Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Diane Setterfield:

Bellman & Black

Bellman & Black

Forfatteren har tidligere skrevet boken “Den trettende fortellingen” (på norsk i 2007), som jeg likte svært godt. Jeg gledet meg derfor til en ny bok fra denne forfatteren. Og jeg kjenner igjen stemningen i denne boka fra den forrige, litt mystisk og melankolsk. Også denne gang er fortellingen lagt tilbake i tid, til England tidlig på 1800-tallet

Hovedperson i boka er William Bellman, boka starter når han er 10 år gammel og er ute og leker med kameratene sine. Will har perfeksjonert spretterten sin, og nå sier han til kameratene at han skal treffe ei kornkråke som sitter i et tre langt unna. Hverken han eller kameratene tror det er mulig å treffe kråka på så lang avstand, men det gjør han, og kråka faller død til bakken. Will blir sjokkert og trist når han ser den døde kråka. Dette er en episode som får følger for livet hans og kameratene hans, for kornkråker glemmer nemlig aldri.

Kornkråkene dukker opp gjennom hele boka. Denne fuglen er en helsvart fugl som ikke er vanlig i Norge. I Storbritannia er dette en litt mystisk og dyster fugl, og som ravnen i Norge, et forvarsel om uhyggelige ting. Jeg ser de svarte kråkene mest som et symbol i boka, de dukker alltid opp før noe skjebnesvangert hender.

Will vokser opp med sin mor, faren hans forsvant da han var liten. Selv om faren var fra en velstående familie er det moren som må forsørge gutten i enkle kår. Onkelen tar ham etterhvert inn i familiebedriften Bellmans spinneri, hans egen sønn Charles er ikke interessert i bedriften. Will er en munter og glad ung mann, som det blir satt stor pris på i landsbyen. Blant annet for hans meget gode sangstemme, som de har stor glede av både i kirka og på puben. Will gjør stor suksess i Bellmans spinneri. Han er interessert og dyktig og viser seg å være et funn for bedriften, som han stadig utvikler videre. Han blir mer og mer oppslukt av arbeidet, jobber lange dager og tar seg sjelden fri. Will finner seg etter hvert en kone han er glad i og får fire flotte barn. Han er lykkelig med sin familie og sin suksess i bedriften, som han nok bruker mer tid på enn familien. Han tar etterhvert over bedriften, og blir landsbyens store mann.

Men så snur hellet til Will, han mister sin mor som han er svært knyttet til. Og i begravelsen ser han en svart skikkelse, som stirrer på ham. Det går heller ikke så bra med flere av vennene hans fra barndommen, de som var med den dagen han drepte kornkråka. Hver gang han er i en begravelse synes han at han skimter en mystisk, svart skikkelse som ingen vet hvem er.

Når hellet nå har snudd for Will, så går det skikkelig ille.  En epidemi bryter ut i landsbyen de bor i, og Wills familie rammes hardt. For første gang forsømmer Will bedriften til fordel for familien.

Dette er en ganske spesiell fortelling, den ligner ikke på noe jeg har lest før. Og selv om det er en litt dyster fortelling, som handler mye om døden, liker jeg den meget godt. Boka er utrolig godt skrevet og språket passer svært godt til den tiden fortellingen er lagt til.

Kanskje det viktigste jeg leser ut av denne fortellingen er at man må bruke tid på dem man er glad i mens man fortsatt har dem, men dette er en mangfoldig historie som kan leses på mange måter. Du får ikke nødvendigvis et klart svar på alt, og da blir det avhengig av hver enkelt, hvordan man tolker ting og hva man legger i det.

Del på facebook
Så lenge det er stjerner på himmelen

Dette er boka som har alt, til og med freistande bakeoppskrifter!

Den fortel ei familiehistorie gjennom fleire generasjonar. Den inneheld løyndomar og løgner som har vore godt gjøymt, men som til slutt vert tvinga fram i dagen. Og når dei gjer det, får det uante konsekvensar for dei det rammar. Historia fortel om tre generasjonar kvinner: Rose, dottera Josephine og dotterdottera Hope.

