Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Debra Dean:

Tsarens helgen

Tsarens helgen

Livet, døden og galskapen.

Tsarens helgen (Mirrored World) er skrevet av den amerikanske forfatterinnen Debra Dean. Boken handler den historiske personen Xenia, som levde på 1700-tallet i Russland og som ble skytshelgen for byen St. Petersburg. I starten av romanen møter vi Xenia og hennes kusine Dasjenka. De to jentene er født inn i en familie som er velstående/viktige nok til å være en del av sosieteten som kretser rundt det kongelige hoffet. Etter hvert som de vokser opp får de være med på de storslagne kongelige ballene og blir gradvis kjent med ulike personligheter. Men det er ikke lett å være kvinne på denne tiden, hvor det eneste målet var å bli giftet bort til noen av så høy rang og med så stor formue som mulig.

Xenia, med sin ærlige, positive og energiske natur, klarer å gifte seg av kjærlighet med den pene sangeren Andrei. Lykken er stor, men etter at flere tragedier rammer ekteparet, glir Xenia mer og mer inn i en merkelig oppførsel som grenser til galskap.

Historien blir fortalt fra Dasjenka (eller Dasja som hun kalles) sitt synspunkt. Hun er den fornuftige og rolige personen som må forholde seg til en veldig uvanlig kusine. Fra barndommen av har Xenia tilsynelatende hatt synske evner og har kunnet forutsi fremtidige hendelser. Etter at tragediene rammer Xenia, blir det Dasja som må pleie og ta seg av kusinen. Det at boken har den jordnære Dasjenka som fortellerstemme fungerer bra. På den måten blir historien og de tragiske og mirakuløse hendelsene fortalt på en fin og levende måte uten at det blir for overdramatisert eller overveldende. Spørsmålet om Xenia egentlig er en helgen eller bare gal (eller en blanding av de to) blir aldri helt klart besvart, noe som gjør det hele mer interessant.

En god bok om to svært interessante unge kvinner og livene de levde.

Del på facebook
Neil Gaiman:

Havet i enden av veien

Havet i enden av veien

Neil Gaiman er ein britisk forfatter innan science fiction- og fantasy-sjangeren. Han har også skrive fleire teikneseriar, m.a. den kjente Sandman, og levert manus til filmar og tv-seriar.

The Ocean at the end of the lane er Gaimans nyaste roman for vaksne, den er også oversatt til norsk med tittel Havet i enden av veien.

Historia byrjar med at ein middelaldrande mann køyrer ein tur etter gravferda til eit nært familiemedlem. Brått innser han at han køyrer mot barndomsheimen. Huset han vaks opp i er borte, og han dreg vidare til ein gard i enden av same veg. Møtet med garden og den gamle dama som bur der vekkjer ei rekkje undertrykte minne i han, «[...] mens jeg sto der i gangen kom alt tilbake.»

Vi blir tatt med tilbake i tid til då denne mannen var sju år, ein einsam og oversett gut som flyktar inn i bøkene. «Jeg var lei meg for at ingen var kommet i selskapet mitt, men glad for at jeg hadde en Batman-figur, og jeg hadde en fødselsdagspresang som ventet på å bli lest, et komplett sett med alle Narnia-bøkene [...]» 

Etter kvart skjer det mystiske og fæle ting rundt han, m.a. i form av den nye barnevakta Ursula, som bokstavelig talt viser seg å vere eit monster. Dette gjer at han treng hjelp av dei tre generasjonane kvinner som bur på Hempstock-garden, visdommen og kjærleiken deira gir han tryggheit i ei elles skummel verd: «Voksne ser heller ikke ut som voksne inni seg. Utenpå er de store og tankeløse og vet alltid hva de gjør. Inni ser de ut som de alltid har gjort.  Som de gjorde da de var på din alder. Sannheten er at det ikke finnes voksne. Ingen i hele, vide verden.»

Sjuåringens kamp mot demonane er ei underhaldande historie i seg sjølv, men det at hendingane også kan lesast som barnet sitt møte med den skumle og utrygge vaksenverda, hevar forteljinga mange hakk. Difor kan boka trygt anbefalast både til fantasy-fans så vel som til dei som vil ha meir tradisjonelle romanar.

