Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Kathrine Aspaas :

Raushetens tid

Raushetens tid

Kathrine Aspaas har skrevet en svært interessant bok om raushet og åpenhet, noe hun ser tendenser til å tas på alvor i samfunnet vårt og verden forøvrig. 

Etter å ha hørt et foredrag av henne på en konferanse høsten 2013, måtte jeg bare lese boka hennes.

Katrine Aspaas er utdannet siviløkonom og har jobbet som finansjournalist i Aftenposten i en årrekke. Hun hoppet av den kritiske og kontrollerende mediekarusellen for å undersøke hvor rause vi er mot hverandre, både privat, i næringsliv og forskning.

Boka er en reise i den gryende endringen mot et samfunn der fred, raushet og tillit er i ferd med å bli de nye slagordene. Dette blir underbygget gjennom samtaler med en rekke forskere, næringslivsledere og andre kjente personer som har bidratt til et mer menneskevennlig samfunn.

Reisen går gjennom misunnelse, skam og tilgivelse. Hun introduserer nye begreper som feiltastisk, sjiraffspråk og ber oss rydde opp i vår egen grisebinge.

En humørfyllt, tankevekkende og lærerik bok som setter fokus på oss sjøl og våre egne feil i stedet for å skylde på andre. En bok til å å bli klokere av.

Del på facebook
Grégoire Delacourt:

Ønskelisten

Ønskelisten

Jocelyne og Jocelyn  (Jo) Guerbette er et ualminnelig alminnelig par. De bor i en by i Frankrike hvor Jocelyne driver en sybutikk, Jos strikk og søm.

Hver dag mellom kl. 12 og 14 stenger Jocelyne butikken for å spise lunsj. Hvis været tillater det, hender det at hun spiser på en uterestaurant sammen med et tvillingpar som driver en skjønnhetssalong i nærheten. Tvillingene har tippet lotto hver uke i 18 år, i håp om at de skal vinne den store gevinsten.

Jo ligner, ifølge Jocelyn, på en skuespiller - bare ti kilo mer. Han jobber på en fabrikk og drømmer om å kunne kjøpe en flatskjerm, en Porche, ha peis i stua og den komplette samlingen av James Bond på dvd.

Selv har Jocelyne latt drømmene sine fly sin vei. Hun er lykkelig med Jo og det livet de har sammen.

En dag hun spiser lunsj med tvillingene, overtaler de henne til å levere inn en lottokupong. Da helgen kommer får de vite at vinnerkupongen ble levert i byen deres, og at vinneren ikke har gitt seg til kjenne.

Jocelyne får et illebefinnende når hun oppdager at det er hun som har vunnet 18 547 301 euro og 28 centimes. Lottomillionærer, har vi lært av Norsk tippings reklame, er ikke som andre millionærer. Dette gjelder også for Jocelyne.

Romanen handler om det som skjer da hun vinner alle disse pengene. Når hun går fra å være fattig til å bli rik. Hvordan blir livet til Jocelyne og Jo da?

Dette er en liten, vakker bok som er en hyllest til middelmådigheten og det trivielle hverdagslivet.

Del på facebook
Erlend Flornes Skaret:

Lucida

Lucida

Eit kjærleiksbrot kan føre til brutale etterdønningar for den som vert råka. I Lucida møter vi 23-årige Robert, ein kunstnarspire som reiser til Syden på desperat jakt etter å oppspore og gjenerobre eks-kjærasten Maya Mesic. Ho har busett seg i Costa de la Luz, ei typisk turistsmørje.  Forfattaren har ei særmerkt observasjonsevne og nyttar sjølvsagt høvet til å ironisere over mykje av den ”galskapen” som utspelar seg kring hotella og strendene.

Boka vekslar mellom fortid og notid. I fortida møter vi Robert som antimaterialistisk student i Oslo, der han innleiar eit kjærleiksforhold til den særs spontane Maya Mesic. Robert er fullstendig oppslukt av den flotte unge kvinna. Men ei spesiell hending snur heile forholdet på hovudet. Desse tilbakeblikka får lesaren ta del i ved at Robert, mellom drammar og sigarettar, fortel kjærleikshistoria si til fire tyske pensjonistar som bur på same sydenhotellet. I notida følgjer vi Robert si daglege jakt, og etterkvart overvaking, der han kjem stadig tettare inn på sin livs kjærleik. Dramaet spissar seg til mot slutten, då han førebur den store framstøyten. Dei tragiske realitetane opnar seg: Kan Maya allereie vere tapt? Ved ”teppefall” gir forfattaren rom for at avslutninga kan tolkast på ulike måtar, utan at lesaren dermed føler seg snytt for fasit. Her er det opp til kvar enkelt å finlese og finne fram til sitt svar.

