Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Jean-Marc Vallée:

Wild

Wild (2014)

Ut på tur, aldri sur. Filmen «Wild» (2014) skildrer en kvinne som gikk 1800 km alene gjennom villmarka i delstatene California og Oregon. Hun er uerfaren med lange fotturer men har stort pågangsmot. Like viktig som historien om turen er hvorfor hun gjorde det og hva som skjedde med henne innvendig, både underveis og når hun nådde slutten.

Dette er en filmatisering av en sann historie opprinnelig fortalt i bokform av Cheryl Strayed, kvinnen som selv utførte turen. Strayed mistet sin mor av kreft da moren var bare 45 år gammel. Deretter, som en følge av dyp sorg og fortvilelse, gikk hennes ekteskap i oppløsning og hun ble rusmisbruker. For å prøve å finne tilbake til et verdifullt liv, bestemte Strayed for å ta en utfordring i villmarka.

Boken om turen ble en bestselger, og når skuespillerinnen Reese Witherspoon ble kjent med historien, ønsket hun å lage en film om den med seg selv i hovedrollen. Witherspoon har fått mye ros for sin fremstilling av Cheryl Strayed, og mange føler at det er hennes beste rolle siden hun spilte June Carter Cash i «Walk the Line» (2005).

Jean-Marc Vallée er regissøren bak «Dallas Buyers Club» (2013) og på mesterlig vis bygger han opp denne filmen ved å veksle mellom den strabasiøse fotturen i storslått natur og minner (på godt og vondt) fra hovedpersonens liv. I tillegg er lydsporet til filmen bemerkelsesverdig med et fint utvalg av låter fra bl.a. Simon & Garfunkel og Leonard Cohen. Låtene brukes med god effekt til å gjenspeile følelsesmessig det som skjer på lerretet.

Filmen anbefales fordi den er inspirerende uten å være sentimental og man føler respekt for hva hovedpersonen har overvunnet i sitt liv.

Del på facebook
Frank Darabont:

The walking dead

Cover The walking dead

The Walking Dead (2010–d.d.)

Splatter! Det er lett å sjå på fjernsynsserien “The Walking Dead” som splatter; for her skvett det blod og tarmar heile tida. Men i motsetnad til splatterfilm, manglar TWD elementet av (tilsvarande sjuk) humor som pregar den sjangeren. For dette er alvor. Ja, faktisk blodig alvor!

TWD skildrar USA i ei postakopalyptisk tid der alle menneske har eit iboande virus i seg som gjer dei til zombiar om dei dør. Desse zombiane er hungrige skapningar som vraltar rundt for å gnage på alle levande som er att. Og blir nokon av desse bitne, endar dei relativt snart som zombiar sjølv – om dei da ikkje blir heilt dau ved å få eit stikk i hjernen. Zombiane går som kjent rundt og rallar «brain, brain, brain» heile tida.

Alle som ikkje likar slikt, vil sjølvsagt aldri finne på å sjå denne serien. Det er forståeleg, men dei får da ikkje med seg at det er ikkje zombiar dette handlar om – det er oss sjølve, og korleis vi framstår når fernissen frå sivilisasjonen brutalt blir rive vekk. Slik sett er ikkje TWD noko annleis enn andre filmar der folk blir sett i ekstreme situasjonar, om det er katastrofar, gisselsituasjonar eller krigsfilmar. Slik sett blir zombiane mest staffasje etter kvart, sjøl om dei sjølsagt er der som ei tikkande bombe gjennom heile serien.

Det mest interessante er likevel korleis personane utviklar i ulike retningar når dei er sett under press, og korleis personkjemien endrar seg i gruppa. Og korleis ulike grupper taklar situasjonen dei har kome opp i.Nokre episodar er via enkeltpersonar, for å forklare korleis dei vart som dei vart. Og andre episodar er først og fremst spennande, til dels ulideleg spennande.TV-serien er no inne i sin sjette sesong, og Fox TV, som viser TWD, har no eit prateprogram etter episoden, «Talking Dead», som tek opp det som hendte i episoden.TWD er basert på ein teikneserie som også har kome i norsk omsetjing nyleg.