Rose er fødd i Frankrike på 1920-talet, og når ho får Alzheimers sjukdom i sin alderdom, vert ho innhenta av ei fortid ho ikkje har fortalt nokon om. På 1940-talet under 2. verdskrig kom ho til Amerika som flyktning, traff amerikanaren Ted og fødde kort tid etter dottera Josephine. Gjennom heile sitt vaksne liv dreiv ho eit bakeri som har gått i arv i familien, og som no vert drive av Hope. Ho er i midten av 30-åra, nyskild og prøvar å starte eit nytt liv med dottera Annie.

Ein dag får Hope ei liste med namn av bestemora, som bed henne innstendig om å reise til Paris for å finne ut kva som hende med dei. Namna er heilt ukjende for Hope. Ho tvilar på om det er bestemora som snakkar, eller om det er sjukdommen som dreg avgarde med tankane til den gamle dama. Men etter overtydingar fra tenåringsdottera og med hjelp frå venen Gavin, reiser ho til Paris. Der gjer ho overraskande oppdagingar og vert kjend med bestemora si fortid, som ho har halde hemmeleg heile livet. Oppdagingane gjer også at Hope vert kjend med andre sider av seg sjølv, og at ho også set spørsmålsteikn ved val ho har gjort gjennom sitt 35-årige liv.

Dette er starten til ei nydeleg historie om kjærleik og ærlegdom, identitet og tilhøyring, samt trongen for å verne både seg sjølv og sine næraste for dei val ein tek i livet. Samstundes minner boka om kor viktig det er at verdshistoria ikke vert gløymd.

Ei bok til ettertanke!

Del på facebook
Anne Applebaum:

Jernteppet

Jernteppet

Sjølv tjuefire år etter at 'Austblokken' gjekk i oppløysing, kan Aust-Europa framleis bli oppfatta som ein einsformig einheit.
Sannheita er at radikalt ulike språk og kulturar gøymer seg her, men Sovjetunionen festa eit så strengt grep på desse landa etter 1945 at regimane likna kvarandre innad og utad. Parolar mana til produksjon og lojalitet. Den raude stjerna blei festa på byggverk, hengt på kontorveggane og pryda lokomotiv.
Men for det overveldande fleirtalet av folket som budde her, signaliserte den raude stjerna tausheit, korrusjon og ikke minst kjedsomheit.
Korleis kunne Sovjetunionen legg så stramme rammer rundt så mange millionar menneske, til og med etter frie val i og etter 1945?
Gjennom arkivkjelder i ei rekke land og mange personelege beretningar, har Anne Applebaum skapt ein unik presentasjon av prosessane
som forvandla samfunn vi kan identifisere oss med til triste tilvere under diktatoriske styresett. Det er desse tilsynelatande fredelege prosessane boka omhandlar. Særleg kapitlet om ungdom er interessant, gruppa mest råka av kjedsomheita. Ungdomsorganisasjonane i Aust-Europa før 1945 kunne minne om våre. Boka beskriv grundig gjennom ulike eksempel korleis desse blei infiltert og nedbrytt medan partitrue alternativ blei gjort 'attraktive'. Boka er delt etter samfunnsområde framfor land, men under kvart tema vil ein kunne sette seg inn i det enkelte land.
Boka strekker seg over perioden 1944 til 1956. Årstalet 1944 gir eit sterkt signal om at Hitler var i ferd med å tape sin krig, men 1956? Dette året så eit blodig opprør i Ungarn, langt på veg eit ungdomsopprør, som blei stått ned gjennom ein enorm militær operasjon. Fasadane blei gjennomretta og blodet skylt ned i avløp så effektivt at episoden fort gjekk i gløymeboka i vest. Invasjonen var eit brutalt varsel om at sjølvstende og nøytralitet ikkje var på tale i Aust-Europa i etterkrigstida.

