Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Mopp og Mikko elskar dyr

Mopp og Mikko køyrer traktor med tilhengar og fer på jakt etter dyr. Først møter dei ein gris som blir med i tilhengaren. Deretter ser vi nokre gule og søte dyr som vi skal gjette oss til kva er. Deretter stripete dyr, lange dyr osb. Og til slutt er tilhengaren heilt full.

Det er til no kome 4 bøker om Mopp og Mikko. I dei andre bøkene elskar dei ting, mat og kjøretøy. I alle bøkene dreg Mopp og Mikko på jakt, og vi følgjer dei i jakta medan tilhengaren, trucken, båten eller handlevogna vert fylt opp.

Dette er bøker laga for dei yngste barna. Setningane er korte og lette og er gode å herme etter. Og namna på dei to figurane, Mopp og Mikko, er lette å hugse. Mopp er jente og den praktiske av dei. Det er litt artig at det er ho som køyrer traktoren. Vi treng å snu på dei tradisjonelle kjønnsrollene innimellom!

I eit klart og tydeleg farge- og formspråk klarer Kari Stai å kommunisere med dei alle yngste lesarane om ting som dei er opptekne av i kvardagen.

Del på facebook
Titus Kodzoman :

Torbjørn Isbjørn

Bokomslag Torbjørn Isbjørn

Isbjørnane bur på toppen av jordkloden, så langt nord som du kan kome. Dei er store, sterke og modige og knapt redd for noko som helst. Det einaste dei er redde for er å ramle av jordkloden og det hadde nok du vore og viss du hadde budd heilt oppe på toppen.

Torbjørn Isbjørn derimot, han er redd for ein ting til. Og jo meir han tenkjer på det, jo verre blir det. Han er redd for at han ikkje er ein ekte isbjørn! Så han legg av garde og spør dei han møter om dei er sikre på at han er ein ekte isbjørn.

Mamma meiner jo sjølvsagt at han er det, for han har ein stor og brei fot, staseleg, svart og våt snute og mjuke, varme og lodne øyre. Heilt klart ein ekte isbjørn!

Men Torbjørn er ikkje sikker, sjølv om mammaer ofte har rett. Så han spør bestemor. Ho er like klok som ho er gamal, men innimellom er det vanskeleg å få noko vettig ut av henne. Og slik er det i dag og, så Torbjørn labbar vidare.

Han spør Bestefar og ein svær kvalross, men ingen av dei får Torbjørn til å bli sikker på at han er ein ekte isbjørn. Spesielt ikkje kvalrossen, for den har så store tenner at han ikkje kan snakke slik at ein kan forstå det ein gong! Og når han spør polarreven blir han i allefall ikkje klokare, for han fortel at han trur han er eit helikopter innimellom og hoppar vekk medan han lagar helikopterlydar. Onkel og tante er det heller ikkje hjelp i, så Torbjørn går attende til mamma.

Kloke, store, gode mamma spør om han fant ut av det han lurde på, men Torbjørn svarar trist at det gjorde han ikkje. Så mamma spør kvifor i alle dagar han lurar på om han er ein skikkeleg isbjørn. Og da svarer Torbjørn: 

Fordi eg...

Vil du vite kvifor må du skunde deg på biblioteket å låne boka!

Del på facebook
Konrad Kråkebolle og andre fjærefanter

Denne diktbok for barn appellerte til meg og min datter på 8. Med fengende rytmer og rim, og fargerike og morsomme illustrasjoner, lærer man om havets innbyggere: Bella Blåskjel, Karelius Krabbe, Sabine Strandsnigel og mange andre, inkludert selvfølgelig Konrad Kråkebolle. Brenda Brennmanet er farlig. Og det er Siv Sjøanemone også. Men det hele ender fredelig med et rolig dikt om Nilda Noctiluca.

Det hele er godt blandet med mye fantasi, personifisering og små fortellinger om liv i fjære, fjord og sjø. Situasjonene er morsomme. Det var ett dikt som virket litt skummelt, men for det meste er diktene humoristiske. Denne billedbok/diktbok passer for førskolebarn og barn på småskoletrinnet.