Dei aller fleste av de som les dette, vil aldri komme til å like denne serien. Det er til å leve med, for alternativet er verre …

Del på facebook
Brad Peyton:

San Andeas

San Andeas

Man forbinder mye med California, men staten hviler også på en kraftig forkastning som heter San Andreas, den geologiske årsaken til et jordskjelv. Og det er det som rammer når man minst venter det. San Andreas har altså en storyline som er veldig lik Roar Uthaug's Bølgen - en familie som blir splittet i kaoset en naturkatastrof fører med seg og som prøver å redde hverandre.

Bølgen er interessant ved at det tekniske sikringsarbeidet er ein del av filmen og det er noe originalitet knyttet til familiedramaet. Familiedramaet i San Andreas er imidlertid et svakt punkt, et dårlig håndtert Photoshop produkt med filmens egentlige drama i bakgrunnen, men selve jordskjelvet, med påfølgende flom og ødeleggelser som dominerer filmen, er en sterk visuell opplevelse. Så sterk og tilsynelatende genuin at man lurer virkelig på hvordan de har fått det til.

Avstanden mellom familiens eget drama og katastrofen svikter denne filmen. Regissøren burde ha lært noe fra Bølgen på dette punktet. Hovedpersonen er spilt av Dwayne Johnson, han med en overkropp som det knapt er plass til i en døråpning - Hollywoods mest egnet fysikk til å kjempe mot et jorskjelv. Han er både alles helt som redder unge jenter frå livsfarlige situasjoner og den mjuke mannen som vil ha tilbake sin skilt kone og barn. Det blir to litt for forskjellige utstillingar av en karakter, men dette er noe som går igjen i amerikanske filmer. Som i Bølgen, kunne det med fordel ha vært like mye drama mellom personene som det er mellom de overlevende og naturkreftene.

Noen vil sikkert finne feil med de visuelle effekter, men for folk flest er det en utrolig realistisk framtilling av en enorm katastrofe.
Filmen kommer på dvd 17. oktober.

Del på facebook
Hayao Miyazaki:

Chihiro og heksene

Chihiro og heksene

Vi er vant til Dreamworks og Disney og deres fine animerede film. Men der er også den japanske tradition. De låner fra hinanden, som vi så i ”Big hero 6” og ”Porco Rosso” men i Chihiro er solidt plantet i den japanske tradition. Billederne er meget smukke, der er blandt andet en løbetur gennem et krat af blomstrende buske hvor man næsten kan lugte dem. Animationen er den typiske blanding hvor man kombinere direkte animation og flytning af kameraet. Men det er handlingen, som især trækker filmen op

Kort fortalt er Chihiro på køretur med sine forældre. De stopper i en forladt by og forældrene begynder at spise af den lækre mad, som står fremme. Men det skulle de ikke have gjort, de bliver nemlig forvandlet til grise. Chihiro undgår den skæbne og når frem til et badehus for ånder, hvor hun begynder at arbejde. Hun får gode venner, som hjælper hende og det har hun brug for da hun skal kæmpe med heksen Yubaba for at redde sig og sine forældre.

Filmpolitiet skrev: ”Asbjørnsen og Moe ville ha elsket den japanske tegnefilmen Chihiro og heksene!” 

En klassisk fantasyfortælling hvor den lille pige kommer til en anden verden, møder store udfordringer og vender tilbage klogere og mange erfaringer rigere.

Filmen er i øvrigt udkommet som tegneserie. Den finder du selvfølgelig også på biblioteket.

Del på facebook
Richard Linklater:

Boyhood

Boyhood

I denne filmen fylgjer vi guten Mason frå han er 6 år fram til han er 18 og flyttar heimafrå. Det spesielle med denne filmen er at dei same skodespelarane gjennom heile filmen spelar dei ulike rollene. Opptaka er såleis gjort over ein periode på heile 12 år.

