Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Jocelyn Saucier:

Det regnet fugler

Det regnet fugler

I Canadas ødemark har Charlie, Ted og Tom, som alle er i 80-årsalderen, funnet et nytt liv. Avskjermet fra sivilisasjonen og i fullstendig frihet har de tatt kontroll både over livet og døden. Tror de, i alle fall.

En kvinne snur opp ned på denne tilværelsen. Hun er journalist med spesiell interesse for overlevende etter Storbrannene, enorme skogbranner som utslettet flere landsbyer og byer i første halvdel av 1900-tallet. Ted er en av dem som lever med minner om tiden da det regnet døde fugler fra himmelen.

En annen kvinne kommer senere også inn i dette vesle skogssamfunnet. Og for en av karene blir dermed livet aldri det samme. Fra ulike synsvinkler presenteres dette for leseren, mens en annen fortellerstemme kommer inn som en allvitende kommentator mellom hvert kapittel.

Boken er både rørende, vemodig og tankevekkende, og innimellom drar man på smilebåndet over finurlige beskrivelser. Mot slutten tar historien en uventet vending, slik også livet kan gjøre. Boken er en hyllest til kjærlighet i godt voksen alder og til friheten.

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Zapping

Zapping

Etter å tidlegare vore tilgjengeleg berre i e-bok-format, vart Audbjørg Gjerde Lipperts bok Zapping utgitt i papirform i år. Dette har nok gitt boka mange nye lesarar. Og det fortener ho!

 

Celine besøker si demente mor på sjukeheimen. Mora er kun glimtvis medviten, og ho har det aller best når dottera er på besøk. Her blir Celine gjort merksam på eit manuskript i nattbordsskuffa til mora. Til si store forundring innser ho at teksten handlar om ei som heiter det same som ho sjølv, at ho har den same venninna, Siv som Celine har vore venn med i det verkelige liv. Kvinna i mora si historie møter og mannen sin under ei feriereise saman med Siv i Frankrike, akkurat som Celine gjorde då ho var i trettiåra. Den ytre ramma stemmer perfekt. Men handlingsforløpet elles, og ikkje minst kjenslene til Celine, har mora henta frå si eiga oppfatning av dottera sitt liv. Gradvis svinn mora frå Celine, og det går den vegen ho har visst at det vil gå. Det den sørgande dottera har att etter barndommen er det gule huset, som har stått uendra så lenge mora har budd der. Det gule huset rommar fortid og barndom. Men kvar vil Celine no, etterpå? Kva er hennar framtid? Mesteparten av dei 211 sidene i boka er via manuskriptet som mora har skrive. Som i boka Kommer før lunsj, får vi også her bli med til Paris. Det er ikkje tvil om at Lippert har inngåande kjennskap til både byen, menneska og språket. Kor mykje av mora sin versjon av Celine sitt liv som faktisk stemmer, får vi ikkje vite, men eg sit att med ei kjensle av at mora sine observasjonar kan ha vore nesten skarpare enn Celine sine eigne. 

Del på facebook
Anders Totland:

Vintertonar

Vintertonar

En telefon om at faren nærmer seg livets slutt får Isak til å reise tilbake til hjembygda for første gang på 15 år. Undervegs til den vesle vestlandsbygda lar han tankene spinne. Hva vil han egentlig oppnå med å reise? Forventer han egentlig at noe har endret seg? At noen sier unnskyld? 

Isak har skrevet flere romaner og gjort det bra som forfatter. Det er historier fra hjembygda som har gitt inspirasjon til bøkene. Men nå vil han fortelle morens historie, om hvorfor hun tok med seg sønnen sin bort fra gården og bygda den gangen, da Isak var 16 år.  Moren fortjener det. Moren, som døde få år etter at de flyttet. Da klarte hun ikke mer. 
I hjembygda blir ting som forventet. Faren er mutt og taus. Det samme er søstera. Likevel får Isak hint om fortida som han ikke forstår. Hendelser han ikke husker. Har han fortrengt dem? Også innholdet i morens dagbøker tar en annen vending enn forventet. Et ullent og uklart bilde av hva som har skjedd danner seg i leserens hode, samtidig som også Isak setter sammen bruddstykkene i sin egen historie. 
Vintertonar er Totlands første roman for voksne. Det er en nydelig, men sår historie om sarte familierelasjoner og om å gi hverandre en ny sjanse. Boka er kort, bare 137 sider med tekst, og man ønsker virkelig den varte og varte. Noen av setningene og avsnittene er så fine at jeg leste dem flere ganger. Løp og lån!

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Dei sju dørene

Dei sju dørene

Den som har lest Ravatns forrige roman, Fugletribunalet, har nok skyhøge forventningar idet ei ny bok av denne interessante forfattaren er utkomen. Fugletribunalet har heilt klart mykje av den psykologiske thrilleren i seg. I Dei sju dørene går Ravatn lange steg i retning av krimsjangeren. 

