Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Guus Kuijer:

Sammen for alltid

Sammen for alltid

Bli med til Pollekes verden! Dette er en sorgmunter hverdagsskildring fortalt av 11-årige Polleke. Hun lever i et flerkulturelt samfunn med utradisjonelle familieforhold. Foreldrene er skilt, men hva er verre enn at læreren er forelsket i moren hennes? Og ikke nok med det. Pollekes pappa vil bli dikter, men ikke får skrevet et ord, og havner ofte på feil side av loven. Hun er glad i ham likevel. Det er hun i Mimo fra Marokko også, men nå får de ikke være sammen fordi han er muslim.  

Guus Kuijer er en nederlansk forfatter som har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. I 2012 vant han ALMA-prisen (Astrid Lindgrens Memorial Award) for sitt forfatterskap. Kun to av bøkene hans er oversatt til norsk, "Sammen for alltid" og fortsettelsen "Livet er herlig".

Begge bøkene finnes som ebøker i appen eBokBib.

Anbefales for barn fra 9-10 år.

Del på facebook
Gustav Möller:

Den skyldige

Den skyldige

Høyspenning på liten flate

 

Politimannen Asger Holm er på jobb på alarmsentralen 112 i København, der han tar imot nødanrop fra publikum der ute. Han er tydeligvis ganske irritert over å måtte holde på med dette, og vi skjønner etter hvert at han er degradert fra sin vanlige etterforsker-jobb på grunn av en eller annen uheldig hendelse. Som han og en kollega skal stå til rette for dagen etter, så nå er han temmelig stresset og sur i utgangspunktet, der han sitter og må forholde seg til fulle folk som har ramlet på sykkel eller blitt robbet av prostituerte.

Men plutselig får han inn en helt spesiell samtale, det er en kvinne som åpenbart er livredd, vi skjønner etter hvert at hun har blitt kidnappet, og later som hun snakker med den lille datteren sin mens hun forsøker å formidle til Asger hvor hun er og hva som skjer. Herfra spinner så handlingen av gårde, gjennom hele filmen følger vi kun Asger, og de samtalene han har med denne kvinnen og med kolleger som han prøver å dirigere i riktig retning der ute, for å redde henne.

Det er godt gjort å skape så intens spenning med så enkle midler. Alt som skjer formidles gjennom Asger som sitter i dette lille rommet på alarmsentralen og snakker i telefonen. Men ansiktet hans, og samtalene og lydene vi får høre er nok til å skyve oss ut på stolkanten, spenningen holder hele veien inn. Fantastisk prestasjon av Jacob Cedergren som gir et nyansert portrett av den stadig mer frustrerte og desperate Asger. Filmen illustrerer dessuten svært godt hvor lett det er å være forutinntatt i møtet med ukjente mennesker og situasjoner, her kommer et par nesten svimlende overraskelser underveis, som gir et ekstra løft til denne velkonstruerte thrilleren.

Del på facebook
Paul Hoffman:

Guds venstre hånd

Guds venstre hånd

Cale ble tatt med til klosteret som femåring, og har siden den gang måtte gjennomgå beinhard kamptrening og mishandling.

Han husker ikke lengre sitt egentlige navn eller hvor han kom fra. Han vet ikke hvor gammel han er en gang. Slik er det med alle guttene som har kommet til klosteret. Befrierne, som munkene kaller seg, trener og behandler guttene der så grufullt at de fleste går under til slutt, og stadig kommer det nye gutter de kan trene opp.

Men Cale virker å klare seg overraskende bra, spesielt med tanke på at han ofte blir behandlet verre enn de andre. Han virker nærmest likegyldig i møte med ondskapen som skjer i klosteret, helt til en dag han kommer over et grufullt syn. En befrier som torturerer og mishandler to jenter. Cale viste ikke en gang at det fantes jenter i klosteret. Han klarer å redde den ene jenta, og bestemmer seg for å prøve å flykte med henne og vennene sine. Befrierne finner fort ut av det, og vil få han tilbake koste hva det koste vil. Ikke fordi han har fått vite noe han ikke skulle, men fordi de ikke vil han skal lære den grufulle sannheten han enda ikke vet noe om.

