Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Rob Biddulph:

Blåst bort

Billedbok

"Pingvinen Blå er stolt og kry. Han har en drage. Den er splitter ny."  Herfra begynner en fortelling på rim, hvor det muligens er rimet som delvis bestemmer hva som skal skje. Det er uansett ikke godt å vite hva som skjer for den som holder seg fast i en drage når vinden tar tak. De som vil hjelpe Pingvinen Blå ned, ender med å selv bli med, og så blåser det mot Nordpolen med 4 på slep. Men det ender jo ikke der. Langt om lenge stilner vinden og de lander i den grønne og varme jungel. Fint er det, men altfor varmt for Pingvin Blå og følget hans. Vindstille er det óg, men det kan ordne seg ved hjelp av trompetsnabelstøt fra elefanter som bor der. Heldigvis går det i riktig retning, og snart ser de en blåhval som det står masse pingviner oppå. Den som følger godt med, vil se at på hvalen står det "SKOLEBUSS". I det hele tatt står det mange fyndige små anvisninger som  erfarne 1. klassinger får med seg ved høytlesing. Morsom å lese høyt og mottatt med knegg og humring

Del på facebook
Barnas villeste ABC

En ny ABC-billedbok. Man får virkelig kjenne på lyden av den enkelte bokstav og se hva den kan brukes til. Hver bokstav vises i 4 versjoner: Håndskrevet stor og liten bokstav og trykt stor og liten bokstav. Til hver bokstav er det en kort setning på ca 4 ord hvor det nesten alltid er samme forbokstav i alle ordene som er brukt, f eks Bakeren Bendik baker boller, Dragen David digger druer. Det alltid spennende å se hvordan de siste og lite brukte bokstavene i alfabetet blir håndtert. Willy liker wok, X viser hvor xylofonen er, Zen zoomer med kamera, Ærfuglen Æsop er ikke ærlig. Det får duge!
Hvem som er forfatter og illustratør nevnes ikke. Setningene er gode og morsomme og illustrasjonene har humor og snert. Et kjærkomment nytilskudd til høytlesing om bokstavene. Ganske lærerik - vanvittig morsom står det utenpå boka med tydelig skrift. 

Del på facebook
Ed Vere:

Miko den modige

Miko den modige

Miko er en søt kattunge. Så søt at folk gjerne knyter sløyfe på ham for at han skal se enda søtere ut. Men Miko er lei av å være bare søt når det egentlig er modig og fryktløs han er. Han er jo kattungen som jager mus. Hvordan ser en mus ut egentlig? Miko har ikke gjort det før, så han må finne ut hvordan mus ser ut og hvor de er. Han spør både den ene og den andre om de er mus eller om de kanskje har sett en, men han tar bare feil. Helt til han vekker et monster og spør om det kan være slik mus ser ut. Da skjer det noe!

Dette er en bok med akkurat passe mye tekst, driv i illustrasjoner og handling og god slapstickhumor.  Den egner seg godt til høytlesing for de minste som knegger godt over musas feiltagelser.

Del på facebook
Se opp for krokodillen!

Tora og pappa skal på tur, i villmarka, bare de to. Virkelig på tide, mener Tora, for pappa er alltid så opptatt med alt mulig. Hun har klare forventninger og ser det hele for seg, med farlige dyr og andre uventede ting som nok skal skje.

Men en norsk skog er ganske vanlig, så Tora må ta fantasien til hjelp for å se slanger, sjiraffer og stubbetroll. Pappa ser ikke det samme, og det er litt irriterende. Snakker i mobilen gjør han óg. Det er en fin dag likevel. Den ender veldig fint da de slår opp telt og griller pølser ved et vann. Der skal de være helt til neste dag. Og helt plutselig er det pappa som ser uventede ting som ikke Tora faktisk har sett! For eksempel sjøuhyre, som heldigvis er et snilt et.

Eva Eriksson har illustrert boka i frodig gul-grønne toner. Med munter strek tegner hun fram ei bestemt jente og en litt distré og velvillig pappa og hvor mye som kan ligne på farlige ting i en ellers trygg skog.

