Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Alice Oseman:

Solospill

Solospill

«Idet jeg tråkker inn i fellesrommet, er jeg smertelig klar over at de fleste her inne er halvdøde – inkludert meg. Fra pålitelig hold har jeg fått høre at det er helt normalt å være deprimert etter julen, og at en viss nummenhet er naturlig etter den «lykkeligste» tiden på året.» Sånn starter ungdomsromanen Solospill om ungdomsjenta Victoria Spring.

Tori (Victoria) mener at de fleste skolekameratene på Higgs High er sjelløse idioter og selv om hun på en måte henger med en bra gjeng, føler hun seg iblant som den eneste som har bevissthet. Ingen i gjengen gjør særlig mye innsats hverken på skolen eller på fritida. Tiden går for det meste med til å blogge og til å sove.

En dag finner hun en post-it-lapp på skapdøren sin, en lapp som leder henne videre til en ganske så skrudd fyr som heter Michael Holden. Sammen finner de bloggen; solospill.co.uk, som den første gangen de sjekker er tom, men som etter hvert blir fylt av bisarre beskjeder og info om ting som vil skje på skolen de går på. Til å begynne med er det ganske uskyldige røverstreker den solospill-ansvarlige får til å skje, men etter hver blir det ganske stygt.

Tori sliter med dårlig selvtillit og hun prøver å finne ut av sitt eget liv. Samtidig har hun en bror som ikke har det så lett. Og hun har Michael Holden som mange advarer henne mot. Hun bryr seg egentlig ikke, hverken om han eller om noe. Hun liker å sove og å blogge. Men Solospill og Michael Holden lar henne ikke får være i fred og det begynner å bli slitsomt! - og etter hvert farlig.

Forfatteren, Alice Oseman er født i 1994 og hun skrev boken da hun var 17 år. Hun skriver om det å være tenåring og sier selv at hun har en god del erfaring på temaet, hun er tross alt en tenåring selv. Jeg håper vi ser mer av Oseman fremover!

Anbefales fra ca. 14 år og oppover.

Del på facebook
Rick Yancey:

Den 5. bølgen

Den 5. bølgen

”Jeg er nødt til å se den andre hånden din” sa jeg. (…) ”Hvis jeg viser den til deg,” gispet han mens han vugget frem og tilbake over den blodige betongen, ”hvis jeg viser den til deg, vil du hjelpe meg da?” Med en grimase løftet han langsomt venstre hånd. Hånden var dekket av en skorpe med halvstørknet blod. Det så ut som han hadde på seg en mørkerød hanske. Det sparsomme lyset streifet den blodige hånden og glitret over noe lang og smalt og metallisk, og fingeren min trykket inn avtrekkeren, og geværet mitt slo hardt inn i skulderen min, og løpet steilet i hånden min mens jeg tømte magasinet, og et sted lang borte hørte jeg noen skrike, men det var ikke han som skrek, det var jeg som skrek – jeg og alle andre som var igjen. (…) Jeg gikk bort til ham før det siste lyset forsvant. Ikke for å se om han var død. Jeg visste at han var død. Jeg ville se hva han fortsatt holdt i den blodige hånden. Det var et krusifiks.

Da romvesena faktisk kom til jorden, var de ikke slik vi hadde forestilt oss. De kom ikke feiende ned fra himmelen i flyvende tallerkener og jevnet New York og Tokyo og London med jorden. De marsjerte ikke gjennom landskapet i digre maskiner og med strålekanoner som skøyt i ett kjør. Nei, da de faktisk kom til jorden var de mye mer intelligent enn vi noen gang kunne forestille oss. De infiltrerte menneskene, tok over kroppene våres, og det var ikke noen mulighet for å skille mellom menneske og romvesen. Cassie er redd hun er det eneste mennesket igjen i verden. Det forrige mennesket hun møtte drepte hun fordi hun trodde det var et romvesen. Men det er den eneste måten å overleve på, man kan ikke stole på noen fordi det du trodde var din fiende viser seg å være din venn idet din venn plutselig viser seg å være din verste fiende. Da er det bedre å være alene og på den sikre siden, for Cassie har gjort et løfte som hun skal gjøre alt for å holde, nemlig å finne lillebroren sin. Men da hun møter den mystiske Evan Walker forandrer alt seg, og han blir kanskje Cassies eneste håp om å holde seg i live lenge nok til å finne lillebroren. Men kan hun egentlig stole på ham? Går det egentlig an å vite helt sikkert at han er et menneske?

Den 5. bølgen er første bok i en spenningstriologi for ungdom der et ekstremt høyerestående vesen bruker sin overlegenhet i et forsøk på å overta jorden. Vi følger Cassie og de andre ungdommene gjennom en vanskelig reise der de ikke kan stole på noen andre enn seg selv. Historien er overraskende og veldig godt skrevet, og vi får aldri helt taket på hvem som er de gode og de onde, noe som gjør at dette er en veldig spennende og god bok. Slutten på boken er helt åpen, og jeg gleder meg til bok nr. 2!