Del på facebook
Vanessa Diffenbaugh:

Blomstenes hemmelige språk

Blomstenes hemmelige språk

Victoria har hele livet vært inn og ut av ulike fosterhjem, de siste årene på et gruppehjem sammen med andre likesinnede jenter. På attenårsdagen flytter hun ut, og får uttrykkelig beskjed om at nå har hun ansvaret for seg selv. Som overgangshjelp får hun dekket husleie for et rom i tre måneder, en liten sum med penger og med klar beskjed: «Bruk tiden til å finne deg jobb, for har du ikke penger til husleia om tre måneder, så er det rett ut.»  Victoria gir blaffen. Hun skaffer seg stiklinger av ulike planter, og fyller rommet sitt med dem. Like før de tre månedene er over, planter hun alle plantene og blomstene ut i et bortgjemt hjørne av en park og flytter etter.

Blomster, og «blomsterspråket» er hennes eneste store interesse, og da hun innser at hun må få tak i penger på en eller annen måte, går hun til en blomsterbutikk. Hun får jobb på timebasis, som sjauer, håndlanger. Eieren, Renata, oppdager snart at Victoria har talent for å lage oppsatser og dekorasjoner, og ikke minst – velge ut nøyaktig riktig blomst til hver kunde. For Victoria vil vite hva kundene vil at blomstene skal være et uttrykk for. Av og til kan det ta måneder å vente på at spesielle blomster dyrkes fram, men kundene er svært fornøyde. Men Victoria er innesluttet og mutt, vil ha minst mulig med andre mennesker å gjøre. Ikke minst gjelder det en ung blomsterselger som forsøker å gi henne blomster som kompliment. 

Fortellingen om Victoria pendler mellom hvordan det videre går med henne, og hvordan fortiden har formet henne til den hun er.  

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Gater i mørke er Patrick Modianos roman nr 6 i en lang rekke om fantomske karakterer og fragmenterte identiteter med okkupasjonen av Paris på 1940-tallet som bakteppe. Det var på 1960-tallet at en ung Modiano vekket oppsikt med en trilogi, der denne bakteppe lå som en subtil skygge over relasjonene mellom karakterene. Trilogien ble etterfulgt av en roman som skulle rettferdiggjøre forfatterens bisarre og personlig evne til å erindre den mørke tida - Livret de famille. Da gater i mørke ble skrevet i 1978, hadde Modiano etablert sin egen litterære sfære, som han har holdt seg innenfor med 29 verk, den siste senest i august i år - Du plus loin de l'oubli - der han viser at han ikke har mistet sin kreattivitet.

Gater i mørke er spesiell av flere grunner. Tidligere hovedpersoner hos Modiano har vært plaget av minner de helst vil glemme. Guy Roland, hovedpersonen i denne boka, som skal vekke minner hos andre, men lider selv av hukommelsestap. Med en tilsynelatende lineær struktur og intriger, i det Roland avdekker sin egen person, likner fortellingen en detektivhistorie, en ny genre for forfatteren. Men en fortelling som begynner med intet og ender med eit vesentlig spørsmål, må vel være sirkulær likevel.

Året er 1955 da Guy Roland får bekreftet en hendelse i februar 1943. Sammen med en gruppe personer var han da på flukt fra det okkuperte Frankrike, alle med falske identiteter. De forsvinner. Tross den tilsynelatende lette skrivestil, er det et særpreg hos Modiano at karakterer forsvinner ubemerket. Roland har altså et 12 år langt tomrom å fylle, for å finne ut hvem han er. Dette gjør han ved hjelp av foto, sanger, brev, avisutklipp med mer, nesten som et barn som setter sammen bitene i livet sitt og oppdager sin egen personlighet. Dette puslespillet, bevisst uskyldig som den er, tar form i økende fart, for å bli mer enn bare en gjenoppbyggingen av en identitet. Det utgjør også en renselsesprosess for Roland, som gjør det mulig å legge den mørke fortida bak seg. I dette symboliserer Roland den franske kollektive bevissthet, i det han gradvis distanserer seg fra verkebyllen som var okkupasjonen og blir mer skapende. Dette blir tydelig da Gater i mørke er hans første med større internasjonale referanser - som om Frankrike nå forlater det introrespektive for å gjenopprette sin universelle rolle.

