Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Mikael Niemi:

Koke bjørn

Bokomslag Koke bjørn

Koke bjørn

Mange husker kanskje Populærmusikk fra Vittula av samme forfatter. Dette er en helt annen bok, men humoren og den frodige fortellermåten er den samme.

I første kapittel blir jeg usikker på om det handler om et dyr eller et menneske, men forstår etter hvert at det handler om samegutten Jussi som har vokst opp under forferdelige forhold. Han har stukket av hjemmefra, og blir funnet i en grøftekant av vekkelsespredikanten Lars Levi Læstadius. Han tar med seg gutten hjem, tar seg av ham, og får ham til å føle seg som et menneske igjen. Jussi blir på sin side lojal og trofast mot presten. Prestens klarer ikke å beskytte ham mot alle overgrep, hundsing, vold og hån fra andre, men Jussi beholder sin verdighet gjennom alle sine lidelser.

Handlingen foregår i  bygda Kengis i Nord-Sverige i 1852, folk er fattige, drikker og det er karrige forhold. Lars Levi Læstadius driver sin vekkelse, en ung jente forsvinner i skogen, og det går rykter om at det er en slagbjørn i området som er ansvarlig. Piken blir funnet drept, og en tegneseriefigur av en lensmann med assistent fastslår at bjørnen er den skyldige. Det som etter hvert skjer med bjørnen er opphav til tittelen på boka. Læstadius og Jussi har ikke tro på at bjørnen er den skyldige, de begynner å drive sin lille private etterforskning som en slags Sherlock Holmes og dr. Watson. De spionerer og skaffer bevis. De tror det er noe mye verre enn en mannevond bjørn ute og lusker. Boken er frodig skrevet og har humor når den beskriver egentlig forferdelige forhold. Det dreier seg om kulturkollisjoner, klasseskiller, diskriminering, undertrykkelse, ondskap, håp og kjærlighet. 

Boken anbefales på det varmeste, lover at du ikke har lest noe som ligner.

Del på facebook
Malin Persson Giolito:

Størst av alt: Et rettssalsdrama

Omslagsbilde Størst av alt

Størst av alt

Boken jeg ikke trodde jeg orket å lese. Uff, skoleskyting, det orker jeg ikke å forstå. Men noen skrøt av boken, den har fått en pris, så den fikk en sjanse.

Boken er bygd opp med kapitler om en rettsak dag for dag, og etter hvert kapitler med tilbakeblikk på hva som har skjedd tidligere.

Boken åpner med en kort beskrivelse av døde elever og lærer i et klasserom. Hovedpersonen, en ung jente, ser ut til å være den eneste overlevende der hun sitter med sønnen til Sveriges rikeste mann liggende i fanget. Deretter hopper forfatteren rett på rettsaken, hvor jenta er tiltalt. Det er en god stund uklart hva som egentlig har skjedd, det er jentas tanker som blir beskrevet, og hun virker ganske kald, kynisk og arrogant. Hun beskriver de involverte, ikke bare de drepte, men foreldrene, advokatene, sine egne foreldre, andres foreldre, alle rundt seg på en ganske nedlatende og samtidig treffende og morsom måte. Noe som etter undertegnedes mening virket noe støtende og usympatisk i begynnelsen. Beskrivelsen av de første dagene i rettsalen og jentas tanker uten å få noe mer forståelse for hva som har skjedd, varer i litt vel mange sider. Noen vil kanskje legge fra seg boken her.

Men boken tar seg opp, og historien blir en helt annen enn man trodde. Selv om grunnhistorien er grusom og grotesk, er tonen også ironisk/humoristisk og beskriver det svenske samfunnet ganske treffende. Man blir etter hvert kjent med jenta, ung, rik, smart, forvirret og sårbar. Og man blir kjent med de andre involverte ungdommene. Mer om hva som skjer, skal ikke røpes her. Men boken anbefales. De litt slemme og treffende beskrivelsene av mennesker som vi alle garantert kjenner igjen i vår egen menneskekrets, gjør den alene verdt å lese.

Romanen ble kåret til beste svenske kriminalroman av Svenska Deckarakademin i 2016. Forfatteren er jurist og datter av Leif G.W. Persson, kriminolog og krimforfatter.

