Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Rob Marshall:

Into the woods

Into the woods

Into the woods er en fantasymusikal fra 2014 hvor vi møter en baker og hans kone som mer enn noe annet i verden ønsker seg et barn. I filmen møter vi eventyrkarakterer fra blant annet «Rødhette og ulven», «Jack og bønnestengelen», «Askepott» og «Rapunsel».

Into the woods er basert på musikalen med samme navn, av James Lapine og Stephen Sondheim. Lapine skrev også manuset til filmen.

Filmen har aldersgrense 11 år, men passer også ypperlig for voksne da filmen har undertoner som er rettet mot er mer voksent publikum. Om du liker mørk humor er dette filmen for deg. Sangene i filmen er fengende og passer godt inn historieforløpet. Jeg vil absolutt anbefale denne filmen!

Del på facebook
Steven Spielberg:

Bridge of spies

Bridge of spies

Bridges of Spies er en underholdende film. Mer drama enn thriller, filmen er basert på en sann historie med en god del varme fra den Kalde krigen. USAs justissystem ser etter en lite kjent advokat som på papir kan forsvare en sovjetisk agent, Rubel Abel, som har blitt fanget. Valget ender opp med James B Donovan, som til vanlig tar seg av helt andre saker innen forsikring, men så viser det seg at han var aktiv under Nürnbergprosessen.

Donovan, overbevisende spilt av Tom Hanks, må snart forsvare seg selv også, for justissystemet er opptatt av å bygge opp om en nasjonalfølelse som skal fores gjennom mediene. Donovan snur denne argumentasjonen opp-ned ved å hevde at det amerikanske idealet er å gi hvert enkelt menneske et troverdig forsvar.

Hadde ikke den sovjetiske agent vært den ganske så sympatisk fyr som han er, ville ikke filmen har fungert så bra, for i tillegg til idealet om å gi et menneske det forsvaret han har rett til, ønsker Donovan oppriktig å forsvare Abel. Dette fester mediene seg ved. Til og med Donovans familie er i ferd med å stemple han som illojal mot landet.

Dette skjer når et amerikansk U2 fly tar bilder over Sovjetunionen og blir skutt ned. Donovan, som har klart å få Abel fengslet i stedet for avrettet, ser muligheten for et fangebytte, for piloten berger seg og bli tatt til fange. Når en megler for byttingen kommer på banen i Øst-Tyskland, må det hele forbli en fiksjon, fordi USA anerkjenner ikke Øst-Tyskland som et land og Donovan kan ikke representere USA, bare CIA kan. Dessuten blir det enkle byttet mer komplisert.

Med Steven Spielberg som regissør og Joel and Ethan Coen som manusforfattere, får vi en truverdig film med en etisk bunnlinje i et godt tempo. Filmen gjenspeiler New York, Øst-Berlin og Vest-Berlin på slutten av 1950-tallet med mye detalj innvendig og utvendig. Til og med Berlinmuren under oppføring opplever vi.

Del på facebook
George Roy Hill:

Stikket

The Sting

«Nostalgi er ikke hvad de var engang» skrev Simone Signoret i sine erindringer. Af og til kommer der dog film, som tager nostalgien på alvor og som oven i købet gør det elegant.

«Stikket» ("The Sting") er en funklende komedie, som fortæller historien om hvordan de kloge narrer de mindre kloge, også i den kriminelle verden. Robert Redford vil hævne mordet på sin makker, Luther Coleman, og det skal gøres ordentligt. Derfor går han i kompagniskab med Paul Newman og de planlægger sammen en aktion, så dels skal udmyge en rig og korrupt bankmand som var ansvarlig for mordet på Luther, dels skal der tjenes penge og dels så skal man også have det morsomt.

Alt planlægges til mindste detalje og det går som det skal men dog ikke uden et par uventede drejninger undervejs.

Historien er placeret i 1930’ernes USA, musikken til dels fra starten af 1900-tallet og filmen bærer præg af at være lavet i starten af 1970-tallet. Alt i alt et meta-nostalgisk mesterværk.

Filmen modtog 7 Oscars, blant andet for bedste film, bedste instruktør og bedste kostumer.

Trekløveret Redford, Newman og Hill lavede også “Butch Cassidy and the Sundance Kid» fire år tidligere.

