Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Se opp for krokodillen!

Tora og pappa skal på tur, i villmarka, bare de to. Virkelig på tide, mener Tora, for pappa er alltid så opptatt med alt mulig. Hun har klare forventninger og ser det hele for seg, med farlige dyr og andre uventede ting som nok skal skje.

Men en norsk skog er ganske vanlig, så Tora må ta fantasien til hjelp for å se slanger, sjiraffer og stubbetroll. Pappa ser ikke det samme, og det er litt irriterende. Snakker i mobilen gjør han óg. Det er en fin dag likevel. Den ender veldig fint da de slår opp telt og griller pølser ved et vann. Der skal de være helt til neste dag. Og helt plutselig er det pappa som ser uventede ting som ikke Tora faktisk har sett! For eksempel sjøuhyre, som heldigvis er et snilt et.

Eva Eriksson har illustrert boka i frodig gul-grønne toner. Med munter strek tegner hun fram ei bestemt jente og en litt distré og velvillig pappa og hvor mye som kan ligne på farlige ting i en ellers trygg skog.

Del på facebook
Magali Le Huche:

Paco og orkesteret

Paco og orkesteret

No er Paco lukkeleg, for endeleg skal det bli konsert, og han skal vere dirigent. På sin tur gjennom skogen som han bur i, finn han alle medlemmane i orkesteret sitt, og vi får vere med på ei musikalsk og morosam reise. Ein etter ein introduseres dyra saman med instrumenta dei speler: klarinett, piano, fiolin, kontrabass, xylofon, pikkolofløyte, celesta, cello, tverrfløyte og fagott. På kvar side i boka er der ein knapp som barna skal finne og trykke på, for å høyre lyden av dei ulike instrumenta. Fortellinga er bygd opp rundt Camille Saint-Saëns kammermusikkverk Dyrenes karneval. Dette er ei engasjerande, morosam og ikkje minst lærerik bok med mange flotte illustrasjonar i skarpe fargar. På dei siste sidene finn vi gode teikningar av alle instrumenta og ei oppsummering av alle lydane. Boka har god og leselig skrift, og lyden av instrumenta er behageleg å høyre på. Passar for alle barn.

Del på facebook
Ken Kimura:

999 på flyttefot

999 på flyttefot

Froskemor og froskefar er stolt av de 999 små rumpetrollene sine, men etter hvert som de vokser til frosker blir dammen de bor i altfor trang! De bestemmer seg for å flytte med alle barna til en større dam. Flyttingen foregår ikke uten dramatikk, der er mange rovdyr som kunne tenke seg en godbit eller 999. Først møter de en slange, men kommer seg unna. Så møter de en hauk, og som vi alle vet, er små frosker det beste hauken vet.

Hauken tar froskefar, og både froskemor og de 999 ungene henger på slep når hauken flyr i vei. Hauken er godt fornøyd med fangsten sin!

For hauken er heldigvis lykken kortvarig, for etter hvert begynner det og bli tungt å fly med alle froskene, det er tross alt 1001 av dem. Han mister alle froskene, og froskene er veldig heldig… De lander rett og slett rett opp i en dam som er helt perfekt som en stor froskefamilie!

Fin bok for førskolebarn og for de minste skolebarna, ypperlig som høytlesningsbok og eventyrstunder.

Del på facebook
Jakob Martin Strid:

Da Lille Larsens hus blåste bort

Bokomslag Da lille larsens hus blåste bort

Lille Larsen bodde helt ytterst på kanten i byen ved skrenten, og en dag blåste det opp til storm. Vinden ristet  i alle husene, men aller mest i Lille Larsens. Og plutselig fikk vinden tak i huset og blåste det ut over kanten på skrenten. Huset fløy gjennom luften, helt til vinden satte det bums ned på toppen av Brekke-ben-fjellet. Og gjett om de andre beboerne i byen på skrenten ble forbauset og bekymret da de oppdaget dette! 
General Kaputt bestemte at det aller viktigste var at Lille Larsen fikk mat. Så ved hjelp av byens kanon og en harpun fikk de skutt et tau over til Lille Larsens hus på Brekke-ben-fjellet. Og ved hjelp av tauet kunne de sende mat og drikke opp til han som satt på toppen av fjellet. Men det var ikke bare mat som ble sendt. Alle var enige om at Lille Larsen nok hadde bruk for både det ene og det andre, og dermed ble det sendt både hestesko, grytekluter, blomster og en tuba. Og General Kaputt sendte til og med sabelen sin opp til Lille Larsen på toppen av Brekke-ben-fjellet. Alle i byen på skrenten sendte et eller annet opp til Lille Larsen, men om natten lå alle våkne og tenkte på ham som var alene på toppen av fjellet. 
Så en dag bestemte ordfører Odd at de fire sterkeste mennene i byen skulle klatre opp på fjellet og redde Lille Larsen. Alle i byen sto og kikket på at de fire klatret høyere. Og høyere. Og høyere. 
Men: Plutselig hendte det noe som ingen hadde regnet med... 