Del på facebook
Blues for en aldrende morder

Jonatan Ruud er snart 80 år og har hele livet hatt to yrker. Han er tegneserietegner og - leiemorder. Dette er en lite blodig men sylskarp triller, og den handler om hvordan det går når en ny generasjon oppdragsgivere ikke lenger har tro på at den aldrende Jonatan Ruud greier jobben og legger ut feller for ham.

I boka får du høre om en godt voktet postboks, pennesplitter og mårhårspensler og en litt annerledes historie med rot i 2.verdenskrig. Dessuten treffer du en ung mann på en bensinstasjon, et lik på biltur i Barcelona og et troll!

Del på facebook
Profetene i Evighetsfjorden

Dette er ein stor historisk roman om korleis Danmark behandla Grønland og grønlendere på slutten av 1700-talet, i etterkant av Hans Egedes forsøk på å etablere ei kristen tro på øya. Vi følgjer hovedpersonen, nordmannen Morten Falck på hans reise frå heimbygda Lier, via teologistudier i København til pastorvirke og langsom fordervelse på Grønland. På den lille boplassen Evighetsfjorden har ei lita gruppe grønlendere samla seg, dei kallar seg profeter av Guds nåde, og søker å løsrive seg frå Danmark. Her blir pastor Falck og kateketen hans sendt for å ta eit endeleg oppgjør med dei, og dette møtet belyser eit mørkt kapittel i dansk historie. Danskane ser på grønlenderane som de elendige ville, men ironisk nok er det danskane som oppfører seg som barbarar. Sjølv pastoren syndar støtt og stadig.

Det er ei barsk og usminka historie som brutalt skildrar ei tid og eit samfunn prega av nød, vald og epidemiar, der mørke og kulde regjerer saman med gapestokken og bibelen. Det er nærast som stanken frå kloakken dampar ut av boka, der folk vassar i skit og lort, og som lesar fryktar du at også lusa hopper ut av bokblada. Her er levande beskriving av magesjau, årelating med brennevin som einaste bedøvelse og ei brutal skildring av valdtekt og ein påfølgande abort. Lite vellystig lektyre altså, likevel blir du dradd vidare, for boka er verkeleg godt skrive, historia er god, og mellom all elendighet finn du og litt humor. Boka gir ei usedvanlig god leseoppleving.

Forfattaren Kim Leine er født i Norge, men flytta til Danmark som 17-åring. Han er utdanna sjukepleiar og har bodd på Grønland i 15 år. 

(Cappelen Damm 2012). Årets vinnar av Nordisk råds litteraturpris.

Del på facebook
David Wroblewski:

Historien om Edgar Sawtelle

Historien om Edgar Sawtelle

Vi er i året 1919, og Edgars bestefar John Sawtelle er på fisketur i Wisconsin med en kamerat. De stopper i en liten by for å ta en øl, da John kommer kontakt med en mann som har med seg en stor blandingshund. John og kona Mary har selv en hund som nettopp har fått valper, og i det øyeblikk John Sawtelle møter blikket til hunden Captain, slår en fantastisk ide ned i hodet på han; tenk om man gjennom målrettet avl kunne skape en hunderase med helt spesielle egenskaper. Møtet ender med en avtale om å bytte til seg en av Captains valper. Samme høst drar John Sawtelle for å hente sin nye valp, og på hjemveien kommer han kjørende gjennom skogen over en bakkekam, landskapet åpner seg og han får se en gård som er til salgs, i følge et skilt i veikanten. Et lite hvitt hus med et stort rødt fjøs nede i bakken, utsikt over skogene mot vest og nordover helt mot Lake Superior. Her bygger John Sawtelle opp sin kennel med de etter hvert så berømte Sawtelle-hundene. Han gjennomfører sin visjon om å avle fram en egen hunderase, basert på enkelthunders gode egenskaper i form av intelligens, personlighet og lynne, evne til kommunikasjon, og vilje og utholdenhet til å lære og arbeide.  