Del på facebook
Ann Hilde Bolstad:

Twin Otto

Bokomslag Twin Otto

Twin Otto er et lite fly og bor i en hangar sammen med en flokk gode venner og bekjente, alle sammen med sin helt egen personlighet. Her finner vi, blant andre, den litt hensynsløse Lars Larsen og primadonnaen Victoria Olden og kjæresten Serine God. Bøkene er både søte og morsomme, men samtidig har de alle et tema. Et pedagogisk budskap som tilpasses lesegruppen, barn i alderen 3-8 år. 

I boka ”Hvorfor ser de så rare ut” er det fremmedfrykt som er temaet. Twin Otto blir forskrekket når han oppdager alle de rare flyene som ikke ligner på ham i det hele tatt. Han er sikker på at det må være noe galt med dem. Og hvordan går det når han oppdager at de ”andre” er i flertall, og at det dermed er han selv som er annerledes? 

Eller hva med boka  ”Skal sladrehank selv ha bank?” Twin Otto oppdager noen som har gjort noe som er  strengt forbudt. Noe som kan være farlig og gå ut over andre en dem selv. Skal han ”sladre”? Han er redd, selv om han vet at det å si fra er det eneste riktige. Ingen liker vel å være sladrehank? 

Og i boka "Venner igjen" har Twin Otto kranglet med en han er veldig glad i, nemlig Serine God. Twin Otto er skikkelig lei seg, for han og Serine er jo både bestevenner og kjærester. Men samtidig vil han ikke tenke på akkurat det nå. Nå vil han bare være sint. De har kranglet før også, men da hadde ikke Twin Otto vært så sint som nå. Kan de noen gang bli venner igjen? 

Det finnes i alt 12 bøker om Twin Otto og vennene hans, og alle handler de om noe som kan være vanskelig å forstå eller snakke om. Dette er bøker som meget vel kan brukes som en innfallsport til vanskelige tema. Både hjemme, i barnehagen og på skolen. 

Del på facebook
Kakerlakken med den stygge frakken

Denne fortellingen handler ikke om «Herr Kakkerlakk i fotsid frakk og med for store sko» som i sangen. Nei, dette er om den Kakerlakken som blir trist når høsten kommer og sola og den deilige varmen er borte. Det blir kaldt og det er på med den stygge, grønne frakken igjen. «Tomheita kjem smygande som ein listig tjuv. Den stel glede. Den stel farge. Kakerlakken blir redd. Redd for å blø. Redd for å dø. Vinteren tek ofte knekken på småkryp. Det veit ho. Men ho er óg redd for å leve». Men det finnes trøst, selv når det er høst. Da kommer nordlyset på himmelen, og er som en hilsen til Kakerlakken fra sola.

Ikke nok med at det er kaldt og tomt om høsten; mobbet blir en óg, både for den grønne frakken og for at en står og uler mot sola. Men så, når det er som mest trist og nesten ikke til å holde ut, blir et lys tent, et sterkt lys, og man aner omrisset av en hvit skapning. Kan det være en engel? Med hårete bein og små følehorn!?

Ting tar en ny vending. Moralen er at det finnes mange små soler i verden. «Ein må berre sjå seg rundt». Dette er i bunn og grunn en alvorlig fortelling om høstdepresjon, eller å være alene i verden med sin tristhet. Den handler også om at det gjerne skjer ting som av seg selv for den som ikke tvinger fram løsninger, men som stiller seg åpen og undrende for det som faktisk skjer. Det går gjerne bra, på et vis.

Dette er en akkurat passe lang og tett fortelling hvor tekst og tegning løper fint sammen. Alt er lagd av samme person: Martine Grande.

Passer til høytlesing fra 6 år.

Del på facebook
Konrad Kråkebolle og andre fjærefantar

Møt dei  forunderlege skapningane vi  kan treffe på i fjøra: Bella Blåskjel,  Karelius Krabbe, Konrad Kråkebolle og mange fleire. 

Dette er ei fin lita bok skriven på rim med fargesprakande illustrasjonar.  Brenda Brennmanet er rosa, flott og litt skremmande, for vi veit jo kor vondt det kan svi om ein av trådane hennar sveipar borti oss. Medan Frede Fjæreskrukketroll er artig og mangfoldig, med mange, mange bein.

Boka kan ein godt lese før eller etter ein fjøretur, kanskje vil ein treffe på nokre av fjørefantane? Ei flott bok, med artige vers som både små og store kan glede seg over. Og ikkje minst er illustrasjonane av Per Ragnar Møkleby heilt fantastiske.

