Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Agnes Ravatn:

Dei sju dørene

Dei sju dørene

Den som har lest Ravatns forrige roman, Fugletribunalet, har nok skyhøge forventningar idet ei ny bok av denne interessante forfattaren er utkomen. Fugletribunalet har heilt klart mykje av den psykologiske thrilleren i seg. I Dei sju dørene går Ravatn lange steg i retning av krimsjangeren. 

Men her er ingen mannleg politietterforskar med journalistkone, noko ein får inntrykk av er viktige ingrediensar i mange krimromanar. Vi møter Nina, som nærmar seg slutten av si yrkeskarriere som litteraturvitar ved Universitetet i Bergen. Ein uttale ho kjem med skaper overskrifter i avisene. «Politiarbeid er for viktig til å overlatast til politiet.» Ho meiner litteraturvitarar har betre evne til å analysere og sette seg inn i ulike menneskes tankar  og gjerningar. I samband med utbygging av Bergensbanen er det fatta vedtak om at Ninas barndomsheim, der ho har budd saman med ektemannen Mats i over 30 år, må rivast. Dei kunne flytta inn i huset Mats arva etter ei tante, men dottera Ingeborg treng også nytt hus til seg og familien, då dei har fått skjeggkre. Problemet er at Mats leiger ut huset til ei ung åleinemor. Etter at Ingeborg gjer det klart for åleinemora at ho ikkje lenger er ønska i huset, pakkar ho kjapt saman og flyttar midlertidig inn hos foreldra sine. Men så blir ho meldt sakna berre eit par dagar seinare.Nina får umiddelbart skuldkjensle, og engasjerer seg i saka. Det kan vere at ho i ettertid skulle ønske at ho aldri hadde opna dørene inn i det ukjende.

Del på facebook
Monica Bjermeland:

63 måtar å elske deg på

63 måtar å elske deg på

 

«-Pappa er ikkje far din.Orda dett ut av munnen til mamma som om dei er heilt vanlege ord, heilt vanleg språk, liksom. Ho kunne like gjerne sagt: Kan du sende meg kvitosten?»

Dette er orda som forandrar livet til ti år gamle Gabriella. Til då var ho ei heilt vanleg norsk jente, med heilt vanlege foreldre. Norske foreldre. Ho var norsk. Trudde ho. Kva no? Er ho framleis norsk? Er ho tyrkisk, slik som faren? At desse orda til mor er starten på ei jakt etter Gabriella sin eigen identitet, er nok innlysande. Vi kan også røpe at Gabriella ikkje berre møter opne armar i møtet med sin biologiske far. Jakta etter identitet inneber også å prøve å forstå ein kultur, eit land og eit styresett som er så ulikt det vi kjenner. For å forstå faren, må Gabriella også forstå kvar han kjem ifrå. Boka har mange lag, utan at det blir forvirrande. Identitet står nok som hovedtema. Men Gabriella si historie er også historia til dotter hennar, det er også hennar røter det er snakk om her. Alt heng saman med alt, seier ein gjerne. Vi får innblikk i eit Tyrkia som er langt frå badestrender, sol og brune, blide turistar. Korleis eit regimes undertrykking og uro påverkar folket som bur der, som flyktar i håp om eit betre liv, men som på ny møter undertrykking, blir også ein del av Gabriella si historie. Språket i romanen er også verdt å nemne. For det første er han skriven på klingande nynorsk. Måten det usagte, det ein berre tenkjer, og av ulike årsaker ikkje får seg til å seie, blir formidla på, er finurleg.  Frampeik og hint skapar interesse. Skildringa av personar, rørsler, stemning og miljø gjer det heile så levande for lesaren, at luktene og lydane formeleg fyller rommet. Det faktum at fleire anmeldarar har funne fram høgste tal på terningen, er ikkje merkeleg, og vi kan berre slutte oss til dei strålande kritikkane denne debutromanen har fått.

Del på facebook
Ingvar Ambjørnsen:

Ekko av en venn

Ekko av en venn

Det er lenge siden vi har hørt fra Elling nå, og endelig er han tilbake!

Han ankommer sin nye bopel en høstdag, klar for å starte et nytt kapittel av livet sitt. En sokkelleilighet hos en eldre enke er hans nye hjem. Han får installert Internett, men neimen om han skal bli en av dem som er fullstendig oppslukt av sosiale medier! Eller ... jaja, under falsk navn, kanskje? Så hva har skjedd siden sist? Dette får vi bare små hint om, men vi forstår at det raknet litt for stakkars Elling etter at moren hans døde. Han har også mistet sin venn Kjell Bjarne, og som vi vet er også Alfons Jørgensen borte. Så Elling har nok måttet bruke noen år på å komme til hektene igjen. Ekko av en venn er en bittersøt beretning om en ensom mann, som med sine herlige særegenheter vekselvis spankulerer og luter seg gjennom tilværelsen. Det er ikke til å unngå at Per Cristian Ellefsens skikkelse fra filmene er med deg gjennom boken, og det er bare å humre seg gjennom denne fornøyelsen av en fortelling.