Gater i mørke må bety noe ekstra for forfatteren, for han dedikerer romanen til sin far. De som har lest Livret de famille fra 1977, en noe biografisk roman, vil kanskje oppdage noen likheter i de to romanene. I begge er det en Guy, og faren gikk undet dette namnet en tid under okkukasjonen. Faren besøkte Megève (i De franske alpene) under krigen, og det gjør også Guy i Gater i mørke og Guy i Livret de famille.
Modiano fikk anerkjennelse for denne romanen i form av Frankrikes mest prestisjetunge litterære pris, Prix Goncourt i 1978. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2014. Den gjennomgående tematikken identitet i prosaen hans har stor relevans i dag. Bare tre romaner er tilgjengeleg på norsk, men opp mot ti er på engelsk og svensk. Vil man prøve noe på originalspråket, anbefales romanen Dora Bruder først. Catherine Certitude, for eldre barn, er også et fint alternativ.

Del på facebook
Lars Petter Sveen:

Guds barn

Guds barn

Med Lars Petter Sveen har Møre og Romsdal og Fræna har fått ein ung, lovande og nynorskskrivande forfattar. Den 3. boka hans "Guds barn" kom i august i år. Sjeldan har ein ung forfattar vore så kritikarrost i alle media.

Då blir ein spent på å lese boka, og ekstra spent når Lars Petter har vakse opp i nabohuset i byggefeltet vårt her i Elnesvågen.

Og det var spanande lesing. Boka er skrive inn i Det nye Testamentet i tida frå Jesu fødsel til 10-året etter Jesu død. Ein les seg frå historie til historie om folk som på forskjellig vis møter Jesus eller høyrer om han.

Vi møter soldatar som er satt til å drepe alle førstfødte gutebarn, apostlane som følgjer Jesus og vi møter kvinnene Marta, Maria, Anne og Ruth og dei utstøyte, spedalske eller andre som lir av alvorlege sjukdomar.

I fine, knappe og nesten poetiske stykke vert det fortalt om hendinger og ofte vonde hendinger. Palestina er styrt av romarane og det herskar lovløyse i landet.

Tvilen og kampen mellom det onde og det gode kjem fram i alle personane vi møter - som i livet sjølv. Har leigesoldaten, som er betalt for å drepe eller landeveisrøvaren, som drep for å overleve, har dei ein valfridom?

Lesaren går inn i dei ulike historiene og lar seg rive med, alt imens ein undrast på korleis forfattaren vil samle trådane til slutt.

Han lukkast med det.

Boka gir eit godt blikk inn i livet på Jesu tid og ein blir imponert over forfattaren si kunnskap. Ein ser landskapa framføre seg, klærne dei går i, maten dei æt og husa dei bor i.

Dette er en historisk roman men og ein roman som tek opp problemstillingar i vår egen tid. Vi må alle gjere våre val mellom det onde og det gode og tvilen kan komme over oss.

Dette er ein bok ein får lyst å lese fleire gonger. Det fine, enkle og verknadsfulle språket gjer at ein "les" mykje mellom linene.

Del på facebook
Gert Nygårdshaug:

Nøkkelmakeren

Nøkkelmakeren

Urmaker Melkior Mussenden lever et komfortabelt liv sammen med sin kone Mathilde, men da det begynner å skje merkelige ting med tiden, blir roen brutt. Tiden gjør merkelige krumspring, så når han da opplever ting som får ham til å lure på om han er utenfor tiden, tror han at han mister vettet og trenger å snakke med psykologen.