Tittelen på boka, Lucida, er knytt til eit omgrep nytta i psykologien. Det tyder eit augeblikk av klarheit i ein forvirra person sitt sinn. Erlend Flornes Skaret (38) skriv ein stilsikker nynorsk og rører ved mange av livets utfordringar. Som til dømes impulsivitet versus kontroll, det ekte versus det tilgjorte etc. Han har sagt opp jobben som sivilingeniør for å skrive på heiltid, med bubil som skrivestove. Lucida er Flornes Skaret sin andre roman, og er ei bok som kanskje høver best for den yngre lesarkrets.

Del på facebook
Det uimotståelige blåbærbakeriet

Ellen Branford, advokat fra New York, har reist til den lille byen Beacon.  Hun har lovet sin avdøde mormor å levere et brev til en av innbyggerne der.  Ellen ville gjøre turen unna på kort tid, for viktige avtaler venter i New York.  Dessuten er hun i full gang med bryllupsplanene – hun skal gifte seg om tre måneder. 

I Beacon ramler hun gjennom ei råtten brygge, blir tatt av sterke undervannsstrømmer og er i ferd med å drukne.  Men Roy, en ung mann, redder henne.   Da hun kjenner fast grunn under føttene blir hun så glad at hun danser og kaster seg om halsen på Roy og kysser ham.  Neste dag er kysset førstesideoppslag på lokalavisen. Ellen er blitt stedets nye kjendis.  Selv gremmes hun, og vil bare forlate byen så raskt som mulig, men hun sliter med å finne mannen hun skal levere brevet til.  Samtidig leter hun etter spor etter bestemoren.  Det siste finner Ellen, og snart blir det mer og mer hun både må undersøke og få klarhet i.

En god, lun og lettlest fortelling.

Del på facebook
Paolo Giordano:

Primtallenes ensomhet

Primtallenes ensomhet

Primtallenes ensomhet er Paolo Giordanos første bok, og den er oversatt til 30 språk. Han var i 2009 Europas fjerde mest solgte forfatter. Boken ble filmatisert med italiensk språk i 2010. Filmen er ikke tilgjengelig i Norge, den må eventuelt bestilles fra utlandet.

Boken handler om Mattia og Alice. Først får vi høre om to opplevelser de har som barn, som påvirker dem sterkt senere. Mattia føler skyld for sin tilbakestående søsters forsvinning, og Alice får antagelig det som er en spiseforstyrrelse etter en fornedrende opplevelse i slalombakken, en opplevelse som også gir henne en varig fysisk skade. Eller vi regner med at det er det som skjer. Boken overforklarer ikke, den beskriver episodene.

Mattia er en hyperintelligent gutt, men mangler sosial tilpasning. Det samme kan sies om Alice. De er annerledes enn andre på hver sin måte. Og på en måte finner de hverandre, men samtidig ikke. Primtallene er bare delelige med seg selv og én. Mattia tenker det, at han er som et primtall, dømt til/eller passer best til å være ensom og alene. Kanskje liker han det og.

Mattia og Alice klarer ikke å si rett ut til hverandre hva de tenker, de er i nærheten av å åpne seg noen ganger, men små ting gjør at det låser seg igjen. Noe som kan være ganske irriterende for den som leser. De har så mange sperrer, og de klarer ikke å nå helt inn til hverandre, eller til andre heller. Mulighetene glipper gang på gang. Som leser får en av og til lyst til å gripe inn i historien og ordne opp.

Boken beskriver begge godt, troverdig og med kjærlighet. Det skjer ikke store dramatiske ting etter de innledende barndomsepisodene. Men boken er likevel vanskelig å legge fra seg. Vi følger dem et stykke inn i voksen alder. En lurer på hvordan det går med de to litt skakkjørte sjelene, mister de hverandre for godt?

