistrar og provoserer. Gisle har følgt kona si til grava etter eit langt og utfordrande kvardagsliv. Han sit sjølv på gravkanten, men skriv altså eit brev til ho han hadde «på lån» ei tid.

 

Omsetjaren må nok også få sin del av æra for verket. Boka er kort, men språket, formuleringane og skildringane fekk meg i kne. Det nynorske språket på sitt mest poetiske, utan å bli pompøst. Ei livsrøynsle der erotikken og humoren spelar på lag med livsalvoret og kvardagslivet.

 

Her er eimen av islandske ætteforteljingar para i hop med jordnære og samfunnskritiske kommentarar. Komplisert? Nei, fornøyeleg og gripande. Farvel til det platte og inkjeseiande. Vel kan han Gisle stå fram som både sjølvoppteken og patetisk, men du verda kor han kan oppsummere eit liv på sine gamle dagar. Det avspeglar sjølvironi og korleis det kan vere å vere menneske. Det er ikkje action, men forteljinga har likevel driv.

 

Eg unner deg å bruke ein kveld eller to på dette stykke litteratur! Hermed anbefalt!

Del på facebook
Kristín Marja Baldursdóttir:

Måkelatter

Måkelatter

Som ansatt på bibliotek har jeg opplevd den økende interessen etter de to bøkene om Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir. Jeg fikk lyst til å lese den første romanen hennes, "Måkelatter" som ble utgitt i 1995 og som i 2010 kom i pocketformat under tittelen "Jeg er Freya".

Vi befinner oss på Island i 1950-årene. Etterdønningene etter andre verdenskrig merkes, det er rasjonering og mangel på mat. Vi får vite at amerikanske tropper har vært stasjonert på øya.

Romanen fortelles gjennom Agga, en jente på 12 år. Ingenting i nærmiljøet går henne hus forbi. Hun vokser opp hos besteforeldrene da begge foreldrene døde tidlig. I huset bor det kvinnelige slektninger i alle aldre, og det er et spesielt miljø siden bestefaren er borte på fiske mesteparten av året.

En formiddag like før påske kommer en vakker, høyreist dame til besteforeldrenes hus. Det er Freya, bestemors niese, som Agga bare har hørt om. Som 17-åring flyttet hun til Amerika med soldaten Bill, men nå vender hun tilbake til Island etter å ha blitt enke i ung alder. Agga liker ikke den fremmede kvinnen med de kalde, isblå øynene. Freya er en åpenbaring av en kvinne, kvinnene føler seg truet og mannfolkene blir sjarmert. Etter at hun vender tilbake til landsbyen er ingenting som før.

Etterhvert blir hun gift med legesønnen, Bjørn Theodor, noe som ikke faller i smak hos svigermor. Freya har steget i den sosiale rangstigen, men hun oppfører seg som hun vil og slett ikke slik som forventet av en ingeniørfrue.

Romanen byr på dramatikk og et uventet dødsfall, med Agga som vitne til alt som skjer. Det er ikke uten grunn at romanen har blitt både dramatisert og filmatisert.

Anbefales!

Del på facebook
Edvard Hoem:

Slåttekar i himmelen

Slåttekar i himmelen

Slåttekaren heitte Knut Hansen Nesje, men folk kalla han berre for Nesje, og jorda han bygsla over småbyen Molde, kalla dei Nesje-stykket. Slik startar romanen “Slåttekar i himmelen” og slik får vi presentert oldefaren til Edvard Hoem. Hoem held i denne boka fram med å fortelje om si eiga familie. Denne gongen er det oldefaren og hans liv og samtid som vert skildra. I “Heimlandet Barndom” (1985) skriv han om sin eigen oppvekst på garden Hoem og i “Mors og fars historie” (2005) skriv han om foreldra sine og deira ungdomstid.

Hoem hadde få fakta å bygge på om oldefaren. Men sjølv om eg kjenner dei viktigaste årstala i livet hans og har enkelte vitnemål om korleis han levde, var det ikkje nok då eg skulle skrive om han.Eg måtte dikte han fram av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska i hans og mi tid 

Knut Hansen Nesje arbeider på storgarden Gørvell. Han har bygsla eit stykke jord på garden Reknes, og for bygslinga må han gjere pliktarbeid på Reknes. For å få arbeide på sitt eige jordstykke må han ta natta til hjelp.

Forteljinga startar i 1874 på 36 årsdagen til Nesje. Han er enkjemann på andre året og har også sonen Hans på fjorten år å ta seg av. Denne dagen møtte han Serianna som har kome til Molde for å søkje teneste. Den piperøykande Serianna gjer inntrykk på Nesje, så sterkt inntrykk  at det vert kjærleik, giftarmål og barnefødslar.

Gjertine, veslesøstra til Serianna, kjem også inn i historia. Ho kjem og hjelper til i heimen til Serine og Nesje under barnefødslar m.m. Om Gjertine får vi høyre at ho er ei sterk kvinne, at ho talte presten midt imot og at ho har evner utanom det vanlege: å stanse blod ved bønn. Ho håpa lenge å få Hans, sonen til Nesje, som mann, men han ville opp og fram og ei bondejente frå Romsdal var ikkje bra nok for han. Seinare giftar ho seg med ein annan, salmakar Ole, og reiser til Amerika.