Mason er altså seks år når vi møter han første gongen, ein undrande, skjønn gut. Han bur ilag med søstera, som er eit par år eldre og mor som er åleine om omsorga. Far dukkar opp etter kvart – ein sjarmerande, guteaktig og kanskje litt umoden type. Men absolutt omsorgsfull, noko som den unge mora også er. Mor er ei vakker, ung kvinne som har ein tendens til å rote seg borti feil typar. Men etter kvart tek ho grep om livet sitt og byrjar på skule for å ta utdanning.

I gode og vonde dagar  fylgjer vi Mason og familien hans. Dei flyttar, foreldra giftar seg opp att på kvar sin kant, det vert skilsmisse, nye familiekonstellasjonar, kranglar og vald. Og midt oppi det heile Mason som ser ut til å takle desse opplevingane og som  utviklar seg til å bli ein reflektert ung mann.

Det er ein flott film om oppvekst dette  her. Vi kjenner oss så godt igjen – både korleis ein som liten står på utsida og betraktar og undrar seg over noko som ein ikkje heilt forstår.  Attkjennande er også scener om venskap, det å kome ny til ein plass, tilhøve til søsken og ikkje minst den første gryande kjærleiken. Foreldra si utvikling er også truverdig, frå unge, litt ansvarslause 20-åringar til innsiktsfulle og pålitelege vaksne.

Skodespelarane leverer i denne filmen. Men det vil nok vere Mason vi hugsar. Hovudpersonen spelar utruleg godt både som seksåring og som keitete tenåring.

Ein flott film som eg kosa meg med å sjå. Anbefaler til alle.

Del på facebook
Aleksei Fedorchenko:

Spurvene

Spurvene

En usedvanlig og poetisk film om kjærlighet og savn. Annerledes, magisk og underlig.

En mann har mistet sin kone og ber en annen mann om hjelp for å gjennomføre de tradisjonelle ritualene som skal til før kona kan forlate denne verdenen for godt.

Det er fascinerende å være med på det, komme nært på et felleskap man ikke ante eksisterte (eller har eksistert). De er merjane-folket, et gammelt finsk-ugrisk folkeslag, i virkeligheten forsvunnet for flere hundre år siden, som her blir vist levende og elskende etter sine tradisjoner midt i nåtidens Russland.

Det virker som det i denne kulturen ikke trengs så mange ord, det er lite snakking, lite synlige følelser. Men følelsene er der, ingen tvil om det. Det er en ekthet og hengivenhet i det hele. Man ser de utvendig så vanlige menneskene med sine hverdagslige gjøremål, på jobb i en kjedelig cellulosefabrikk, boende, tilsynelatende tilpasset, i stygge boligblokker, spisende fastfood fra plasttallerken i ishallen, og kan ikke la være å tenke, at deres naturlige plass burde vært i et helt annet sted midt i naturen blant trær og planter, fugler og dyr, i naturens evige syklus. Teksten til sangen som koret synger på den ene hovedpersonens 50-årsdag gjør denne fornemmelsen til åpenbaring.

Det er en sterk melankoli og skjønnhet tilstede i hele filmen, tross de fargeløse postsovjetiske omgivelsene. En lengsel, også i seksualiteten, som framstår som ukomplisert og naturlig. Nakenscener her er omsluttet i tillit og ømhet. Kan tro det er derfor filmen ikke har fått noe høyere aldersgrense enn 7 år, for nakenhet og berøring her er så naturlig del av å være et menneske.

Lengsel og savn. Kjærlighet og frihet. De spurvene i bur som historiefortelleren kjøper i filmens begynnelse blir som et synonym til friheten og tilhørigheten merjane-folket har tapt. Den endelige befrielsen og gjenforeningen kommer først når kroppen forsvinner og vannet tar asken.

“Bare kjærligheten tar aldri slutt” (siste setning i filmen)

Del på facebook
Morten Tyldum:

The Imitation Game

The Imitation Game

Matematikaren Alan Turing bidro med den største enkelprestasjon som førte til ein alliert siger over Nazi-Tyskland, sa Winston Churchill.  Julaften 2013, nesten 50 år etter hans død, blei han tildelt ei kongeleg unnskyldning av dronning Elizabeth. Denne filmen av norske Morten Tyldrum kaster oss inn i det usedvanleg liv og paradoksal skjebne til Turing, spelt av Benedict Cumberbatch, mannen som mange meiner er medoppfinnaren av datamaskinen.