Del på facebook
Helene Uri:

Fordi jeg elsker deg

Fordi jeg elsker deg

"Blåmerker rundt overarmene. Blårøde mansjetter rundt håndleddene. Ett blått Øye. En sårstripe på kinnet med tynn skorpe på. Jeg oppsummerete for meg selv. Det var lørdag morgen, klokken var bare  åtte. Jeg stod på badet hjemme hos Fredrik".

I boka "Fordi jeg elsker deg" møter du Elin og Fredrik. De er kjærester og nå er han begynt å slå. Han var drømmeguttten hun møtte tilfeldig utenfor en butikk. Hun ble forelsket og etter få dager er de kjærester. Elin går i 1. klasse på videregående, Fredrik er 2 år eldre og går på en annen skole. Hun har ikke hatt kjæreste før, han har mere erfaring. Både venninnene og moren til Elin synes Fredrik er kjekk.

Når begynte drømmekjæresten å vise sine andre sider? Hvem er Bjørn som begynner å sende Elin urovekkende og skremmende sms´er? Hva skjer i et forhold, hvor den ene part det ene øyeblikk sier: "Allerkjæresten min" - og det neste øyeblikk skubber, slår og strammer skjerfet for hardt? Tilgir du ham, når han kommer med den største bukett med roser du noensinde har sett? Skjuler du blåmerkene under klærne og sminker skrupsår og blåveis og lar moren din og bestevenninne din fortsette å tro, at han stadig er drømmeprinsen på den hvite hesten? Hvorfor finner noen seg i at kjæresten slår? Hvorfor forteller Elin ikke moren sin eller besteveninnen sin at hun blir slått.

Disse og mange flere spørsmål svirrer i luften, når du er ferdig med boka. Vold i kjæresteforhold er et omfattende samfunnsproblem i alle aldersgrupper også blant unge. Derfor er boka viktig. Den kan være en øyeåpner for mange av oss for bedre å oppfatte signaler om vold i våre omgivelser. Boka er lettlest og spennende. Den beskriver vanlige ungdommer i videregående skole som opplever ting ingen bør oppleve. Boken passer for elever i 9. klasse og oppover - og voksne.

Del på facebook
Mari Moen Holsve:

Halvgudene

Bokomslag

Triologien Halvgudene starter i den verdenen vi kjenner som vår egen. Vi blir kjent med Dina, som ikke helt har skjønt reglene man måtte følge for å slippe inn i vennegjengen, og derfor følte seg som en utstøtt. Balder er også utstøtt, klassens nerd. Med snodig hår, briller, forsiktig og skoleflink. Og samtidig forståelsesfull og hyggelig. Absolutt ikke en trøblete tenåring. I motsetning til Thea, gothmonsteret fra helvete. Porselensaktig og vakker utenpå, men inni fantes det en aggressiv slåsskjempe. Dina ble født først, så Balder og nesten en time etterpå kom Thea, altså trillinger. Helt vanlige, små menneskebarn. Eller…?

Midt i Oslo bor de, sammen med pappa Jostein. Noen mamma har de aldri kjent. Hun døde da de var så små at minnet om henne ikke hadde fått festet seg. Eller…?

Sakte, men sikkert forandrer ting seg. Dina får kjempekrefter, Balder får så godt syn at han kan se maurene i gresset utenfor, når han sitter i sofaen i stua og Thea kan lage ild ved å knipse med fingrene. Og når de forsiktig vil fortelle pappa Jostein at de enten har blitt gale eller egentlig er romvesener, så sier han: «Jeg er ikke fra denne verdenen. Og ikke dere heller»

Og vips så tas vi med til en helt annen verden, universet Tiladnen. Et univers hvor menneskebarna Dina, Balder og Thea viser seg å være halvgudene Dimyne, Briskir og Trigg. Barn av mennesket Jostein og guden Maél. Vi blir kjent med fander og fauner, guder og havfolk. Og vi blir virvlet inn i kampen mellom Trysfelderne og Forbundet. Godt og ondt.

Heldigvis er dette en triologi, for da tar det ikke slutt så fort!

Del på facebook
Siv Østrem Peersen:

Ulvetone

Ulvetone

Hele Alices verden er musikk. Hun spiller piano, hører på de store komponistene på iPoden. Men aller helst vil hun sitte på en tilfeldig buss og lytte etter lydene. Da blir hun inspirert, og lydene blir til en komposisjon i hodet hennes. 