Del på facebook
Elisabeth Strout:

Jeg heter Lucy Barton

Forside Jeg heter Lucy Barton

Elisabeth Strout fikk sitt gjennombrudd og Pullitzer-prisen for boken Olive Kitteridge i 2009. Etter dette har hun skrevet flere romaner, og Lucy Barton kom ut på norsk i 2017.

Boken handler om Lucy Barton som er innlagt på sykehus. Hun får besøk av moren sin, som hun ikke har pratet med på flere år. Vi får servert brokker av Lucys livshistorie, fra barndom, oppvekst i fattigdom, forholdet til foreldrene, ekteskap, forfatterskap. Det er mange fortellinger, og alt blir aldri fortalt, mye er delvis fortalt eller det er bare antydninger. Det blir ikke brukt store ord, man lurer på - hva var det egentlig som skjedde der? Det kommer delvis frem at det har hendt alvorlige ting. Vanskjøtsel og fattigdom ganske åpenbart, men også mishandling, overgrep? Mor og datter prater ikke åpent om noe. Moren forteller litt sladderhistorier fra hjemstedet, men personlige ting blir ikke berørt. 

Den som liker å lese om forhold mellom mennesker, foreldre og barn, oppvekst, klasseskille,  og mye mer vil like denne boken. Forfatteren skriver godt, og ga undertegnede lyst til å lese flere av bøkene hennes. Olive Kitteridge er påbegynt. Anbefales.

Del på facebook
Nina Lykke:

Nei og atter nei

Nei og atter nei

Romanen handler kort fortalt om et ytre sett vellykket, middelaldrende ektepar med bra jobber,  Ingrid og Jan og deres to voksne sønner. Sønnene gidder ikke å flytte hjemmefra og prater bare med moren når de vil ha penger av henne.

Så forelsker Jan forelsker seg i en yngre kvinne og flytter etter hvert sammen med henne.

Ingrid har et distansert forhold til alt og alle rundt seg, og virker som om hun egentlig er dritt lei alt, både jobb og privatliv. Hun sliter i det stille med å finne en mening med livet – hva er vitsen med noe som helst? Hun misliker vennene sine, og har ikke særlig med følelser for noen eller noe.

Når forholdet Jan har til den andre kvinnen kommer for dagen, bryr hun seg ikke egentlig så mye om det heller. Men uten å avsløre hva som skjer, kan en si at hun velger en løsning på dette som ikke er helt tradisjonell.

Handlingen er beskrevet fra spesielt Ingrid sitt ståsted, og fra Jan og den nye flammen sitt. De andre menneskene i boken, slik som sønnene, er beskrevet mer som noen karikaturer/statister.

Det høres ut som en ganske forutsigbar og kjedelig historie, men det er den ikke. Forfatteren skriver godt, og er underholdende og litt slem når hun beskriver mennesketyper. Så boken er faktisk morsom. Anbefales.  

Boken har fått gode omtaler og har fått beskrivelser som «morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet», en roman om «ulykkelige mennesker fra middelklassen» og «tragikomisk lesning av beste merke.»

Et par beskrivende sitat fra boken: «Jeg liker ikke mennesker. Det er det som er problemet, at jeg rett og slett ikke liker arten menneske.» «Bøndene i gamle dager, de hadde ikke tid til alt dette våset

Del på facebook
Tartt, Donna:

Stillitsen

Stillitsen av Donna Tartt

Donna Tartt er en amerikansk forfatter født i 1963. I Stillitsen (engelsk tittel: The Goldfinch) skriver hun om 13 år gamle Theo som bor alene sammen med sin mor. Vi følger Theo over en periode på 15 år. Theo elsker sin mor og er lykkelig med det livet de har. Faren er forsvunnet med et nytt damemenneske et år tidligere. Faren er like likeglad og hensynsløs overfor sønnen som han var overfor moren, og er fraværende i sønnens liv helt til tragedien inntreffer. Theos mor blir drept i et terrorangrep når hun og Theo er inne på en kunstutstilling. Theo overlever og i kaoset etter angrepet tar han med seg et lite maleri som viser seg å være svært verdifullt. Dette bildet følger ham gjennom boken, han må holde det skjult for de rundt seg, men av en eller annen grunn bruker han mye energi på å gjemme og ta vare på maleriet.

