Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Kim Leine:

De søvnløse

De søvnløse

Kim Leine har nok en gang lagt handlingen til Grønland, og denne gangen litt fram i tid. Vi er i 2025 og det er urolige tider med krig på fastlandet i Europa. Klimaendringene har ført til at isen har smeltet og tatt arbeidet fra de lokale fangstfolkene og skapt sosial nød i den lille byen Tasiilaq, der handlingen i romanen foregår i løpet av et døgn. Tasiilaq er en virkelig by, dette er et svært isolert sted som kun er tilgjengelig med båt og helikopter, eventuelt snøskuter eller hundeslede om vinteren. Men byen  er altså en fredelig plett i verden i 2025, urolighetene på fastlandet er bare et urovekkende bakteppe som vi får noen glimt av nå og da.

Det er sykehus i denne lille byen, et bittelite sykehus med ganske få senger. Men det er en viktig institusjon, for det er jo veldig, veldig langt til nærmeste større sykehus. Handlingen kretser rundt ansatte og pasienter på sykehuset, og tittelen på boka henspiller på søvnplagene som mange sliter med her nord om sommeren, når det er lyst hele døgnet. Personene har rikelig med tid til å bekymre seg for seg selv og andre, spekulere over ting de observerer, sette i gang rykter og forsøke å hjelpe til når andre får problemer.

Leine har en helt spesiell skrivemåte, der han lar fortellerstemmen hoppe fra en person til en annen i boka, og dette skjer i situasjoner der disse personene møtes. Plutselig er vi inni en helt ny person og vi får med en gang full innsikt i vedkommendes tanker og følelser, gjerne som en kommentar til møtet med forrige person. Dette er et litterært grep som jeg liker veldig godt, det skaper tempo og gir en dynamikk til fortellingen som holdes ved like gjennom hele boka. Leseren får hele tiden være med der det skjer, samtidig som alle personene får liv og kompleksitet. Forfatteren streifer innom mange typer refleksjoner og følelser hos disse menneskene, så vel som episoder og hele livshistorier. Jeg sier «streifer», for dette er en svært kort roman, som føles som om stoffet har kraft i seg til å fylle flere sider.

Stemninga i boka er på en måte litt vemodig, siden både det lille samfunnet i Tasiilaq og verdenssamfunnet er i en negativ utvikling. Vi vet ikke om det er den store undergangen som nærmer seg, men det ser litt dystert ut. Boka er imidlertid så vital og engasjerende at sidene fyker forbi mens man leser, helt mørkt blir det aldri. Der det er mennesker, er det håp.

Del på facebook
Lola Shoneyin:

Baba Segis fire hustruer

Baba Segis fire hustruer

I Baba Segis fire hustruer møter vi Bolanle som er en velutdannet, sterk, ung afrikansk kvinne. Likevel trosser hun sin ambisiøse mor og gifter seg med Baba Segi, en rik, gammel og ikke spesielt tiltrekkende mann. Bolanle blir Babas fjerde hustru. Bolanle har sine grunner for å gifte seg med ham. Hustruenes hierarki blir forstyrret når Baba bringer inn sin nye, unge hustru. Hun er den eneste av de fire som kan lese og de oppfatter Bolanle som en trussel. De er redde for at Baba Segi skal foretrekke henne framfor de andre hustruene. De gjør hva de kan for å gjøre livet surt for henne i håp om at hun skal reise fra familien. Men Bolanle møter all motstand med verdighet og tålmodighet, og lar seg ikke provosere. Da Bolanle ikke har blitt gravid etter et års ekteskap tar Baba Segi henne med til et sykehus for en undersøkelse. Resultatene av de prøvene som blir tatt der kommer som et sjokk og skaper rystelser og forandringer i familien.

Baba Segis fire hustruer er en gripende og humoristisk fortelling om et samfunn med andre skikker og tradisjoner, et samfunn preget av overtro. Boken er ment som et innspill i debatten om flerkoneri, en skikk som er helt uforståelig for oss, men som er ganske vanlig i en rekke afrikanske land. Jeg synes det er interessant å lese om andre kulturer, hvordan de lever og hvordan de uttrykker seg.

Lola Shoneyin er poet, har skrevet noveller og romaner. Hun har også skrevet for aviser som The Guardian og The Times, og har vært spesielt opptatt av rasisme, Boko Haram, presidentvalg i Nigeria og polygami.

