Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Luca Guadagnino:

Call Me By Your Name

Call Me By Your Name

 

“Is it better to speak or die?” 

 

En intens og vakker film om å forelske seg, og bli brent av sommersolen. 

 

Luca Guadagninos filmatisering av Andre Acimans roman var nominert til fire Oscar og vant for beste filmatisering. Og selv med masse priser og nominasjoner kan det allikevel virke som denne har gått de fleste av oss hus forbi. Og det er ufattelig synd. 

 

Det er en lun sommer ved Gardasjøen nord i Italia. 17 år gamle Elio og hans akademiker-foreldre holder til i en medtatt og landlig villa mens de jobber med å oversette litteratur og studere kunsthistorie. Dagene er døsige og vinden rasler i bladene på aprikostrærne. Det er blått hav, bløtkokte egg og klassisk musikk. Året er 1983 og Elio venter på at sommerens uutholdelige letthet skal ta slutt. 

 

Hver sommer ansetter Elios far, som er professor i gresk-romersk kultur, en student til å hjelpe til med utgravninger i nærheten. Årets gjest er Oliver. Oliver er en amerikansk, 24 år gammel, 190 høy adonis, med en amerikansk selvsikkerhet og bekymringsløshet som ingen klarer å la være å bli betatt av. Minst av alle Elio. 

 

Det er sparringen de to imellom som driver filmen, som er et nydelig portrett av to mennesker som kretser rundt hverandre og prøver å finne seg selv og hverandre før det er for sent. Først deler de bare samme baderom i villaen, men fellestrekk og halvhemmeligheter dukker snart opp og Elio og Oliver vokser nærmere hverandre, mens sommeren nærmer seg hundedagene. 

 

“Call Me By Your Name” har en medfølelse og klokhet som varmer og tar deg med til et overdådig paradis, hvor ingenting gjort ut av kjærlighet noensinne kunne bli sett på som galt. 

 

Bravo! 

Del på facebook
Valeska Grisebach:

Western

Western

Tunge anleggsmaskiner har rullet inn over den bulgarske landsbygda under den stekende sommersolen, og en gruppe tyske bygningsarbeidere forbereder seg på å legge grunnarbeidet til et vannkraftverk ved elven som renner gjennom det øde landskapet på grensen til Hellas. Som cowboyene i de gamle westernfilmene, er også disse mennene drevet ut i ødemarken av en indre uro eller jakt etter penger. Men med infrastrukturen har de også med seg macho-patriotismen og den selvhevdende følelsen av at sivilisasjonen og overmakten har ankommet det vesle stedet.  

 

Det tyske flagget blir heist triumferende over brakketakene, mens mennene sitter rundt leirbålet om kveldene i plaststolene sine og uttaler seg nedlatende ovenfor landet og de lokale innbyggerne i det ville østen. Når vår hovedperson og mannskapets nyeste tilskudd, Meinhard, en ensom cowboy med en stille autoritet som ingen helt vet hvor de har, rir inn i landsbyen som Marlboromannen på let etter sigaretter og etterhvert interesserer seg mer for de lokale enn sine egne, stilles spørsmålet om lojalitet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss. 

 

Regissør Valeska Grisebach griper her an de ensomme og melankolske heltene og den mannlige mytologien som blir portrettert i western-sjangeren. For en god western er jo ikke bare markløpere som blåser over ørkensanden eller å skyte over repet på hengløkka, men en fortelling om samfunnet. De er eksistensielle undersøkelser av kontemporære verdier. Og det har Grisebach absolutt skapt med sin egen Western. Landskapet kunne vært Arizona eller Mexico, helten Meinhard en kopi av Sam Elliott, den hvite hesten The Lone Rangers Silver og bygningsarbeidet som noe fra Once Upon a Time in the West. Alle de generiske komponentene er på plass. Men dette er også et estetisk og følelsesbetont studie i maskulinitet. Om hvordan uro og savn etter tilhørighet gjør at mennesker søker forankring i noe som gir mening og retning i livet, og hvordan en universell følelse i oss overskrider barrierer som språk og kultur. 

 

Med Western har Grisebach truffet gull og filmen spilles glitrende av amatørskuespillere uten erfaring fra film eller teater. Hovedrolleinnehaveren Meinhard, spesielt, har en flott karisma og tilstedeværelse gjennom hele filmen. En troverdighet som passer veldig godt til filmens naturlige tempo. Man blir bare tatt med, observerende, uten å ane hvordan det hele kommer til å ende.   

 

“Well, there are some things a man just can't run away from.” - John Wayne (Stagecoach, 1939)  

Del på facebook
     
OPNINGSTIDER:    
Måndag: 12-19  
Tysdag: 12-19  
Onsdag: STENGT  
Torsdag:   12-19  
Fredag: 12-16  
Laurdag: 11-14  

E-post: post@folkebiblioteket.no
Telefon: 7004 5520

 

Postadresse:
Postboks 64, 6151 Ørsta

Besøksadresse:
Holmegata 7, 6153 Ørsta

Vi blir inspirert av