Vi følger Theo i årene etter tapet av moren. Han er alene, ensom og livredd for å havne hos faren eller farmoren, og savner og sørger over sitt gamle liv. Han blir etter hvert tatt hånd om og får flere hjem i årene som følger. Vi blir kjent med den merkelige rikmannsfamilien til en av hans klassekamerater, en gammel antikvitets-handler som blir en kjær og trygg figur i Theos liv, hans alkoholiserte og manipulerende far, et løvetannbarn som blir hans beste venn når han må bo i Las Vegas hos faren og flere andre figurer. Theo er ikke noe perfekt menneske, han gjør dumme ting som de fleste av oss. Men det er heller ikke vanskelig å forstå ham.

Fra baksideteksten på boken:  
«The Goldfinch er en sjeldenhet som bare kommer et par ganger hvert tiår.» Stephen King, New York Times Book Review.  «En roman som konsentrerer Tartts oppsiktsvekkende fortellerevner i et henførende hele som minner leseren på hvilken altoppslukende glede det kan være å lese hele natten.» New York Times

Donna Tartt skriver meget godt, boken er på 840 sider, og det er helt greit. Det er en sjelden godteripose av en bok, med personskildringene, beskrivelsene av stedene og stemningene. Boken fikk Pullitzerprisen i 2014 for denne boken, noe som er vel fortjent. Anbefales på det sterkeste. Skal du lese bare en bok i år, les denne - langsomt.

Del på facebook
Hawkins, Paula:

Piken på toget

Bokomslag Piken på toget

Rachel har rotet til livet sitt etter at det ble slutt med kjæresten. Han beholdt huset og hun får bo midlertidig hos en gammel venninne. Hun har utviklet null selvtillitt, et alkoholproblem, og mister jobben etter å ha møtt beruset på der. Hun forteller ikke venninnen at hun ikke har jobb lenger. Derfor tar hun toget til jobben frem og tilbake forbi sitt gamle hus hver dag. Der bor mannen som dumpet henne og som hun fremdeles er besatt av, sammen med sin nye lille familie. Rachel ringer ham stadig i fylla og hun snoker i nabolaget hans i beruset tilstand uten å huske helt hva hun har gjort etterpå. 

Hun føler etter hvert at hun kjenner et vakkert ungt par som bor i et av nabohusene til ekskjæresten. Glimtene av dem under de daglige togturene blir et lite høydepunkt for Rachel, og hun sammenligner livet deres med sitt eget mislykkede liv.

En dag skjer det noe i hagen til det unge paret i det Rachel kjører forbi, kvinnen står og kysser en annen mann. Dette gir henne et påskudd til å nærme seg området for å finne ut hva som har skjedd. Like etter forsvinner den unge kvinnen, og Rachel bestemmer seg for å involvere seg i saken. Men kvelden den unge kvinnen forsvant, var Rachel der. Full og uten riktig å huske hva som hendte.

Det er mange mistenkelige personer i saken. Alle de involverte har sine mørke sider, også kvinnen som forsvant. Rachel tar kontakt både med politiet og de involverte inkludert eksmannen. Hun blir naturlig nok ikke betraktet som troverdig.

Boken har fått meget bra omtaler. Nesten alle de involverte kan være morderen. Den er litt mørk med skildringene av de klaustrofobiske dagene til Rachel. Men boken anbefales som en krim over gjennomsnittet når det gjelder plot.

Del på facebook
Elizabeth George:

Bare en ond handling

Bare en ond handling

Bare en ond handling er den 18. boken om etterforskerne Barbara og Lynley. Boken er en murstein på hele 758 sider (!). 

Historien går kort fortalt ut på at Barbaras nabojente som hun er blitt godt kjent med i tidligere bøker, blir kidnappet. Fem måneder før kidnappingen har moren tatt med seg datteren og forlatt faren uten forvarsel. Barbara engasjerer seg sterkt i saken, og setter seg som vanlig i en vanskelig situasjon på jobben. Lynley prøver oppgitt å redde skinnet hennes.

Kidnappingen av nabojenta skjedde i Italia, og boken involverer bl.a. Scotland Yard, italiensk politi, morens elsker og familie, en gal nonne, noen suspekte britiske privatdetektiver, et mord, diverse småskurker, en tvilsom journalist og en ny kjæreste for Lynley.