Men her er ingen mannleg politietterforskar med journalistkone, noko ein får inntrykk av er viktige ingrediensar i mange krimromanar. Vi møter Nina, som nærmar seg slutten av si yrkeskarriere som litteraturvitar ved Universitetet i Bergen. Ein uttale ho kjem med skaper overskrifter i avisene. «Politiarbeid er for viktig til å overlatast til politiet.» Ho meiner litteraturvitarar har betre evne til å analysere og sette seg inn i ulike menneskes tankar  og gjerningar. I samband med utbygging av Bergensbanen er det fatta vedtak om at Ninas barndomsheim, der ho har budd saman med ektemannen Mats i over 30 år, må rivast. Dei kunne flytta inn i huset Mats arva etter ei tante, men dottera Ingeborg treng også nytt hus til seg og familien, då dei har fått skjeggkre. Problemet er at Mats leiger ut huset til ei ung åleinemor. Etter at Ingeborg gjer det klart for åleinemora at ho ikkje lenger er ønska i huset, pakkar ho kjapt saman og flyttar midlertidig inn hos foreldra sine. Men så blir ho meldt sakna berre eit par dagar seinare.Nina får umiddelbart skuldkjensle, og engasjerer seg i saka. Det kan vere at ho i ettertid skulle ønske at ho aldri hadde opna dørene inn i det ukjende.

Del på facebook
Monica Bjermeland:

63 måtar å elske deg på

63 måtar å elske deg på

 

«-Pappa er ikkje far din.Orda dett ut av munnen til mamma som om dei er heilt vanlege ord, heilt vanleg språk, liksom. Ho kunne like gjerne sagt: Kan du sende meg kvitosten?»

Dette er orda som forandrar livet til ti år gamle Gabriella. Til då var ho ei heilt vanleg norsk jente, med heilt vanlege foreldre. Norske foreldre. Ho var norsk. Trudde ho. Kva no? Er ho framleis norsk? Er ho tyrkisk, slik som faren? At desse orda til mor er starten på ei jakt etter Gabriella sin eigen identitet, er nok innlysande. Vi kan også røpe at Gabriella ikkje berre møter opne armar i møtet med sin biologiske far. Jakta etter identitet inneber også å prøve å forstå ein kultur, eit land og eit styresett som er så ulikt det vi kjenner. For å forstå faren, må Gabriella også forstå kvar han kjem ifrå. Boka har mange lag, utan at det blir forvirrande. Identitet står nok som hovedtema. Men Gabriella si historie er også historia til dotter hennar, det er også hennar røter det er snakk om her. Alt heng saman med alt, seier ein gjerne. Vi får innblikk i eit Tyrkia som er langt frå badestrender, sol og brune, blide turistar. Korleis eit regimes undertrykking og uro påverkar folket som bur der, som flyktar i håp om eit betre liv, men som på ny møter undertrykking, blir også ein del av Gabriella si historie. Språket i romanen er også verdt å nemne. For det første er han skriven på klingande nynorsk. Måten det usagte, det ein berre tenkjer, og av ulike årsaker ikkje får seg til å seie, blir formidla på, er finurleg.  Frampeik og hint skapar interesse. Skildringa av personar, rørsler, stemning og miljø gjer det heile så levande for lesaren, at luktene og lydane formeleg fyller rommet. Det faktum at fleire anmeldarar har funne fram høgste tal på terningen, er ikkje merkeleg, og vi kan berre slutte oss til dei strålande kritikkane denne debutromanen har fått.

Del på facebook
Ingvar Ambjørnsen:

Ekko av en venn

Ekko av en venn

Det er lenge siden vi har hørt fra Elling nå, og endelig er han tilbake!

Han ankommer sin nye bopel en høstdag, klar for å starte et nytt kapittel av livet sitt. En sokkelleilighet hos en eldre enke er hans nye hjem. Han får installert Internett, men neimen om han skal bli en av dem som er fullstendig oppslukt av sosiale medier! Eller ... jaja, under falsk navn, kanskje? Så hva har skjedd siden sist? Dette får vi bare små hint om, men vi forstår at det raknet litt for stakkars Elling etter at moren hans døde. Han har også mistet sin venn Kjell Bjarne, og som vi vet er også Alfons Jørgensen borte. Så Elling har nok måttet bruke noen år på å komme til hektene igjen. Ekko av en venn er en bittersøt beretning om en ensom mann, som med sine herlige særegenheter vekselvis spankulerer og luter seg gjennom tilværelsen. Det er ikke til å unngå at Per Cristian Ellefsens skikkelse fra filmene er med deg gjennom boken, og det er bare å humre seg gjennom denne fornøyelsen av en fortelling.

Del på facebook
Fra livet ved kysten : kva gjer du på?

Her viser Roaldsnes oss mange av skattane vi har rett "utanfor stoveglaset" her i nordvest. I staden for den vante turen i butikken, kvifor ikkje heller fange middagen sjølv?

