Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Philippe Claudel:

Grå sjeler

Grå sjeler av Philippe Claudel

I denne boka skal vi til Frankrike og til tida omkring første verdskrig. Denne krigen var ein brutal, langvarig skyttergravskrig. Det er ei dyster stemning som pregar boka. Vi møter ein eg-person som fortell ei historie. Forteljaren ser seg tilbake og skildrar den dramatiske hendinga i den franske byen V. då ei ung jente vart drepen. Han kretsar heile tida rundt affæren som mordet blir omtalt som. Samstundes er forteljaren sterkt prega av si eiga personlege historie. Kona hans døydde under fødselen medan barnet overlevde. Å skrive er for han eit slags sorgarbeid.

Personane i boka av Philippe Claudel er beskrivne i ein slags gammaldags stil. Ein av hovudpersonane i boka, ein av dei grå sjelene, er Destinat, statsadvokat i V. i over 30 år. Han sender kvar dag menneske til skafottet. Han bestemmer over liv og død. Men også han skjuler noko: han har ei mjuk sjel med ein tvetydig kjærleik til tre kvinner: kona som døydde like etter bryllaupet, kroverten si dotter som vart drept og den vakre lærarinna Lysia.

Ei sentral problemstilling i boka er maktmisbruk og korrupsjon. Spørsmål om skuld og ansvar er det også søkelys på . ”Men ingenting er enkelt. Det er bare engler og helgner som aldri tar feil” heiter det på s. 97.

Del på facebook
Tove Nilsen:

Nede i himmelen

Nede i himmelen av Tove Nilsen

Nede i himmelen er den fjerde boka i rekken av oppvektsromaner fra en av Oslos drabantbyer på 1950- og 60-tallet. Den kan leses uavhengig av de andre Skyskraper-bøkene. Bøkene er utgitt over en tidsperiode på 18 år.

Boka beskriver Toves ungdomsår på en var, følsom og ærlig måte. Selv de som ikke har vokst opp i blokk kan kjenne seg igjen. Opplevelsene og valgene Tove gjør, er allmenngyldige og viktige. Vi møter igjen Goggen og får innsikt i hvordan og hvorfor forholdet mellom Tove og Goggen tar slutt.

Tove Nilsens hukommelse er utrolig detaljert, og tidsbildet er skarpt. Boka har et lett og flytende språk med mye humor og varme.

Det er en fornøyelig bok og avgjort en av høstens beste norske utgivelser.

Del på facebook
Selma Lønning Aarø:

Vekevis

Vekevis av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø var for meg en ukjent forfatter. Hvorfor skulle jeg lese henne? Norske samtidsromaer – attpåtil på nynorsk – er ikke helt min greie. Det er ting som tyder på at dette er i ferd med å snu. Den vesle boka Vekevis tok jeg tak i fordi det er jobben min, rett og slett. Jeg må lese for å vite hva jeg formidler/hva jeg skal formidle. Noen ganger dukker det opp noen perler – og dette er en slik perle. – Og som virkelig viser hvilken glimrende forfatter Aarø er. Hvordan kunne jeg ha oversett henne?

Vekevis handler om en graviditet – og hva den kan bringe med seg av andre ting enn barnet. Fortellingen tar til i uke fire da bokas jeg-person, får bekrfetet sine mistanker via en graviditetstest tatt på danskebåten; hun venter barn. Barnefaren er ”full før Drøbaksundet” som det heter i sangen og tar det hele med stor ro. Vi har god tid, mener han. Mens hun blir helt stressa og tenker på alt som burde vært gjort – oppussing av leiligheta, bryllup (for det tar seg jo ikke ut å være ugift når man venter barn, eller?) og hva skal barnet hete, hvilke vogn skal jeg kjøpe? Sikkert viktige ting for en vordende mor å tenke på. Boka slutter når fødselen er overstått og mor sitter der med den lille armene.

Aarø forteller rått, ærlig og med stor humor, om det å være i såkalte lykklige omstendigheter. Vi får høre om humørsvingniger delux – sjelden har vel en brudgom blitt mer overraska ved alteret – om synd, sex, fotball, strekkmerker og andre ting som vordende foreldre må igjennom. Som kan være ille nok når det står på, men som man kan le godt av i ettertid. Mange som har vært igjennom det, vil kunne kjenne seg igjen. Andre kan lese boka som ren skrekk og advarsel.