John og Mary får to sønner, og det blir Gar som tar over etter faren og viderefører hans livsverk med Sawtelle-hundene. Gar gifter seg med Trudy, som viser seg å være en praktisk og arbeidsom kvinne og en fabelaktig hundedressør. Gar og Trudy strever med å få barn, men etter mange mislykkede svangerskap kommer omsider sønnen Edgar. Han er født stum, men ikke døv, og utvikler etter hvert et helt eget tegnspråk som bare han selv, foreldrene og hundene forstår. Han vokser opp i nær kontakt med hundene, og spesielt med familiehunden Almondine. De to får et helt spesielt forhold til hverandre, de blir nærmest som søsken.

Det meste av handlingen i boka finner sted på 1970-tallet, når Edgar er ung tenåring. Edgar har for første gang fått ansvar for sitt eget kull med valper, og har hendene fulle med stell og oppdragelse. Samtidig dukker Gars bror Claude opp på gården. Han er familiens sorte får, og har nylig sluppet ut av fengsel. Claude og Gar er svært ulike, de kommer ikke godt overens og Edgar er svært følsom for den spente stemningen mellom dem. Han er mistenksom og avvisende overfor onkelen. Så skjer tragedien, Edgars far dør under dramatiske omstendigheter, og Edgar klarer ikke ringe etter hjelp mens faren ligger hardt skadd, fordi han ikke kan gjøre seg forstått over telefonen. Etter dødsfallet blir det hardt for moren og Edgar å videreføre arbeidet med hundene, og Trudy blir også alvorlig syk. De tvinges til å be Claude om hjelp og han flytter inn på gården. Edgar er like skeptisk til onkelen som før, og blir også mer og mer overbevist om at Claude har hatt noe å gjøre med farens dødsfall. Situasjonen tilspisser seg, og det ender det med at Edgar må flykte fra gården. Sammen med tre av hundene fra sitt halvvoksne kull rømmer han ut i skogen, og det skal ta lang tid før han vender tilbake.

Dette er debutboka til den amerikanske forfatteren David Wroblewski, den fikk strålende mottakelse og masse oppmerksomhet i USA da den ble utgitt i 2008. Den er inspirert av Wroblewskis egen oppvekst, da hans mor drev med oppdrett av hunder på familiens gård. Forfatteren har også flere litterære inspirasjonskilder, og de som kjenner sin Shakespeare vil nok ha interesse av alle referansene som finnes til skuespillet ”Hamlet”.

Det er en kompleks roman, men den er ikke innviklet eller vanskelig å lese. Vi får et nyansert og fint portrett av den uvanlige gutten Edgar, og man gjør seg mange tanker rundt temaet kommunikasjon. Det er også et stort familiedrama, men for min del er det ikke de dramatiske hendelsene jeg husker best. Det som gjorde mest inntrykk på meg var skildringene av hundene, deres ulike og tydelige personligheter, kommunikasjonen som foregår mellom hundene, og mellom hundene og personene, hvordan de lærer, hvordan de tenker. Ingen vet jo egentlig hva hunder tenker og forstår, men forfatteren har åpenbart satt seg inn i forskningen som finnes på området. Dessuten må han ha lang erfaring med hunder, han vet akkurat hvordan de oppfører seg, hvordan de reagerer, måten de holder hodet når de er usikre, hvordan halen svinger fortere og fortere av forventning, alle sånne små ting. Wroblewskis forestillinger om hva hunder kanskje kan tenke og forstå finner i alle fall gjenklang hos meg som hundeelsker, og dette er så vakkert formidlet i denne boka at jeg tror enhver leser vil bli både rørt og fascinert.