Dette er en bok som anbefales sterkt, den er annerledes på en bra måte og  er en av de beste bøkene jeg leste i fjor. Man blir på en måte glad i de to menneskene, og de oppleves som ekte og virkelige.

Del på facebook
Jan Roar Leikvoll:

Songfuglen

Songfuglen

”Songfuglen” (2013) er mitt første møte med forfattar Jan Roar Leikvoll og vert garantert ikkje det siste. Hans forrige roman, ”Bovara”, står allereie klar på bokmenyen min. Leikvoll har hausta strålande omtalar frå eit nesten samla kritikarkorps.

I ”Songfuglen” møter vi den unge guten Jakoba. Han veks opp forkledd som jente, i ein by der berre kvinner har lov til å bu. Unntaket er mennene på bordellet. Slekta må jo førast vidare. Jakoba vert beskytta av mora og tanta, men det er ei nådelaus skjebne som ventar dersom han blir avslørt: dødsstraff. For lenge sidan skjedde det ein revolusjon i byen. Då vart mennene bannlyst og jaga over på andre sida av elva, der dei no lever som villmenn i skogen. Fiendskapen mellom dei to gruppene er rå og brutal. Ein geriljakrig der kvinnene legg ut miner og går vaktpatruljer langs elva, utstyrt med gevær og pistolar. Alt for å halde byen fri for menn.

Etterkvart som Jakoba kjem i brytingspunktet mellom ung gut og ung mann, vert det stadig vanskelegare for han å skjule sin identitet. Og er det det han ønskjer? Jakoba har ei nådegåve som vert høgt elska i byen, nemleg ei ”himmelsk” songstemme. Kan dette bli redninga? Då tenestejenta til songpedagogen gjennomskuar Jakoba sin identitet, og desse innleiar eit skjult kjærleiksforhold, er det som om dei indre undertrykte kreftene i Jakoba ikkje lenger let seg styre. Vi avslører sjølvsagt ikkje korleis det endar.

Sjølv om handlinga i boka er fylt av angst og uhygge, klarer Leikvoll å skape vakre stemningar i alt det mørke. Her er lengsel etter fridom, lukke og omsorg. Nynorsken er til tider lyrisk, by- og naturskildringane lavmælte og nydelege, og musikaliteten i språket klarer på merkeleg vis å ta brodden av volden som herjar. Dette er ein sterk roman frå ei original stemme i norsk samtidslitteratur.

Del på facebook
Mona Høvring:

Camillas lange netter

Camillas lange netter

Camilla i tittelen og jeg-fortelleren i boka er Camilla Collett. Forfatteren Mona Høvring har lest "I de lange netter" av Camilla Collett og ble inspirert til å skrive sin versjon av boka.

I denne lille romanen får vi høre biter av den eldre Camilla Collets fortellinger fra eget liv. Camilla var søvnløs og skrev om natten. Skrev dagbok stilet til andre søvnløse. Hun forteller om en lykkelig og fri barndom i Kristiansand og på Eidsvoll i lag med 4 søsken, hvor eldstebroren er Henrik Wergeland. Barndommen tar slutt, når brødrene drar på skole i Christiania og Camilla forstår, at jenters framtid er å bli gifta bort. Camillas ungdom blir en ventetid i ensomhet på Eidsvoll og tid for å gruble over egen og andre kvinnens skjebne. 4 menn preger livet hennes: faren med de mange evner og ønsket om å bli biskop. Broren Henrik, uregjerlig, oppfinnsom og kjærlig. Johan Sebastian Welhaven som hun er betatt av i 7 år - og Jonas Collett som hun gifter seg med. Alle er engasjerte i tidens samfunnsdebatt. Faren og Henrik står på den ene siden, Welhaven og Collett på den andre. Det smertelige resultatet av dette er, at Camilla slutter å ha kontakt med broren.

Mona Høvring ble inspirert av å lese: "I de lange netter" og skrev: "Camillas lange netter" - Jeg som leser ble inspirert til å gå tilbake til Camilla Collett selv og har nå lest: "l de lange netter" og biografien av Siri Senje: Biografien om Camilla Collett, stemmen fra " de stummes leir". Gyldendal, 2009.

