Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Wenche Blomberg:

Vesle Perlegrå

Vesle Perlegrå

Om sommeren skal hønene til seters, og Perlegrå er en av dem.  Det er mye nytt å oppdage og å se på.  Perlegrå undersøker både her og der.  En dag sitter hun på dørstokken inn til fjøset og lurer på om hun skal utforske fjøset eller om hun skal hoppe ut på bakken igjen.  Akkurat da dytter budeia til fjøsdøra, og hvordan går det med Perlegrå da, som sitter midt i åpningen?  

Del på facebook
Duus, Adele Lærum:

Farfars bombekrater

Farfars bombekrater

Noen søskenbarn er på overnattingsbesøk hos farmor og farfar i doktorhuset (både oldefar og farfar var doktorer). Når man våkner og det er mørkt og kaldt i doktorhuset, kan man tasse over gangen til farmor og farfars rom og krype ned i den gode, varme senga til dem. Da kan man få dem til å fortelle historier fra gamledager.

Akkurat denne kalde morgenen får søskenbarna øye på en firkant i taket over senga. Det ser ut som taket er reparert der, og det stemmer. Firkanten har en historie fra krigen da oldefar var doktor og kom på sykebesøk til alle som trengte det, enten det var lov for tyskerne eller ikke. Hvis doktoren krysset forbudte områder kunne han bli skutt.

Farfar forteller om da oldefar fikk et lammelår som betaling i et sykebesøk. Det var helt ulovlig å ta i mot mat, for det skulle tyskerne ha. Plutselig ble oldefars bil med lammelåret i baksetet stoppet av tyske soldater. Det var farlig, men lot oldefar seg skremme?? Han fikk siste ord!

Farmor forteller om hvor viktig det lammelåret var for dem, for de hadde nesten bare kål å lage mat av under krigen. Nokså kjedelig mat, og så måtte man jo prompe med så mye kål i magen hele tiden, til og med farmor som er så elegant og fin!

Det blir fortalt mye fra hverdagen under krigen og som oldemor og oldefar var med på. Også om da doktorhuset ble truffet av en brannbombe som lagde hullet i taket på soverommet der de er nå, og helt ned i kjelleren til oldemors ripssyltetøy.

Så tok krigen slutt og da var det tyskerne som ble fanger, og farmor og farfar som ble fangevoktere. Klarte de å være snille mot dem som hadde bestemt alt i Norge i 5 år?

Del på facebook
James Stevenson:

På den andre siden av jul

Bokomslag "På den andre siden av jul"

Den litt slitte teddybjørnen Bamse og den minst like slitte dukka Anne møttes i en bakgård første juledag. Bamse satt ved siden av en søppeldunk og Anne var oppi en, og begge to var kastet fordi barna som eide dem hadde fått helt nye leker til jul. Det er ikke mye til julestemning i en søppeldunk, ikke en gang om Bamse synger "Bjelleklang". Og slike dunker pleier jo å tømmes av store, bråkete søppelbiler! Heldigvis kommer gatehunden Jensen og tar dem med seg hjem til seg. Han bor ikke i et slott, men en god varm kjeller er uansett bedre enn søppelbilen!

Bamse prøve å kle seg ut som både det ene og det andre, både for å muntre opp Anne og for å prøve å bli "ny" slik at han kan bli interessant igjen. Men ingenting hjelper. Og selv om hunden Jensen mener at de kommer til å bli vante til å ikke ha det hyggelig, så klarer ikke Bamse å venne seg til å bli vant til det uansett hvor mye han prøver. Så alt blir i grunnen bare tristere og tristere, helt til Jensen får en strålende ide. Og hva den ideen går ut på kan du bare få vite ved å lese boka!

Vennskap er et av stikkordene i denne boka, selv om en i utgangspunktet er veldig forskjellige. Og med gode venners hjelp går alt godt til slutt!

Husk å ta vare på hverandre, og lekene dine, både før og etter jul!

Del på facebook
Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen:

Wilma har to mammaer

Wilma har to mammaer

Wilma har to mammaer

"Wilma har to mammaer" av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen er en behagelig bok om et sjeldent tema: det å være barn av to lesbiske mødre når et nytt søsken er på vei. Wilma er 4 år, hun går i barnehage, har en helt ordentlig kanin som ser ut som en løve, hun har blinkesko, elsker å danse med strutteskjørtet sitt - og så har hun to mammaer.

Den store hendelsen i fortellingen er at Wilma skal bli storesøster. Det gir god anledning til å fortelle om hvordan Wilma selv ble til. Wilma er som andre barn. Også hun kan kjenne det lille anstrøket av sjalusi ved å tenke på det nye vidunderet som skal ta foreldrenes oppmerksomhet.