Boka Vekevis er gitt ut i Litt å lese-serien i forbindelse med Leseåret 2010. Bøkene i denne serien er korte bøker skrevet av de beste forfatterene. De er overkommelige for de som leser lite, raske for de som leser mye.

Del på facebook
Herman Lindqvist:

Madame Pompadour

Omslagsbilde til boka "Madame Pompadour" av Herman Lindqvist

Svenske Herman Lindqvist, egentlig journalist med utenriksstoff som spesialfelt, er nå produktiv forfatter på heltid. Han skriver helst biografier og andre historiske verk.

Biografien om madame de Pompadour føyer seg fint inn i rekken av interessante og ikke minst underholdende bøker av Herman Lindqvist. Madamen, som ble født i Paris i 1721, het egentlig Jeanne Poisson og var av borgerlig herkomst. Moren var kjent som en av de vakreste damene i Paris og med et temperament som ”fire djevler”… Det virker ikke som Jeanne arvet det heftige temperamentet,  men utseendet hennes skal ha vært slående vakkert. Hun ble plassert i klosterskole som 5-åring og fikk en mangfoldig og bred utdannelse, helt etter datidens krav til unge damer av det høyere borgerskap. Ved hjelp av et gunstig giftermål kom hun i kontakt med adelen, og da kong Ludvig XV fikk øye på henne, var hennes skjebne avgjort.

Ettertiden kjenner henne som kongens elskerinne gjennom nesten 20 år.  Takket være skjønnhet, intelligens, sjarm og ambisjoner fikk hun så stor innflytelse over kongen at det i flere år faktisk var hun som styrte Frankrike.

Herman Lindqvist er en ypperlig forteller og gir et fascinerende innblikk i livet ved  hoffet i Versailles og i fransk historie på 1700-tallet.

Del på facebook
Anya Ulinic:

Petropolis

Petropolis av Anya Ulinic

I denne boka skildrar forfattaren korleis den halvt jødiske, men totalt areligiøse, halvt svarte, men kulturelt heilt russiske Sasja veks opp i den triste byen Asbest 2 og seinare reiser som postordrebrud til Amerika der ho m.a. finn att far sin. Sasja er hovudpersonen i boka, og i starten av boka er ho 14 år og året er 1992.

Ho lever saman med mor si som er sjefsbibliotekar i Asbest. Faren forlet familien då Sasja var 9-10 år. Mora har gitt opp at  dotra skal danse ballett eller drive med musikk. På kunstskolen finn Sasja eit miljø ho kan trivast i. Som 15 åring blir Sasja mor til Nadja. Mormor Ljubov tek seg av Nadja og sender Sasja avgarde for studere kunst. Sasja blir fråteken morsrolla, og seinare har ho skuldkjensle fordi ho ikkje har morskjensle. Dette blir beskrive på ein gripande måte utan at boka blir sentimental. Studiane går ikkje så bra og Sasja reiser til Amerika for å prøve lykka og å  leite etter far sin.

Historia om Sasja, som hadde ein tøff start på livet, men som klarer seg godt, er skriven på ein enkel og direkte måte. Boka har ei blanding av satire, farse og hjarteskjerande realisme.

Merete Røsvik Granlund omtalar boka i Dag og Tid: "Ein amerikansk suksessroman om tøffe, russiske realitetar har blitt ein etnisk tilpassa versjon av den amerikanske draumen."

Dette er debutboka til russiske Anya Ulinic som er fødd i 1973 og som utvandra til Amerika saman med familien sin som 17-åring.

Eg håpar Ulinic kjem med fleire bøker!

Del på facebook
Torgny Lindgren:

Norrlands akvavit

Norrlands akvavit av Torgny Lindgren

Utkant-Sverige har sin ubestridte talsmann i Torgny Lindgren, en av Sveriges mest kjente forfattere. Han legger sine fortellinger til Västerbotten, der han selv vokste opp.

Hovedpersonen i "Norrlands akvavit" er den gamle vekkelsespredikanten Olof Helmersson. Etter førti-femti år vender han tilbake til gamle trakter der han som ung predikant med et brennende engasjement ville omvende så mange som mulig. Nå er han blitt 83 år og er kommet til ny erkjennelse.

