Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Kjersti Annesdatter Skomsvold:

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Kjersti Annesdatter Skomsvold er født i Oslo i 1979. Dette er debutboka hennes, den kom i 2009, hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den, og ble nominert til Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris. I 2012 kom hun med sin andre roman, Monstermenneske, som også fikk svært gode kritikker.

"Hvis jeg skriver en bok, blir jeg et menneske igjen" tenkte hun da hun skrev denne boka. I forbindelse med utgivelsen av Monstermenneske har Skomsvold gitt intervjuer om ME-sykdommen sin, der det har kommet fram at det å skrive roman var en del av det å takle sykdommen og prøve å bli frisk.

Mathea Martinsen er en gammel dame, hun bor i en drabantby på Oslos østkant og her har hun levd hele sitt usynlige liv, sammen med mannen sin Epsilon. Mathea er et av disse ensomme menneskene som når de dør, får en dødsannonse i Aftenposten der det bare står "Venner" under navnet, fordi det ikke finnes nær slekt eller omgangskrets. Dette er Mathea selv fullt klar over, hun leser nemlig dødsannonsene i Aftenposten med stor interesse hver morgen. Ofte godter hun seg litt over dem hun har levd lenger enn, og spesielt gleder hun seg over de mange små diktene folk setter i annonsene:
Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne, der skal du fredfullt bo i våre sinn, som et kjært og dyrebart minne.

Men nå har Mathea blitt alene, og plutselig blir hun redd for å dø uten at noen vet om at hun har levd. Tenk om hun er en av disse som blir funnet etter tre uker fordi det lukter rart i oppgangen, det ville vært ille, for Mathea orker ikke tanken på å være til bry for noen. For å håndtere alle disse nye tankene om døden, må Mathea finne på noe for å bli lagt merke til, men hva skal det være?

Ikke siden Ambjørnsens Elling-bøker har jeg lest en roman om en tragisk skjebne som har vært så lett og artig å lese. Vel er Mathea et dypt ensomt menneske, som på grunn av sosial angst har levd svært isolert. Men hun synes ikke synd på seg selv av den grunn, hun bare ser med forbauselse på at livet hennes har passert så ubemerket, og tenker at det må hun vel gjøre noe med før det er for sent. Paradoksalt nok får hun en ny og uventet livsgnist, og om hun ikke akkurat kaster seg ut i livet, så tar hun nå små, modige skritt ut i en verden som hun tidligere bare har betraktet på avstand. 

Det er en liten genistrek av forfatteren å klare å beskrive denne bunnløse ensomheten uten at det blir uutholdelig trist. Det klarer hun ved å vise oss Matheas rike og allsidige indre liv. Det er ikke noe i veien med intellektet hennes, og hun mener selv at hun i bunn og grunn er et optimistisk og livlig menneske. Det er bare ingen andre som vet om det. Det store spranget mellom lettheten i skrivemåten og den tragiske klangbunnen innholdsmessig, gir et stort spillerom for tankene når man leser denne boka og gjør den til en stor leseopplevelse. Et sted mellom det tragikomiske og det sorgmuntre. Kanskje mest det siste.

Del på facebook
Kathryn Stockett:

Barnepiken

Omslagsbilde til boka "Barnepiken" av Kathryn Stockett

Leiter du etter ei bok som du kan bli helt oppslukt av? Slik at du glemmer alt annet rundt deg og du bare lengter etter å bli ferdig på jobb slik at du kan lese videre? Da har jeg boken for deg! Barnepiken av Kathryn Stockett har alt – spenning, kjærlighet, diskriminering (rase, kjønn og klasse), medmenneskelighet, håp, menneskeverd, humor og varme. Den forteller deg også at når en dør lukkes, er det andre som åpnes. Ikke minst forteller den varmt om vennskap på tvers av kultur og raseskille.