Wilmas to mammaer skrev denne boken etter å ha konstatert at utvalget var heller begrenset av denne type bøker. Boken er pedagogisk om donorbarn og fungerer bra slik. Den engasjerer. Det er mange ulike tilfeller der barn blir til ved hjelp av donasjon og det er fint å kunne forklare dette allerede for unge lesere.

De praktiske forklaringer fungerer godt. Spørsmålene som tas opp oppleves som relevante og knyttes naturlig til fortellingen. Språket er lettlest og godt. En forsiktig antydning av at det likevel kan være ting som Wilma selv lurer på er fin, og øker fortellingens troverdighet. 

Boken har enkle tegninger som er helt fantastisk glade. Gina Snipps illustrasjoner lyser av optimisme, med hjerte- og regnbuesymbolikken som blikkfang. Dette er en bok som gjør en god opplysningsjobb. Men for meg var det den enkle fortellerstilen og illustrasjonene som gjorde mest inntrykk på meg.

Boken passer bra for barn mellom 6-8 år.

 

Del på facebook
Knut Nærum:

Glemmestedet

Glemmestedet

Glemmestedet handler om Greger som er på biblioteket sammen med oldemor. På vei hjem oppdager han at han har glemt Koseklovnen, og mens oldemor står og prater med en annen gammel dame, løper han tilbake til biblioteket for å finne den. På biblioteket har de ikke funnet noen Koseklovn, og sier han må gå til Hittegods. På Hittegods ser de i den store Glemmeboka, men der finner de heller ikke Koseklovnen, så han drar alene inn i det store mørke Glemmestedet. Der er det ikke bare mørkt og stort, men også veldig farlig..

Vil Greger finne Koseklovnen? Vil han komme seg ut fra Glemmestedet? Det vil du finne ut hvis du leser Glemmeboka.

Del på facebook
Eli Hovdenak:

Jippi

Jippi

I hjem hvor det bor hund - hvem er det der som bestemmer når det skal gås tur? Hunden, så klart. "Tur, Gunnar! Kom, da!" sier Jippi og dermed er en hel fortelling i gang. Her er det sansene, og særlig luktesansen, som styrer ferden. Hunden Jippi ligner på en rufsete og velbrukt piperenser med stor snute og øyne på stilk. Han spretter en ny dag med begeistring og åpent sinn. Mindfulnes på høygear, kan man si.

Illustrasjonene uttrykker nesten hele handlingen. Teksten er en sparsom ledetråd mellom alle inntrykk som leder til handling fra Jippi. Det er snuta og impulsene som styrer forløpet, nemlig, sett fra menneskeperspektiv. Men hvor er Gunnar? Burde ikke han være litt mer til stede og holde styr på denne hunden sin som ferdes rundt i trafikken, ut og inn på trikker hvor dører smeller opp og igjen? Men det går bra, og Gunnar dukker opp litt her og der, og begge har hatt en fin dag. Den som har hund kan lett tenke seg at dagen kan bli nettopp slik hvis ikke mennesket bestemmer.

Dette er en billedbok som innbyr til å tolke bildene sammen, litt ustyrlig, akkurat som fortellingens forløp. Egner seg godt for dem som er glade i hunder!
Forfatter og illustratør er den samme.

Del på facebook
Mopp og Mikko elskar dyr

Mopp og Mikko køyrer traktor med tilhengar og fer på jakt etter dyr. Først møter dei ein gris som blir med i tilhengaren. Deretter ser vi nokre gule og søte dyr som vi skal gjette oss til kva er. Deretter stripete dyr, lange dyr osb. Og til slutt er tilhengaren heilt full.

Det er til no kome 4 bøker om Mopp og Mikko. I dei andre bøkene elskar dei ting, mat og kjøretøy. I alle bøkene dreg Mopp og Mikko på jakt, og vi følgjer dei i jakta medan tilhengaren, trucken, båten eller handlevogna vert fylt opp.

Dette er bøker laga for dei yngste barna. Setningane er korte og lette og er gode å herme etter. Og namna på dei to figurane, Mopp og Mikko, er lette å hugse. Mopp er jente og den praktiske av dei. Det er litt artig at det er ho som køyrer traktoren. Vi treng å snu på dei tradisjonelle kjønnsrollene innimellom!

I eit klart og tydeleg farge- og formspråk klarer Kari Stai å kommunisere med dei alle yngste lesarane om ting som dei er opptekne av i kvardagen.

Del på facebook
Titus Kodzoman :

Torbjørn Isbjørn

Bokomslag Torbjørn Isbjørn

Isbjørnane bur på toppen av jordkloden, så langt nord som du kan kome. Dei er store, sterke og modige og knapt redd for noko som helst. Det einaste dei er redde for er å ramle av jordkloden og det hadde nok du vore og viss du hadde budd heilt oppe på toppen.