I 2013 markerte vi 200 året for Camillla Collett sin fødsel og samtidig 100 året for innføring av stemmerett for kvinner. Hun klarte å bli forfatter i en tid da kvinner ikke skulle synes. Og hun skrev om kvinneliv slik hun opplevde det. Slik blev hun en inspirator for kvinnesaken, som vokste fram på slutten av livet hennes. La oss bli inspirert av Camilla Collett før vi kaster oss inn i enda en historisk markering av et jubileum her i 200 året for 1814 og den første norske grunnloven - uten kvinners stemmerett.

Del på facebook
Diane Setterfield:

Bellman & Black

Bellman & Black

Forfatteren har tidligere skrevet boken “Den trettende fortellingen” (på norsk i 2007), som jeg likte svært godt. Jeg gledet meg derfor til en ny bok fra denne forfatteren. Og jeg kjenner igjen stemningen i denne boka fra den forrige, litt mystisk og melankolsk. Også denne gang er fortellingen lagt tilbake i tid, til England tidlig på 1800-tallet

Hovedperson i boka er William Bellman, boka starter når han er 10 år gammel og er ute og leker med kameratene sine. Will har perfeksjonert spretterten sin, og nå sier han til kameratene at han skal treffe ei kornkråke som sitter i et tre langt unna. Hverken han eller kameratene tror det er mulig å treffe kråka på så lang avstand, men det gjør han, og kråka faller død til bakken. Will blir sjokkert og trist når han ser den døde kråka. Dette er en episode som får følger for livet hans og kameratene hans, for kornkråker glemmer nemlig aldri.

Kornkråkene dukker opp gjennom hele boka. Denne fuglen er en helsvart fugl som ikke er vanlig i Norge. I Storbritannia er dette en litt mystisk og dyster fugl, og som ravnen i Norge, et forvarsel om uhyggelige ting. Jeg ser de svarte kråkene mest som et symbol i boka, de dukker alltid opp før noe skjebnesvangert hender.

Will vokser opp med sin mor, faren hans forsvant da han var liten. Selv om faren var fra en velstående familie er det moren som må forsørge gutten i enkle kår. Onkelen tar ham etterhvert inn i familiebedriften Bellmans spinneri, hans egen sønn Charles er ikke interessert i bedriften. Will er en munter og glad ung mann, som det blir satt stor pris på i landsbyen. Blant annet for hans meget gode sangstemme, som de har stor glede av både i kirka og på puben. Will gjør stor suksess i Bellmans spinneri. Han er interessert og dyktig og viser seg å være et funn for bedriften, som han stadig utvikler videre. Han blir mer og mer oppslukt av arbeidet, jobber lange dager og tar seg sjelden fri. Will finner seg etter hvert en kone han er glad i og får fire flotte barn. Han er lykkelig med sin familie og sin suksess i bedriften, som han nok bruker mer tid på enn familien. Han tar etterhvert over bedriften, og blir landsbyens store mann.

Men så snur hellet til Will, han mister sin mor som han er svært knyttet til. Og i begravelsen ser han en svart skikkelse, som stirrer på ham. Det går heller ikke så bra med flere av vennene hans fra barndommen, de som var med den dagen han drepte kornkråka. Hver gang han er i en begravelse synes han at han skimter en mystisk, svart skikkelse som ingen vet hvem er.

Når hellet nå har snudd for Will, så går det skikkelig ille.  En epidemi bryter ut i landsbyen de bor i, og Wills familie rammes hardt. For første gang forsømmer Will bedriften til fordel for familien.

Dette er en ganske spesiell fortelling, den ligner ikke på noe jeg har lest før. Og selv om det er en litt dyster fortelling, som handler mye om døden, liker jeg den meget godt. Boka er utrolig godt skrevet og språket passer svært godt til den tiden fortellingen er lagt til.

Kanskje det viktigste jeg leser ut av denne fortellingen er at man må bruke tid på dem man er glad i mens man fortsatt har dem, men dette er en mangfoldig historie som kan leses på mange måter. Du får ikke nødvendigvis et klart svar på alt, og da blir det avhengig av hver enkelt, hvordan man tolker ting og hva man legger i det.

Del på facebook
Så lenge det er stjerner på himmelen

Dette er boka som har alt, til og med freistande bakeoppskrifter!