Han vil hjem og "avfrelse" sine gamle venner og naboer. Men noe har skjedd i hjembygda - han kjenner seg ikke helt igjen. Bedehusene står tomme og alle kjenningene han møter er blitt så gamle "ja, han får sågar vite at mange er døde, rett og slett.

Romanen handler ikke minst om en region som kanskje er i ferd med å bli avfolket og der ”de gamle og syke er en velsignelse, for det er de som utgjør grunnlaget for næringslivet på disse kanter".

En sørgelig historie? På ingen måte - persongalleriet er mangfoldig, små og store hendelser beskrives med underfundig humor og lun ironi. Kort sagt: Torgny Lindgrens håndtering er uimotståelig!

Del på facebook
Richard Yates:

Påskeparaden

Påskeparaden av Richard Yates

Har du lyst å lese ein moderne tragedie frå forrige århundre?

”Ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv, og i ettertid virket det som om problemene begynte da foreldrene ble skilt” heiter det i den fyrste setninga i boka.

I denne boka møter vi systrene Sarah og Emily som er fødde i New York på 1920-talet. Vi fylgjer dei frå dei er barn til dei er middelaldrande. Sarah, den eldste, gifter seg tidleg og blir mor og husmor. Emily tek utdanning og jobbar i tidsskrift- og reklamebransjen.

Forfattaren fortel historia om to systre som lever sine strevsame liv. Vi kan sjå Emily som ein representant for ei moderne og sjølvstendig kvinne: ho har utdanning og karriere, ho har mange forhold og mange menn og ho vel abort framfor barn. Eg opplever som lesar at Emily manglar fotfeste i tilværet. Livet til storesyster Sarah vart heller ikkje så lukkeleg som ho hadde håpa på. Ektemannen Tony er valdeleg; han slår kona si. 

Litteraturanmeldaren Leif Ekle seier det slik: ”Yates har en særegen evne til å betrakte sine karakterer med en kjølig, nesten kald distanse – samtidig som han åpenbart formidler empati og medfølelse med dem.”

Med denne boka set Richard Yates søkelys på verdiane i samtida si; trua på framgang og lykke. Yates veit at det er mykje som gøymer seg under fasaden, mykje som ikkje er så perfekt. Yates er elles kjend for boka Revolutionary road, ei bok som også er filmatisert.

Boka Påskeparaden opptok meg fordi eg synes forfattaren skriv så godt. Han skildrar ærleg og nakent. Han driv ikkje med ordgyteri. God bok !

Del på facebook
Alessandro Boffa :

Du er et dyr, Viskovitsj

Du er et dyr, Viskovitsj av Alessandro Boffa

Alessandro Boffa er ein italiensk biolog, fødd i Moskva. Du er et dyr, Viskovitsj kom på norsk i 2002 og er debutromanen hans.

Dette er ei samling korte historier eller noveller med den samme gjennomgangsfiguren; Viskovitsj, eller Visko som han også vert kalla. I kvar historie opptrer Visko som eit nytt dyr eller insekt. Og i kvar historie handlar det om kampen for tilværet og ikkje minst om kampen for å formere seg. Den som er gjenstand for dei meir eller mindre romantiske tilnærmingane er Ljuba, ho går også igjen i alle novellene.

Visko opptrer m.a. som snegle, papegøye, lab-rotte, kneler og kameleon. Han er ein reflektert figur uansett kva slags skapning han er. Alle karakterane har ei menneskeliknande bevisstheit, men er samstundes prisgitt det enkelte dyret sine livsvilkår og instinkt. Dette åpnar for mykje svart og sær humor, men gir også føde for tanken og mykje å reflektere over.

Kneleren er eit insekt med eit noko uvanleg paringsrituale. Etter paringa et hoa like godt opp hannen. Kneleren Visko har følgande dialog med mor si: "Hvordan var pappa? spurte jeg mor. "Sprø, litt besk, men full av fiber." "Jeg mente før du spiste ham." "Han var en litt usikker type, engstelig, nevrotisk, litt sånn som alle dere hanner, Visko." Mer enn noensinne følte jeg meg nær den forelderen jeg aldri hadde kjent, som hadde blitt løst opp i mammas mage mens jeg ble unnfanget. Han som ikke ga meg noen varme, bare kalorier. Takk pappa, tenkte jeg. Jeg vet hva det vil si for en kneler å ofre seg for familien. Jeg stoppet opp et øyeblikk i ettertanke foran hans grav, altså foran min mor, og resiterte et miserere.