 

Alt går bra til slutt. Barbara mister nok en gang ikke jobben. Hun er ustelt, skamklipt, kjederøykende og usunn i matveien som før. Lynley er like plettfri og ser ut til å ha kommet over sorgen etter tapet av kona. Skurken blir tatt.

Dessverre er boken skuffende langdryg og kunne lett vært kuttet med 4-500 sider. Historien kan kanskje bli en grei episode i tv-serien om etterforskerparet, men som bok ble den vanskelig å engasjere seg i. Og hvem som er/ikke er skurken er alt for forutsigbart. Hele historien ble rett og slett kjedelig og oppkonstruert.

Del på facebook
Torbjørn Færøvik:

Maos rike : en lidelseshistorie

Bokomslag Maos rike

Torbjørn Færøvik har med «Maos rike – En lidelseshistorie» gjeve oss historia som det offisielle Kina ikkje vil høyre.

Vi i Vesten har eit klart bilde av kva Hitler var skuldig i. Og vi veit noko om dei ufyselege brotsverka til Stalin. Mao sitt skrekkvelde har derimot vore meir tilslørt for oss. Men han fortener absolutt ein plass på denne «Skammens Pall», og så får dei tre gjera opp seg imellom kven som var aller verst.

Likevel: På Den himmelske freds plass i Beijing, i området der kinesiske studentar og arbeidarar vart massakrert etter demonstrasjonane for 25 år sia, heng det framleis eit digert portrett av formann Mao – «landsfaderen» for det kommunistiske Kina.

Vi veit ikkje kor mange som vart slakta ned for tjuefem år sia og styresmaktene gjer det dei kan for at folk skal gløyme at dette nokon gong hendte. Vi veit heller ikkje kor mange formann Mao var indirekte ansvarleg for at døydde. Og det offisielle Kina gjer, som nemnt, også sitt til at dette ikkje skal bli kjent.

Torbjørn Færøvik gjer tvert imot sitt til at det skal bli kjent. I «Maos rike – En lidelseshistorie» brukar han eit vidt kjeldemateriale for å få fram kva som verkeleg skjedde i dei rundt 30 åra Mao (van)styrte.

Færøvik fortel kva som skjedde da kommunistane tok makta i Kina og korleis Mao utøvde den i dei neste ti-åra. Mao var forfengeleg og maktsjuk og hadde idear som var rein dumskap. Dessverre fekk det dystre konsekvensar for kineserane: Ein reknar med at over femti millionar døydde som følgje av den brutale politikken i den tida Mao var ved makta.

Mange vart avretta i den tidlege fasen med maoiststyre og nokre vart lynsja da Mao sendte ut dei unge raudegardistane sine. Men langt fleire svalt i hel.

Og nokre overlevde ved å ty til kannibalisme.

Dette er likevel berre spekulative stikkord i ei bok som rommar langt meire; forteljinga om dei første tiåra til vår nye supermakt Kina. Og det er enno ein grunn til å lese Færøviks meisterlege skildring; Kina har store ambisjonar globalt og da er det greitt å vite meir om dette enorme riket. Og spesielt sia leiarane i Kina i dag leflar meir med Mao enn kva sunt er.

Og utanfor Kina, også her i Noreg, verkar det som fleire er villig til å oversjå det meste for å kome i (for)handlingsposisjon med Kina. Dei tilber nok ikkje Mao, men kanskje heller Mammon?

Del på facebook
Herman Koch, f. 5 sept. 1953:

Sommerhus med svømmebasseng

Bokomslag Sommerhus med svømmebasseng

Et besøk til fastlegen blir aldri det samme etter å ha lest denne boken...

Boken ble utgitt på norsk i 2011, og bibliotekene fikk den som oversatt kulturfondbok. Forfatteren er nederlandsk,  forfatter og skuespiller. Hans mest kjente bok Middagen, er tidligere oversatt til norsk. 

Boken handler om Marc Scholler, den hyggelige, rolige fastlegen til de rike og berømte. Han er gift og har to tenåringsdøtre. 