Del på facebook
Eva Mæhre Lauritzen:

Seks planter som forandret verden

Seks planter som forandret verden

Dette er en fascinerende bok som tar for seg historien om seks av de viktigste plantene for oss i vesten. Pepper, kaffe, tobakk, potet, sukker og bomull. Her får man høre om plantenes geografiske opprinnelse, veien til vesten og global utbredelse og en masse anekdoter berørende de ulike vekstene. En spennende og lærerik bok for de som liker funfacts og de som er litt nysgjerrige på historie.

Her får man blant annet høre at oppdagelsen av Amerika kom som et resultat av jakten på pepper, at norske prester mente poteten måtte være djevelsk siden den vokste under jorda og at 1300-tallets oppdagelsesreisende mente å ha bevis for at bomull kom fra lam som vokste på trær.

Dette er historiene om hvordan vår verden blei farga og forandra av planter fra andre verdensdeler. Det er myter, fakta og misforståelser, om handel, eventyrlyst, kolonisering, slaveri og framskritt, på godt og vondt. De fleste av plantene har vært anbefalt som medisiner, før mange av dem har gått over til delvis å bli problemer. Plantene har forandret vårt levesett, hva vi spiser, hvordan vi kler oss og hvordan vi omgås. Dette er rett og slett vår kulturhistorie.

Og det er godt lesestoff!

Del på facebook
Odd W. Surén:

Den som skriver

Den som skriver

På ein isolert stad som heiter Blokk bor folket som vert kalla Byggere. I Blokk fins ikkje naturleg dagslys, berre i form av eld og elektrisk lys som dei har fått av Bringere. Ingen veit kvar Bringerne kjem ifrå, men dei forsyner også Byggerne med mat i byte mot ulike varer. Det hender også at det kjem Hentere som tek med seg nokre av borna. Ingen veit kvifor, og borna ser dei aldri igjen. Kva som elles befinn seg utanfor Blokk er det ingen som veit. Blokk er omgitt av Mørket, og det går rykter om at det bortanfor Mørket er noko som heiter Ute. Men ingen går ut i Mørket. For då blir han ein del av det, for alltid. Trur Byggerne. Dei vart berga frå det fryktelege Ute av den usynlege Bestyreren. Han er fullgod og allmektig, og gav dei Blokk i staden.

I Blokk har eitt embete stått i særstilling gjennom generasjonar. Denne personen har tittelen ”Den som skriver”. Gabar var den første som skreiv, no er det Corr som skriv. Han er den siste i rekkja gjennom 742 år. Alt som er skrive står samla i Bøkene, som kan samanliknast med ein slags Bibel. Berre ”Den som skriver” har lov til å lese det som står i Bøkene. Jamleg les han utdrag for Byggerne. Bebuarane i Blokk fryktar Bøkene. Bøkene antyder at ein dag skal Riveren kome. Dette er Betyrerens motstandar.

Odd W. Surèn har skapt eit mystisk univers i Blokk. Stundom kan ulike lydar høyrast frå Mørket. Og det kjem inn luft og lukt. Det har også kome inn haledyr (dvs. rotter) frå Mørket. Og tråddyr, svevedyr og surredyr (dvs. ulike insekter). Kva slags samfunn er Blokk? Første del av boka kan verke slitsam, sjølv om språket er framifrå. Men som det står til lesaren allereie på side 41: ”Ikke la deg utmatte! Hold ut, og alt skal bli forklart”. Omveltinga skjer når det kjem inn ein mann frå Mørket. Ein som har gått seg vill.  Aldri har noko menneske tidlegare kome levande frå Mørket til Blokk. Det utenkjelege har skjedd. Kva som hender vidare skal ikkje røpast her. Men det meste blir klargjort.

”Den som skriver” er ei bok som famnar vidt.  Kva er eit samfunn? Kva er tradisjon? Kva er religion? Kva er makt? Kva er tekst og språk? Kva er sanning? Og ikkje minst: Kva er lukke? Det har alltid vore gode tider i Blokk. Dei saknar ingenting og har alt dei treng. Heilt til det kjem nokon utanfrå og fortel sanninga: At dei ikkje saknar noko, berre fordi dei ikkje veit kva dei går glipp av. Boka held eit høgt litterært nivå og Odd W. Surèn har ei stemme som sjeldan ytrar seg tomt og overflatisk.