Opplevelsene får ham til å ville finne ut hva tiden er. Melkior selv ser på Tiden, med stor T, som «en slags myk, formelig, men ikke sansbar substans, Tiden som et ubegripelig fenomen som måtte respekteres og forstås på sin helt spesielle måte» Dette i en grad som fikk et atomurs presise målbarhet til å gjøre ham deprimert. Så at Tiden er i ferd med å spille ham, og flere andre i byen, et puss, er ikke lett for en som er dypt lidenskapelig og lykkelig med sitt yrke som klokkemaker og derfor også Tiden.

Dette er en parallellroman til boken «Klokkemakeren» av samme forfatter, der det er den samme byen, de samme menneskene, men med ulik tid – eller ikke.. Hovedpersonen fra denne boka, Nøkkelmakeren, kommer i boken til byen med sine mysterier, og bøkene leses gjerne i forbindelse til hverandre.

Forfatteren får en til å tenke over tidens mysterium på en annerledes og filosofisk måte, og kommer medbetraktninger omkring begreper som fortid, fremtid og nåtid.Med sitt aparte personregister og livs- og matelskende fokus skaper han et eget univers som passer godt til den filosofiske tråden i boken. Han tar også opp , som så ofte før, samfunnskritiske temaer som mektige allierte og overvåking  og især et øko-politisk budskap.

Gert Nygårdshaug har en munter  tone i boken, og har virkelig levert en god historie.

Del på facebook
Anouk Markovits:

Jeg er forbudt

Jeg er forbudt

Boka startar i Transylvania i 1939. Under jødeforfølgingane klarer ei kristen hushjelp å redde den 5 år gamle jødiske guten Josef. Nokre år seinare klarer Josef sjølv å redde den vesle jødiske jenta Mila som må sjå foreldra sine bli drepne under flukt. Mila får ein ny heim hos den ortodokse rabbinarfamilien Stern, der ho veks opp i lag med den jamgamle Atara og alle småsyskena hennar. Etter som åra går og jentene vert eldre, utviklar dei seg på ulikt vis.  Mila fordjupar seg meir og meir i jødedommen, giftar seg og held fast på dei strenge tradisjonane i det ortodokse miljøet. Atara derimot fjernar seg frå jødedommen og søkjer mot kunnskap og utdanning.

Det er spennande å fylgje historia om Mila og Atara og familien deira frå Transylvania under krigen, til etterkrigstida i Paris og fram til Brooklyn i dag.  Dette er ei varm, levande og lettlest bok som engasjerer lesaren. Det er ei slektshistorie om samhald og redning, men også om fordømming og om å bli kasta ut når du ikkje rettar deg etter reglane i miljøet. Det lærerikt å få kjennskap til eit slikt spesielt og framand miljø – den ortodokse jødedommen, deira tru, tradisjonar og levesett. Skildringa av dette miljøet har også overføringsverdi til vårt samfunn i dag, til andre strenge religiøse miljø der jenter må innordne seg.

Forfattaren vaks sjølv opp i ei ultra-ortodoks jødisk familie i Frankrike. Ho braut med familien for å unngå eit arrangert ekteskap og flytta til USA. Ho har såleis inngåande kjennskap til det spesielle miljøet ho skildrar i boka si.

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Årets nobelprisvinnar i litteratur skriv stillferdige romanar, mykje om identitet og andre verdskrigen. Boka kom ut i 1978 og same året fekk han ein stor fransk litteraturpris for den.

Hovudpersonen Guy Roland fortel om jakta på eigen identitet. I 1965 mistar han jobben i etterforskingsbyrået av di sjefen blir pensjonist. Då bestemmer han seg for å finne KVEN han eigentleg er - 10 år etter at han miste hukommelsen.

Han vinglar rundt i Paris, frå den eine til den andre som har kjent folk han kjende og etterkvart også nokon som har kjent vår venn. Det blir som ei detektivforteljing , men også ei merkeleg vandring mellom folk som alle har smertelege minne om tida han spør om. Det var slutten av 1930-åra og byrjinga av krigen. Han får på ulike vis tak i bilete av både venner og til slutt seg sjølv som ung mann. Ved å oppsøkje dei ulike stadene desse menneska har budd, dukkar etterkvart minna opp igjen. Det er mange gode, men også smertelege opplevingar som dukkar fram frå skoddeheimen. Krigen som kastar så lange skuggar at mange måtte rømme frå Paris, eksilliv i fjella, gode og tvilsame hjelparar og spørsmål som stadig er svarlause. Kva slags menneske var han eigentleg? Lever det stadig nokon av dei han var glad i?

