Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Brian Percival:

Boktyven

Boktyven

Filmen Boktyven utspiller seg i Nazi Tyskland i det den andre verdenskrigen starter i 1939 og noen år etter. For enkelte kan det derfor komme som en overraskelse at det 'ikke skjer noe', mens Døden i form av en fortellerstemme fører oss gjennom historien. Gode skuespillerprestasjoner skaper imidlertid mange lyspunkt og handler om en ferdighet de fleste av oss får, men som er lett å ta for gitt.

9-årige Liesel tvangflyttes fra sin mor på landet, fordi hun er kommunist, til en fosterfamilie i byen. Her skaper særlig Liesels nye far en tryggere miljø for hovedpersonen, sammen med en streng fostermor. Stilt opp mot fostermoren, kan den hjertevarme fosterfaren virker nesten sentimental. Men det er han, ut av lojalitet til en jødisk kollega som hjalp han under den første verdenskrig, som går til det modige skrittet av å skjule en ung jøde i kjelleren, mens alt som er jødisk på gatenivå over blir plyndret og brent. Mellom unge Liesel og jøden Max i kjelleren utvikler det seg et fint forhold som bærer varmen videre i det triste tilvære.
Filmen er interessant fordi det skildrer livet i Nazi Tyskland uten at historien er direkte politisk. Det ville ha vært en fordel om den britiske regissør Brian Percival hadde valgte enten tysk eller engelsk tale, i stedet for en blanding eller en merkelig dialekt. Kvaliteten på filmen heves imidlertid av musikken. Dette står amerikanske John Williams for; kanskje verdens største komponist av musikk for kinoen.

Innledningsvis blir Liesel interessert i ei bok som ligger på bakken under begravelsen av hennes dødssyke bror - men som fysisk gjenstand, for hun kan ikke lese. Senere blir hun opprørt over å se Nazister brenner bøker på rituelt vis på et bål. Her berger hun seg ei bok til. Gjennom fosterfaren lærer hun først å lese, for så å utvikle en stor lidenskap for lesing. Hun blir historiens boktyv, ved å stjele bøker arkivert i biblioteket hjemme hos borgermesteren av München. Gjennom Liesel får bøkene nytt liv, og jøden i kjelleren og lokalbefolkningen i tilfluktsrom får gleden av å bli lest til.  Dette gir historien mening. De som finner filmen kjedelig er trolig de som ikke ser hva en glede å lære å lese kan bli.
Unge kanadiske Sophie Nélisse gjør en glitrende debut på det internasjonale kinolerretet som Liesel, og har blitt rikelig premiert for rollen. Liesels nye far, Hans Hubermann, blir også veldig godt spilt av australske Geoffrey Rush (kjent frå Kongens tale).

Del på facebook
Spike Jonze:

Her

Cover Her

Ei underfundig dramakomedie av regissør Spike Jonze, med Joaquin Phoenix i hovudrolla.

Handlinga i Her går føre seg i Los Angeles i nær framtid. Hovudpersonen Theodore, spela av Joaquin Phoenix, er ein tidlegare journalist som no lever av å skrive handskrevne, personlige brev til folk. Han er nyseparert og einsam i eit samfunn der ein er enno meir teknologiavhengige enn i dag, ein mann i eksistensiell krise med eit desperat behov for forståing og medkjensle. 

Framtida Theodore går einsam rundt i, kjennes så nær at det ville vere gale å kalle Her for ein science fiction-film. Verda omkring han ser vel så ofte ut som 1970-tallet: Høge bukselinningar og menn med bart, teak og tweed, mykje brunt, rødt, gult. Fleire av bilda ser ut til å vere dekka av Instagram-filter, det er eit aldeles nydeleg foto med ein finurlig kontrast mellom duse og fargesterke bilete.

Theodore ser ei reklame for OS1, det første snakkande operativsystemet med kunstig intelligens som har evne til å utvikle seg saman med kjøparen. Theodore må svare på eit par spørsmål online og velge kjønn, og vips så er “Samantha” der. Samantha er utstyrt med Scarlett Johansson si stemme og ei programmert personligheit så avansert at ho framstår som ei smart, varm og empatisk draumekvinne. I starten tør ikkje Theodore seie til nokon at han er blitt sterkt knytta til eit kvinneleg operativsystem, men han innser snart at han ikkje er den einaste. Verda er fylt med menneske som går omkring med øyreplugg i djup samtale med eit dataprogram som er tilpassa dei emosjonelle behova deira. 