Del på facebook
Mona Fossdal:

Gøy å lære klokka

Gøy å lære klokka

Lær deg klokka ved å lese gøyale vers om festlige personer. Her er det både rim og gjentakelser. Du får lese om ulike folk som gjør ulike ting i løpet av en dag. På alle sidene kan du også lete etter saker og ting som noen har mistet. Boka er lett å lese.

Perfekt til egen lesing for deg som er seks eller sju år.

Passer også godt til lesestund for yngre barn.

Del på facebook
Lisa Aisato:

Fugl

Omslagsbilde, jenta med nebb i et tre med en fugl

Denne bildeboka for førskolebarn/småskoletrinnet har god, leselig skrift og utrolig fine bilder. Bildene er det jeg liker aller best; fargene, komposisjonen. De fenger. Men fortellingen er også ganske spesiell.

Ei jente spør fuglene om hun kan fly bort sammen med dem. Men fuglene sier hun er altfor stor og tung til at de kan bære henne. Hadde hun bare lignet en fugl og hatt vinger, fjær og nebb så. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til.

Jenten har et ganske stort ønske, og kanskje et umulig prosjekt foran seg. Tenk om hun kunne fly? Om fuglene kunne ta henne med? Hun forteller bestefar om ønsket på bursdagen sin. Jeg tror at han betyr mye for henne. Han hører på henne. Hun gir ikke slipp på drømmen. Hennes vilje er sterk, og hun gradvis nærmer seg målet.

Fortellingen kan virke litt melankolsk. Handler det egentlig om å føle seg utenfor, eller om å lengte etter varme og felleskap? Eller om å gjennomgå den store forvandlingen, å vokse opp? Jenten virker litt utenfor, kanskje litt annerledes. Men du verden så glad hun blir når hun nærmer seg målet.

Lån boka og se hva som skjer med jenta som vil fly med fuglene.

Del på facebook
Stian Hole:

Annas himmel

Annas himmel

Stian Hole var helt okänd før mig. Inte nu längre. Med «Annas himmel» går han rakt in i hjärtat på mig och førmodligen på de flesta läsare.

Hole tar upp sorg på ett lite annorlunda sätt. Før det førsta hans bilder säger faktiskt mer än texten. Jag hade boken med mig när jag var ute och hade bokførmidling før de lite mindre barnen. Och då såg jag precis det jag själv hade sätt, att bilderna tilltalade mer än texten. Detaljrik. Färgrik. Och fantasifull. I varje bild døljer sig något annat som man inte ser med blotta øgat.

Detta är en bok att läsa om och om igjen. Visst kan du ta fram den om det har hänt något tragiskt, någon har døtt, på barnehagen där du jobbar, men går även att läsa som en helt vanlig billedbok. 

Del på facebook
Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen

Lille Dotte bor under senga, bak det innerste sengebeinet. Det aller tryggeste stedet i hele Leiligheten, godt gjemt for Mennesket, støvsugeren og hunden Bølle. Dotte er en hybelkanin og hun bor her sammen med mange andre hybelkaniner. For eksempel badekaninene BadeKaren og Slukøre, stuekaninen Hårek og den største av alle, StorStøveren. Vi får høre om når Dotte lærer LiteGrann å spise. O g siden Mennesket ikke er så glad i å gjøre rent, så har disse hybelkaninene flust med mat. Men en dag får Mennesket en telefon fra Kjæresten, som vil komme på besøk. Og da hører hybelkaninene ordene de frykter aller mest: «Må støvsuge…»
StorStøveren kaller inn til Støvråd og vi blir med når hybelkaninene tar opp kampen mot sin største fiende.

Mange tror kanskje at hybelkaniner bare er en samling av støv og dårlig samvittighet, men i denne boka lærer vi noe annet. Som det at disse små grå har et kjærlighetsliv. Illustrasjonene av Jens Kristensen gjør at dette blir en hyggelig høytlesningsopplevelse for både små og store. De inneholder små detaljer som man kanskje ikke legger merke til ved første gangs lesing. Så som at boka Gull-rot av samme forfatter ligger på nattbordet på en av sidene.

Denne boka kan godt leses flere ganger!

Del på facebook

Opningstider

Måndag 12 - 19
Tysdag 12 - 19
Onsdag STENGT
Torsdag 12 - 19
Fredag 12 - 16
Laurdag 11 - 14

 

Kontakt

E-post:  post@folkebiblioteket.no

Telefon: 7004 5520

Vi blir inspirert av