Del på facebook
Nina Lykke:

Nei og atter nei

Nei og atter nei

Romanen handler kort fortalt om et ytre sett vellykket, middelaldrende ektepar med bra jobber,  Ingrid og Jan og deres to voksne sønner. Sønnene gidder ikke å flytte hjemmefra og prater bare med moren når de vil ha penger av henne.

Så forelsker Jan forelsker seg i en yngre kvinne og flytter etter hvert sammen med henne.

Ingrid har et distansert forhold til alt og alle rundt seg, og virker som om hun egentlig er dritt lei alt, både jobb og privatliv. Hun sliter i det stille med å finne en mening med livet – hva er vitsen med noe som helst? Hun misliker vennene sine, og har ikke særlig med følelser for noen eller noe.

Når forholdet Jan har til den andre kvinnen kommer for dagen, bryr hun seg ikke egentlig så mye om det heller. Men uten å avsløre hva som skjer, kan en si at hun velger en løsning på dette som ikke er helt tradisjonell.

Handlingen er beskrevet fra spesielt Ingrid sitt ståsted, og fra Jan og den nye flammen sitt. De andre menneskene i boken, slik som sønnene, er beskrevet mer som noen karikaturer/statister.

Det høres ut som en ganske forutsigbar og kjedelig historie, men det er den ikke. Forfatteren skriver godt, og er underholdende og litt slem når hun beskriver mennesketyper. Så boken er faktisk morsom. Anbefales.  

Boken har fått gode omtaler og har fått beskrivelser som «morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet», en roman om «ulykkelige mennesker fra middelklassen» og «tragikomisk lesning av beste merke.»

Et par beskrivende sitat fra boken: «Jeg liker ikke mennesker. Det er det som er problemet, at jeg rett og slett ikke liker arten menneske.» «Bøndene i gamle dager, de hadde ikke tid til alt dette våset

Del på facebook
Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning

I Nicolai Houms tredje roman møter vi Jane, en amerikansk forfatter i førtiårene. Boka åpner med at hun befinner seg alene på fjellet i tjukk tåke. Hun har et telt, men hverken mat, kart eller kompass. Hvordan har hun havnet i denne situasjonen? Tiden skrus tilbake til Janes flytur fra USA til Norge, der hun blir kjent med sidemannen, en norsk zoolog og moskusforsker ved navn Ulf. Det viser seg at Jane har drevet med slektsforskning og skal besøke noen norske slektninger hun har hatt kontakt med over internett. Noen dager ut i besøket skjærer det seg mellom henne og slektningene, og hun tar kontakt med Ulf og blir med ham til fjells for å lete etter moskus. På dette tidspunktet har vi skjønt at Jane ikke er helt i balanse psykisk – blant annet driver hun selvmedisinering med piller og alkohol – og vi har skjønt at det ligger en hendelse, et stort tap, i ganske nær fortid som dette antagelig bunner i. Tiden skrus igjen tilbake, denne gang til da Jane var student i New York, og heretter veksler handlingen i boka mellom hennes fortid i USA og hennes nåtid i Norge. Det ligger en viss spenning i denne gradvise oppnøstingen av historien, for helt fra starten av lurer vi jo på hvordan Jane har endt opp der hun er ved bokas begynnelse; alene i ødemarka. Til tross for at dette ikke er noen solskinnshistorie er romanen på ingen måte tung å lese. Her er gjenkjennelige situasjoner, humoristiske observasjoner og, ikke minst, noen fine passasjer om sorg og savn. Alt i alt 175 lettleste og fine sider som anbefales!

Del på facebook
Bokomslg Alt som blir gjort av kjærlighet

Liten fugl : alt som blir gjort av kjærlighet er Lars Ramslies andre bok i det planlagte romanverket på fire bind.

