Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Stein Morten Lier:

Skuddet

Skuddet

Dette er den tredje spenningsboka om Tinius og her vert det verkeleg fart og spenning.

Tinius, Sander og Inez ser på Sherlock Holmes serien på Tv då Tinius får ideen om å låne tjenestepistolen til mora. Han vil ut i skogen får å prøveskyte. Inez går heim, men Sander vert motvillig med. Sander filmar med mobilen mens Tinius skyt på treet som dei har valgt som mål.

Han bommar, men kvar traff skuddet? Sander fekk «kalde føter» og ville ikkje skyte, derfor går dei heimover. Då høyrer dei sirenene som nærmar seg. Sjukebil eller politi? Tinius vert livredd…

Seinare får Tinius vita at ein mann er funnen død i skogen i nærleiken av der dei var… skoten!

Mor til Tinius er politi og derfor er det ikkje alltid like enkelt når Tinius rotar seg inn i vanskelege saker. Og i denne boka opplever verkeleg Tinius sitt verste mareritt. Er det han som er skuldig eller finns det ein mordar laus i nabolaget?

Stein Morten Lier skriv spenningsbøker både for vaksne og for ungdom og du vert medreven frå fyrste side. Gled deg til denne boka.

Del på facebook
Arne Svingen:

Litt av en plan!

Litt av en plan

Håkon og søstera Ida finn ein dag eit brev frå faren sin som har funne seg ein ny kjærast. Faren er litt for lite oppteken av barneoppdragelse. Han er åleine om å ta seg av barna sine fordi mora forlot dei for ei god stund sidan. Han synest at bestemor kan passe på barna, mens han erpå reise med den nye kjærasten sin.
Problemet er at bestemora er litt rar, og verken far eller borna har god kontakt med ho. Sjølv om faren skriv i brevet sitt at Håkon og Ida må gi beskjed til bestemora om at ho skal passe på barnebarna sine, gjer dei ikkje det. Dei vil vere åleine nokre dagar (eller veker?) og ha det gøy!
I det første møtet med boka får ein kanskje inntrykk av at boka blir veldig morosam. Men det tok ikkje lang tid å forstå at budskapen er alvorlig: dei som er tøffingar på skulen, kan ha ofte problem i familien. Og det har Håkon. Han lyg på skulen, lyg til naboar, til systera og mange andre for å skjule kor vanskeleg og trist det eigentleg er å ha ein sånn rar familie.
Forteljinga i boka er verkeleg spennande og humørfylt. For meg som lesar var det interessant å følgje med på, korleis Håkon og søstera klarte seg åleine, mens faren var vekk. Håkon hadde mange utfordringar. Kva blei det neste guten kom på?

Les boka og få sjå, kva løysningar Håkon finn på, når tidlegare kjærastar til pappa dukkar opp og leitar etter faren. Eller kva skjer når straumen er vekk på grunn av ubetalte rekningar? Kva løysning har Håkon for å skaffe pengar til mat og andre ting? Kva som skjer når Håkon blir forelska for fyrste gong? Les boka, det blir ikkje kjedeleg, det garanterer eg!

Del på facebook
Moira Young:

Blodrød vei

Blodrød vei

”Verden er blitt rød. Mørkerød som midt inni et bål. Alt. Bakken, himmern, skuret, meg, Lugh – alt er rødt. Lufta er fylt av finkornet, rødt støv som kleber seg til hver minste ting. En rød, rød verden. Jeg har aldri sett noe sånt i mitt liv. Jeg og Lugh stirrer på hverandre. Det ser ut som verdens unnergang, sier jeg. Stemmen min lyder dempet, som om jeg snakker unner et teppe. Så kommer rytterne ut av den røde tåka.”

Saba og familien hennes bor ved Silverlake, som er en stor, uttørket innsjø. De bor langt unna andre personer, og har alltid vært nødt til å stole og hjelpe hverandre. Men en dag kommer det en enorm, rød sandstorm som dekker hele Silverlake. Saba og tvillingbroren Lugh rekker ikke å komme seg inn i stormkjelleren, og må søke ly ute. Da sandstormen er over kommer det fire ryttere, med lange sorte kapper og skjulte ansikter, ut av den røde tåka. De skyter faren til Saba og kidnapper Lugh. Saba roper etter Lugh at hun sverger hun skal finne ham, koste hva det koste vil, og slik starter Sabas ville, farlige og spennende eventyr.

”Jeg ligger på noe hardt. Tre. Jeg er stiv i nakken. Hjertet hamrer. Jeg har vondt i hele kroppen. Skuldrene mine verker. Og håndleddene. Jeg prøver å bevege armene, men ... det går ikke. Jeg gjør et rykk. Metall skjærer seg inn i håndleddene.”