Del på facebook
Fra livet ved kysten : kva gjer du på?

Her viser Roaldsnes oss mange av skattane vi har rett "utanfor stoveglaset" her i nordvest. I staden for den vante turen i butikken, kvifor ikkje heller fange middagen sjølv?

Finn Arne Roaldsnes er busett på Vestnes og har røtene sine ute på Nordøyane. Vi får følgje Roaldsnes gjennom eit heilt år, der han haustar av det naturen byr på både til lands og i vatnet. Kanskje er mykje av kunnskapen om korleis vi utnyttar naturressursane rundt oss i ferd med å bli borte. Korleis lagar ein vin av bæra i skogen? Kva med å lage krabbefest av eigen fangst? Her finn du oppskrifter og framgangsmåtar, rikt illustrert med flotte fotografi. Då vert det ikkje så farleg å prøve sjølv!

Naturen langs kysten får på denne måten sin velfortente takk for maten og for opplevingane den gir oss. 

Heftet er tospråkleg, med tysk omsetjing. Seinare vil også engelsk og kinesisk utgåve ligge føre, og fleire språk er aktuelle. 

Personleg har underteikna også ønske om at det vert TV-serie av dette!

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Før jeg brenner ned

Før jeg brenner ned

Denne romanen glemmer man ikke når man først har lest den. Den spesielle formen, delvis selvbiografi, dels dokumentar og dels fiksjon, er med på å gjøre fortellingen troverdig. Samtidig føler man at den kunne funnet sted hvor som helst. 

 

For boka er basert på faktiske hendelser. På slutten av 70-tallet, samme år som forfatteren blir født, oppstår det en rekke branner i hjembygda hans. Det blir etterhvert klart at det må befinne seg en pyroman midt iblant innbyggerne på stedet der alle kjenner alle. Historien fulgte Heivoll gjennom oppveksten, og han klarte ikke fri seg fra spørsmålet: Hva driver en tilsynelatende høflig, snill og dyktig sambygding til å begå slike handlinger? Han prøver å sette sammen bruddstykker fra livet til pyromanen for å få svar. Samtidig leter han etter svar på hvem han selv er. Kunne det samme hendt med Heivoll selv?For mange har denne romanen, som kom ut i 2010, blitt inngangsport til Heivolls forfatterskap. Boka er også filmatisert under navnet Pyromanen, og Heivoll har blitt belønnet for blant annet Brageprisen for den. Men romanen har også ført til drapstrusler mot forfatteren.

Del på facebook
Lene din ensomhet langsomt mot min

Moldekvinna Klara Hvebergs debutroman er tilegnet «toneartene og kjærlighetene i mitt liv. Og til mamma og pappa som gav meg vinger.»

For hovedpersonen Rakel er livet farget i ulike tonearter. Tennes det håp i en mørk hverdag, er dette en durakkord som bryter med en mollstemt komposisjon. Hun ser også matematiske bilder i tilværelsen sin. Like strukturer og mønstre som går igjen i ulike størrelser er likheter mellom for eksempel Rakel og Sofja. Sofja var den første kvinnelige matematikkprofessor. Og som de to fjellene i moldepanoramaet som er speilingen av hverandre.Men Rakel kan ikke bli professor. Hun blir uforklarlig syk og må oppgi sin karriere. Fra sengen fabulerer hun om musikken og matematikken. Om mening og skjønnhet. Foreldrene gav henne musikken og matematikken. De blir også hennes pillarer når hun er tom for krefter. Lene din ensomhet langsomt mot min er en nydelig reise og en sterk debut fra Hveberg, som selv har diagnosen ME.Romanen fikk terningkast 6 i Romsdals budstikke og Adresseavisen.

Del på facebook
Nils Ingar Aadne (Nilsi):

Prosjekt toppidrett

Prosjekt toppidrett

Tanken på å legge alt anna til side og leve og trene som toppidrettsutøvar eit heilt år, den kan for dei aller fleste av oss verke som noko så fjernt at vi ikkje eingong har streifa innom den. Men det var nettopp denne galne ideen komikar og programleiar Nils Ingar Aadne gav seg i kast med i 2016. 

Og det stoppa ikkje der. Treninga vart etterkvart ein livsstil, noko han ikkje kan klare seg utan. Framleis legg han ut på femmilsløp og beinharde konkurransar. Han har rett og slett blitt ein toppidrettsutøvar. Heldigvis vart Prosjekt toppidrett dokumentert undervegs, og kan lesast i bokform. Her er opp- og nedturar skildra med ein solid dose humor og sjølvironi. Dette er svært underhaldande og motiverande lesning! Så - lese om det, kan vi i alle fall!