Del på facebook
Evan Goldberg og Seth Rogen :

The Interview

The Interview

Som kritisk satire over Nord-Korea fungerer ikke The Interview veldig bra, men hvis du skrur ned forventningene og aksepterer at filmen bare er en useriøs og banal komedie om et par tullinger som får i oppdrag å snikmyrde den Nordkoreanske diktatoren , så fungerer det helt greit som underholdning på en lørdagskveld.

Vi blir kjent med talk-show verten Dave Skylark som blir invitert til Nord-Koreas for å intervjue lederen Kim Jong-un. Med på reisen blir produsenten av tv programmet, og Skylark sin venn Aaron Rapoport. Den nord-koreanske lederen er nemlig en stor fan av Skylark og tv-showet hans. Dette viser seg å være en gyllen mulighet for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, som rekrutterer de to og gir dem i oppdrag å drepe diktatoren.

Selvsagt går ikke oppdraget så knirkefritt som CIA hadde håpet og det blir ikke bedre når Skylark nærmest blir bestevenn med Kim Jong-un. Humoren er ganske enkel og til tider barnslig, men med enkelte ganske morsomme scener. James Franco overspiller en del i sin fremstilling av den barnslige talk-show verten Skylark, mens Seth Rogen er den mer voksne og fornuftige av de to kompisene.  Kompis-forholdet dem i mellom fungerer greit og legger grunnlaget for en god del av vitsene og situasjonene i filmen. Randall Park er bra som den ustabile lederen av Nord-Korea som har tydelige pappa komplekser.

Alt i alt er dette en helt grei komedie som er verdt å se, så lenge man ikke forventer det helt store i politisk satire.

Del på facebook
Florian Henckel von Donnersmarck:

De andres liv

De andres liv

Vi er i Aust-Tyskland i 1984 nokre år før regimet raknar. Vi møter Stasi-kapteinen Gerd Wiesler som får som oppgåve å overvake ein kjend og tilsynelatande politisk korrekt dramatiker, Georg Dreyman. Han skal søke å finne bevis for kriminell verksemd, dvs. antisosialistisk arbeid retta mot den austtyske staten. Wiesler kjenner ikkje til at bakgrunnen for overvakinga er at kulturministeren ynskjer å kunne fengsle dramatikeren for å kunne stele kjærasten hans. Wiesler vert også freista med at han skal bli forfremma dersom oppdraget vert vellukka. For den einslege Stasi-agenten som ser ut til å vere utan privatliv, opnar overvakinga ei verd full av kunst, kjærleik og ein anna måte å leve på, seg. Kapteinen har heile tida vore ein trufast og effektiv offiser, men etter kvart får han ein viss sympati med dei han er sett til å overvake.

Filmen har blitt kritisert for gi eit urealistisk og altfor positivt framstilling av Stasi-overvakarane. Men for meg var dette er ein fengslande film som teiknar eit tilsynelatande truverdig bilete av systemet i Aust-Tyskland - eit gjennom overvaka samfunn der Stasi kunne etterforske kven som helst for kva som helst.

Del på facebook
Mikkel Nørgaard:

Klovn forever

Klovn forever

Frank må være tidenes antihelt. Det er i alle fall ikke mange som kludrer det til for seg selv og andre i så stor grad som han. 

Grunnen begynner virkelig å svikte under beina hans da bestevennen Casper flytter til Los Angeles for å slå seg opp. Det går etterhvert opp for Frank at det eneste rette er å dra etter for å forsøke å få Casper hjem igjen. 

For deg som har fulgt Frank og Casper i TV-serien Klovn, og som har sett den første filmen om radarparet, blir dette et gjensyn akkurat så kjært og kleint som du forventer. I Norge har vi Thomas Giertsen, som i Helt perfekt følger i guttas fotspor, men det må være lov å si at de danske drænger Casper og Frank drar strikken enda litt lenger, at situasjonene blir hakket kleinere og behovet for å ha en pute lett tilgjengelig ditto større. 

Det er en fortvilet Frank som reiser til Los Angeles for å lappe sammen et havarert vennskap. Lenge ser det ut til at Casper har glemt sin gamle venn til fordel for mennesker hvis vennskap åpner flere dører i de riktige kretser. Heldigvis for Frank - og oss - finner de to sammen igjen. Enn så lenge. Det er nemlig duket for den ultimate vennskapsprøven. Hvor langt kan man få seg til å gå, og hvor går grensen for hva som kan tilgis? 

Finn fram puta og kos deg med filmen!