Ralph liker ikke pasientene sine. Han oppfører seg pent og er godt likt, men inni hans hode er han ikke så veldig glad i folk, og det er ganske kyniske og ondskapsfulle tanker han har om de fleste med unntak av sin egen familie. Og han hater å bli invitert på premierer, lanseringer og andre ting han får tilbud om på grunn av sin stilling. Her er fruen mer interessert enn ham, og han deltar etter press fra henne - hvis hun får nyss i invitasjonene. Slik er det og med ferieturen til sommerhuset med svømmebasseng, hvor Marc havner med sin kone og sine to døtre. Sommerhusets eier er Marcs pasient, skuespilleren Ralph Meier. Det begynner troskyldig med vin og kos på bassengkanten. Det dukker opp flere gjester i tillegg til folk som arbeider på sommerhuset, og det skjer etter hvert utrivelige ting.

Etter at ferien er ferdig, foretar Marc seg i det stille en ondskapsfull hevn mot en person han mistenker er skyldig i en hendelse på ferieturen.

Boken er litt uhyggelig, noen av seansene Marc har med noen av sine pasienter hvor vi befinner oss inne i hans hode, er stygge, kyniske og samtidig ganske morsomme. Han mangler kjærlighet og omtanke for andre, og virker ganske følelseskald. Samtidig er beskrivelsen av menneskene ganske treffsikker, en kan se for seg typene.

Da jeg leste om boken første gang, ble han beskrevet som psykopat, men det vet jeg ikke. Han skader ikke mennesker "til vanlig" og lager ikke problem for noen, han er bare ikke noe særlig glad i folk. Det skal ikke røpes så mye mer om innholdet her, men jeg synes boken var annerledes, spennende, ganske ekkel og samtidig humoristisk.

Del på facebook
Paolo Giordano:

Primtallenes ensomhet

Primtallenes ensomhet

Primtallenes ensomhet er Paolo Giordanos første bok, og den er oversatt til 30 språk. Han var i 2009 Europas fjerde mest solgte forfatter. Boken ble filmatisert med italiensk språk i 2010. Filmen er ikke tilgjengelig i Norge, den må eventuelt bestilles fra utlandet.

Boken handler om Mattia og Alice. Først får vi høre om to opplevelser de har som barn, som påvirker dem sterkt senere. Mattia føler skyld for sin tilbakestående søsters forsvinning, og Alice får antagelig det som er en spiseforstyrrelse etter en fornedrende opplevelse i slalombakken, en opplevelse som også gir henne en varig fysisk skade. Eller vi regner med at det er det som skjer. Boken overforklarer ikke, den beskriver episodene.

Mattia er en hyperintelligent gutt, men mangler sosial tilpasning. Det samme kan sies om Alice. De er annerledes enn andre på hver sin måte. Og på en måte finner de hverandre, men samtidig ikke. Primtallene er bare delelige med seg selv og én. Mattia tenker det, at han er som et primtall, dømt til/eller passer best til å være ensom og alene. Kanskje liker han det og.

Mattia og Alice klarer ikke å si rett ut til hverandre hva de tenker, de er i nærheten av å åpne seg noen ganger, men små ting gjør at det låser seg igjen. Noe som kan være ganske irriterende for den som leser. De har så mange sperrer, og de klarer ikke å nå helt inn til hverandre, eller til andre heller. Mulighetene glipper gang på gang. Som leser får en av og til lyst til å gripe inn i historien og ordne opp.

Boken beskriver begge godt, troverdig og med kjærlighet. Det skjer ikke store dramatiske ting etter de innledende barndomsepisodene. Men boken er likevel vanskelig å legge fra seg. Vi følger dem et stykke inn i voksen alder. En lurer på hvordan det går med de to litt skakkjørte sjelene, mister de hverandre for godt?

Dette er en bok som anbefales sterkt, den er annerledes på en bra måte og  er en av de beste bøkene jeg leste i fjor. Man blir på en måte glad i de to menneskene, og de oppleves som ekte og virkelige.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 12 - 19
Tysdag 12 - 19
Onsdag STENGT
Torsdag 12 - 19
Fredag 12 - 16
Laurdag 11 - 14

 

Kontakt

E-post:  post@folkebiblioteket.no

Telefon: 7004 5520

Vi blir inspirert av