Blodrød vei er en spenningsroman plassert i fremtiden, der jorden har blitt til en skummel, utenkelig plass hvor de fleste lever av det de finner på gamle søppeldynger. Saba havner i skremmende situasjoner, der hun må velge om hun skal tenke bare på sitt eget beste, eller også hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Boken handler om mot, kjærlighet og det å overvinne frykt, og den er spennende fra første til siste side.

Dette er første bok i Dustlands-trilogien.

Del på facebook
Lise Forfang Grimnes:

Kaoshjerte

Kaoshjerte

Minja våkner forslått og forvirret hjemme i leiligheten på Stovner. Hun beskriver: "Jeg våkner av en lyd og slår øynene opp. (...) Jeg løfter hånda, drar fingrene over leppene. Pekefingeren min blir farget svakt rød. Blod. (...) Jeg vrir hodet, det føles som en jernstang er tredd langs nakkevirvlene og ned ryggen min." De to siste ukene er som blåst ut av hukommelsen hennes. Hvordan har hun havnet i denne situasjonen? Og hva har skjedd med Jørgen? Bestevennen hennes er nemlig borte, og hun får snart en mistanke om at forvinningen har noe med henne å gjøre.

Minja, som altså er jeg-personen vi følger i denne spennings-/urban fantasyromanen, får rullet opp bit for bit av de siste ukene gjennom å lese meldingene på mobiltelefonen sin. Her finner hun ut at hun var i ferd med å grave lenger bakover i livet sitt for å bli kjent med seg selv og sin bakgrunn. Det viser seg at hun før hukommelsestapet var på vei for å besøke bestemoren sin, og etterhvert gjennomfører hun besøket. 

Hun blir ikke tatt godt imot av bestemoren. Likevel gir hun ikke opp jakten på sin egen historie. Som resultat av et one night-stand har hun mange ubesvarte spørsmål om sin familie. I tillegg har Minja har utenomjordiske krefter, og disse må da vel komme fra et sted? Hva er det familien hennes har holdt skjult for henne? 

Det utspiller seg et univers hvor huldermyter veves inn i vår verden, og den sømløse måten dette gjøres på er fascinerende i seg selv. Og selvsagt, kan man kanskje si, inneholder boken en søt kjærlighetshistorie.

Dette er Lise Forfang Grimnes' debutroman. Hun skriver et troverdig ungdomsspråk, og vi tror virkelig på Minja, selv om vi ikke alltid har sympati med henne. Hun er nemlig full av fordommer, noe som kommer godt frem når hun besøker bestemoren på landet, der dialekten er "rar", og der hun beskriver en av innbyggerne slik: «Han var høy og bred. Stor. (…) En lam grønn caps med bilde av en hoppende geit på. Sekken hans sto i setet ved siden av og lignet den jeg hadde på barneskolen. Han hadde garantert en halv hjernecelle. Den andre halvdelen hadde Dagros som sto hjemme og venta».  

Boken er delt i tre deler, hvor første del dreier seg om å nøste opp i de to ukene som ble borte fra minnet hennes, del to handler om livet før der igjen. I del tre leter hun etter Jørgen. Språket er til tider veldig "hektisk", med korte setninger som driver handlingen i et vanvittig tempo, og spesielt del to av boken går unna som en vind. 

Mitt tips er at lesere i ungdomsskolealder vil sluke denne!

Del på facebook
En utrolig bra bok for unge folk

Du er 14 1/2, midt i 9. klasse og ganske forvirret over alt som skjer innen i deg og rundt deg. Hadde du blitt glad, hvis noen hadde spurt deg, hvad du vil med livet ditt?

Vel og merke, hvis den som spør hadde lytta til tankene dine.

Forfatteren av boka: En utrolig bra bok for unge folk - tror det. Han har erfaring som ungdomsarbeider og håper at lesing av boka kan sette tanker igang  - og kanskje gode samtaler.

Boka er lettlest og kortfatta med en litt tegneserieaktig layout på mange av sidene. Den er tenkt som en "pausebok". Forfatteren ønsker at leseren ta pause i hverdagsaktivitetene

og tenker over livet. Ikke livet til de omkring deg, ikke de andre, men ditt eget liv.

Kapitteloverskriftene er påstande og små spark til ettertanke, som: "Du må selv finne ut, hvem du er og hva du står for, hvis ikke er det noen andre som gjør det",

" Verdens viktigste bilde er det du som eier. Dit eget selvbilde" og "Om du ikke respekterer deg selv og egne grenser, hvorfor skal andre gjøre det?"

Andreas Gravdal skriver om: selvrespekt, mestringsfølelse, grensesetting, engasjement og valg og kanskje velge feil.

Og valg må du ta hele tiden - alt fra hva du vil spise - og drikke, og hvor mye, hvordan du behandler dem rundt deg, om du klarer å si unnskyld, hvordan du

svarer dine foreldre, hvor mye du vil trene, hva slags jobb du kan tenke deg.