Del på facebook
Zaza Urushadze:

Mandariner

Mandariner

Mandariner er noko so sjeldan som eit estisk drama frå den georgiske Kaukasus-provisen Abkhasia, der muslimske abkhasarane med russisk støtte prøve å rive seg laus frå Georgia. Dei som kan sin etnisk geografi vil kanskje vite at det var ein estisk koloni ned ved Svartehavet.

På grunn av krigsutbrotet i 1992 drog estlendingane heim for å unngå volden, men ikkje Ivo og Margus, to naboar i kvart sitt falleferdig hus. Med ein så sjeldan god mandarininnhausting i sikte, ville ikkje Margus reise frå avlinga si, medan Ivo snikrar trekasser til frukten.

Krigen innhentar like fullt ei to eldre herrane, og Ivo tek hand om to skadde like ved huset etter ei trefning. Han får hjelp av Margus å gravleggje tre andre. Ettersom resten av familien har reist, har Ivo plass til dei skadde i kvart sitt rom i huset sitt.

Problemet er at desse to tilhøyrer kvar si side i konflikten og Ivo får meir å gjere enn berre å skifte bandasjar. Mennene må tilpasse seg Ivos oppriktige og ærefulle vilkår så lenge dei får bu hos han. Eit foto av Ivos barnebarn på veggen, som begge menn synst er så søt, får dei skadde til å tenke på meir enn krig, men så dukkar opp russarane.

Mandariner er ein film om medmenneskelegdom som sigrar, dirigert av Zaza Urushadze, som sjølv er georgisk. Gode kamerabevegelsar, ekte omgjevnadar, passe humor og truverdig spel gjer denne filmen til ein subtil oppleving.

Del på facebook
Roar Uthaug:

Bølgen

Bølgen

Bølgen er den første katastrofefilmen som er laget i Norge. Filmen er basert på at fjellpartiet Åkerneset innerst i Storfjorden, like ved inngangen til Geiranger-fjorden, vil rase ut og skape en kraftig og stor flodbølge som kan knuse alt på veien til Hellesylt og Geiranger i første omgang.

Fjellpartiet er ustabilt og har store sprekker som utvider seg med 10 til 15 cm. i året. Forskerne mener at raset en dag vil komme, men de vet imidlertid ikke når.

Dette er den første katastrofefilmen som er laget om en naturkatastrofe som ennå ikke har skjedd.  Filmen har intense og dramatiske scener om noe som kan skje når som helst.

 

La Ola

Es la primera película en su género realizada Escandinavia y en Noruega.

Tiene como telón de fondo uno de los más hermosos paisajes de Noruega como lo es el fiordo  y la villa de Geiranger declarados  patrimonio de la humanidad por la UNESCO el año 2005.

Casi a la entrada al fiordo de Geiranger se encuentra una falla geológica en la montaña  de Åkerneset, es una grieta  que aumenta entre 10 a 15 cm. por año; debido a esto Åkerneset está en constante monitoreo pues  los expertos están seguros que allí se producirá una avalancha de tal propociones que al caer sobre las aguas del Fiordo grande (Storfjoden) provocará  una ola  gigante que arrazará la villa de Hellesylt y Geiranger.

La Ola está basada en el hipotético que se produzca esta avalancha y de sus consecuencia. Como toda cinta de este estilo no está excenta de dramatismo y pánico colectivo.

Del på facebook
Quentin Tarantino:

Pulp fiction

Filmplakat Pulp fiction

Uma Thurman i Pulp fiction

Tarantino!

Quentin Tarantino kom for nokre veker sia med sitt siste epos; «The Hateful Eight». Det går ikkje lange stunda før filmen kjem på DVD/Blu-ray og slik sett vil den sikkert bli å finne på nokre bibliotek snart. Men er den noko å sjå? For om ein skal vere stygg, er filmen berre eit par timar med tomprat som blir avrunda med eit ti-femten minutt langt blodbad.

