Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Tegnehanne:

Ikke tenk på meg

Tegnehanne

Dette er den fjerde boka til Hanne Sigbjørnsen, mest kjend som Tegnehanne. Tegnehanne starta som ein blogg i 2010, men du har kanskje sett teikneserien hennar i Aftenposten og VG. Serien kan vere både personleg og politisk, men tar alltid fenomen i tida på kornet og får deg til å flire høgt.

«Ikke tenk på meg» er skriven som dagbok gjennom eit halvt år. Her møter vi Hanne, som er i slutten av tjueåra, og lurer på kor vegen skal gå vidare. Vi er innom mange store spørsmål ein gjerne stiller seg i overgangen til vaksenlivet. Om å ønske endring, men ikkje heilt tørre å ta steget. Om å finne ut kven ein er og kven ein vil vere.

I tillegg til dette får vi små, trivielle glimt frå kvardagen som er gjenkjennelege og morosame. I boka møter du både skrivesperre, manglande sjølvdisiplin, fylleangst, heimlengt, inkassovarsel, overdriven pornobruk, forventningspress og skamma over å misunne «den vellukka» i venegjengen som tilsynelatande meistrar absolutt alt dei tar i. Det er når ho skriv om slike tabubelagte tema boka treff best, for ho går laus på trekk vi alle har og gjer det på ein måte som gjer at ein ikkje kjenner seg åleine.

Del på facebook
Huset i Damaskus / Diana Darke

Historien om hvordan en kvinnes luksuriøse Damaskus-villa ble en flyktningleir. I 2005 kjøpte den britiske reiseskribenten Diana Darke et ottomanske gårdshus i gamlebyen i Damaskus. Darke begynte å bygge et liv for seg selv i et blandet Sunni-Shia-kvarter i gamlebyen, i et hus kjent som "Bait Baroudi".

Men alt endret seg, selvfølgelig. Etter at syrere begynte å protestere mot Bashar al-Assads regime i 2011, ble de brutalt undertrykt og huset hennes ble en tilflukt i den påfølgende borgerkrigen. Idyllen i gamlebyen var brutt og volden raste utenfor murene. Flere titalls mennesker bor nå i huset. Darke har ikke klart å returnere til Syria siden sommeren 2012, etter at den syriske ambassaden i London stengte.

Darkes sterk og rørende bok er en hybrid memoar og reisebok som elegant kontrasterer en eiendomsdrøm med Syrias pågående voldelige virkelighet.
Huset er sceneteppe til en unik beretning om Syria i de seks årene før undertrykkelse av fredelige protester førte til den nåværende, ødeleggende borgerkrigen. Hennes bok skinner med en forståelse for og forkjærlighet til folket i Syria.

Hun håper at en dag hun kan returnere.

Del på facebook
Ben Macintyre:

Spion og forræder

Spion og forræder

Hvorfor blir noen spion? Og hvorfor blir man dobbeltspion?!

Og den» kalde krigen»? Den viste seg å være akkurat så iskald og på randen som jeg trodde, da jeg gikk på videregående på slutten av 70-tallet.

Hva skjedde egentlig bak jernteppet?

Denne boka er historia om KGB-spionen Oleg Gordijevskij, som ville redde verdensfreden. Faktisk kan vi i ettertid si at han har mye av æren for at det ikke ble en 3.verdenskrig.

I denne thrilleren blir vi kjent med mennesket Oleg, psyken, familielivet, men også KGB sin paranoia,

- vi får inngående kjennskap til etterretning både fra Sovjet sin side og den vestlige.

En spion frykter alltid å bli oppdaget…  

Og Oleg blei til slutt angitt.

Hvordan er det mulig å du flykte fra Sovjet når du blir overvåket hvert minutt?

Den hasardiøse flukten til England, blant annet gjennom Norge, er en stor leseropplevelse i seg selv.

Og det er REAL LIFE, fra virkeligheten!

Les den.