Del på facebook
Harper Lee:

Drep ikke en sangfugl

Drep ikke en sangfugl

I bibliotekets magasin kan man finne mange godbiter. En av dem er  Drep ikke en sangfugl av Harper Lee. Boka ble utgitt i USA i 1960 og  ble straks en bestselger. Den vant Pulitzerprisen i 1961 og ble  filmatisert i 1962. Den ble oversatt til norsk i 1961.

Handlingen i Drep ikke en sangfugl er lagt til den lille byen  Maycomb i Alabama, en av sørstatene i USA, på 1930- tallet. Her møter vi  Småen Finch, egentlig Jean Louise Finch, og broren hennes Jem Finch. De  mistet moren sin da Småen var to år og Jem seks år, og har siden levd  sammen med sin far, advokat Atticus Finch, og den fargede hushjelpen  Calpurnia. I boken følger vi Småen fra hun er seks til hun blir ni år.

Småen oppleves av byens innbyggere som et uvanlig barn. Hun  foretrekker bukser framfor kjoler og liker bedre og leke sammen med  guttene enn å gjøre "jenteting", og hun går heller ikke av veien for et  realt slagsmål. Hun lærte og lese i en alder av fire år, og dette skaper  problemer for henne da læreren har sin helt egen mening om hvordan  leseopplæringen skal foregå. Atticus er en mann som tar barna sine på  alvor, han leser aviser sammen med dem, diskuterer ting med dem, og gir  dem en ballast i livet som langt ifra alle barna i byen får.

For det er store sosiale forskjeller i byen, både de hvite  imellom, og mellom de fargede og de hvite. Dette blir Småen veldig  bevisst på da hun begynner på skolen. Og da en av de svarte mennene i  byen, Tom Robinson, blir arrestert og anklaget for å ha voldtatt ei hvit  jente blir hele byen engasjert, og Atticus er den som skal forsvare  ham.

Dette er ei bok som fortsatt fortjener å bli lest.  Den er velskrevet, har et godt språk, og er full av humor og varme.

Del på facebook
Helene Uri:

Engel av nylon

Engel av nylon

Helene Uri har skrive og publisert arbeider innan språkvitskap sidan 1989. Den første skjønnlitterære boka for vaksne kom i 2001, «Dyp rød 315», og den siste, «Rydde ut», kom no i år. I løpet av si forfattarkarriere har ho gjeve ut mange bøker for born, ungdom og vaksne.

Den boka som har gripe meg mest av alle dei ho har skrive, er “Engel av nylon. Kva er morslykke? Og kor djupt stikk morskjensla? Finst det ein fasit på kor lykkelege vi må bli når vi får born? Er vi unormale om vi ikkje høyrer basuner og får stjerner i augo i same sekund som vi får den nyfødde opp i armane vår, etter 28 timar med rier og 9 månader der kroppen vår har vært beskytta bustad for den lille?

Hovudpersonen i boka, Beate, blir gravid på bryllaupsnatta. Ho berre veit det! For det er den ultimate lukka, å få born med den du elskar mest i heile verda. Forventningane til det å bli mor blir større og større jo lengre ut i svangerskapet ho kjem. Alle i rundt ho fortel ho kor lukkeleg ho kjem til å bli når bornet endeleg kjem. Men Beate må vere unormal! Ho kjenner det ikkje slik som alle seier at det skal kjennast. Manglar ho rett og slett eit "mors-gen"? Ho må da vere ei monstermor når ho ikkje ein gong får tårer i augo av dottera si fyrste Lucia-framsyning!

Sidan språket er så godt i bøkene til Helene Uri, kan ein verkeleg "kjenne" sårheita og smerta som Beate føler. Spesielt når handlinga tek ei dramatisk vending.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av