Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Håkon Øvreås:

Brune

Brune

Hei, Rune, sa mannen. – Du er ute på oppdrag, ser jeg. Brune kom nærmere. – Bestefar? Er det deg? – Ja visst er det meg. Jeg sitter her og nyter den deilige sommernatta. – Men...er ikke du død? – Jo visst, sa bestefar. – Hvordan kan du sitte her da? – Se på deg selv, sa Bestefar. – Ligger ikke du og sover? – Eh…jo, sa Brune nølende.- Men det er Rune som ligger og sover. Jeg er Brune. Bestefar lo. Han nikket. – Jeg forstår, begynte han. – I så fall er det Bestefar som er død, og jeg er Brunefar.

 

Rune har akkurat mistet bestefaren sin. Han er kjempelei seg, men heldigvis har han en bestevenn som heter Atle. Rune og Atle bygger ei fin hytte sammen, og da blir det litt mindre trist. Helt til de store gutta kommer og river ned hytta.

Da blir Rune både sint og lei seg, men om natta forvandles Rune til Brune, en superhelt som ikke er redd for noen ting. Som å ta hevn på de store gutta for eksempel.

Etter at mor og far har lagt seg står Rune opp og tar på seg superhelt-utstyret, og blir til superhelten Brune. Han tar med seg et spann brunmaling og … ja, hva tror du skjer videre?

Dette er ei bok om sorg og vennskap, om mot - og om å ta igjen.

Anbefales til høytlesing på småskoletrinnet.

Del på facebook
Pym Pettersons mislykka familie

 Pym Petterson er 11 år og har en pinlig mislykka familie. Det som kan gå galt, går galt. Rot og spetakkel med kranglende, slitsomme og ertende (mobbende) tvillingsøsken, en snorkende svensk far og en stresset mor som serverer brent  Pizza Grandiosa.  Pym får et problem, når læreren ber klassen skrive en sann historie fra familien sin, som de etterpå skal lese høgt for klassen. Mislykka familier er ikke noe å vise fram. Ren fantasi eller et naturfagsemne som verdensrommet, hadde vært mye greiere..
Etter 2 forsøk om en slektning som var 3. mann på månen og en adoptert kinesersøster - må Pym som siste i klassen fortelle helt sannt om en dag i familien Petterson. Gjett om læreren og foreldrene tror, at hun skriver sant -
Heidi Linde har skrevet 2 andre bøker om Pym: Pym Petterson og den mislykka brevven - og Pym Petterson og den mislykka skoletur. Les dem, når du har lest alle Pingle-bøkene. Men kanskje er de mislykka...

Del på facebook
Camilla Kuhn:

Gorm er en snill orm

Gorm er en snill orm

Gorm er en snill orm, han spiser boksemat, jobber på apotek og liker å hjelpe andre. Men en dag begynner det å skje noe rart, rundt han begynner mus å forsvinne når han lukker øynene. Hva er det egentlig som skjer?

Morsomme tegninger viser det som Gorm ikke selv forstår. Her er det mye å se på og mye å le av.

Boka handler om at selv om man er snill, er det ikke alltid like lett å gjøre det man vil.

Del på facebook
Trond Brænne:

Fremmed

Fremmed

Det var en varm sommer på gården. Dyra pustet tungt.  Høna orket ikke å gjøre noen ting. Kaninen var varm, grisen var tørst,  skjæra hadde ikke noe å finne på,og hesten hadde ikke noe sted å avkjøle seg.

En dag sto det et fremmed dyr midt på tunet. Det var en bever. De andre dyra var skeptiske til beveren; kaninen syntes han hadde veldig små ører, grisen syntes han hadde rar hale, skjæra syntes han hadde store tenner, og hesten sa: «Han ser ikke ut som en av oss»

Beveren ville gjerne bo på gården sammen med de andre dyra, men det var ikke lett å bli akseptert. Han begynte til slutt å samle stokker, pinner og kvister som han dro med seg bak låven. Der romsterte han og lagde lyder hele natta. De andre dyra forsto ikke hva han holdt på med, og ble enda mere skeptiske. Til slutt ble nysgjerrigheten for stor, og de våget seg bak låven for å se hva beveren gjorde. Og da fikk de seg en stor overraskelse!

I denne boka får vi høre om at det ikke er lett å komme utenfra og inn i en gjeng der alle har en bestemt oppfatning av hvordan alt skal være. Alle i gjengen vurderer den fremmede ut fra seg selv. Men den fremmede kan også ha noe nytt og spennende å bidra med.