Boka er både lettlesen og tankevekkande.

Del på facebook
Rune Timberlid:

Operasjon Siskin

Operasjon Siskin

En lokal forretningsmann, daglig leder av et kjøpesenter, blir angrepet og kraftig forslått i sitt eget hjem i Førde. Få dager seinere blir han funnet myrda på sitt kontor under svært brutale omstendigheter. Samtidig blir hans konkurrent, fra byens andre store kjøpesenter, utsatt for et drapsforsøk med en bilbombe. Under etterforskinga blir det klart at saken sannsynligvis har forgreininger internasjonalt i et miljø som driver med fiksing av fotballkamper og tjener store penger på det. Men samtidig ser det også ut til at det kan ligge hendelser fra krigens dager til grunn. 

Gjennom boka får man stadige tilbakeblikk til dramatiske hendelser i Sognefjorden i 1944. Engelskmennene bistår i arbeidet med å bygge opp motstandsgrupper og skaffer våpen og sprengstoff til sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupasjonsmaktene. "Operasjon Siskin" (engelsk for "Sisik") er en del av dette. Det er tid hvor unge nordmenn risikerer livet med motstandsarbeid og lever i stadig frykt for Gestapo og dets angivere.

Dette er Rune Timberlids femte bok om politibetjent Rolf Randen, men den står utmerket på egne bein og krever absolutt ikke at man har lest de foregående bøkene. Det må også nevnes at boka er skrevet på nynorsk, noe som må betegnes som en liten sjeldenhet i norsk kriminallitteratur, men som ofte etterspørres på biblioteket.

Del på facebook
Det skulle vere sol

Marit Kaldhol er ein etablert forfattar. Ho har skrive både dikt, barne- og ungdomsbøker og bøker for vaksne. Ho tek ofte opp alvorlege tema. Sik også i denne boka. 

Boka handlar om søstrene Solrun og Jenny, storesøster og lillesøster, og deira nære forhold. Dei bur saman med mora. Bestefaren Olvar bur i nabohuset. Faren reiste tilbake til Polen, til Lodz der han kom i frå, så tidleg at minstejenta Jenny knapt huskar han. 

Tema i boka er korleis det er å vere pårørande til ein rusmisbrukar. Korleis angst, sorg og fortviling pregar livet til dei som må leve nær dei rusavhengige. Kaldhol skildrar det nære forholdet søstrene hadde i oppveksten, opplevingar dei hadde og alt dei delte. Så får vi høyre korleis lillesøster Jenny tar ansvaret for storesøster Solrun då mora døyr i ei eksplosjonsulukke. Solrun hadde allreie då begynt å ruse seg. Vi får høyre korleis Jenny ligg vaken, er heime frå skulen, - kort sagt set sit eige liv på vent for å redde søstra. Ho prøver gjentekne gongar å “redde” henne, men vert gong etter gong skuffa over Solrun sine lovnader som stadig vert brotne. 

Det er Jenny som er forteljarstemma i boka. Boka er skriven som korte tekster/historier, den hoppar fram og tilbake i tid, men det er aldri vanskeleg å halde tråden. Marit Kaldhol skriv poetisk, ho har eit nydeleg språk. Ho brukar også mykje naturskildringar for å skildre Jenny sitt indre liv, hennar tankar og kjensler.

Fuglane følgjer oss gjennom heile boka:

Kjære søster Sol, du skulle ha vore her.
Eg veit at ikkje alle fuglar kjem tilbake.
At ikkje alle er sterke nok til å klare reisa.
Eller ikkje har vilje nok.
Likevel trur eg at dei lengtar heim.

Boka er ei perle. Det er ei varm bok om eit tungt og vanskeleg tema. Den passar godt også som ungdomsbok.

Eg synes det er ei av Kaldhol sine beste.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av