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Kommer før lunsj

Kommer før lunsj

Inga og Erlend lever i et harmonisk og kjærlighetsfylt ekteskap. Både en hektisk  hverdag og romantiske ferieturer fylles med det som gir livet mening for dem begge.

Så brått alt kan snu! Fra den ene dagen til den andre endres Ingas liv seg fullstendig. De rare fornemmelsene Erlend har kjent på viser seg å være langt alvorligere enn fryktet, og det ufattelige skjer. Inga må leve videre uten sin kjære ektemann. Sorgen er brutal. Lippert evner å skildre det mørkeste av det mørke, den totale følelsen av ensomhet, håpløshet og avmakt. «Enke» - et nytt ord å hake av som sivilstatus, en ny virkelighet å forholde seg til - helt uvirkelig for Inga, en kvinne i 40-årene.Men hva med menneskene rundt? Hvordan forholder man seg som venn og kollega til en som sørger? Hva sier man? Kan man egentlig sette seg inn i hvordan en sørgende har det? Inga har behov for å eie sin egen sorg. Og det tar tid å slippe noen inn, dele tanker, ta imot råd og ta innover seg at livet må gå videre. Sorgen og savnet er så godt skildret, og Ingas vei tilbake til smil og latter er beskrevet på en spesielt fin og varsom måte. To skritt frem, ett tilbake. Sakte, men sikkert kommer fargene tilbake. Én etter én. Jeg sitter igjen med en takknemlighet over å ha fått tatt del i Ingas verden. Sorg har mange ansikter, og Inga valgte å se den i hvitøyet. Hun våget også, når tiden var inne, å ikke forbli i mørket. Lippert har, med stor respekt for og innsikt i hva sorg kan være, gitt oss en viktig påminnelse om våre svakheter, men fremfor alt styrker, som mennesker. 

Del på facebook
Kristin Helgeland:

Ni dagar i veka

Ni dagar i veka

Det er som regel berre plass til sju dagar i ei veke. Men denne veka er kanskje den mest avgjerande samlinga kvardagar i Miriam sitt liv på lang, lang tid. 

Og det handlar om lengt etter noko meir, noko anna. Etter respekt, kjærleik og pasjon og om Familielykke. Det er ikkje vanskeleg å forstå at Miriam lengtar, slik ektemannen oppfører seg. Tek henne for gitt. Synk ned i godstolen og forventar oppvartning. Gjer narr av henne. Tenåringsbarna er også bortskjemte, krever utan å gi. Hos den nye IT-sjefen får Miriam ein smak av det ho saknar. Ho bygger draumar. Men korleis er det med det grøne graset ho skimtar på andre sida av gjerdet - er det ein illusjon? Ho tenkjer på mor si. Korleis hadde dei det saman, eigentleg, foreldra hennar? Ho hugsar tanta som spurde korleis det gjekk an «å finne seg i slik». Miriam ana ikkje då kva ho sikta til. Men i spegelen ser ho stadig fleire trekk av mor si. Er arvesynda i ferd med å innhente henne? 

Del på facebook
Svanhild Amdal Telnes:

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Det er like fantastisk kvar gong ein kjem over ei perle av ei bok. Og det er slett ikkje alltid den boka som coveret sel så flott med fine, fargerike bilde som viser seg å vere den perla.

Men så spørs det kva ein er ute etter, då. Og når det gjeld litterære skattar, ser vi med ulike briller. Likevel, av og til er det ganske uomtvistelig kva som er godt handtverk, kva som verkeleg er godt arbeid. Og debutanten Telnes viser seg absolutt å høyre til blant dei som beherskar diktekunsten. Det er ein tung materie ho arbeider seg gjennom, tunge minner frå ein øydelagt barndom. Ei dominerande og valdeleg mor, ein far som prøver å hjelpe dottera, men som ikkje er sterk nok til å stå opp mot mor. Og som om ikkje det er nok, ein storebror som forgrip seg på henne. Ho møter etterkvart kjærleiken, men det er for mange minner, for mange uløyste flokar i henne til at det kan vare. Minner som ho ikkje klarer å knuse, men som vevar seg inn i notida, som om mora har plassert dei der med dråpeteljar.Språket og oppbygginga av diktsamlinga understreker dette på ein imponerande måte. Dei språklege verkemidla som er brukte teiknar så tydelege bilde av kjenslene hennar at vi nærmast kan føle dei sjølv. Dette er å anbefale, også til den som ikkje er så godt bevandra i poesien si verd! 

Del på facebook

tel. 47682067
bib@haram.folkebibl.no
Kart    iBrattvåg.no

Opningstider :

Mandag 13-18
Tysdag  12-16
Onsdag  stengt
Torsdag 12-20 (18)
Fredag   12-16
Laurdag 11-14
Opningstider filialar

Vi blir inspirert av