Dette er ei bok som har forsvunne litt i mengda og som har vore lite omtala. Eg meiner den fortener å kome fram i lyset. Det er eit unikt stykke litteratur, og den er rask og lett å lese!

Del på facebook
Tatiana de Rosney:

Bumerang

Bumerang av Tatiana de Rosney

Antoine Rey tar sin søster med på en tur til deres barndoms paradis som en førtiårspresang til henne. Helgen vekker mange minner – ikke alle er like gode. Sist de var her, var de en lykkelig familie. Rett etter det siste besøket på ferieøya, dør mor. På vei hjem etter helgen sitter søsteren taus og tankefull bak rattet. I det hun skal fortelle hva hun tenker på, mister hun kontroll over bilen og de kjører ut. Antoine slipper fra det uten en skramme, mens søsteren blir hardt skadet. Hva var det som plaget søsteren? Antoine begynner å grave i familiehistorien, i alt det som har ligget der og aldri blitt snakket om…

Dette er ei bok jeg koste meg veldig med – enkelt sagt handler den om en mann i midtlivskrise. Han han aldri hatt noe forhold til sin egen far, mor døde da han var svært ung. Hans fraskilte kone er den som har hatt styringa over deres felles liv. Det viser seg også at hun har hatt ganske bra styring på han også, hva han skulle si, mene og ja, alt annet. Hele Antoine’s verden faller i grus da hun finner en yngre mann.

Etter ulykken, mens han etterforsker i familiehistorien, finner han seg selv og sin plass i sitt eget liv. Han forandrer seg til det positive og finner at han kan leve med skilsmissen og det manglende, nære forholdet til faren. På en måte kan en si at han får en ryggrad – og gjennom det vinner han respekt fra sine tenåringsbarn. Ny kjærlighet finner han også!

Denne boka av Tatiana de Rosney var forfriskende å lese – med en mannlig hovedperson, for en gangs skyld!

Del på facebook
Benedicte Meyer Kroneberg:

Ingen skal høre hvor stille det er

Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kronenberg

Jeg er Hanna. Jeg har tre mødre. Jeg liker Kråka bedre enn Nattfugl. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen. Nattfugl er så stille. Alt blir så stille i huset når det er hun som er der. Alt lister seg. Lampene lyser svakere. Ovnene blir kalde. Alt lytter. Nattfugl sitter på soverommet sitt. Gardinene er for og vinduet lukket, det kan jeg se på lang avstand når jeg kommer, og da vet jeg det er Nattfugl som er inne.

Aller best liker den vesle Hanna mamma. Mamma er keramiker, hun har lange dager foran dreieskiven. Hun snakker med rolig stemme, hun elsker skogen og alt som vokser – og Hanna som hun passer godt på og følger opp både hjemme og i skolen.

En lavmælt bok som skildrer det å vokse opp med en psykisk syk mor. Den beskriver hvordan lille Hanna forholder seg til moren i de forskjellige ”stadiene” hun er i. Jeg synes forfatteren lykkes i å beskrive hvor vanskelig det er å være Hanna – både på skolen og i forholdet til foreldrene der hun sliter veldig mellom lojaliteten til mor og farens ønske om at alt skal være ryddig på overflaten. Hanna må ha det vondt – det er jo ingen som snakker til henne om moren; det de voksne gjør er å legge ansvaret på henne, det er hun som må ”sladre” – ringe etter hjelp når mor blir for ”kråkete” – og på skolen, må hun si i fra når hun blir holdt utenfor leiken. Hvorfor er det ingen som skjønner at det blir verre da? Videre forteller boka om den fortielsen Hanna er et offer for. Innleggelsene på psykiatrisk sykehus blir forklart med at mor trenger å hvile litt. Morens selvmordsforsøk blir bortforklart ”hun sover så tungt”, men Hanna legger merke til de tomme medisinglassene på nattbordet. Hanna som voksen er like lavmælt som Hanna som barn. Vi møter henne da hun besøker barndomshjemmet for første gang siden morens bortgang. Lavmælt til tross, denne gangen tar hun ett oppgjør med faren.

Ei god bok med som er tankevekkende, men lettlest.. Anbefales på det varmeste.

Del på facebook

BIBLIOTEKET ER STENGT INNTIL VIDARE

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av