Den fortel ei familiehistorie gjennom fleire generasjonar. Den inneheld løyndomar og løgner som har vore godt gjøymt, men som til slutt vert tvinga fram i dagen. Og når dei gjer det, får det uante konsekvensar for dei det rammar. Historia fortel om tre generasjonar kvinner: Rose, dottera Josephine og dotterdottera Hope.

Rose er fødd i Frankrike på 1920-talet, og når ho får Alzheimers sjukdom i sin alderdom, vert ho innhenta av ei fortid ho ikkje har fortalt nokon om. På 1940-talet under 2. verdskrig kom ho til Amerika som flyktning, traff amerikanaren Ted og fødde kort tid etter dottera Josephine. Gjennom heile sitt vaksne liv dreiv ho eit bakeri som har gått i arv i familien, og som no vert drive av Hope. Ho er i midten av 30-åra, nyskild og prøvar å starte eit nytt liv med dottera Annie.

Ein dag får Hope ei liste med namn av bestemora, som bed henne innstendig om å reise til Paris for å finne ut kva som hende med dei. Namna er heilt ukjende for Hope. Ho tvilar på om det er bestemora som snakkar, eller om det er sjukdommen som dreg avgarde med tankane til den gamle dama. Men etter overtydingar fra tenåringsdottera og med hjelp frå venen Gavin, reiser ho til Paris. Der gjer ho overraskande oppdagingar og vert kjend med bestemora si fortid, som ho har halde hemmeleg heile livet. Oppdagingane gjer også at Hope vert kjend med andre sider av seg sjølv, og at ho også set spørsmålsteikn ved val ho har gjort gjennom sitt 35-årige liv.

Dette er starten til ei nydeleg historie om kjærleik og ærlegdom, identitet og tilhøyring, samt trongen for å verne både seg sjølv og sine næraste for dei val ein tek i livet. Samstundes minner boka om kor viktig det er at verdshistoria ikke vert gløymd.

Ei bok til ettertanke!

Del på facebook
Anne Applebaum:

Jernteppet

Jernteppet

Sjølv tjuefire år etter at 'Austblokken' gjekk i oppløysing, kan Aust-Europa framleis bli oppfatta som ein einsformig einheit.
Sannheita er at radikalt ulike språk og kulturar gøymer seg her, men Sovjetunionen festa eit så strengt grep på desse landa etter 1945 at regimane likna kvarandre innad og utad. Parolar mana til produksjon og lojalitet. Den raude stjerna blei festa på byggverk, hengt på kontorveggane og pryda lokomotiv.
Men for det overveldande fleirtalet av folket som budde her, signaliserte den raude stjerna tausheit, korrusjon og ikke minst kjedsomheit.
Korleis kunne Sovjetunionen legg så stramme rammer rundt så mange millionar menneske, til og med etter frie val i og etter 1945?
Gjennom arkivkjelder i ei rekke land og mange personelege beretningar, har Anne Applebaum skapt ein unik presentasjon av prosessane
som forvandla samfunn vi kan identifisere oss med til triste tilvere under diktatoriske styresett. Det er desse tilsynelatande fredelege prosessane boka omhandlar. Særleg kapitlet om ungdom er interessant, gruppa mest råka av kjedsomheita. Ungdomsorganisasjonane i Aust-Europa før 1945 kunne minne om våre. Boka beskriv grundig gjennom ulike eksempel korleis desse blei infiltert og nedbrytt medan partitrue alternativ blei gjort 'attraktive'. Boka er delt etter samfunnsområde framfor land, men under kvart tema vil ein kunne sette seg inn i det enkelte land.
Boka strekker seg over perioden 1944 til 1956. Årstalet 1944 gir eit sterkt signal om at Hitler var i ferd med å tape sin krig, men 1956? Dette året så eit blodig opprør i Ungarn, langt på veg eit ungdomsopprør, som blei stått ned gjennom ein enorm militær operasjon. Fasadane blei gjennomretta og blodet skylt ned i avløp så effektivt at episoden fort gjekk i gløymeboka i vest. Invasjonen var eit brutalt varsel om at sjølvstende og nøytralitet ikkje var på tale i Aust-Europa i etterkrigstida.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av