Theodore blir kjenslemessig sterkt knytt til Samantha, men han oppdagar etter kvart at det er sider ved henne som ikkje er kompatible med menneskeligheita hans, og dei behova som gjorde at han blei «kjent med» henne i utgangspunktet. Det er heller ikkje slik at Theodore ikkje fiksar «ekte» menneske (han har eit utmerka forhold til naboen sin, spela av Amy Adams). Det er meir eit spørsmål om at han er blitt brent av det ekte, og søkjer det trygt perfekte. Ein partner som ler av alle vitsane hans medan ho ryddar på harddisken.

Historia og tematikken er veldig interessant og lett skremmande. Er det slik verda vil sjå ut om 20 år? Vil vi alle ha personlege operativsystem som tilfredsstiller dei individuelle behova våre, og vil vi tillate oss å bli glade i dei?

Her stiller mange filosofiske spørsmål og gir deg mykje å tygge og tenke på, samtidig som det er ein underhaldande film. Den krever å bli sett meir enn éin gong, og den fortener det.

Del på facebook
Carlos Sorin:

Bombón - El Perro

Bombón - El Perro

I denne spansk-argentinske filmen foregår handlinga i forblåste Patagonia, heilt sør i Argentina. Hovudpersonen Juan Villegas har mista jobben som bilmekanikar. Han prøver å livnære seg som knivsmed og oppsøker sjølv mogelege kjøparar rundt om på landsbygda. Knivane er fine men ingen har råd til å kjøpe dei.

Ein dag hjelper han ei ung kvinne som har fått motorstopp på den aude landevegen. Ho har ikkje råd til å betale han men som takk for hjelpa får han ein hund. Ei diger kvit bikkje, snill som eit lam, med det ikkje akkurat passande namnet Bombón (=sukkertøy).

Det viser seg at Bombón er ein rasehund med ei imponerande stamtavle. Snart har Juan nye vener som vil hjelpe han med å tene pengar på hunden. Dei stiller opp i eit hundeshow, vinn medalje og alt ser lyst ut. Det er store pengar å tene på ein slik avlshingst. Det er berre eitt problem - Bombón er ikkje så interessert i sex og sånt..
Ein lavbudsjettfilm om ein gammal mann og ein hund frå det sørlige Argentina høyrest kanskje smalt ut, men dette er ei lita perle som eg trur mange vil sette pris på. Det handlar om menneske utan økonomiske ressursar men med livsgnist og evne til å sette pris på små gleder. Her er vakker musikk og langsomme, dvelande bilder av det fantastiske landskapet samstundes som bruk av handhalde kamera og mange nærbilder gir eit nært og varmt uttrykk. Med fare for å bruke ein klisje så er dette ein hjertevarm film.

Regissør Carlos Sorin er også kjent for filmen Historias Minimas som han vann fleire prisar for. Det er ein film frå det samme miljøet og landskapet som Bombón, dei er veldig like i stil og handlar begge om dei små hendingane i livet.

Del på facebook
Karzan Kader:

Bekas

Bekas

Bekas er en kurdisk film regissert av Karzan Kader som er svensk-kurdisk.

De hjemløse og foreldreløse Zana og Dana tjener til livets opphold som skopussere på gata i en liten by i Kurdistan.

Gjennom et hull i veggen på kinoen får de to brødre så et glimt av en Supermann-film. De to guttene bestemmer seg for å dra til «Amerika» for å treffe Supermann, men de har verken penger eller pass.

Bekas er en hjerteskjærende, fengslende, brutal film, med masse humor.

Teksten på norsk var dessverre ufullstendig.

Bekas

Bekas es una película relizada por el sueco-curdo Karzan Kader y cuenta la historia de dos niños huérfanos que se ganan la vida limpiando zapatos.

Después de ver parte de una película de Supermann deciden viajar a «América» para encontrarse con el súper héroe y que éste los libre de Saddam Hussein, pero no tienen dinero ni pasaporte.

Bekas es una película que reune la risa, la tristeza y el llanto.

El subtítulo en noruego no es de excelente calidad.

Del på facebook
Noah Baumbach:

Frances Ha

Frances Ha

En spesiell film som gir oss innblikk til livet til Frances Halladay (Greta Gerwig) - en 27-år gammel singel kvinne, utdannet danser med masse kreativitet og drømmer, som bor i Brooklyn, New York, sammen med sjelevenn og bestevenninna si Sophie (Mickey Sumner). De lever livets glade uforpliktende dager og har det veldig gøy sammen, både i NY’s travle gater og hjemme på hybelen. Da skjer det at de skiller lag, og samtidig mister Frances jobben. Tross det snubler hun optimistisk videre i retning voksenlivet som hun ikke behersker så godt, men som hun forstår at hun er nødt til å lære en del av for å greie seg. Men - som Frances sier i en scene: “Jeg liker når ting ser ut som feil”...

Jeg synes at filmen er ytterst sjarmerende, en hyllest til det å være et originalt menneske som ikke presser seg inn i A4-formatet. Det er mange småflaue scener i filmen, som pga. Frances sin personlighet sprer varme og utvider hjerterommet til de fleste involverte - bl.a. seeren.