Vi skal til Jackson, Missisippi tidlig på 1960 tallet hvor vi møter et miljø som jeg, og sikkert mange med meg, har hørt og lest mye om, nemlig forholdet mellom den hvite overklassen og deres fargede arbeidere. Med Barnepiken blir dette så til de grader levendegjort at jeg nesten fikk følelsen av å være en del av historien. Vel visste jeg om raseskille, men at det virkelig var så ille at hushjelpen ikke kunne benytte toalettet i huset der hun jobbet, men måtte ha sitt eget utenfor. Nei, det visste jeg ikke. At det fantes egne sykehus, butikker, bibliotek o.a. for de fargede, det visste jeg og har nok ant konsekvensen av det.  At bøker som var på de ”hvites” bibliotek, ble sensurert, det hadde jeg hørt om, men ikke tenkt over konsekvensene. Sensureringen førte til at såkalt ikke egnet innhold i bøkene ble rett og slett klippet ut. Jeg er glad jeg slipper å jobbe med en slik sensur.

Boken har tre hovedpersoner – tre flotte, sterke kvinner. Forfatteren har latt disse kvinne få være fortelleren i hvert sitt kapittel. På denne måten får vi ulike synsvinkler på historien, noe som bare er med å gjøre historien enda mer interessant.

Den yngste hovedpersonen er Skeeter. Hun er 22 år og datter av en plantasjeeier. Skeeters store drøm er å bli forfatter og hun som ugift, men utdannet kvinne (les: en som ikke har gjort jobben sin med å få en ring på fingeren) begynner å få øynene opp for den dobbeltmoralen som hun lever i. Hun er selv oppdratt av en hushjelp – som plutselig sluttet mens Skeeter var på college og ingen forteller hvorfor. Via besøk hos venninner, ser hun hvordan de behandler hushjelpene sine. Hun ønsker derfor å skrive en bok der hun beskriver forholdet mellom den hvite overklassefruen og hennes fargede hushjelp. Hun allierer seg med Aibileen og Minny – den første en rolig og sindig kvinne som har opplevd sin store sorg her i livet. Hun har et langt arbeidsliv bak seg.  Den andre er yngre ikke fullt så rolig – Minny er beryktet for ”kjeftamentet” sitt. Hun har mang en gang mista jobben på grunn av det, men står på videre. Hun har ikke annet valg – fem barns-mor som hun er. Både Aibileen og Minny er stolte av arbeidet de gjør og oppriktig glad i barna de passer. Aibileen blir værende i posten så lenge barna er fargeblinde.
Disse tre går altså samme for å få skrevet en bok – det må gjøres i det skjulte – for hva vil skje hvis noen finner det ut? Kvinnene lever i en verden der du kan bli skamslått bare for å ha gått inn på et feil toalett.

Forfatteren Kathryn Stockett er selv oppvokst i Jackson, Mississippi. I boken lar hun Bob Dylan synge om tidende som forandrer seg, men den sangen som var i midt hode da jeg leste boken er ”Blackbird” av Paul McCartney. Han skrev denne sangen da han hørte om raseopptøyene i Little Rock, Arkansas høsten 1968 og jeg lar de to versene avslutte denne anmeldelsen. (Merk: bird blir gjerne brukt om kvinner, venninner – eks "the old birds are coming for tea").

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise

Black bird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
all your life
you were only waiting for this moment to be free

Blackbird fly, Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Paul McCartney

Del på facebook
Lisa Genova:

Alltid Alice

Alltid Alice av Lisa Genova

Alice fyller femti år i begynnelsen av boka. Hun er professor i psykologi ved Harvard, og elsker jobben sin like høyt som hun elsker familien sin. Hun er en ettertraktet foredragsholder og en høyt respektert forsker.

Hun er gift med John, som også er professor ved samme universitet, men i biologi, og sammen har de barna Anna, Tom og Lydia. Anna er utdannet advokat, er gift med Charlie og strever med å bli gravid. Tom er legestudent. Lydia tar, til sin mors store fortvilelse, undervisning i drama, drømmer om å bli skuespiller og livnærer seg som servitør.

Jobben  krever mye av Alice, noe hun  aldri har hatt noe imot. Og da hun  oppdager at hun begynner å glemme hvor hun har lagt fra seg ting, skyklder hun på arbeidspress, stress og starten på overgangsalderen.