I slekta til Serianna er det mange sterke og særprega menneske.Gjennom skildringa av deira liv lar Hoem oss få vi kjennskap til samfunnstilhøva, naturen og arbeidet både på prærien i USA og her heime.

Tida Hoem skildrar var ei hard epoke i Norgshistorien. Draumen om Amerika vaks fram og mange reiste i desse åra, også mange av Nesje og Serianna sine slektningar. Dei ville vekk frå slitet og det harde og kummerlege livet på gardane her heime. Men Nesje var ein nøysom kar som valde å verte verande i Norge sjølv om det var harde tider. Han var stolt over den 16 mål store jordlappen han bygsla, men han sleit for å få endane til å møtast. Han opplevde også at alle dei fire sønene hans på ulikt vis forsvann ut av livet hans. Ein reiste til Amerika før han var 16 år og ein vart sett vekk til den barnlause svigerinna og svogeren i ei anna bygd, berre 7 år gamal.

Skildringa av nybyggjarlivet i Midtvesten er noko av det beste i romanen. Hoem har vore i Sør-Dakota to gongar i samband med boka, så han har verkeleg sett seg inn i korleis dei hadde det der. Det var ikkje alle som fekk det betre i Amerika. Det vart mykje slit der også. Men Hoem fortel ikkje berre om slitet og vanskane, men også om gledene og alt dei fekk til.

Denne forteljinga kunne eigenleg handle om fleire. Mange av oss har slektningar som reiste til Amerika i denne perioden, og mange av oss stammar frå dei som sleit og kava på Vestlandsgardar. Med andre ord eit lite stykke Norgeshistorie.

Det var ei glede å lese “Slåttekar i himmelen”. Nydelig språk og noko lavmælt og lunt over heile boka. Vi føler både gleder og sorger og “kjenner” på ein måte kor hardt dei sleit. Å høyre boka som lydbok er sikkert ei oppleving for dei som vèl det. Ingen les vel betre enn Hoem. Når eg les boka “høyrer” eg heile  tida stemma til Hoem. Eg synes det var ei flott leseoppleving. Hoem skriv slik at ein berre må blade vidare til neste side. En sjelden vakker roman skriv Cathrine Krøger i Dagbladet, og eg kan berre slutte meg til det.

Del på facebook
Aina Basso:

Finne ly

Omslag Finne ly

En stemningsfull, historisk roman som tar oss med til Finnskogen i 1849. 

Vi møter unge Hanna, som er en rømt tukthusfange. Hun søker tjeneste hos en enkemann og hans to sønner. Mot at hun tar seg av husstell, matlaging og dyra, får hun til gjengjeld husly. Hun overlever. Men hun unnlater å fortelle om hvem hun egentlig har rømt fra, og heller ikke om sin bakgrunn som omflakkende i et romanifølge. Hemmeligheten gjør livet vanskelig.

Fortellingen starter med Hanna som jeg-person, men veksler med at yngstesønnen Johannes er jeg-person. Vi får vekselsvis følge deres tanker og følelser. Dessuten består endel av Hannas fortelling av tilbakeblikk fra hennes bakgrunn. Spenningen i boka bygges opp rundt konflikten mellom romanifolket og resten av samfunnet, og hvordan dette dette påvirker tilværelsen. De unges følelser for hverandre er også en betydelig del av fortellingen. Handlingen er realistisk og jordnær, men likevel dramatisk.

Forfatter Aina Basso har bakgrunn som historiker, og det gir handlingen og miljøskildringene troverdighet. Romanen er basert på en virkelig person, og sammen med et skildrende og levende språk, gjør dette boka både gripende og innsiktsfull. Basso har tidligere skrevet flere historiske romaner, blant annat Fange 59 som har mange fellestrekk med hennes siste roman.

Del på facebook
Chris Tvedt:

Av jord er du kommet

Av jord er du kommet

Det starter med en gammel mann som blir funnet drept ved huset sitt langt inne i skogen. Drapet har vært en ren henrettelse og politiet står helt uten spor. Etter en stund med resultatløs etterforskning blir saken nedprioritert og satt på sparebluss mens folkene omdisponeres til andre saker.

Kriposetteforsker Edvard Matre blir beordret til å ta med seg teamet sitt til Bergen, byen han forlot for mange år siden, for å assistere det lokale politiet som frykter de har å gjøre med en seriemorder. Samtidig får han den sjokkerende beskjeden om at det er funnet levninger som, ved dna-analyse, viser seg å tilhøre hans mor i en massegrav tilhørende Gaustad sjukehus. Sjokket skriver seg fra det faktum at begge Edvards foreldre omkom i en ulykke for mange år siden og ligger begravet sammen på en kirkegård i Bergen.

Det blir to parallelle etterforskninger. En kamp mot tiden for å få tatt morderen i Bergen før flere liv går tapt og en personlig søken etter å få vite hvordan det kan henge sammen at moren ble begravet i en massegrav i Oslo. Og hva skjedde egentlig med den gamle mannen i skogen? 

Chris Tvedt har skrevet en rekke kriminalromaner, og hans tidligere hovedperson, advokaten Mikael Brenne, dukker også opp i en birolle i denne historien. Tvedt vant Rivertonprisen for beste norske krim i 2010 og bøkene hans er oversatt til flere språk. Med denne boka overbeviser han igjen.

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av