Del på facebook
Allan Ahlberg:

Blyanten

Billedboka Blyanten

Det var en gang en blyant, en ensom, liten blyant, og ikke noe mer. Men så skjer det - blyanten våkner til, rører på seg og begynner å tegne. Først blir det en gutt. Gutten spør hva han heter. Banjo, svarer Blyant, litt overrasket både over spørsmål og svar. Så tar Banjo kommando, og forlanger at Blyant skal tegne en hund til ham. Han gjør som han blir bedt, og plutselig er det både hund og katt og mye mer som har fått navn. Blyant blir oppspilt over levenet han har skapt og tegner en malerpensel, Kitt, som også ble oppspilt, og samarbeidet er i gang; den ene med strek og den andre med farge. Så tar ting en ny vending: gutten Banjo spraker ballen Ola så et vindu blir knust. Dermed blir det trøbbel, og plutselig er alle misfornøyd med hva Blyant og Kitt har lagd. Ikke så morsomt lenger når alle er sure, så da er det bare en ting å gjøre. Blyant tegner et viskelær. Det ser ut til å gå bra, men også Viskelær blir opprømt og visker ut mye mer enn han skal, til og med Kitt blir borte. Til slutt er det bare Blyant igjen. Blyant mot Viskelær. Her blir det kamp, på liv og død. Til slutt vet ikke Blyant annen råd enn å tegne..! Ja, hva kan det være?

Del på facebook
Duus, Adele Lærum:

Farfars bombekrater

Farfars bombekrater

Noen søskenbarn er på overnattingsbesøk hos farmor og farfar i doktorhuset (både oldefar og farfar var doktorer). Når man våkner og det er mørkt og kaldt i doktorhuset, kan man tasse over gangen til farmor og farfars rom og krype ned i den gode, varme senga til dem. Da kan man få dem til å fortelle historier fra gamledager.

Akkurat denne kalde morgenen får søskenbarna øye på en firkant i taket over senga. Det ser ut som taket er reparert der, og det stemmer. Firkanten har en historie fra krigen da oldefar var doktor og kom på sykebesøk til alle som trengte det, enten det var lov for tyskerne eller ikke. Hvis doktoren krysset forbudte områder kunne han bli skutt.

Farfar forteller om da oldefar fikk et lammelår som betaling i et sykebesøk. Det var helt ulovlig å ta i mot mat, for det skulle tyskerne ha. Plutselig ble oldefars bil med lammelåret i baksetet stoppet av tyske soldater. Det var farlig, men lot oldefar seg skremme?? Han fikk siste ord!

Farmor forteller om hvor viktig det lammelåret var for dem, for de hadde nesten bare kål å lage mat av under krigen. Nokså kjedelig mat, og så måtte man jo prompe med så mye kål i magen hele tiden, til og med farmor som er så elegant og fin!

Det blir fortalt mye fra hverdagen under krigen og som oldemor og oldefar var med på. Også om da doktorhuset ble truffet av en brannbombe som lagde hullet i taket på soverommet der de er nå, og helt ned i kjelleren til oldemors ripssyltetøy.

Så tok krigen slutt og da var det tyskerne som ble fanger, og farmor og farfar som ble fangevoktere. Klarte de å være snille mot dem som hadde bestemt alt i Norge i 5 år?

Del på facebook
Eli Hovdenak:

Jippi

Jippi

I hjem hvor det bor hund - hvem er det der som bestemmer når det skal gås tur? Hunden, så klart. "Tur, Gunnar! Kom, da!" sier Jippi og dermed er en hel fortelling i gang. Her er det sansene, og særlig luktesansen, som styrer ferden. Hunden Jippi ligner på en rufsete og velbrukt piperenser med stor snute og øyne på stilk. Han spretter en ny dag med begeistring og åpent sinn. Mindfulnes på høygear, kan man si.

Illustrasjonene uttrykker nesten hele handlingen. Teksten er en sparsom ledetråd mellom alle inntrykk som leder til handling fra Jippi. Det er snuta og impulsene som styrer forløpet, nemlig, sett fra menneskeperspektiv. Men hvor er Gunnar? Burde ikke han være litt mer til stede og holde styr på denne hunden sin som ferdes rundt i trafikken, ut og inn på trikker hvor dører smeller opp og igjen? Men det går bra, og Gunnar dukker opp litt her og der, og begge har hatt en fin dag. Den som har hund kan lett tenke seg at dagen kan bli nettopp slik hvis ikke mennesket bestemmer.

Dette er en billedbok som innbyr til å tolke bildene sammen, litt ustyrlig, akkurat som fortellingens forløp. Egner seg godt for dem som er glade i hunder!
Forfatter og illustratør er den samme.

Del på facebook
Kakerlakken med den stygge frakken

Denne fortellingen handler ikke om «Herr Kakkerlakk i fotsid frakk og med for store sko» som i sangen. Nei, dette er om den Kakerlakken som blir trist når høsten kommer og sola og den deilige varmen er borte. Det blir kaldt og det er på med den stygge, grønne frakken igjen. «Tomheita kjem smygande som ein listig tjuv. Den stel glede. Den stel farge. Kakerlakken blir redd. Redd for å blø. Redd for å dø. Vinteren tek ofte knekken på småkryp. Det veit ho. Men ho er óg redd for å leve». Men det finnes trøst, selv når det er høst. Da kommer nordlyset på himmelen, og er som en hilsen til Kakerlakken fra sola.