Da  hun under en forelesninge ikke  finner ordet hun skal si, begynner hun å  bli bekymret. Og da hun kommer  til forelesninger uten å huske hva  temaet er denne dagen, blir hun  enda mer bekymret. Hun husker ikke hva  hun mente med det hun har  skrevet på huskelappene sine. Og da hun  opplever  å ikke huske veien  hjem når hun er ute og jogger,  bestemmer  hun seg for å oppsøke legen  sin. Legen sender Alice til en nevrolog, og  resultate av besøket der og  prøver som blir tatt av henne viser at hun  har fått Alzheimer. En type  som gjør at barna hennes har 50 % sjanse for  at de har arvet og vil  utvikle sykdommen. Hele familien blir sterkt  berørt av Alice sykdom.

Lisa  Genove er utdannet nevrolog og  vet hva hun skriver om. Hun skriver  usentimentalt om Alzheimer sett fra  pasientens synsvinkel og hennes kamp  for å bli tatt på alvor som det  mennesket hun en gang var og fortsatt  er.

Boka  er faktisk spennende som en  kriminalroman, og vanskelig å legge fra  seg. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og er en bok jeg vil huske lenge. Dette er også en viktig bok som gir leseren mye å tenke på.  Den er god, og troverdig skrevet, ifølge  pårørende til  Alzheimerpasienter som har lest den.

Del på facebook
Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

Jeg har hørt en festlig bok!

Boka er skrevet av Jonas Johasson og handler om Allan Karlson. Den dagen han fyller hundre år, vil gamlehjemmet hvor han bor gjøre stas på ham og har invitert til stor bursdagsfeiring. Det har ikke Allan lyst til, så han klatrer rett og slett ut av vinduet.

Det er heldig at han bor i første i etasje. I blomsterbedet utenfor blir han stående å tenke seg litt om – han skulle kanskje hatt på noe annet enn ”tissetøflene” – før han tar raskeste vei til stasjonen. Mens han venter på første buss derfra, blir han bedt om å holde ett øye med en koffert mens eieren gjør et et særdeles nødvendig ærend. Det er bare det at Allans buss kommer før kofferteieren er ferdig. Allan beslutter å ta med seg kofferten. På den måten holder han jo løftet sitt; å holde øye med den.

Og dermed er jakten i gang!

Etter Allan og kofferten og alle ”samarbeidspartnerne” Allan får underveis. Her er mye god mat og godt drikke, en koffert full av ufattelig mye penger, plutselige dødsfall, småkriminelle og en elefant. Men det er bare halve boka! Vi får en utgreing av Allans liv fram til hundreårsdagen. Det livet var like, om ikke mer, begivenhetsrikt som det eventyret han nå er ute på. ”Allan Karlson har ikke bare deltatt, men også forsårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter” sier forlaget. Han kjempet i den Spanske borgerkrigen – på begge sider. Han var med på utviklingen av atombomben for amerikanerne. Senere, på grunn av en uheldig innflytelse av russisk vodka, kom han i skade for å røpe hemmelighetene for en russisk spion. For det ble han sendt til en russisk arbeidsleir som han etter fem år setter fyr på for å kunne flykte fra leiren. Hvorfor han ville flykte? Han hadde lyst på en dram, må vite.

Om boka er realistisk?

Nei på ingen måte! Den er derimot svært absurd men utrolig morsom. Innleser Trond Brænne er med på å gjøre boka til en virkelig fest. Perfekt lektyre å ha med i lange kjøreturer eller i solveggen. Jeg kan garantere mye humring. Her er en liten smakebit / sitat fra boka:
"Den dårlige nyheten, sa Julius og senket stemmen litt. -Den dårlige nyheten er at vi nok var såpass fulle i går at vi glemte å slå av viften i fryserommet. -Og så? sa Allan. -Og så ... er han der inne temmelig død av seg nå. Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen. -Det var ille, sa han. - Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte."

Del på facebook
Daniel Glattauer:

Mot nordavinden

Mot nordavinden av Daniel Glattauer

En e-postroman, som altså består bare av e-poster mellom to som i utgangspunktet overhodet ikke kjenner hverandre, er blitt til underholdende og rørende lesning.

Denne historien av Daniel Glattauer starter med en feilsendt e-post der Emmi Rothner ønsker å si opp abonnementet sitt på et blad. Denne e-posten havner hos språkprofessoren Leo Leike, som svarer. Og dermed er korrespondansen i gang.

