Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Wim Wenders og Juliano Ribeiro Salgado:

Jordens salt

Jordens salt

I mange tiår har den brasilianske fotografen Sebatiao Salgado (71) reist rundt heile verda og teke bilete av konfliktar og menneskeleg liding, men også av det arbeidande menneske og av det utrulege natur- og dyrelivet på planeten vår. Filmen er enkel i formspråket og store delar av han er Salgado sine velkomponerte og vakre, men ofte grufulle fotografi.

Filmen opnar med ein fascinerande sekvens der Salgado kjem flygande inn til ei øy i Ny-Guinea. Han vert teken imot av folka som bur i den avsidesliggande landbyen og fylgjer med dei vidare oppover i fjellet, der han respektfull fotograferer medan dei dansar og held fest. Tilliten mellom fotografen og dei fotograferte er der heile tida. Ein liten gut kjem så tillitsfull og tek fotografen i handa. Salgado smiler roleg tilbake og viser guten fotoapparatet og bileta han har teke – kontakten er der.

Vidare vert vi presentert for Salgados arbeid frå byrjinga på 70-talet og fram til i dag. Han dokumenterer konfliktar, særleg i Afrika. Vi dreg kjensel på ikoniske fotografi som vi har sett tidlegare, men som i alle fall ikkje eg, kjende opphavsmannen til. Bileta er så sterke, at eg tenkjer, no er det nok, eg orkar ikkje meir elende. Og akkurat då, i rett tid, tek filmen opp andre emne som Salgado har arbeidd med, mellom anna arbeidsliv over heile verda. Vi vert presentert for flotte fotografi frå ei enorm gullgruve i Brasil, med tusenvis av arbeidarar. Sølete og sveitte kroppar, som utfører alt arbeid manuelt. Sett på avstand, liknar det ei maurtue.

Filmen endar optimistisk. Salagado si familie eig ein kvegfarm i Brasil. Grunna tømmerhogst og tørke har det frodige paradiset han vaks opp i blitt endra til ein tørr og sandete eigedom utan tre og med mangel på vatn. Ekteparet Salgado set i gong med eit storstilt treplantingsprosjekt. Millionvis av tre vert planta ut på eigedomen og gradvis over år endrar eigedomen karakter og vert igjen det grøne paradiset Salgado vaks opp i. Skogen veks og med den kjem vatnet, plantelivet og dyra tilbake.

Filmen er laga av Wim Wenders og sonen til Salgado, Juliano Ribeiro Salgado. Dette var både ein fæl og vakker film som gjorde eit uutsletteleg inntrykk på meg. Ikkje så rart at han har fått mange filmprisar kringom i verda.

Del på facebook
Gunhild Westhagen Magnor:

Optimistene

Optimistene

En film om alderdom for folk i alle aldre.

I dokumentarfilmen Optimistene møter vi et volleyball-lag med samme navn. Dette er et damelag - og for noen damer! Den yngste av dem er 66 og den eldste 98. De har møttes for å trene volleyball sammen hver mandag i mange år, noen av dem i hele 40 år. De gjør også andre ting sammen som å sykle, gå på ski og bade i Mjøsa.

Selv om de har trent sammen lenge, har de aldri spilt en volleyball-kamp mot et annet lag. Men nå er tiden kommet for det. Et av medlemmene har funnet et lag i Sverige med spillere i omtrent samme alder, nemlig Kruttgubbarna, og som navnet tilsier er dette et herrelag.

Vi følge Optimistene i forberedelsene til denne kampen. Nå må laget intensivere treningene sine, og de får hjelp av to fra Norges volleyball-forbund. Disse to hjelper dem både med teknikk og regler. Damene drar til Sverige for å spille landskamp mot Kruttgubbarna, resultatet av kampen skal jeg ikke røpe.

Dette er en både rørende og humoristisk film. Vi blir nærmere kjent med noen av spillerne, og får også et innblikk i hverdagen deres. De har sine plager, men det er aldri aktuelt å gi opp. Å slutte med volleyball og sette seg i en stol er ikke et alternativ for noen av dem. Dette er damer man bare må beundre for deres stå-på-vilje, livsglede, gode humør og ikke minst deres fysiske form. Til inspirasjon for både kvinner og menn i alle aldre.

Filmen har fått flere priser og vakt begeistring overalt hvor den er vist. Dette er en gladfilm om alderdom.

Del på facebook
Asif Kapadia:

Senna

Cover Senna

Dokumentarfilmen Senna frå 2010 har ingrediensar som gjer den til noko meir enn ein film om sport. Dette er ein film også for dei som bryr seg minimalt om Formel 1 eller nokon annan sport for den del.

Britisk-indiske Asif Kapadia har laga denne dokumentaren om Formel 1- legenda Ayrton Senna. Brasilianeren, som mange reknar som den beste Formel 1-føraren nokon sinne, døydde i eit dramatisk krasj i San Marino Grand Prix i 1994, berre 34 år gammal, men rakk å vinne 41 løp før karriera fekk ein slik tragisk ende.

Filmen følgjer Senna frå gjennombrotet på åtti-talet, via den mangeårige rivaliseringa med den franske føraren Alain Prost, til han endelig oppnådde status som den ultimate superstjerna i Formel 1- sirkuset. Filmen gjev eit fascinerende innsyn i livet bak fasaden, om ein mann som er sky og tilbaketrekt men likevel hamnar i stadige konflikter med autoritetane og pengekreftene i bransjen om det han opplever som urettferdigheiter. Samtidig vert det teikna eit bilete av ein velgjerar og patriot som foretrakk diskresjon rundt dei millionane han donerte til fattige born i Brasil.