Per Dybvigs illustrasjoner kan kanskje virke skremmende og voldsomme, men de er også humoristiske og utfyller teksten. Typografien understreker innholdet i teksten, noen ganger med store, fete typer, særlig i replikkene, andre ganger med mindre typer der det er ren fortelling.

Denne boka passer godt som høytlesning for førskolebarn og de minste på barnetrinnet. Og kanskje kan noen bli ekstra interessert i bevere? 

Del på facebook
Camilla Kuhn:

Samira og skjelettene

Samira og skjelettene

Jammen er det bra at folk har hud på utsiden så ikke alt vises! Greit å vite hva som finnes der innenfor, men best å slippe å se det. Samira og Frida går på skolen og har ikke tenkt noe særlig på slikt før læreren begynner å fortelle om skjelettet. Sånn vil i alle fall ikke Samira se ut, bort med det! Samira syntes det var helt fint å være Samira, gå på skolen og ha Frida til bestevenninne, helt til nå.

Mamma ser straks at noe har skjedd. "Dårlig dag i dag, Samira?" sier hun. "Jeg har jo skjelett",  forklarer Samira.
Mamma tar Samira på ordet. Vil hun ikke ha skjelett, så går det an å ordne det. Tannfeen vil sikkert ha det, hun som bare får tenner til vanlig.

Mamma vet råd, går til verks og skjelettet blir til å leve med. Faktisk godt å ha, viser det seg!

Hærlig humor, og kan fint brukes som innledning til bokprat om kroppen-bøker. Passer anslagsvis for 6 - 8 år. 

Del på facebook
Eva Anfinnsen:

"Uff da!" sa farmor

Uff da sa farmor

Mina er så glad, for farmor har kommet og skal bo hos henne, mamma og pappa en stund. Men farmor er ikke så glad:

«Hodet mitt er blitt så lite», sier farmor til Mina
«Det er ikke det, farmor, det er helt vanlig!» sier Mina
«Utenpå er det vanlig, inni er det lite», sier farmor, og får tårer i øynene sine.

Det farmor mener er at hun ikke husker så godt lengre. Det er akkurat som om hodet hennes har krympet slik at det ikke blir plass til alle tankene og alt som skal huskes. Hun kan for eksempel glemme hvor hun bor. Og når hun glemmer ting så kan hun bli både sint og lei seg. For farmor skjønner på en måte at alt ikke er som det skal være, men hun klarer ikke å gjøre noe med det. Noen ganger glemmer hun hva ting heter også. Sånn som når de har spist middag og farmor sier at hun kan ta…eeeehh…gjøre det man gjør etter middag. Mamma tror hun mener å ta seg en middagshvil, men farmor begynner å tappe i oppvaskkummen for å vaske opp. Da blir hun lei seg fordi hun har glemt at det heter «å ta oppvasken». Og enda mer lei seg når mamma sier at oppvasken er det oppvaskmaskinen som tar seg av. For det betyr at farmor har glemt at det er noe som heter oppvaskmaskin også.

Minas farmor har fått en demenssykdom. Det som skjer da er at noen av hjernecellene vi trenger for å huske, blir ødelagte. Livet blir veldig forandret når dette skjer, og det er ikke så lett å forstå hvorfor en bestemor eller bestefar plutselig forandrer seg. Og noen ganger kan det til og med være en pappa eller en mamma som får demens.

Dette er en faktabok og bør formidles til, eller leses sammen med, barna. Med fine illustrasjoner og faktabokser blir det enkelt å forklare hva demens er for barn helt ned i førskolealder.

Del på facebook
Den utrolige historien om den kjempestore pæra

Denne boka har det meste. Detaljrike og fantasifulle teikningar, eit ellevilt persongalleri og ei eventyrleg historie som også foreldre har glede av å lese. Solby er ein fredeleg og fin liten by ved havet. Einaste skår i gleda er at den populære borgarmeister Jeronimus Bjergstrøm Severin Olsen (JB) har forsvunne, og at viseborgarmeister Kvist har teke over styringa. Han er ein surpromp som vil bestemme alt. Ein dag finn hovudpersonane Mitcho (katt) og Sebastian (elefant) ein flaskepost som viser eg å kome frå JB som har hamna på ei mystisk øy. Flaska inneheld eit frø som dei to vennane plantar utanfor huset sitt. I løpet av natta veks frøet til ei kjempestor pære. Nærast som hell i uhell vert pæra blåst til havs. Om bord i pæra sit Mitcho og Sebastian saman med professor Glykose. Dermed startar ei vill og fantastisk reise, der dei tre set seg som mål å finne Den Mystiske Øya. Underveis møter dei den fryktelege havdraken, skumle piratar, og det nattsvarte hav med sine underlege vesen. Det høyrest uhyggeleg ut, men boka er spekka med så mykje humor og snurrige episodar at det snarare lokkar på smilebandet. Historia munnar ut i ”happy ending” og eit heidundrandes kalas i Solby.