Også det faktum at det ikke finnes sexscener, vold og/eller store tragedier i filmen føles befriende. Herlig å slippe den tematikken en liten stund!

Del på facebook
Tom Hooper:

Les Misérables

Les Misérables

‘Les Misérables’, som egentlig er umulig å oversette med presisjon, er i utgangspunktet en perle fra fransk litteratur. Romanen, skrevet av Victor Hugo og utgitt i 1862, kulminerer med Juniopprøret i Paris i 1832. Denne filmversjon (det har vært flere) er basert på musikalen av Claude-Michel Schönberg og Alain Boubil fra 1980, som har vært teaterforestilling i Norge og som har hatt enorm suksess i London med over 11 500 visninger.

Jean Valjean (Hugh Jackman), blir løslatt fra fengsel etter 19 år - straffen for å ha stjålet et brødstykke, som han ville gi til en niese som sulter. Under prøveløslatelse forsøker han å skifte identitet og skape seg et nytt liv. Dette gjør han med glans. Han blir etter hvert en filantropisk ordfører. Særlig tar han seg av lille Cosette (bildet), datteren til en dame som er tvunget økonomisk til prostitusjon.
 
Politiinspektør Javier (Russell Crowe) blir besatt av å avdekke dette og finne Valjean, som han kjenner som fange 24601. Denne konflikten står sentralt i musikalen mellom hovedrolleinnehaverne, men i stedet for lovens formaliteter, er tematikken i denne og underligende historier heller forpliktelse, lojalitet, samvittighet og ikke minst forsoning.

Scenene, ikke minst under Juniopprøret, er autentiske, men det kan stilles et spørsmåltegn ved sangtalentene til noen av de dyktige skuespillere. Ganske mye går tapt også i oversettelsen fra engelsk på rim. Dette siste er årsaken til at filmen sviktet i Frankrike, men på den andre siden har
den opplevd stor suksess alle andre steder, med tre Oscar-priser og fem nominasjoner ellers.

Denne filmatisering av en musikal kan man komme til å like godt eller ikke i det hele tatt. Avgjørelsen vil sannsynligvis komme etter en times tålmodighet. Det er verdt å vite at romanen er opprinnelig på 1900 sider fordelt på fem bind og at den gjenspeiler romantikkens idealer. Filmen varer to og halv timer, og da vil den ha gjort et innrykk.

Del på facebook
Stephen Frears:

Philomena

Philomena

Vi er tilbake i 1952. Philomena Lee, ei irsk tenåringsjente, vert gravid og sendt til eit kloster for å føde. Klosteret er ein «skammens» institusjon for ugifte unge mødrer og spedbarna deira. Philomena får ein liten gut, som får vere i lag med den unge mor si i klosteret  til han er blitt 3 år. Då sel og bortadopterer nonnene den vesle guten til ei amerikansk familie. Ganske tøft for den unge mora, ho gløymer aldri den vesle guten sin og brukar dei neste 50 åra på å finne han.

Ved eit lykketreff møter ho utanrikskorrespondenten Martin Sixsmith. Han vert interessert i Philomena si historie og arrangerer ei reise for dei to til USA . Dei vil finne ut kva som skjedde med guten hennar, Anthony. Uventa viser det seg at Martin og Anthony har møtt kvarandre tidlegare, den gongen Martin jobba som politisk journalist i USA.

Filmen er basert på ei utruleg og sann historie. Vi blir mint på kor skamfullt det var å få barn utanfor ekteskapet på 50-talet, og særskilt i det katolske Irland. Og for ei makt klosteret hadde!

Filmen er både dramatisk og morosam. Ikkje minst gjer Judy Dench, som spelar hovudrolla og Steve Coogan som Martin dette til ei sjåverdig oppleving for filmglade i alle aldrar.

Del på facebook
Mitt liv med Liberace1

Too much of a good thing is wonderful! Sitat Liberace – mannen som virkelig puttet glam i glamfaktoren. Og han hadde virkelig mangt av meget, denne pianisten, det være seg hus, biler, hunder, pianoer, smykker og menn.

Da jeg vokste opp, var det to pianister jeg så på fjernsyn i blant. Den ene var Liberace med sine glitrende show (og med  kandalabre på pianoet). Den andre var Victor Borge og det var vel han jeg likte best, jeg forsto jo hva han sa! Litt mer jordnær var Borge også, enn denne amerikanske påfuglen som visstnok var redd for at han ikke ville syns på scenen i svart dress/smoking foran et svart flygel. Derfor de glitrende kostymene og enorme pelsene.