For Turing påstår i 1936 i ein tese at det er teoretisk muleg å lage ei programbar maskin som kan gjennomføre mange ulike kalkulasjonar veldig kjapt. Kunstig intelligens blir født, og under krigen var alle hjelpemiddel tatt i bruk. Turing blir med i arbeidet med kryptoanalyse i Bletchley Park, som den gang lå øde til i det engelske landskapet nord for London, og får bygge sin maskin.

Turing og hans team skal nemleg knekke det tyske militære kommunikasjonskoden Enigma i Hut 8. Der utspiller mykje av filmen seg og det er også der filmen lukkast best, ved å sette opp det møysommeleg arbeidet mot tidspresset for å knekke koden.  Men i Hut 8 er der også andre spenningar, både i forholdet mellom Turing og den einaste dama i teamet (Keira Knightley) og blant teammedlemma.     

Historia drivast fram i eit godt tempo, som oppretthalder spenninga som alle forventningane foresårsaker, samtidig som karakterane får tid å bli kven dei er. På den eine sidan vil det å kunne knekke koden bety så uendeleg mykje for å forkorte krigen og spare liv, ikkje minst i marinetransporten i Atlanteren som norske sjømenn var tungt involvert i. Samtidig når relasjonane mellom medlemma stadig nye høgder, noko som kjem sterkare fram i sjeldne pausar frå arbeidet.  

Filmen blei innstilt til ei rekke Oscarprisar og vann ein, men er generelt ein meir publikumsvennleg enn ein god del av sine konkurrentar.

Del på facebook
Christopher Nolan:

Inception

Inception

En af de få film, jeg har set to gange på kino.
En historie om drømme og erindringer som fungerer på mange plan. Faktisk så mange plan at selv en ekspert i drømmehacking, hovedpersonen Cobb spillet af Leonardo di Caprio, risikerer at gå sig vild.

Her er tale om industrispionage på højt plan. Cobb har specialiseret sig i at dykke ned i folks drømme hvor han kan få tag i nyttige oplysninger til sine kunder. Nu bliver han så hyret til at plante en oplysning i stedet. Det er en vanskelig opgave og som vi alle ved, så er drømme ikke altid så lette at styre. Især ikke når man selv har en fortid som kan sabotere arbejdet.

Jeg faldt især for den flotte billedside og hele konstruktionen med drømme i drømme i drømme, hvor man i den grad skal holde styr på, hvor man er. Det hjælper ikke at knibe sig i armen, man må som Cobb have andre indikationer på, om man drømmer eller ej.

I sidste ende er det måske så ikke så væsentligt alligevel – hvis det man allerhelst vil opnå kun kan nåes i drømme?

Shakespeare sagde det således:

We are such stuff
As dreams are made on; and our little life
Is rounded with a sleep.
(The Tempest)

Gode skuespillere, god ide, flotte billeder.Eneste minus kunne være en lidt lang bulder-og-brag-sekvens med snescootere, laviner og skyderi, men det er dygtigt lavet.

Del på facebook
Philippe de Chauveron :

Familiekaos

Familiekaos

Familiekoas er ein komedie som testar ut fordommar. Det veletablerte ekteparet Claude et Marie Verneuil bur i sitt liksom chateau med skodder ved bygda Chinon i det indre Frankrike. Settinga og ekteparet er erkefransk bourgeoisie slik ein forventar ute i provinsen. Det seier seg sjølv at dei har oppdratt sine fire døtre som gode katolikkar. Men døtrene deler ikkje foreldra sin konservatisme, noko som kjem synleg fram gjennom valet av ektemenn. Dette får faren Claude til å komme med rasisiske klisjéar som kan sitte laus i einkvar.
 