Boka vil glede både gutar og jenter. Størst utbyte har kanskje dei mellom 8 og 12 år? Dei enkle og detaljrike teikningane (mykje skjer på kvar einaste side) gjer at boka også eignar seg som høgtlesing for atskilleg yngre barn dersom ein sper på med litt forklaringar. Boka er omsett og gjendikta av Erlend Loe.

Del på facebook
Den kjempestore krokodillen

I den største og skitneste elva i Afrika bor en kjempestor krokodille. Den har bestemt seg for at dagens frokost skal være et saftig, søtt lite barn. Dermed trasker den opp av vannet, og forteller til alle dyr den møter hva den har tenkt å gjøre. Dyrene synes det er avskyelig, men krokodillen bare ler og gleder seg til frokost. Krokodillen kan mange lure knep for å fange barn, og snart er den ved landsbyen der barna bor…

Del på facebook
John Roald Pettersen:

Finn spor fra fortida

Finn spor fra fortida

I denne boka kan du lære å bli ein ekte historie-detektiv. Den viser korleis du kan gå på jakt etter kulturminner.

Her kan du få inspirasjon til å sjå på omgjevnadane dine med heilt nye auge. Huset heime t.d. kan innehalde spor frå fortida som du tidlegare ikkje har tenkt over. Der kan det finnast gjenstandar som ved nærmare gransking kan fortelje spennande historier.

Korleis ser husa ut i bygda/byen der du bur? Kan du finne ut kva tid dei er bygde?

Går det an å finne ut kven som var foreldra til bestemor og bestefar? Her får du råd om korleis du kan forske på slekta di.

Bruk augene godt når du er på tur i skogen eller på fjellet. Kan hende oppdagar du «mystiske» murar t.d. og vil prøve å finne ut kvifor dei er der og kva dei vart brukte til.

Denne boka handlar om korleis vi kan finne spor frå fortida, kvar vi kan leite, og kva det vi finn kan fortelje oss.

Faktabok for mellomtrinnet.

Del på facebook
I hjertet til fru Flaksengren

I hjertet til fru Flaksengren er det romslig! Der er det plass til hennes oransje Lamborghini, men også til Mia Maria, som nettopp har flyttet inn i samme gate sammen med pappa og den sure, nye dama hans. Og når Marius også flytter til nabolaget, er det selvsagt rom for ham også!

Marius’ bestefar har også et godt hjerte. Men Marius skulle ønske at han kunne slippe å være så ensom! Han vet at bestefar savner en jente han falt for da han var ung, som han kaller Eddie, og som han ikke har sett på mange, mange år. Marius skulle ønske at det var plass i bestefars hjerte til en ny kjæreste, men Eddie har liksom satt seg fast der.

Hvordan kan han hjelpe? Kanskje fru Flaksengren kan hjelpe?

Denne boken er proppfull av varme, kjærlighet og håp for framtiden. I tillegg fenger humoren både voksne og barn, så høytlesningsstunden blir riktig så koselig! Den kan også danne grunnlag for samtaler rundt tema som nettdating, ensomhet og forelskelse. I tillegg antar undertegnede at en del fedre vil ha en liten kommentar til Fru Flaksengrens påstand om at menn og bilkjøring ikke har noe med hverandre å gjøre! Anbefales til gutter og jenter fra ca 9-årsalder.

Del på facebook

Opningstider Elnesvågen

Måndag  11.00  - 19.00
Tysdag 11.00 -   16.00 
Onsdag 11.00 - 16.00
Torsdag 11.00 - 19.00
Fredag 11.00 - 16.00
Laurdag 10.00 - 14.00

Opningstider Eide

Tysdag 11.00 - 16.00
Onsdag 14.00 - 18.00
Torsdag 13.00 - 16.00

Tlf.: Elnesvågen 71262880

Tlf.: Eide 71296476

Epost: bibliotek@hustadvika.kommune.no

Vi blir inspirert av