Humor og ironi går snart over i mer personlige spørsmål og betroelser, lengsel og ønske om å treffes, forsøk på å avslutte ”forholdet” før det egentlig er noe forhold. Emmi er gift og har to stebarn, Leo har nettopp avsluttet et samboerskap og er ikke helt klar for noe nytt uansett, eller kanskje likevel…

I det hele tatt er hele spekteret av følelser ivaretatt i denne lille artige og lesverdige romanen.

Del på facebook
Philippe Claudel:

Grå sjeler

Grå sjeler av Philippe Claudel

I denne boka skal vi til Frankrike og til tida omkring første verdskrig. Denne krigen var ein brutal, langvarig skyttergravskrig. Det er ei dyster stemning som pregar boka. Vi møter ein eg-person som fortell ei historie. Forteljaren ser seg tilbake og skildrar den dramatiske hendinga i den franske byen V. då ei ung jente vart drepen. Han kretsar heile tida rundt affæren som mordet blir omtalt som. Samstundes er forteljaren sterkt prega av si eiga personlege historie. Kona hans døydde under fødselen medan barnet overlevde. Å skrive er for han eit slags sorgarbeid.

Personane i boka av Philippe Claudel er beskrivne i ein slags gammaldags stil. Ein av hovudpersonane i boka, ein av dei grå sjelene, er Destinat, statsadvokat i V. i over 30 år. Han sender kvar dag menneske til skafottet. Han bestemmer over liv og død. Men også han skjuler noko: han har ei mjuk sjel med ein tvetydig kjærleik til tre kvinner: kona som døydde like etter bryllaupet, kroverten si dotter som vart drept og den vakre lærarinna Lysia.

Ei sentral problemstilling i boka er maktmisbruk og korrupsjon. Spørsmål om skuld og ansvar er det også søkelys på . ”Men ingenting er enkelt. Det er bare engler og helgner som aldri tar feil” heiter det på s. 97.

Del på facebook
Tove Nilsen:

Nede i himmelen

Nede i himmelen av Tove Nilsen

Nede i himmelen er den fjerde boka i rekken av oppvektsromaner fra en av Oslos drabantbyer på 1950- og 60-tallet. Den kan leses uavhengig av de andre Skyskraper-bøkene. Bøkene er utgitt over en tidsperiode på 18 år.

Boka beskriver Toves ungdomsår på en var, følsom og ærlig måte. Selv de som ikke har vokst opp i blokk kan kjenne seg igjen. Opplevelsene og valgene Tove gjør, er allmenngyldige og viktige. Vi møter igjen Goggen og får innsikt i hvordan og hvorfor forholdet mellom Tove og Goggen tar slutt.

Tove Nilsens hukommelse er utrolig detaljert, og tidsbildet er skarpt. Boka har et lett og flytende språk med mye humor og varme.

Det er en fornøyelig bok og avgjort en av høstens beste norske utgivelser.

Del på facebook
Selma Lønning Aarø:

Vekevis

Vekevis av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø var for meg en ukjent forfatter. Hvorfor skulle jeg lese henne? Norske samtidsromaer – attpåtil på nynorsk – er ikke helt min greie. Det er ting som tyder på at dette er i ferd med å snu. Den vesle boka Vekevis tok jeg tak i fordi det er jobben min, rett og slett. Jeg må lese for å vite hva jeg formidler/hva jeg skal formidle. Noen ganger dukker det opp noen perler – og dette er en slik perle. – Og som virkelig viser hvilken glimrende forfatter Aarø er. Hvordan kunne jeg ha oversett henne?

Vekevis handler om en graviditet – og hva den kan bringe med seg av andre ting enn barnet. Fortellingen tar til i uke fire da bokas jeg-person, får bekrfetet sine mistanker via en graviditetstest tatt på danskebåten; hun venter barn. Barnefaren er ”full før Drøbaksundet” som det heter i sangen og tar det hele med stor ro. Vi har god tid, mener han. Mens hun blir helt stressa og tenker på alt som burde vært gjort – oppussing av leiligheta, bryllup (for det tar seg jo ikke ut å være ugift når man venter barn, eller?) og hva skal barnet hete, hvilke vogn skal jeg kjøpe? Sikkert viktige ting for en vordende mor å tenke på. Boka slutter når fødselen er overstått og mor sitter der med den lille armene.