En dag kommer faren hjem med en overraskelse. Et lag med flyttekarer fjerner det gamle pianoet og bærer et stort flygel inn i stua. Alice går i store buer rundt det nye instrumentet, mens faren maser på at hun skal øve. Hun må huske på konserten som hun skal ha i Grieghallen. Debutkonserten! Men fingrene hennes vil ikke legge seg til rette på det nye flygelet, faren maser, halvbroren er fjern og har problemer, og stemora sur. I mens lever Alice i sin egen musikkverden, og tiden tikker mot den store konserten…

Del på facebook
John Green og David Levithan:

Will Grayson, Will Grayson

Will Grayson, Will Grayson

Forfatterne av boka har skrevet om hver sin gutt, begge guttene er 16 år og begge heter Will Grayson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende å holde styr på hvem som er hvem, men det er det absolutt ikke, begge har sine egne svært tydelige stemmer i boka.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller han forsøker vel egentlig så godt han kan å finne en venneflokk. Han ender med kompisen som han alltid har hatt, Tiny. Tiny er ikke bare er stor og homofil, men veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg hele tiden og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, og Will sliter litt med å finne sin plass i vennskapet.
 
Tiny er så åpen om sin legning at folk rundt guttene tror at Will også er homofil, noe han absolutt ikke er. Men når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, som Will er håpløst forelsket i, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men fremstår som sarkastisk og sint. Den eneste som vil være sammen med han er Moira, en jente som Will ikke vil ha noe med å gjøre. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Men egentlig vil han ikke være sånn, ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen som Will er hodestups forelsket i. Inne i Will er det totalt kaos! Hva er dette? Og hvorfor føler han dette for en mann?

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange.

Boken er veldig morsom, men med en alvorlig undertone. Den setter fokus på viktige ting ved det å vokse opp og finne seg selv. Og ikke minst, forfatterne tar ungdom på alvor.

Forfatterne tar opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv. Noen ganger er man seg selv og andre ganger tar man på seg en maske. Dette ser vi når Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Men det viktigste temaet i boka er likevel vennskap, vi velger kjærester og vi velger vennskap. Noen ganger er man venner bare fordi man alltid har vært venner, men vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Boka passer for ungdomstrinnet, men absolutt for unge voksne også!

Del på facebook
Andy Mulligan:

Trash

Trash

 

14 år gamle Raphael Fernández bur på ei søppelfylling. Han og kameratane Gardo og Rat brukar tida si på å leite på fyllinga etter ting som dei kan selje slik dei kan tene seg pengar til mat.

Dei sorterer plastikk,men finn stort sett berre «stupp». Stupp er rett og slett bæsj som dei som bur på fyllinga pakkar i papir og kastar.

Ein dag finn Rafael ei lommebok med pengar, eit kart og eit bilde av ein mann og ei lita jente. Då starta alle problema, politiet kjem og utlovar dusør til dei som finn lommeboka.

Gutane vel å behalde lommeboka, og vil prøve å finne ut kva som skjedde med eigaren.

Snart må Raphael og vennane Gardo og Rat springe for livet. Dei brukar all sin fantasi på å halde seg unna forfølgarane sine og på å prøve å løyse mysteriet. Trash er ei sterk historie om fattigdom, vennskap, håp og eit mot til å endre eige liv.

Boka er utruleg spennande. Dei tre gutane vekslar mellom å fortelje si del av historia. Det gjer at historia verkar truverdig. Kan dette ha skjedd? Vi får også ei innblikk i korleis det er å vere ein fattig søppelgut som bur på ei søppelfylling.

Boka passar godt for 8 klasse og opp til vidaregåande skule.

Del på facebook
Laurie Halse Anderson:

Vinterjenter

Vinterjenter

Hun tørker et snøfnugg av kinnet mitt. ”Du er ikke død, men du er ikke i live heller. Du er en vinterjente, Lia-Lia, fanget mellom to verdener. Du er et spøkelse med et hjerte som slår. Snart krysser du grensen og er sammen med meg. Jeg har det supert. Jeg savner deg skikkelig.”

Lia er en vinterjente, fanget i en fyrstikkropp. Hun har alltid følt seg middelmådig, alltid bare midt på treet. Hun er ikke god til å være elev på skolen, til å være barn av skilte foreldre eller til å være ste-storesøster. Men å være tynn, det kan hun. Hun sverget en gang ved sitt eget liv at hun skulle bli den tynneste på skolen, til og med tynnere enn sin bestevenninne Cassie. Og det klarer hun. Men da Cassie plutselig dør, etter at hun og Lia ikke har hatt kontakt på veldig lenge, skjer det noe med Lia. Plutselig ser hun Cassie over alt, og hun prøver å dra Lia med seg til den andre siden. Den eneste utveien Lia vet om, for å beskytte seg mot sorgen, spøkelset til Cassie og alle andre problemer, er å bli enda tynnere. Tynn – tynnere – tynnest. Men Lia er så feit. Uansett om hun veier 46 kg. Uansett om hun veier 44 kg. Hun. Blir. Aldri. Tynn. Nok. Men kanskje blir hun usynlig.