Finn Arne Roaldsnes er busett på Vestnes og har røtene sine ute på Nordøyane. Vi får følgje Roaldsnes gjennom eit heilt år, der han haustar av det naturen byr på både til lands og i vatnet. Kanskje er mykje av kunnskapen om korleis vi utnyttar naturressursane rundt oss i ferd med å bli borte. Korleis lagar ein vin av bæra i skogen? Kva med å lage krabbefest av eigen fangst? Her finn du oppskrifter og framgangsmåtar, rikt illustrert med flotte fotografi. Då vert det ikkje så farleg å prøve sjølv!

Naturen langs kysten får på denne måten sin velfortente takk for maten og for opplevingane den gir oss. 

Heftet er tospråkleg, med tysk omsetjing. Seinare vil også engelsk og kinesisk utgåve ligge føre, og fleire språk er aktuelle. 

Personleg har underteikna også ønske om at det vert TV-serie av dette!

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Før jeg brenner ned

Før jeg brenner ned

Denne romanen glemmer man ikke når man først har lest den. Den spesielle formen, delvis selvbiografi, dels dokumentar og dels fiksjon, er med på å gjøre fortellingen troverdig. Samtidig føler man at den kunne funnet sted hvor som helst. 

 

For boka er basert på faktiske hendelser. På slutten av 70-tallet, samme år som forfatteren blir født, oppstår det en rekke branner i hjembygda hans. Det blir etterhvert klart at det må befinne seg en pyroman midt iblant innbyggerne på stedet der alle kjenner alle. Historien fulgte Heivoll gjennom oppveksten, og han klarte ikke fri seg fra spørsmålet: Hva driver en tilsynelatende høflig, snill og dyktig sambygding til å begå slike handlinger? Han prøver å sette sammen bruddstykker fra livet til pyromanen for å få svar. Samtidig leter han etter svar på hvem han selv er. Kunne det samme hendt med Heivoll selv?For mange har denne romanen, som kom ut i 2010, blitt inngangsport til Heivolls forfatterskap. Boka er også filmatisert under navnet Pyromanen, og Heivoll har blitt belønnet for blant annet Brageprisen for den. Men romanen har også ført til drapstrusler mot forfatteren.

Del på facebook
Lene din ensomhet langsomt mot min

Moldekvinna Klara Hvebergs debutroman er tilegnet «toneartene og kjærlighetene i mitt liv. Og til mamma og pappa som gav meg vinger.»

For hovedpersonen Rakel er livet farget i ulike tonearter. Tennes det håp i en mørk hverdag, er dette en durakkord som bryter med en mollstemt komposisjon. Hun ser også matematiske bilder i tilværelsen sin. Like strukturer og mønstre som går igjen i ulike størrelser er likheter mellom for eksempel Rakel og Sofja. Sofja var den første kvinnelige matematikkprofessor. Og som de to fjellene i moldepanoramaet som er speilingen av hverandre.Men Rakel kan ikke bli professor. Hun blir uforklarlig syk og må oppgi sin karriere. Fra sengen fabulerer hun om musikken og matematikken. Om mening og skjønnhet. Foreldrene gav henne musikken og matematikken. De blir også hennes pillarer når hun er tom for krefter. Lene din ensomhet langsomt mot min er en nydelig reise og en sterk debut fra Hveberg, som selv har diagnosen ME.Romanen fikk terningkast 6 i Romsdals budstikke og Adresseavisen.

Del på facebook
Nils Ingar Aadne (Nilsi):

Prosjekt toppidrett

Prosjekt toppidrett

Tanken på å legge alt anna til side og leve og trene som toppidrettsutøvar eit heilt år, den kan for dei aller fleste av oss verke som noko så fjernt at vi ikkje eingong har streifa innom den. Men det var nettopp denne galne ideen komikar og programleiar Nils Ingar Aadne gav seg i kast med i 2016. 

Og det stoppa ikkje der. Treninga vart etterkvart ein livsstil, noko han ikkje kan klare seg utan. Framleis legg han ut på femmilsløp og beinharde konkurransar. Han har rett og slett blitt ein toppidrettsutøvar. Heldigvis vart Prosjekt toppidrett dokumentert undervegs, og kan lesast i bokform. Her er opp- og nedturar skildra med ein solid dose humor og sjølvironi. Dette er svært underhaldande og motiverande lesning! Så - lese om det, kan vi i alle fall!

Del på facebook

Opningstider Elnesvågen

Måndag  11.00  - 19.00
Tysdag 11.00 -   16.00 
Onsdag 11.00 - 16.00
Torsdag 11.00 - 19.00
Fredag 11.00 - 16.00
Laurdag 10.00 - 14.00

Opningstider Eide

Tysdag 11.00 - 16.00
Onsdag 14.00 - 18.00
Torsdag 13.00 - 16.00

Tlf.: Elnesvågen 71262880

Tlf.: Eide 71296476

Epost: bibliotek@hustadvika.kommune.no

Vi blir inspirert av