I den første romanen, Liten fugl : mors bok. Sangen om skogen og kornet, fikk vi presentert en morsfigur med et intenst ønske om å ta vare på ei jente hun blir introdusert for gjennom jobben ved en internatskole. Romanen vekslet mellom nåtid og fortid og handlingen ble drevet frem av ønsket om å finne ut hva som har skjedd mellom dem.
I denne andre romanen følger vi morens datter Maya. Jenta finner en skadet fugl som hun tar med seg hjem. Fuglen blir hennes hemmelighet og hun gjemmer den i et kott hun har tilgang til fra soverommet sitt. Ramslie skriver frem en ung karakter med et sterkt ønske om å ta godt vare på det lille dyret, helt på egenhånd. Utover i boka blir også Mayas far og farmor viktige personligheter i handlingen, og temaer som familieliv og alderdom blir viktige. Ramslies beskrivende språk skildrer handlingen med dvelende ro, og ensomheten man kan oppleve selv sammen med sine nærmeste kommer tydelig til uttrykk.

Del på facebook
Tore Renberg:

Du er så lys

Du er så lys

En ny familie – Steinar, Liv Merete og sønnen Magnus - flytter inn i nabohuset som har stått tomt lenge. Dette er kjærkomment for dem som allerede bor i gata. Steinar er en glad fyr som tar naboene med storm. Naboene – i dette tilfellet jeg-personen i boka, Jørgen, og hans kone Vibeke, opplever etter hvert at det er noe rart med Steinar. Han oppfører seg litt underlig av og til: han kommer brasende inn i naboens hage under eldste sønn Vidars bursdagsfeiring bærende på ei kake. Han ter seg også underlig på fotballturen til London sammen med Jørgen. Steinar er overhodet ikke interessert i fotball, og dukker heller ikke opp til kampen. Han serverer ei utrolig historie om hvorfor han ikke svarte på meldinger eller dukket opp på puben og fotballkampen.Det går så langt at Jørgen og Vibeke ransaker huset deres en gang de har tatt med seg yngste sønnen Eyolf på hytta. Det ender med at de drar til fjells og overrasker hyttefolket. De blir tatt i mot med åpne armer, kaffe og ferskt bakverk. Eyolf har hatt en strålende tur med nabofamilien, og alt synes å være helt i orden og tilsynelatende ingen grunn til den uroen de har følt.

Mot slutten av boka forstår vi at noe virkelig er galt allikevel, men slett ikke de tingene naboene har fryktet: vold, overgrep e.l.Boka er fantastisk skrevet; det er en fryd å lese det gode språket til Tore Renberg, denne gangen på nynorsk. Boka er også tankevekkende og underholdende på samme tid.

Del på facebook
Anne-Catrine Riebnitszky:

Orkansesongen og stillheten

Orkansesongen og stillheten

I denne romanen møter vi presten Monika og forsvarsadvokaten Beate. Presten skal på reise til Guatemala og advokaten er i sorg etter at mannen døde i ei traffikkulukke.

Dette er ei lettlest og underhaldande bok. Frå omslaget heiter det: "labyrintisk og levende, lett og lekende. En feelgoodroman med mening" (Berlingske Tidende).

Den danske forfattaren Riebnitzsky er utdanna frå den danske forfattarskulen og som språkoffiser i russisk. Orkansesongen og stillheten er den tredje boka hennar.

God bok!

Del på facebook
Snø vil falle over snø som har falt

Da Levi Henriksen i 2004 debuterte som romanforfattar med Snø vil falle over snø som har falt var eg ei av dei få som ikkje kasta meg over den mykje omtalte forfattaren. Det gjekk faktisk heilt fram til sommaren 2016 før eg ga meg i kast med ei av bøkene hans – men FOR eit møte! Eg starta «på topp» med Harpesang frå 2014, og var veldig spent på om debutromanen ville «nå opp» når eg let den bli årets romjulslektyre.  

Romanen opnar i det Dan Kaspersen, nettopp lauslate frå eit to års fengselsopphald, stormar ut av kyrkja og vekk frå gravferda til sin eigen veslebror. I si fortviling køyrer han på måfå rundt i bygda der han og broren har delt så mykje, på eit heftig vinterføre med sommardekk på den gamle Volvo Amazonen etter faren. Innlandsvinteren har lagt si kalde klo om Skogli, Dan blir innhenta av fortida og må kjempe for mykje meir ennå få bilen på rett kjøl. 

Romanen byr på råbarka spenningsunderhaldning frå eit barskt og  rått miljø, tilbakeblikk på syskenforhold og oppvekst i ei lita bygd - og ei var kjærleikshistorie. Alt dette spent opp mellom ytterpunkt i pinserørsla og flatfylla. Det heile blir kombinert med absurde episodar som til dømes griseslakt i findress og heisatur til Sverige saman med ein aldrande onkel med beinproteser. 