En artig og frimodig tittel på en bok med et viktig budskap: ta deg tid til å tenke på, hvem du er og hva du vil.

Boka passer best for ungdomsskoleelever, men kan med utbytte leses av elever på videregående skole, foreldre og andre som er i lag med ungdom.

Del på facebook
Simon Stranger:

De som ikke finnes

De som ikke finnes

 

Det er forskjell på bøker, og noen få er viktigere enn andre, mye viktigere”, skriver Aftenpostens anmelder om denne boken.

I oppfølgeren til Verdensredderne og Barsakh møter vi igjen norske Emilie og Samuel fra Vest-Afrika.

Det har gått tre år siden de møttes på Gran Canaria, hun på ferie sammen med familien, han som båtflyktning fra Vest-Afrika. Samuel ble tatt av myndighetene og sendt tilbake dit han kom fra, og Emilie reiste hjem til Norge.

En morgen våkner Emilie av at noen banker på soveromsvinduet. Det er Samuel. Han har greid å flykte og nå har han klart å komme seg helt til Norge, uten noen som helst papirer. Han er en av dem “som ikke finnes”.

«Du kom, hvisker hun. Vet ikke annet hun kan si. – Ja, sier han. – Jeg kom.

Et insekt lander like over øyet hans, og Samuel vifter det vekk. Hånden hans er bandasjert med en skitten fille som er surret rundt lillefingeren og ringfingeren, og over øyet er det noe som glinser, noe som lokket insektet til seg. Et ferskt kutt like over øyenbrynet der blodet ikke har koagulert, men skinner i lyset. Lyserødt, mørkerødt, noe gult…

…Alt ved Samuel virker fremmed, ekkelt, som om hele tilværelsen av flukt, sykdom og sår vil smitte over på henne om hun rører ved huden hans».

Likevel lar Emilie Samuel få komme inn i huset etter at foreldrene har dratt på jobb. Hun gir han mat og drikke, skifter bandasje og hjelper han.

Litt etter litt avdekkes alt det grusomme Samuel har opplevd siden de møttes på Gran Canaria. Kontrastene til det livet Emilie lever er enormt. Den virkeligheten som Samuel lever i blir rett og slett for mye for Emilie å ta inn over seg, akkurat som den blir det for oss lesere. Spørsmålet er: Hva gjør vi når nøden står rett utenfor stuedøra?

Dette var ei bok som var ubehagelig å lese og samtidig var det ei svært viktig bok.

Boka er nominert til Uprisen. http://uprisen.no/tekst/de-som-ikke-finnes/

 

 

Del på facebook
Jenny Jägerfeld:

Jeg er så jævla easy going

Bokomslag

Lurer du på hvordan det er å ha ADHD?

Joanna beskriver det som «et tivoli i høysesong». Hodet hennes er som «et ekte freakshow. Komplett med syklende dverger, skjeggete damer og rustne, skjeve pariserhjul». Skikkelig slitsomt med andre ord. Men så lenge Joanna tar medisinen sin, går det stort sett bra. Helt til den dagen mamma, den mislykkede forfatteren, mener at hun kan klare seg uten medisinen sin. At hun egentlig hele tiden har syntes det var vanskelig å gi Joanna et amfetaminlignende preparat.

Sannheten er at de ikke har råd til medisin. Eller mat. Eller nye klær. Eller noen ting egentlig.

Mamma får stadig refusert bøker og avslag på stipend og pappa er i dyp depresjon og tilbringer dagene i sofaen, under et pledd, mens han ser spørreprogrammer på TV. Slikt blir det lite penger av. Joanna prøver så godt hun kan å spe på inntekten, med salg av kondomer som er gått ut på dato. Det står jo «best før» på dem, så hvor farlig kan det være? Det er jo ikke så store muligheter for at noen skal bli gravid? Eller…

Joanna må ha medisin, slik at hun kan være «normal». Spesielt nå når hun har møtt Audrey. Blitt forelsket i Audrey. Hatt sex med Audrey.

Audrey. Audrey. Audrey. Audrey…

Det er en kjent sak at mangelen på penger kan få mennesker til å gjøre dumme ting. Farlige ting. Og i sin desperasjon er det nettopp det Joanna gjør. Veldig farlige og dumme ting som innebærer både tyveri og narkotika.

Når vi da blander vi mammas mislykkede forfatterskap, pappas dype depresjon og lite penger med kondomer med hull, weed, tyveri og mange penger og krydrer med røft og direkte språk, lesbisk kjærlighet og en solid dose ADHD, så får du denne boken.En bok som drives fram som «et tivoli i høysesong, med syklende dverger, skjeggete damer og rustne, skjeve pariserhjul».

Ei bok som holder et så høyt tempo at du er ferdig med den før du tenker over at du har begynt!