Aarø forteller rått, ærlig og med stor humor, om det å være i såkalte lykklige omstendigheter. Vi får høre om humørsvingniger delux – sjelden har vel en brudgom blitt mer overraska ved alteret – om synd, sex, fotball, strekkmerker og andre ting som vordende foreldre må igjennom. Som kan være ille nok når det står på, men som man kan le godt av i ettertid. Mange som har vært igjennom det, vil kunne kjenne seg igjen. Andre kan lese boka som ren skrekk og advarsel.

Boka Vekevis er gitt ut i Litt å lese-serien i forbindelse med Leseåret 2010. Bøkene i denne serien er korte bøker skrevet av de beste forfatterene. De er overkommelige for de som leser lite, raske for de som leser mye.

Del på facebook
Herman Lindqvist:

Madame Pompadour

Omslagsbilde til boka "Madame Pompadour" av Herman Lindqvist

Svenske Herman Lindqvist, egentlig journalist med utenriksstoff som spesialfelt, er nå produktiv forfatter på heltid. Han skriver helst biografier og andre historiske verk.

Biografien om madame de Pompadour føyer seg fint inn i rekken av interessante og ikke minst underholdende bøker av Herman Lindqvist. Madamen, som ble født i Paris i 1721, het egentlig Jeanne Poisson og var av borgerlig herkomst. Moren var kjent som en av de vakreste damene i Paris og med et temperament som ”fire djevler”… Det virker ikke som Jeanne arvet det heftige temperamentet,  men utseendet hennes skal ha vært slående vakkert. Hun ble plassert i klosterskole som 5-åring og fikk en mangfoldig og bred utdannelse, helt etter datidens krav til unge damer av det høyere borgerskap. Ved hjelp av et gunstig giftermål kom hun i kontakt med adelen, og da kong Ludvig XV fikk øye på henne, var hennes skjebne avgjort.

Ettertiden kjenner henne som kongens elskerinne gjennom nesten 20 år.  Takket være skjønnhet, intelligens, sjarm og ambisjoner fikk hun så stor innflytelse over kongen at det i flere år faktisk var hun som styrte Frankrike.

Herman Lindqvist er en ypperlig forteller og gir et fascinerende innblikk i livet ved  hoffet i Versailles og i fransk historie på 1700-tallet.

Del på facebook
Anya Ulinic:

Petropolis

Petropolis av Anya Ulinic

I denne boka skildrar forfattaren korleis den halvt jødiske, men totalt areligiøse, halvt svarte, men kulturelt heilt russiske Sasja veks opp i den triste byen Asbest 2 og seinare reiser som postordrebrud til Amerika der ho m.a. finn att far sin. Sasja er hovudpersonen i boka, og i starten av boka er ho 14 år og året er 1992.

Ho lever saman med mor si som er sjefsbibliotekar i Asbest. Faren forlet familien då Sasja var 9-10 år. Mora har gitt opp at  dotra skal danse ballett eller drive med musikk. På kunstskolen finn Sasja eit miljø ho kan trivast i. Som 15 åring blir Sasja mor til Nadja. Mormor Ljubov tek seg av Nadja og sender Sasja avgarde for studere kunst. Sasja blir fråteken morsrolla, og seinare har ho skuldkjensle fordi ho ikkje har morskjensle. Dette blir beskrive på ein gripande måte utan at boka blir sentimental. Studiane går ikkje så bra og Sasja reiser til Amerika for å prøve lykka og å  leite etter far sin.

Historia om Sasja, som hadde ein tøff start på livet, men som klarer seg godt, er skriven på ein enkel og direkte måte. Boka har ei blanding av satire, farse og hjarteskjerande realisme.

Merete Røsvik Granlund omtalar boka i Dag og Tid: "Ein amerikansk suksessroman om tøffe, russiske realitetar har blitt ein etnisk tilpassa versjon av den amerikanske draumen."

Dette er debutboka til russiske Anya Ulinic som er fødd i 1973 og som utvandra til Amerika saman med familien sin som 17-åring.

Eg håpar Ulinic kjem med fleire bøker!

Del på facebook
Måndag 10-14  
Tysdag stengt  
Onsdag 15-18  
Torsdag stengt  

Fredag 10-14

STENGT VEKE 28,29 og 31

 

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av