Del på facebook
Heimat: et tysk familiealbum av Nora Krug

Det tyske omgrepet heimat er vanskeleg å omsette, det er noko meir enn ein stad, og i boka Heimat: et tysk familiealbum prøver forfattaren Krug å finne sitt heimat og historia til si eiga familie. Det er ei personleg forteljing om hennar familie, fortalt gjennom bilete, teikneseriar og tekst. Krug er tysk, og sjølv om ho er fødd over 30 år etter at 2. verdskrig var over kjenner ho på den kollektive tyske skuldkjensla. Ho skriv om korleis krigen fortsatt heng ved henne og korleis det pregar henne som tyskar. Som vaksen har ho busett seg i USA, og kjenner på heimlengsel, men får ikkje tak i kva som er hennar «heimat». Ho forstår at ho må finne ut av si eiga historie, spesielt kva rolle hennar eige familie spelte under 2. verdskrig.  I byrjinga av boka veit ho lite, dei har sagt lite og ho har ikkje spurt så mykje. Og nå er fleire av dei som opplevde krigen allereie gått bort. Boka er hennar forsøk på å finne dette ut. Vi følgjer henne på leiting i arkiv og i samtalar med familie ho aldri har møtt.

Blandinga av bilde, tekst, teikningar og teikneserieformat gjer at boka opplevast som eit lappeteppe av ulike delar som ikkje heilt passar saman. Dette fungerer bra for historia som forteljast. Det finnes ikkje klare svar, historia til personane i hennar familie ber preg av gråsoner. Ho presenterer funna sine utan konklusjonar. Boka gir innblikk i korleis 2. verdskrig fikk konsekvensar for, og framleis pregar, ei vanleg tysk familie. Historia er fortalt på ein måte som gjer den interessant også for dei som les mest skjønnlitteratur. Den er godt skrevet, med fine illustrasjonar som løfter historia. Og ei bok å anbefale til alle som framleis meiner teikneseriar er useriøs litteratur og berre for born.

Del på facebook
Demian Vitanza:

Dette livet eller det neste

Dette livet eller det neste

Då boka "Dette livet eller det neste" kom ut for eit par år sidan fekk den stor merksemd. Den handlar om den unge, norskpakistanske Tariq, som i 2013 reiste frå Noreg til Syria for å kjempe saman med muslimske opprørarar mot det syriske regimet. Boka er gitt ut som ein roman, men byggjer i all hovudsak på intervju forfattaren hadde med Tariq, der han sit fengsla i Noreg med ein åtte års dom på seg. 

Dette er ei gripande bok. Ein føler at ein kjem under huda på Tariq når han blottlegger relasjonar til familie og vener gjennom barndomen sin i Halden og ei periode på kostskole i Pakistan. Tariq fortel om ungdomstida si. Om skulegang og festing og om korleis han tener store pengar på smugling av narkotika over grensa frå Sverige. Mot slutten av tenåra fokuserer han meir og meir på islam og kjenner ei lindring når han byrjar å be. Han skildrar det som at "all faenskapen renn ut".  

Ein får innsyn i korleis det muslimske miljøet, som Tariq byrjar å vanke i som tenåring, tenkjer om det som skjer i Syria og vi følgjer Tariq og bestevennen frå dei fyrste samtalane om å hjelpe sine brødre i Syria, vidare på reisa dit og det dei opplever der, til Tariq kjem skada heime til Noreg og vert satt i varetekt.     

Sjølv om boka er basert på samtalar med Tariq, som ikkje er det verkelege namnet hans, og ein føler at ein får innblikk i dei innerste tankane hans, må ein ha i mente at både forfattar og kjelde i større eller mindre grad har lagt inn fiksjon i framstillinga si. Uansett er dette rystande og lærerik lesing og ein finn lett informasjon om den verkelege Tariq i media.

Del på facebook
Christer Mjåset:

Det er du som er Bobby Fischer

Cover Det er du som er Bobby Fisher

Barndomskameraten Kristoffer har omkome i ei bilulukke, og Håkon må - etter nesten tretti år - ta turen tilbake til heimbyen Lillehammer for å delta i gravferda. Det er dystre hendingar i oppveksten som har ført til denne avstanden for Håkon, og allereie i det toget passerar Moelv veit han at han angrar – han skulle aldri reist.