Quentin Tarantino (f. 1963) er kanskje den mest typiske autoren av dei kjente regissørane i dag. Det vil seie at det er lett å kjenne att ein Tarantino-film; for han sett sitt fingeravtrykk på alt han gjer. Av særtrekka er dialogane. Medan filmar flest har ein dialog som er retta inn mot å støtte opp under handlinga, kan rollefigurane i ein Tarantino-film diskutere kvardagslege ting  – og gjerne med referansar til populærkulturen, som t.d. kva Madonna syng om («De hensynsløse»). Ja, Tarantino er ein postmodernist – han elskar «lågkulturen», anten det er snakk om film, teikneseriar eller popmusikk. Filmane hans er difor også ei hylling av filmsjangrane som han vaks opp med på 1970-talet, som t.d. blaxplotation (actionfilmar med mørkhuda som gjerne har tatt litt mykje Møllers tran), spagettiwestern og Hong Kong-actionfilmar.

Denne hyllinga har gjerne kome litt i bakgrunnen for andre kjennemerke ved filmane hans; og da særleg den splatteraktige valden i fleire av filmane. Denne teikneserieaktige framstillinga der blod og alt anna innvortes skvett veggimellom gjer at valden får ein eigen estetikk – overdreven og, etter mange si meining, sjuk. Andre vil heller seie dette heller har humoristiske undertonar. Tarantino kan difor trygt seiast å vere ein kultregissør; og denne kulten elskar han.

Det er ingen grunn til å tvile på at Tarantino også elskar film – ein kjærleik som er tydeleg merkbar i alt han har laga. Men om du ikkje har sett Tarantino før, kan det vere lurast å gå litt attover i katalogen og heller sjå nokre av dei første filmane. «Pulp Fiction» (nok ein referanse til «lågkultur») vann til dømes gullpalmen i Cannes og kan vere ein passande film å starte med, for dei siste krev nærast at ein allereie er med i kulten for å få utbytte av dei.

Pulp fiction, 1994, med Uma Thurman, John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Quentin Tarantino, 2 t 58 min., Gullpalmen i Cannes 1994, Oscar for beste manus i 1995

Del på facebook
Jan Guillou:

Heksenes tid

Heksenes tid

Dette er en dokumentarserie basert på boken Heksenes forsvarer.

Vi befinner oss i Sverige på 1600-tallet. Panikken herjer. En tilsynelatende ubetydelig hendelse blir innledningen til et av de mørkeste kapittel i nordisk historie - hekseprosessene. Dalarna, Mora, Gävle, Stockholm, heksejakten sprer seg som ild i tørt gress. De mest grusomme handlinger mot vesentligst uskyldige kvinner finner sted. Heksepanikken har dimensjoner som kan sammenlignes med en naturkatastrofe. Overgrepene kulminerer i 1675 i Torsåker kirke under presten Laurentius Horneus, med den største heksehenrettelsen i Nordens, ja kanskje hele verdens historie. Av 700 innbyggere blir 71 henrettet, derav 35 kvinner, 2 menn og 4 gutter, en tiendedel av befolkningen utryddes.

Vi forflytter oss til Danmark 1612-13, og får høre om Kristian IV og hans heksefobi. Han er unormalt interessert i hekser og følgelig ser han dem overalt. Her blir heksene først torturert for etterpå å bli brent levende. Adelige kan også være hekser, noe som er uhørt i andre land.

I Spania, på 1600-tallet, lever en herre ved navn Salazar Frias, en inkvisitor som frigjør heksene og redder på det viset mange menneskeliv.Han er overbevist om at når en følger sin samvittighet så vil fornuften seire over djevelskapen. I 1614 blir besluttningen om å avskaffe hekseprosessene tatt i Spania.

Filmen belyser også dagens paralleller til 1600-tallets heksepanikk. I Bjugn 1992, blir Ulf Hammern, en barnehageansatt, sparket fra jobben. Bakgrunnen er mistanke om seksuelt misbruk av barn i Bjugn kommune. Foreldre og barn blir avhørt og stedet blir invadert av journalister. Det vanker historier om sex-orgier blant bygdas lærere og prester. 31.januar 1994 blir Ulf Hammern frikjent i Frostating lagmannsrett.

Det antas at 30-40000 kvinner i hele Europa ble henrettet på bakgrunn av innrømmelse av forbrytelser de aldri hadde begått. De gammeltestamentlige lovene lå til grunn.

Jan Guillou er fortelleren i filmen. Denne sørgmodige epoken i verdenshistorien er interessant fremstilt gjennom hans eminente fortellerkunst krydret med effekter og dokumentasjon.

 

Spilletid:4 timer

Språk:svensk

Tekst:norsk

Del på facebook
Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   

Fredag 9-15.30

STENGT FREDAG 11. JUNI

 

Kontakt

Tlf.: 414 73 943
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av