Høyrest det vilt ut? Banalt?    

Alt er skildra med nærleik og varme, og eg tenkjer at forfattaren sin styrke ligg i nettopp dette: nærleiken og kjærleiken til romanpersonane, blikket for det heimlege landskapet, banda til oppveksten i pinsekyrkja. Henriksen er god til å fortelje historier på ein bilderik måte slik at filmen rullar i hovudet på lesaren. Stemninga som heile tida ligg under, det som kjem fram mellom linjene, gjer det banale truverdig.

Romanen er krydra med betraktningar av typen «Han kom til å tenke på eldre mennesker han hadde sett spankulere rundt her med hendene på ryggen og studere gravstein etter gravstein som om de skulle betrakte bilder på en kunstutstilling.» og «Brøytebilen hadde lagt igjen noen kanelstriper med sand nedover mot byen, som han forsøkte å sikte hjulene inn mot.» 

Skrivestilen har eit munnleg preg som for øvrig blir utmerka ivareteke av Fridtjov Såheim ved innlesing av  lydboka. 

Allereie same år som romanen kom ut fekk Levi Henriksen Bokhandlerprisen – ikkje det minste rart!  

Del på facebook
Historia om det tapte barnet

 

Elena Ferrante har fullført sitt formidable romanprosjekt Napoli- kvartetten med fjerde bok, Historia om det tapte barnet. Napoli- kvartetten kunne vært Italias århundresaga, den kunne vært historien om kvinnekampen, det kunne vært historien om vennskapsbånd, og i sum er den alt på en gang. Elena og Lila vokser opp i fattig bydel i Napoli, persongalleriet er stort, det er vold og korrupsjon, politikk og kjærlighet, alt skildres så godt at det virkelig gjør vondt.  

Siste bok begynner når disse to kvinnene er i begynnelsen av 30- årene på syttitallet og deres liv har utviklet seg i svært forskjellige retninger frem til nå. Elenas klassereise har gjort henne til forfatter og intellektuell, Lila har også arbeidet seg opp til bedriftsleder men fremdeles i bydelens stramme rammer. Nå føres de sammen igjen, bosatt i samme hus i den bydelen Elena aldri skulle vende tilbake til og deres uhyggelig sterke bånd både fører de sammen og river de fra hverandre. Og alt skildres rått og vakkert, språket er svært godt, og ikke minst Kristin Slørsdals oversettelse til nynorsk er intet mindre enn en fulltreffer.

Dette er et realistisk verk som berører mange punkter som har vært debattert i senere tid, ikke minst hvem eier sin egen historie, står en forfatter fritt til å bruke enhvers historie? Hadde Elena rett til, igjen, å brukes Lilas smerte i sitt forfatterskap? Elena Ferrante er et pseudonym, og jakten på forfatterens identitet har ifølge manges mening gått alt for langt. Og i oppsummeringen av dette storverket tenker også jeg at forfatterens egentlige navn er det minst interessante av alt når det gjelder Elena og Lila. Disse bøkene bør leses.

Del på facebook
Odd Klippenvåg:

En enda større ensomhet

En enda større ensomhet:noveller

Det er egentlig værd at bemærke at samtidig med at vi til stadighed må holde os orienteret om hvad vores netværk spiser, tænker, ser og hører så bliver romanerne længere og længere. Det er svært at finde bøger med under 250 sider.

Så egentlig burde novellerne være den foretrukne litterære form: Korte fortællinger som kan læses uden afbrydelser.

Et godt bud på et sådant friminut er Klippenvågs samling. Læseren bliver draget ind i en handling, som allerede er i gang. Undervejs får man de mest nødvendige opplysninger om hvad der sket før men man må selv prøve at gætte sig til, hvad der sker efter sidste punktum.

Det er alvorlig emner, der bliver taget op og som al god litteratur bider de sig fast. Jeg havde egentlig lyst til at læse mere om de mennesker, jeg mødte i novellerne men det bliver på en måde mere lig virkeligheden: Hvor meget ved vi om de mennesker, vi møder i hverdagen? De fleste forbliver jo egentlig «noveller», bipersoner i vores roman.

Som det kan ses, så sætter «En enda større ensomhet» gang i filosoferingen og det vel i grunden ikke så galt.

 

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av