38,5 er mulig. Jeg har vært der før, i faresonen(…). Men 38,5 får meg til å ønske meg 34. For å komme dit må jeg bryte opp knoklene med en sølvhammer og grave ut margen med en langskaftet skje.

Vinterjenter er en helt spesiell bok. Forfatter Laure Anderson har brukt språklige virkemidler som virkelig gir inntrykk: de egentlige tankene til Lia om at hun vil spise er overstrøket, men de syke tankene som sier ”må ikke spise” er i vanlig skrift. I tillegg står kaloriinnholdet i parentes bak alle matvarene Lia tenker på. Dette er med på å gi et unikt innblikk i hvordan en jente med spiseforstyrrelser tenker, og hvordan veien til å bli enda sykere er. Kanskje, men bare kanskje, klarer Lia å redde seg selv.

Del på facebook
Magnhild Bruheim:

Hyttemysteriet

Hyttemysteriet

Hyttemysteriet er bok nr.2 i serien om Stian og Stine. Fortellinga begynner med Stian si forteljing, når han oppsøkjer ei gammal, forfallen hytte i skogen. Ein gong skjedde det eit mord i hytta, eit mord som ikkje vart oppklara. Det er noko mystisk med hytta, og saman med Stine bestemmer Stian seg for å finne ut kva det er. Kven er mannen som ser ut til å bu der? Har han noko med drapet å gjere?

Boka inneheld mykje spenning i seg på grunn av mysteriet rundt hytta. Men det skjer like mykje spennande i kvardagen til Stian og Stine. Dei er nettopp blitt stesøsken. Stian har mista mora si, og Stina har aldri hatt far. Foreldra til begge har no etablert ein ny familie og ønskjer det beste ved, til dømes å prøve samle heile familien til felles pizza kveldar. Men det viser seg å ikkje vere så lett. Stian har også ei storesøster i alderen 16, som ikkje er interessert i å etablere god vennskap med verken Stine eller mora til Stine. I tillegg er det fleire utfordringar på skulen og i fritida. Stian blir mobba, og det er ikkje så lett å finne seg ein god venn, unntatt stesøsken Stine. Stine er blitt forelska i ein gut på skulen. På same tid må ho prøve å finne nok tid til både venninnene sine og til å løyse mysteriet i lag med Stian.

Detektivarbeidet utviklar etter kvart fleire alvorlege situasjonar. Når ein har starta å lese, så er det ikkje lett å legge frå seg boka på grunn av nysgjerrigheit: kva skjer vidare? Så det er berre å lese i vei!

Boka er på nynorsk, og kan lesast også som frittståande bok. Passar best for lesarane frå 10 år og oppover.

Del på facebook
Aasne Linnestå:

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted

"Jeg vil vekk. Bort. Jeg har over fire tusen kroner på kontoen. Jeg har en mamma som ikke er her. Jeg har en pappa som har for mye å tenke på. Jeg har en lillebror som snakker for mye bæsj. Jeg har en søster som bare vil dø, det er i alle fall det hun sier. Og jeg har for mange tanker i hodet og det er ikke plass til dem lenger og da må jeg gjøre noe. Gjøre det jeg vil. Det er det jeg må.»

Boka handlar om Tale som fortel korleis ho har det inni seg etter at mora Sylvia vart funnen død. Tale bur ilag med Pappa og søskena Ane og Jo. Jo er berre fire år.

Mora til Tale har ikkje vore som vanlege mødrer. Tales mor tok sjølvmord.

No prøva Tale å forstå korleis dette kan ha skjedd og må prøve å leve vidare. Ho har heldigvis Lotte som er ei god venninne.

Midt opp i alt får Tale gode kjensler for Espen, ein gut i parallellklassa. Kan ein gå på kino når ein har ei mor som nettopp er død?

"Mamma er et annet sted" tek for seg eit alvorleg tema om sorg og forsoning. Boka er Aasne Linnestås første ungdomsroman. Ho skildra godt kaoset som Tale kjenner på etter mora sin død.

Boka er ei forteljing for ungdomstrinnet. Passar nok best for 10 klasse og oppover. Vaksne kan også godt lese boka.

Del på facebook

Vanlege opningstider:

 Måndag  10.30-18.00      
 Tysdag  10.30-18.00      
 Onsdag  10.30-18.00      
 Torsdag  10.30-18.00      
 Fredag      Stengt      

Kontakt Tlf.: 489 92 148  Epost: bibliotek@sande-mr.kommune.no

SOMMAROPE
Mellom 5. juli – 30. juli:

Mandag: 10.30-15

Tysdag:  10.30-15

Torsdag: 10.30-15

Vi blir inspirert av