Del på facebook
Terje Torkildsen:

Arrfjes

Terje Torkildsen: Arrfjes

"Arrfjes" blir han kalla - avdi han har hatt koppar og har andletet fullt av skjemmande arr. Året er 1812, han er foreldrelaus og har ein yngre bror som han prøver å hjelpe, og han har ikkje fylt 14 år når boka startar.

Dette er ein historisk ungdomsroman frå Napoleonskrigane der  Danmark-Noreg er i krig med England, og vår helt er den 13 år gamle Ejner Tevig frå Mandal. Han er foreldrelaus og fyrstereisgut på ei seglskute som skal til Bergen. Han har to fortrinn som skal vise seg viktige: han har overlevd koppesjukdomen, så han er immun mot smitte, - og han kan lese.

Styrmannen oppdagar ei herrelaus skute med gult fareflagg som viser seg å vere ein engelsk båt som er forlaten av alle bortsett frå kapteinen som er død av koppar. Kapteinen til Ejner bestemmer at dei skal overtake skuta som krigsbytte, og Ejner som immun, blir sentral i dette arbeidet. Mannskapet blir delt på dei 2 båtane, og den brutale skotske båtsmann Smith blir sentral i dramaet som utviklar seg. Smith vil til England, medan resten av mannskapet vil til Kristiansand. Seglskuta forliser både pga av storm og maktkampen om bord. Ejner blir den einaste som overlever av dei norske sjøfolka. Det vert ein spennande historie der både vilje, sluhet og ein god porsjon flaks hjelper Ejner gjennom både forlis, katt-og-mus-leik og engelsk krigsfangenskap.

Boka er både spennande, realistisk og eventyrleg, og er delvis skriven som ein skipslogg der nokre få kapittel er skrivne i gamaldags språkdrakt.

Torkildsen har tidlegare vunne 2 ungdomsbokprisar for katastrofe-serien "Dystopia".  Denne er meir optimistisk i tonen - det gjeng bra til slutt.

Del på facebook
Renate Nedregård:

Det er min tur nå

Det er min tur nå

Kvar påske må Melissa, som no går i tiende, bli med mora på jobb på eit høgfjellshotell. Her har ho leika rundt på hotellet og vorte bestevenn med Alexander, som kvar påske bor saman med foreldra sine i øverste etasje. I suiten har ho gått inn og ut som eit medlem av familien. Dette året endrar alt seg. Ho må jobbe og han er gjest, men ho forelskar seg i vakre, perfekte, rike Alexander…

Vel heime igjen, vert ho kjærast med Zoran og bestevennina kjærast med kompisen hans. Festing og moro opptek tida deira meir enn skulen. Ein dag støyter ho på Alexander idet han kjem ut av Limosinen og skal på juleball. Gjengen til Melissa har planar om å stjele verdisaker i garderoben på dette juleballet og Melissa vert sterkt uroa.

Ho har ikkje gløymt følelsane sine for Alexander, så kva skal ho gjere…..

Denne boka handlar om klasseskille, forelskelse og val i livet. Kva er det viktigaste og er det håp for kjærleik mellom to som kjem ifrå ulike samfunnslag og miljø?

Dette er ei bok om vanskelege valg og forelskelse, og anbefalast for ungdom frå 8. steg og oppover.

Del på facebook
Bokomslag

Boken handlar om pojken Junior som är uppvuxen på Spokane indianreservat. Han, som pojken i boken Mirakel av Palacio, blev fødd med olika medicinska problem. Därfør blir även han mobbad på skolan. Førutom av sin bästa vän. Junior har sitt mål framfør sig. Han ska utbilda sig och därfør børjar han i en annan skola. I en priviligerad skola där han kan få hjälp, men ett problem återstår. Han är den enda indianen på skolan. Allt verkar gå emot honom. Den personen som han trodde var hans vän går emot honom. På ett humoristiskt och tragiskt sätt blir vardagen väldigt speciell.

Boken är skriven i jag-form. Junior beskriver sig i både text och genom bilder så att man skrattar från førsta till sista sidan, samtidigt som man har en klump i halsen. Fast omvärlden sätter sina gränser finns det inga gränser før Junior. Han vill framåt i livet. Han vill få det liv som inte många indianer får chansent ill. ett liv utanfør reservatet.

Sherman, bokens førfattare, tar med oss in i ett annat universum känns det som. Som om det inte existerar.

Sherman har nästan gjort en fulländad ungdomsbok om hur det är att vara människa.

Del på facebook

Vanlege opningstider:

 Måndag  10.30-18.00      
 Tysdag  10.30-18.00      
 Onsdag  10.30-18.00      
 Torsdag  10.30-18.00      
 Fredag      Stengt      

Kontakt Tlf.: 489 92 148  Epost: bibliotek@sande-mr.kommune.no

Vi blir inspirert av