Torbjørn Isbjørn derimot, han er redd for ein ting til. Og jo meir han tenkjer på det, jo verre blir det. Han er redd for at han ikkje er ein ekte isbjørn! Så han legg av garde og spør dei han møter om dei er sikre på at han er ein ekte isbjørn.

Mamma meiner jo sjølvsagt at han er det, for han har ein stor og brei fot, staseleg, svart og våt snute og mjuke, varme og lodne øyre. Heilt klart ein ekte isbjørn!

Men Torbjørn er ikkje sikker, sjølv om mammaer ofte har rett. Så han spør bestemor. Ho er like klok som ho er gamal, men innimellom er det vanskeleg å få noko vettig ut av henne. Og slik er det i dag og, så Torbjørn labbar vidare.

Han spør Bestefar og ein svær kvalross, men ingen av dei får Torbjørn til å bli sikker på at han er ein ekte isbjørn. Spesielt ikkje kvalrossen, for den har så store tenner at han ikkje kan snakke slik at ein kan forstå det ein gong! Og når han spør polarreven blir han i allefall ikkje klokare, for han fortel at han trur han er eit helikopter innimellom og hoppar vekk medan han lagar helikopterlydar. Onkel og tante er det heller ikkje hjelp i, så Torbjørn går attende til mamma.

Kloke, store, gode mamma spør om han fant ut av det han lurde på, men Torbjørn svarar trist at det gjorde han ikkje. Så mamma spør kvifor i alle dagar han lurar på om han er ein skikkeleg isbjørn. Og da svarer Torbjørn: 

Fordi eg...

Vil du vite kvifor må du skunde deg på biblioteket å låne boka!

Del på facebook
Konrad Kråkebolle og andre fjærefanter

Denne diktbok for barn appellerte til meg og min datter på 8. Med fengende rytmer og rim, og fargerike og morsomme illustrasjoner, lærer man om havets innbyggere: Bella Blåskjel, Karelius Krabbe, Sabine Strandsnigel og mange andre, inkludert selvfølgelig Konrad Kråkebolle. Brenda Brennmanet er farlig. Og det er Siv Sjøanemone også. Men det hele ender fredelig med et rolig dikt om Nilda Noctiluca.

Det hele er godt blandet med mye fantasi, personifisering og små fortellinger om liv i fjære, fjord og sjø. Situasjonene er morsomme. Det var ett dikt som virket litt skummelt, men for det meste er diktene humoristiske. Denne billedbok/diktbok passer for førskolebarn og barn på småskoletrinnet.

Del på facebook
Ann Hilde Bolstad:

Twin Otto

Bokomslag Twin Otto

Twin Otto er et lite fly og bor i en hangar sammen med en flokk gode venner og bekjente, alle sammen med sin helt egen personlighet. Her finner vi, blant andre, den litt hensynsløse Lars Larsen og primadonnaen Victoria Olden og kjæresten Serine God. Bøkene er både søte og morsomme, men samtidig har de alle et tema. Et pedagogisk budskap som tilpasses lesegruppen, barn i alderen 3-8 år. 

I boka ”Hvorfor ser de så rare ut” er det fremmedfrykt som er temaet. Twin Otto blir forskrekket når han oppdager alle de rare flyene som ikke ligner på ham i det hele tatt. Han er sikker på at det må være noe galt med dem. Og hvordan går det når han oppdager at de ”andre” er i flertall, og at det dermed er han selv som er annerledes? 

Eller hva med boka  ”Skal sladrehank selv ha bank?” Twin Otto oppdager noen som har gjort noe som er  strengt forbudt. Noe som kan være farlig og gå ut over andre en dem selv. Skal han ”sladre”? Han er redd, selv om han vet at det å si fra er det eneste riktige. Ingen liker vel å være sladrehank? 

Og i boka "Venner igjen" har Twin Otto kranglet med en han er veldig glad i, nemlig Serine God. Twin Otto er skikkelig lei seg, for han og Serine er jo både bestevenner og kjærester. Men samtidig vil han ikke tenke på akkurat det nå. Nå vil han bare være sint. De har kranglet før også, men da hadde ikke Twin Otto vært så sint som nå. Kan de noen gang bli venner igjen? 

Det finnes i alt 12 bøker om Twin Otto og vennene hans, og alle handler de om noe som kan være vanskelig å forstå eller snakke om. Dette er bøker som meget vel kan brukes som en innfallsport til vanskelige tema. Både hjemme, i barnehagen og på skolen. 

Del på facebook

Opningstider

Måndag 12 - 19
Tysdag 12 - 19
Onsdag STENGT
Torsdag 12 - 19
Fredag 12 - 16
Laurdag 11 - 14

 

Kontakt

E-post:  post@folkebiblioteket.no

Telefon: 7004 5520

Vi blir inspirert av