Det var gjennom sjakklubben Håkon vart ven med Kristoffer. Kristoffer som budde aleine med faren sin. Ingen søsken. Kva som hadde skjedd med mora, visste ingen. Ein spurte heller ikkje om slikt. Saman går dei to unggutane laus på kjente, historiske sjakkparti, og favoritten blir partia til den legendariske Bobby Fischer under verdsmeisterskapen i Reykjavik i 1972. Og det var alltid Kristoffer som spelte Bobby Fischer. Men ungdomstida besto ikkje berre av sjakk for dei to gutane. Dei konkurrerte også om Agnes. Og dei var med i ein gutegjeng som raida fråflytta hus, selde ting dei hadde stelt og oppbevarte tjuvgods og trofé i ein bortgøymd bunker. Ei jente frå Brummunddaltraktene forsvinn, og mykje tydar på at ho er blitt bortført. Så blir også Agnes borte …

Notidshandlinga i romanen går føre seg i løpet av ein dag, gravferdsdagen. Ein av dei gamle kompisane har lagt opp til eit heilt eige gravøl for den nære venekretsen. Gjennom tilbakeblikk på hendingar frå fortida kjem uavklarte spenningar til overflata, og vi får gradvis avdekt grunnane til at Håkon ikkje har besøkt heimbyen sidan han flytta derifrå som 14-åring.

Dette er ikkje ein tradisjonell krim, men ein utruleg spennande oppvekstroman med eit krim-tilsnitt.

Del på facebook
Colson Whitehead:

Den underjordiske jernbanen

Den underjordiske jernbanen

«Alle mennesker er skapt like, med mindre vi bestemmer at du ikke er et menneske», sier slavejenta Cora, mens hun ligger alvorlig syk på et av stoppestedene langs den underjordiske jernbanen.

Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia i USA. Hun er 16 år og uten familie, da moren greier å flykte fra plantasjen mens Cora ennå bare er et barn. Livet på plantasjen består av evig angst, hardt arbeid, fornedrelse, avstraffelse og uverdige forhold. Cora er en selvrådig ung kvinne, og da den unge slaven Caesar vil ha henne med på å flykte fra plantasjen, blir hun med. Flukten skjer ved hjelp av den underjordiske jernbanen. Den underjordiske jernbanen var i virkeligheten et uformelt og hemmelig nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver på 1800-tallet i USA benyttet seg av for å rømme fra slaveriet i sørstatene til friheten i de frie statene i nord og i Canada. I denne boka er den underjordiske jernbanen en høyst virkelig underjordisk jernbane med ekte damplokomotiver, skjulte stasjoner under jorden og hemmelighetsfulle stasjonsmestere som risikerer livet for å hjelpe. Vi blir med Cora og Caesar på en livsfarlig flukt gjennom sumpmarker, stier, tunneler og byer, på veg til friheten. Hele tiden med de pågående slavejegerne i hælene.

«Se ut mens dere suser av sted, så vil dere få se Amerikas sanne ansikt, sier stasjonsmester Lumbly. Det er bare mørke, kilometer etter kilometer.»

Dette er en spennende og rørende fortelling om den mørkeste tida i amerikansk historie. Boka beskriver en tid som for lengst er forbi, men budskapet og temaet er dessverre fortsatt hyperaktuelt. Store folkegrupper er på flukt også i dag, og vi behandler fortsatt flyktninger på en uverdig måte.

Colson Whitehead fikk i 2017 Pulizerprisen for denne boka.

Del på facebook
Anders Totland:

Vintertonar

Vintertonar

En telefon om at faren nærmer seg livets slutt får Isak til å reise tilbake til hjembygda for første gang på 15 år. Undervegs til den vesle vestlandsbygda lar han tankene spinne. Hva vil han egentlig oppnå med å reise? Forventer han egentlig at noe har endret seg? At noen sier unnskyld? 