Forfatteren har selv illustrert boka, og tegningene er morsomme, fargerike og fulle av detaljer. Så boka egner seg like godt til bare å bla i for de aller minste, som til høytlesing for også større barn.  Og veldig fornøyelig for høytleseren også! 

Del på facebook
Allan Ahlberg:

Blyanten

Billedboka Blyanten

Det var en gang en blyant, en ensom, liten blyant, og ikke noe mer. Men så skjer det - blyanten våkner til, rører på seg og begynner å tegne. Først blir det en gutt. Gutten spør hva han heter. Banjo, svarer Blyant, litt overrasket både over spørsmål og svar. Så tar Banjo kommando, og forlanger at Blyant skal tegne en hund til ham. Han gjør som han blir bedt, og plutselig er det både hund og katt og mye mer som har fått navn. Blyant blir oppspilt over levenet han har skapt og tegner en malerpensel, Kitt, som også ble oppspilt, og samarbeidet er i gang; den ene med strek og den andre med farge. Så tar ting en ny vending: gutten Banjo spraker ballen Ola så et vindu blir knust. Dermed blir det trøbbel, og plutselig er alle misfornøyd med hva Blyant og Kitt har lagd. Ikke så morsomt lenger når alle er sure, så da er det bare en ting å gjøre. Blyant tegner et viskelær. Det ser ut til å gå bra, men også Viskelær blir opprømt og visker ut mye mer enn han skal, til og med Kitt blir borte. Til slutt er det bare Blyant igjen. Blyant mot Viskelær. Her blir det kamp, på liv og død. Til slutt vet ikke Blyant annen råd enn å tegne..! Ja, hva kan det være?

Del på facebook
Wenche Blomberg:

Vesle Perlegrå

Vesle Perlegrå

Om sommeren skal hønene til seters, og Perlegrå er en av dem.  Det er mye nytt å oppdage og å se på.  Perlegrå undersøker både her og der.  En dag sitter hun på dørstokken inn til fjøset og lurer på om hun skal utforske fjøset eller om hun skal hoppe ut på bakken igjen.  Akkurat da dytter budeia til fjøsdøra, og hvordan går det med Perlegrå da, som sitter midt i åpningen?  

Del på facebook
Duus, Adele Lærum:

Farfars bombekrater

Farfars bombekrater

Noen søskenbarn er på overnattingsbesøk hos farmor og farfar i doktorhuset (både oldefar og farfar var doktorer). Når man våkner og det er mørkt og kaldt i doktorhuset, kan man tasse over gangen til farmor og farfars rom og krype ned i den gode, varme senga til dem. Da kan man få dem til å fortelle historier fra gamledager.

Akkurat denne kalde morgenen får søskenbarna øye på en firkant i taket over senga. Det ser ut som taket er reparert der, og det stemmer. Firkanten har en historie fra krigen da oldefar var doktor og kom på sykebesøk til alle som trengte det, enten det var lov for tyskerne eller ikke. Hvis doktoren krysset forbudte områder kunne han bli skutt.

Farfar forteller om da oldefar fikk et lammelår som betaling i et sykebesøk. Det var helt ulovlig å ta i mot mat, for det skulle tyskerne ha. Plutselig ble oldefars bil med lammelåret i baksetet stoppet av tyske soldater. Det var farlig, men lot oldefar seg skremme?? Han fikk siste ord!

Farmor forteller om hvor viktig det lammelåret var for dem, for de hadde nesten bare kål å lage mat av under krigen. Nokså kjedelig mat, og så måtte man jo prompe med så mye kål i magen hele tiden, til og med farmor som er så elegant og fin!

Det blir fortalt mye fra hverdagen under krigen og som oldemor og oldefar var med på. Også om da doktorhuset ble truffet av en brannbombe som lagde hullet i taket på soverommet der de er nå, og helt ned i kjelleren til oldemors ripssyltetøy.

Så tok krigen slutt og da var det tyskerne som ble fanger, og farmor og farfar som ble fangevoktere. Klarte de å være snille mot dem som hadde bestemt alt i Norge i 5 år?