Den unge blåøyde Scott trer inn i Liberaces liv en sommerdag i 1977. Liberace må like det han ser, for han inviterer Scott til brunch allerede dagen etter. (But not before three, I do need my beauty-sleep!). Og før Scott nesten vet ordet av det, er han ansatt hos Liberace. Hva jobben hans egentlig går ut på, bortsett fra at han skal se etter hundene, være en fortrolig venn og kanskje litt sjåfør, vet han egentlig ikke, men at de to mennene skal dele soverom, er underforstått. Så dermed er Scott inne i en hvirvelvind av et turbulent, men også hemmelig kjærlighetsforhold. I seks år holder de sammen. Noen gode, andre vanskelige. Litt for mye av det gode når det gjelder rusmidler, begynner etter hvert å prege Scott, hvis liv med Liberace ender når den eldre partneren finner noe yngre å se på.

Mitt liv med Liberace er en strålende film! Den kunne ha blitt platt og klisjéfylt, men her har filmskaperne virkelig fått fram en troverdig (kjærlighets)historie. Interiør og kostymer er ordentlig 1970 talls-kitch. Dyktige skuespillere er så absolutt  med på å gjøre filmen stor. Å se Michael Douglas spille en mann som Liberace, er en opplevelse. Samspillet mellom han og Matt Damon (Scott) er utrolig bra. De spiller ikke to partnere, de er det.
Mitt liv med Liberace er basert på Scott Thorsons selvbiografi, ei bok som kom ut ett år etter Liberaces død i 1987. Den orginale filmtittelen er Behind the Candelabra.

Del på facebook
DVD-cover, Ekstremt høyt og utrolig nært

«Ekstremt høyt & utrolig nært» er baseret på en roman af Jonathan Safran Foer, en af de nye unge New York-forfattere, der kom frem omkring 2000.

Filmen beskriver hvordan drengen Oskar prøver at bearbejde tabet af faderen, som omkommer i 9/11. Det er på mange måder en stærk film om sorgbearbejdning og hvad det vil sige at miste.  Filmen er nok lidt ujævn og Oskar er til tider en meget besværlig dreng, som ud over at være et overstimuleret og forkælet enebarn, nok kan diagnosticeres med både det ene og det andet. Ikke desto mindre blev hans fortælling levende og rørte mig da jeg så filmen.

Ifølge "Rotten Tomatoes" syntes kun 49% af kritikerne om filmen, mens 62% af publikum var positive.

På rollelisten ses ud over den unge Thomas Horn blandt andre Tom Hanks, Sandra Bullock, Max von Sydow og Viola Davis.

Del på facebook
Jane Campion:

Top of the lake

Top of the lake

I TV-serien Top of the lake får vi ei mørk og gripande historie som kombinerer krim, drama, fantastisk natur og sterke skodespelarprestasjonar. Serien er regissert av Jane Campion, fødd på New Zealand og busett i Australia. Ho er mest kjent for å ha laga filmen Piano frå 1993, som fekk tre Oscar-prisar. Top of the lake er produsert av BBC i samarbeid med Sundance Channel og har vore vist på TV2.

Handlinga går føre seg på bygda i New Zealand. Den vesle landsbyen Lake Top er ikkje større enn at alle kjenner alle. 12-åringen Tui veks opp med sin brutale, kriminelle far og sine to hardhendte halvbrødre. Ein tredje halvbror bur saman med mora hennar, som er av asiatisk opprinnelse. Serien byrjar brått og rystande med at Tui prøver å ta livet av seg ved å drukne seg i innsjøen. Ho blir redda i siste augneblink. Det viser seg raskt at ho er gravid. Men med kven?
Politikvinna Robin Griffin, som er spesialist på seksuelle overgrep, er tilfeldigvis på besøk hjå si sjuke mor i landsbyenHo vert kobla inn i saka, men før etterforskinga er avslutta forsvinn Tui, etter at ho har søkt tilflukt i ein merkelig leir for skadde, middelaldrande kvinner som er etablert utanfor landsbyen. Har ho frivillig gått ut i øydemarka? Er ho drepen? Eventuelt kvifor?
Top of the lake kan på mange måtar minne om David Lynch sin serie Twin Peaks frå byrjinga av 90-talet. Du får ikkje dei store action-scenene, men mykje underliggande uhygge som gjenspeglar den menneskelige ondskapen som ligg i botnen. Campion er meir interessert i indre liv enn i ytre handling, dialogane er flytande og overraskande, handlinga er dyster, men her finst også store dosar absurd komikk.

Del på facebook

Opningstider 

Måndag 9-15.30  
Tysdag 14-19  
Onsdag 9-15.30  
Torsdag 14-19   
Fredag 9-15.30  

Kontakt

Tlf.: 71 17 15 72
Epost: biblioteket@aukra.kommune.no

Vi blir inspirert av