Filmen, som på fransk heiter ca. 'Kva i Herrens namn har skjedd?', kom ut før det dødelege attentatet mot Charlie Hebdo i 2015. Den fekk ei blanda mottaking frå kritikkarane, men var veldig godt besøkt av det franske kinopublikum. Også i Norge fekk filmen eit høgt terningkast frå publikum, mens filmkritikkarar slakta den. Kvifor denne avstand og ville mottakinga hos publikum og kritikarar ha vore annleis etter attentatet?  

Ekteparet Verneuil er vitne til at den eldste datter giftar seg med det som kan vere ein muslim, den andre med ein som liknar mistenkeleg ein jøde og den tredje med ein asiatar som må vel vere kinesar, for det er dei som kjøper opp alt Frankrike har kjempa to blodige krigar for å få i stand. Ekteparet har altså svelgt tre store piller. Men oddsen på at den yngste datter vel ein god fransk katolikk bør no bli desto høgare og Claude og Marie lever i trua på at yngstedattera vel ein 'korrekt' mann.

Filmen blei lansert like før EU-valet der det invandrarfientlege Front National var venta å gjere, og gjorde, eit veldg godt val. Å konfrontere rasisme eller i det minste kulturkollisjon med ein god latter var eit godt svar på dei stereotypiske utsegn frå Front National. Men morsomt blei den ikkje lenger når innvandrarnamna på dei ansvarlege for attentatet blei kjent. Det er likevel ein viktig nyanse her som gjenspeiler seg i filmen. Eldre franskmenn reagerte på innvandrarnamna, men yngre franskmenn forstod at attentatsmennene kune vere født og oppvokst i Frankrike og produkt av det samme systemet som seg sjølve.

Familiekoas gjer ein bra jobb av å vise at "alle er rasistisk i ny og ne" og at kvinner er meir tolerante ovanfor det å vere annleis. Når ein ser bort frå at norske sjåarar kan kanskje oppfatte skodespelarkunsten som litt overfladisk, har ein i denne filmen høve til å teste ut mulege fordommar. Korleis ville du reagere på blanda ekteskap i familien?

Del på facebook
Flere:

Homeland

Homeland

En befridd amerikansk krigsfange vender hjem fra Irak og dyrkes som nasjonalhelt. Den geniale, men mentalt ustabile CIA-agenten Carrie Mathinson er overbevist om at den hyllede sersjanten er blitt omvendt i fangenskap, og at han kommer hjem som al Qaeda-agent.

Dersom Carries antagelser stemmer, er sersjant Nicholas Brody del av en plan om å gjennomføre et større terrorangrep på amerikansk jord. Sterke krefter jobber derimot for å dysse hennes antagelser ned. Graver hun og CIA-teamet for dypt i materien, vil de nemlig finne informasjon som vil svekke visepresidentens muligheter i det kommende presidentvalget. Og kan man stole på magefølelsen til en psykiatrisk pasient?

Homeland er en drama-/thrillerserie, og så langt er 4 sesonger tilgjengelig på DVD. Første sesong er fullspekket av forvarsler og hint om hva som kommer, så følg godt med! 

Skuespillerprestasjonene er i høy grad med på å gjøre seeropplevelsen total, og spesielt Claire Danes overbeviser i rollen som Carrie Mathinson. Mange vil kjenne henne igjen blant annet fra Romeo og Julie-filmatiseringen fra 1996, hvor hun spilte mot Leonardo DiCaprio.

Sersjant Brody spilles av Damian Lewis. Han behersker kunsten å få fram alle de ulike lagene som karakteren hans krever, og man kan etterhvert nesten lese tankene hans utifra de fasetterte ansiktsuttrykkene. Måten man brytes ned i løpet at åtte år i fangenskap, marerittene man sliter med i etterkant, hvor vanskelig det er å skulle gjenforenes med familien og starte "fra der man slapp",  alt dette og mye mer formidler han på en svært god måte.

DVD-utgaven av serien inneholder slettede scener, bakenfor-historie og mye mer enn Netflix byr på! Dette er vel verdt å bruke regntunge sommerkvelder på!

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av