Isak har skrevet flere romaner og gjort det bra som forfatter. Det er historier fra hjembygda som har gitt inspirasjon til bøkene. Men nå vil han fortelle morens historie, om hvorfor hun tok med seg sønnen sin bort fra gården og bygda den gangen, da Isak var 16 år.  Moren fortjener det. Moren, som døde få år etter at de flyttet. Da klarte hun ikke mer. 
I hjembygda blir ting som forventet. Faren er mutt og taus. Det samme er søstera. Likevel får Isak hint om fortida som han ikke forstår. Hendelser han ikke husker. Har han fortrengt dem? Også innholdet i morens dagbøker tar en annen vending enn forventet. Et ullent og uklart bilde av hva som har skjedd danner seg i leserens hode, samtidig som også Isak setter sammen bruddstykkene i sin egen historie. 
Vintertonar er Totlands første roman for voksne. Det er en nydelig, men sår historie om sarte familierelasjoner og om å gi hverandre en ny sjanse. Boka er kort, bare 137 sider med tekst, og man ønsker virkelig den varte og varte. Noen av setningene og avsnittene er så fine at jeg leste dem flere ganger. Løp og lån!

Del på facebook
Karin Bang:

Familien på Gidske

Familien på Gidske

Tre ulike søstre i et kråkeslott.  Året er 1900 – som for øvrig er et sørgeår siden deres far nylig er død.  De to eldste søstrene, Julianne og Viktoria, er begge ugifte, og har heller ingen håp om å bli det. Mengder av menn har blitt lokket over Atlanteren til USA, og det har vært med å vanskeliggjøre den saken.  Deres håp står nå søsteren Pauline som bare er tjuefem.  Viktoria styrer Julianne med jernhånd, noe hun også forsøker på Pauline, om enn ikke så virkningsfullt.  Stilltiende vraker hun søstrenes godtatte beiler og gjør noe så uhørt å forelske seg i en aldeles ukjent englender - bak søstrenes rygg! 

 

Boka forteller om hvordan det går med familien i kråkeslottet – vi følger dem fram til  2.verdenskrig er over.

Del på facebook
Janne Drangsholt:

Winter i verdens rikeste land

Winter i verdens rikeste land av Janne Drangsholt

Den andre boka om Ingrid Winter er en humoristisk underholdningsroman med et snev av alvor.
Historien om Ingrid Winter fortsetter der forrige bok, «Ingrid Winters makeløse mismot», stopper. Ingrid og familien har nå flyttet inni det egentlig altfor dyre huset de kjøpte, og lever en hverdag de fleste barnefamilier kan kjenne seg igjen i. Ingrid har alt for mye hun skal rekke, med stressende morgener, henting i barnehage, et ekteskap som knirker og en jobb hun bare sånn halvveis har kontroll på. I tillegg flytter Familien Perfekt inn i nabohuset, og følelsen av å være underlegen er ikke god for Ingrid.
Ingrid Winter er en likandes person som leseren lett får sympati med. Noe av grunnen er nok at det er lett for mange å kjenne seg igjen i de hverdagslige problemene, som er beskrevet på en veldig underholdende måte. Og boka er uten tvil morsom. Drangsholt er god til å skildre ulike situasjoner, og mange av dialogene i boka har virkelig snert. Ingrid Winter er heller ikke helt A4-menneske, og sier og gjør ting som kanskje ikke alltid er helt gjennomtenkt.
Men det som gjør at jeg likte boka godt, var at under humoren og de vittige betraktningene ligger det et snev av alvor, som får oss til å tenke over både vår egen hverdag og ikke minst det å være menneske i Norge i dag.

Del på facebook

Meråpent bibliotek:

HVER DAG   6.00-23.00 (for deg som har underskrevet vår kontrakt og er fylt 15 år)

OBS: Sommerstengt fram til 17. august.
Betjent åpningstid:

MANDAG     12.00-17.00
TIRSDAG     12.00-15.00
ONSDAG     12.00-17.00
TORSDAG    12.00-15.00
LØRDAG      12.00-15.00

Kontakt
biblioteket@rauma.folkebibl.no
tlf. 71 16 61 85

Vi blir inspirert av