Ikke nok med at det er kaldt og tomt om høsten; mobbet blir en óg, både for den grønne frakken og for at en står og uler mot sola. Men så, når det er som mest trist og nesten ikke til å holde ut, blir et lys tent, et sterkt lys, og man aner omrisset av en hvit skapning. Kan det være en engel? Med hårete bein og små følehorn!?

Ting tar en ny vending. Moralen er at det finnes mange små soler i verden. «Ein må berre sjå seg rundt». Dette er i bunn og grunn en alvorlig fortelling om høstdepresjon, eller å være alene i verden med sin tristhet. Den handler også om at det gjerne skjer ting som av seg selv for den som ikke tvinger fram løsninger, men som stiller seg åpen og undrende for det som faktisk skjer. Det går gjerne bra, på et vis.

Dette er en akkurat passe lang og tett fortelling hvor tekst og tegning løper fint sammen. Alt er lagd av samme person: Martine Grande.

Passer til høytlesing fra 6 år.

Del på facebook
Carin Wirsén:

Ensom hund

Ensom hund

Ensom hund er 6. boka i serien om Alma og Egon. Disse er av de første bøkene man kan gi seg i kast med på egen hånd når man har knekt lesekoden og takler både versaler og vanlig tekst. Det er korte setninger som begynner med substantiv og verb. Innimellom er det snakkebobler. Karin Holmstrøm har lagd illustrasjonene.

Alma og Egon får øye på en hund som sitter igjen alene i mørke og snø på bussholdeplassen. Mannen som eier den har gått på bussen, og bussen har kjørt. Alma og Egon styrter ut og hunden logrer og blir glad for å se dem. Det er faktisk akkurat en sånn hund som Alma ønsker seg så veldig. Men, det er festet et telefonnummer på halsbåndet til hunden, og da er det bare én ting å gjøre med den saken. Når de ringer, så viser det seg at eieren ikke er en slem mann som ikke bryr seg om hunden sin. Tvert i mot: han er veldig bekymret, for han hadde gått av på neste holdeplass når han oppdaget at hunden hans ikke var med ham inn på bussen. Det viser seg at denne gamle mannen bor i nabolaget, og gjett hva? Han trenger veldig noen som kan hjelpe til med å luften hunden hans!

Del på facebook
Tiril Valeur:

Polly-Esther på søpla

Polly-Esther på søpla

Polly-Esther er ei jente som har sitt eget lille monster. Han er ikke større enn at man kan ta ham med seg i lomma. Lo heter han, og kommer til Polly-Esther via strømpeskuffen i den gule kommoden på rommet hennes. Han kommer fra Kakafonia der han og familien hans bor.

I dag skal hele familien til Lo komme på besøk til Polly-Esther, via strømpeskuffen selvfølgelig. Det skal bli fest, og på menyen står fluer. Polly-Esther har samlet fluer en hel uke.

Men, så har pappa bestemt seg for å samle rask for å kjøre det på søpla. Plutselig står ikke den gule kommoden på plass lenger, og Polly-Esther skjønner at her må det handles raskt. Å sykle etter pappa er ikke å tenke på, for hun får ikke lov til å sykle lenger enn til skolen. Pappa har derimot ikke sagt noe om hvor langt hun får lov å gå på rulleskøyter. Det blir rulleskøyter til søpla med Lo i lomma. Vel framme møter hun en ny hindring: der er det ingen adgang for barn! Igjen må Polly-Esther lage en ny regel: ikke forbudt for barn i følge med med monstre.

Familien til Lo er der allerede og har kommet opp av strømpeskuffen. De har gått til dekka bord, for det kryr av fluer på søpla! Alt bra så langt, men de er ikke alene på søpla, viser det seg.

Passer for småskoletrinnet. Det er riktignok svært liten skrift, men ikke så mye av den på hver side. Fine illustrasjoner av forfatteren. Her er humor og snert i skrift og bilde. Sjanger: fantastisk. Tema: vennskap, humor.

Dette er den 3. av hittil 4 bøker om Polly-Esther. Første boka: Polly-Esther og ønskemonsteret (2010) handler om da Lo dukket opp i strømpa til Polly-Esther, akkurat på ei tid hun ønsket seg et monster, til bruk mot mobbing.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 12 - 19
Tysdag 12 - 19
Onsdag STENGT
Torsdag 12 - 19
Fredag 12 - 16
Laurdag 11 - 14

 

Kontakt

E-post:  post@folkebiblioteket.no

Telefon: 7004 5520

Vi blir inspirert av