Del på facebook
James Stevenson:

På den andre siden av jul

Bokomslag "På den andre siden av jul"

Den litt slitte teddybjørnen Bamse og den minst like slitte dukka Anne møttes i en bakgård første juledag. Bamse satt ved siden av en søppeldunk og Anne var oppi en, og begge to var kastet fordi barna som eide dem hadde fått helt nye leker til jul. Det er ikke mye til julestemning i en søppeldunk, ikke en gang om Bamse synger "Bjelleklang". Og slike dunker pleier jo å tømmes av store, bråkete søppelbiler! Heldigvis kommer gatehunden Jensen og tar dem med seg hjem til seg. Han bor ikke i et slott, men en god varm kjeller er uansett bedre enn søppelbilen!

Bamse prøve å kle seg ut som både det ene og det andre, både for å muntre opp Anne og for å prøve å bli "ny" slik at han kan bli interessant igjen. Men ingenting hjelper. Og selv om hunden Jensen mener at de kommer til å bli vante til å ikke ha det hyggelig, så klarer ikke Bamse å venne seg til å bli vant til det uansett hvor mye han prøver. Så alt blir i grunnen bare tristere og tristere, helt til Jensen får en strålende ide. Og hva den ideen går ut på kan du bare få vite ved å lese boka!

Vennskap er et av stikkordene i denne boka, selv om en i utgangspunktet er veldig forskjellige. Og med gode venners hjelp går alt godt til slutt!

Husk å ta vare på hverandre, og lekene dine, både før og etter jul!

Del på facebook
Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen:

Wilma har to mammaer

Wilma har to mammaer

Wilma har to mammaer

"Wilma har to mammaer" av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen er en behagelig bok om et sjeldent tema: det å være barn av to lesbiske mødre når et nytt søsken er på vei. Wilma er 4 år, hun går i barnehage, har en helt ordentlig kanin som ser ut som en løve, hun har blinkesko, elsker å danse med strutteskjørtet sitt - og så har hun to mammaer.

Den store hendelsen i fortellingen er at Wilma skal bli storesøster. Det gir god anledning til å fortelle om hvordan Wilma selv ble til. Wilma er som andre barn. Også hun kan kjenne det lille anstrøket av sjalusi ved å tenke på det nye vidunderet som skal ta foreldrenes oppmerksomhet.

Wilmas to mammaer skrev denne boken etter å ha konstatert at utvalget var heller begrenset av denne type bøker. Boken er pedagogisk om donorbarn og fungerer bra slik. Den engasjerer. Det er mange ulike tilfeller der barn blir til ved hjelp av donasjon og det er fint å kunne forklare dette allerede for unge lesere.

De praktiske forklaringer fungerer godt. Spørsmålene som tas opp oppleves som relevante og knyttes naturlig til fortellingen. Språket er lettlest og godt. En forsiktig antydning av at det likevel kan være ting som Wilma selv lurer på er fin, og øker fortellingens troverdighet. 

Boken har enkle tegninger som er helt fantastisk glade. Gina Snipps illustrasjoner lyser av optimisme, med hjerte- og regnbuesymbolikken som blikkfang. Dette er en bok som gjør en god opplysningsjobb. Men for meg var det den enkle fortellerstilen og illustrasjonene som gjorde mest inntrykk på meg.

Boken passer bra for barn mellom 6-8 år.

 

Del på facebook
Knut Nærum:

Glemmestedet

Glemmestedet

Glemmestedet handler om Greger som er på biblioteket sammen med oldemor. På vei hjem oppdager han at han har glemt Koseklovnen, og mens oldemor står og prater med en annen gammel dame, løper han tilbake til biblioteket for å finne den. På biblioteket har de ikke funnet noen Koseklovn, og sier han må gå til Hittegods. På Hittegods ser de i den store Glemmeboka, men der finner de heller ikke Koseklovnen, så han drar alene inn i det store mørke Glemmestedet. Der er det ikke bare mørkt og stort, men også veldig farlig..

Vil Greger finne Koseklovnen? Vil han komme seg ut fra Glemmestedet? Det vil du finne ut hvis du leser Glemmeboka.

Del på facebook
     
OPNINGSTIDER:    
Måndag: 12-19  
Tysdag: 12-19  
Onsdag: STENGT  
Torsdag:   12-19  
Fredag: 12-16  
Laurdag: 11-14  

E-post: post@folkebiblioteket.no
Telefon: 7004 5520

 

Postadresse:
Postboks 64, 6151 Ørsta

Besøksadresse:
Holmegata 7, 6153 Ørsta

Vi blir inspirert av