Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Peter Travis:

Dredd

Cover Dredd

“I am the law!”

Dredd (2012) er en adaptasjon av den amerikanske tegneserien 2000 AD. Selv om det blir utgitt mange filmer basert på tegneserier/superhelter for tiden, så skiller Dredd seg ut som en av de desidert bedre.

Handlingen er lagt til en dystopisk fremtid hvor det meste av USA er blitt til et ødelagt og radioaktivt landskap. Menneskene er pakket sammen i Metro-City One, en enorm overbefolket by/stat hvor gigantiske skyskrapere ruver over landskapet. Kriminaliteten er på et skyhøyt nivå. Lov og orden blir (forsøkt) opprettholdt av ”judges”, en sammenblanding av politi og dommere. De fungerer som både dommer, jury og bøddel, med full rett til å dømme og eventuelt henrette kriminelle som bryter loven.

Judge Dredd (Karl Urban) er hovedpersonen som sammen med den ferske rekrutten Anderson (Olivia Thirlby) blir sendt ut til skyskraperen Peach Trees Mega Block for å etterforske et trippeldrap. Peach Trees blir kontrollert av den hensynsløse gjenglederen Ma-Ma (Lena Headey) som beordrer en full nedlåsning av hele bygningen. Fanget inne i skyskraperen må Dredd og Anderson kjempe for å overleve mot Ma-Ma og hennes hær av gjengmedlemmer.

Ideen er enkel, men på denne måten blir filmen veldig fokusert og ekstremt spennende. Det er sjelden noen pauser i den actionfylte handlingen hvor verken publikum eller hovedpersonene får puste ut. La det være sagt, ”Dredd” er en ekstremt voldelig og brutal film hvor man i detalj, og ofte i sakte film, får se de blodige konsekvensene av kampen som utkjempes. Det er brutalt, mørkt og dystert.

Karl Urban gjør en veldig god jobb i sin fremstilling av Dredd, spesielt med tanke på at vi aldri får se ansiktet hans (han har på seg en hjelm under hele filmen). Dredd er en autoritær og herdet personlighet, mens Olivia Thirlbys karakter Anderson fungerer som en bra motvekt. Gjennom filmen utvikler hun seg fra en nervøs nybegynner til en desillusjonert og selvsikker person.

Filmen kan sterkt anbefales. Det er en ekstremt spennende og actionfylt film med masse bra spesialeffekter og viktigst av alt; hovedpersoner man bryr seg om.

For øvrig har filmen fått aldersgrense 15 år i Norge. I Amerika fikk den aldersgrense ”R” eller Restricted (tilsvarer aldersgrense 17 år), i Storbritannia 18 års aldersgrense. For meg, rent personlig, så virker de høyere aldersgrensene mer fornuftig med tanke på filmens innhold.

Del på facebook
Joe Cornish:

Attack the block

Cover Attac the Block

Herleg sjangerparodi med ein dose alvor.
Moses er leiar for ein liten gategjeng i Lambeth i Sør-London. Ein kveld gjengen held på å rane ei kvinne, blir dei angripne av ein merkeleg skapning som har falle ned frå himmelen. Dei klarer å drepe den, men snart dukkar det opp fleire vesen, berre endå større og tøffere enn det første. Gjengen har vore ute ei vinternatt før og dei samlar det dei har liggande av våpen og dreg for å stoppe det som viser seg å vere inntrengarar frå verdsrommet.

Attack the block (2011) er ein heseblesande, morosam og blodig leik med actionkomedie og science fiction som sjanger. Men filmen har også til dels treffande kommentarar til sosiale tilhøve i dagens Storbritannia som bonus. Vel er gjengen ute på skråplanet, men når nabolaget er trua utanfrå, nøler dei ikkje med å forsvare det. Filmen tek likevel ikkje seg sjølv altfor høgtidleg. Den er først og fremst laga for å underhalde – og det klarer den heilt fint.

Det er synd at ein slik film aldri fann vegen til norske kinoar, men no kan du altså låne den i biblioteket!

Del på facebook
Jean-Pierre Jeunet og Marco Caro:

The city of lost children

Cover The city of lost children

Vakker, mørk og mystisk fransk film frå regissørparet Jean-Pierre Jeunet og Marco Caro.

I denne filmen frå 1995 blir vi ført inn i ei sær verd der normalt liv ikkje finst lenger. Det vonde geniet Krank bur på ei plattform i havet utanfor ein by saman med sine hjelparar; seks identiske klonar, den vesle, sjefete Miss Bismuth og den snakkande hjerna Irvin. Krank manglar evna til å drøyme, og bestemmer seg for å kidnappe born slik at han kan stele draumane deira. Til å gjere jobben for seg hyrer Krank inn kyklopar som i bytte for born får Krank sine spesialkonstruerte auge. Det er berre eitt problem – i dette særs skremmande miljøet vert alle draumar til mareritt.
Universet som blir skapt gir assosiasjonar både til Charles Dickens’ romanar, brødrene Grimms eventyr og Jules Vernes framtidsforteljingar. Det ligg mykje omtanke og magi i dei totalt urealistiske, men heilt fabelaktige handlingstrådane og små tilfeldigheitene som knyttar historia saman. Kven bryr seg vel om at det aldri hadde gått an i røynda? Dette er film!
The City of lost children er ein vakkert fotografert film med imponerande scenografi. Kvar detalj er utsøkt, frå teddybjørnen i opningssekvensen til dei høgteknologiske, men samtidig rustikke apparata som vert brukt i draumelaboratoriet. Dei fantastiske kostymene er designa av moteskaparen Jean-Paul Gaultier, og musikken komponert av Angelo Badalmenti som er mest kjent for å ha laga musikken til TV-serien Twin Peaks.
Filmen er ein estetisk nytelse på fleire plan som eg vil anbefale på det varmaste.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av