Kapadia fekk tilgang til femten tusen timar arkivmateriale og han fortel historia ved hjelp av desse arkivbilda og ingenting anna. Han brukar fiksjonsfilmen sine mekanismar og verkemiddel, det gjev intensitet og du kjem tett på og klippinga medverkar til å suge deg inn i universet og historia. Og du slepp bilda av dei snakkande hovuda som i notid skal kaste lys over fortida.

Med kunnskap om hendingsforløpet er det eit iboande ubehag som kviler over Senna. Eit ubehag som vert forsterka fordi regissøren aldri spelar på den, men istaden held tilbake og let historia utfalde seg ved hjelp av kronologien.

Uavhengig av ditt forhold til sport og Formel 1, og uavhengig av om du kjenner til eller knapt har høyrt om Ayrton Senna – eg kan ikkje forestille meg at du kan unngå å bli berørt av denne dokumentaren.

Del på facebook
Hilde Ranheim og Marit Stensby:

Ishavskjerringa

Cover Ishavskjerringa

Ved påsketider i 1952 omkom heile 78 mann frå Sunnmøre i ein av dei største katastrofene i norsk sjøfartshistorie. Fem ishavsskuter forsvann sporlaust i Vestisen. Tilbake sat enkene og nesten hundre farlause barn, mesteparten frå Søre Sunnmøre.

Dette er historia til tre av kvinnene, og korleis dei opplevde ventinga, uvissa, speidinga etter skuta med tønna i toppen. Mennene deira var borte i fleire månader uten eit einaste livsteikn, for i isødet mista dei også radiokontakta med radiosendaren på Vigra. Dette hendte for seksti år sidan, krisepsykiatri eksisterte ikkje, sorga lyt ein bere åleine og arbeide seg gjennom den som best ein kunne. Som Marit sa: ”Eg fekk ikkje sove, og eg greidde ikkje arbeide. Eg såg berre svart”.

Dette er hardt prøva, men flotte, sterke kvinner som fortel si historie. Seksti år etter ulukka har sorgen bleikna, men minna er fortsatt såre, særleg ved påske. Dette er ein svært viktig del om vår nære historie, desse kystkvinnene, ishavskjerringane, som var heime og holdt fortet og venta. Nokre gongar forgjeves.

Del på facebook
Cover Exit through the gift shop

Denne filmen ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm i 2010 og den er i sannhet noe for seg selv. Er det en ekte dokumentar eller er dette nok en kunstnerisk satire signert Banksy?

Handling

Filmens hovedperson er Thierry Guetta, en franskmann som har emigrert til Los Angeles. Her livnærer han seg og sin familie ved å selge brukte klær dyrt - som retro, en ganske lukrativ nisje. Hans store lidenskap er videofilming. Grunnen til dette er at en dag da han var elleve år døde moren. Hun hadde vært dødssyk lenge og for å skåne den yngste var det ingen i familien som hadde sagt noe til han. Etter dette har Thierry hatt en manisk trang til å filme alt som skjer.

I 1999 reiser Thierry på ferie tilbake til Frankrike. Der får han kontakt med nevøen sin, gatekunstneren ”Invader” og en ny verden åpner seg for ham. Thierry blir veldig fascinert og bestemmer seg for å oppsøke andre som driver med denne kunstformen for å lage en dokumentarfilm. Etter hvert blir han presentert for flere av de kjente kunstnerne, blant andre Shepard Fairey som har laget de ikoniske valgkampbildene i rødt, hvitt og blått av Obama. Thierry får være med når de setter opp arbeidene sine i byene, ofte i ly av mørket. Det følger alltid spenning med for gatekunst blir oftest sett på som vandalisme av det etablerte samfunnet. Å ha god kondisjon er absolutt en fordel om politiet skulle dukke opp.

Omsider får Thierry også møte Banksy, den mest anonyme og likevel den mest kjente av dem alle. Hans ofte enkle og humoristiske billedspråk evner å konfrontere oss med dypereliggende strukturer i samfunnet, om undertrykking, utbytting og maktmisbruk. Det oppstår et vennskap mellom de to og når det viser seg at Thierry overhodet ikke har kunnskap om hvordan man redigerer en film, er det Banksy som tar over for å redde prosjektet.

Om filmen

Thierrys film om gatekunst og Banksy, blir Banksys film om fenomenet Thierry Guetta. Eller handler det egentlig ikke om Thierry Guetta, men om vårt samfunn og oss selv. Et samfunn der alt er blitt en vare og vi igjen lar oss lure.

"Exit through the gift shop" anbefales for samfunnsengasjerte og er et "must" for alle kunstinteresserte.

Del på facebook

Opningstider

 Måndag  10.30-18.00      
 Tysdag  10.30-18.00      
 Onsdag  10.30-18.00      
 Torsdag  10.30-18.00      
 Fredag  10.30-15.00      

Kontakt Tlf.: 48 99 21 48 Epost: bibliotek@sande-mr.kommune.no

 

NB! Opningstider veke 41
   (07. – 11. oktober)
måndag  10.30 – 15.00
tysdag    10.30 – 15.00
torsdag  10.30 – 15.00

Vi blir inspirert av