Cale og vennene må rømme over det livsfarlige Skabblandet til Memphis, den korrupte byen styrt av materazziene, i håp om å komme seg unna befrierne. Men det er ikke så enkelt.

Hoffman har skrevet en veldig spennende bok, om hvordan man blir påvirket av et liv under tvang og tortur, og hvor langt noen er villig til å gå for å vinne en krig. Cale er kald, arrogant og glad i å drepe, men likevel har man sympati for han siden man vet hva han har gått gjennom og man ser glimt av medmenneskelighet i han.

Karakterene rundt han er interessante, og det er lett å finne karakterer man elsker og karakterer man elsker å hate. Befriernes planer er også langt større enn å bare torturere gutter til å bli soldatmateriale, og historien blir bare mer spennende ut i boken. Historien har også en godt flyt over seg, så det er aldri et kjedelig øyeblikk. Den er rett og slett vanskelig å legge fra seg!

Dette er første bok i triologien med samme navn, og anbefales for de som liker litt mørk og dyster fantasy.

Del på facebook
Suzanne Collins:

Gregor i Underlandet

Gregor i underlandet

Gregors liv var ganske normalt. Siden faren hans forsvant gikk dagene i å hjelpe moren og å passe lillesøsteren. Helt til en dag lillesøsteren Boots faller ned i et hull bak vaskemaskinen, og han må hoppe etter for å redde henne.

Hullet går dypt ned, og de kan ikke komme seg opp igjen samme vei som de kom. Så alt de kan gjøre er å gå videre inn i dypet. Der møter de på gigantiske kakerlakker, som bestemmer seg for å ta dem med til menneskene som bor under bakken. Gregor lærer at freden mellom menneskene der og de enorme edderkoppene, flaggermusene, kakerlakkene og de onde rottene er truet, og at krigen er nær. Men de har et håp. En profeti forteller om en kriger, og denne krigeren tror de er Gregor! Og lillesøsteren Boots på to år er visst prinsessen over kakerlakkene! Sammen med en gruppe skapninger drar de på en farefullt reise for å stoppe rottene og for å redde faren deres som er fanget der nede.

En god blanding av spenning, humor, en interessant historie og fantastiske karakterer gjør dette til en bok jeg anbefaler til de på 10 og opp som liker fantasy. Det er også første bok i Underland-krøniken som består av 5 bøker, så om denne faller i smak har du flere bøker å glede deg til.

Del på facebook
Anne Cathrine Bomann:

Agathe

Agathe

Hovedpersonen i «Agathe» er en mannlig psykiater som snart fyller 72, og har tenkt å pensjonere seg. Dette foregår i en liten by i Frankrike for en god del år siden (1940- eller 50-tallet kanskje?). Det er en liten privat praksis som kun består av denne psykiateren og hans sekretær, som holder rede på alt av journaler og passer på at alt er på stell på kontoret. Han har hatt en lang karriere, han er sliten og lei av pasientene sine og alle problemene deres. Mange av dem virker som de kommer til ham bare av gammel vane, de snakker og de snakker, men det kommer lite ut av det.

Men så skjer to ting på en gang. Han får en ny pasient, mot sin vilje, han skal jo snart pensjonere seg, så hva er egentlig vitsen? Men denne pasienten, Agathe, insisterer på at hun trenger hans hjelp, og hun vil bare gå hos ham. Det blir for vanskelig å si nei til henne. Og hun viser seg å bli en pasient som skal gjøre et inntrykk på ham, på flere måter. Samtidig blir sekretæren hans sykemeldt. Og han vet ikke hvorfor, til tross for at hun har jobbet for ham i over 30 år, har de alltid hatt et utelukkende profesjonelt, distansert forhold, der de ikke snakker med hverandre om noe som helst personlig. Det har nesten ikke skjedd før at sekretæren har vært borte, og det tar ikke lang tid før ting begynner å rakne på den lille klinikken. Journalene hoper seg opp i stabler, ingen tørker støv eller vanner blomster. Psykiateren selv teller dagene til pensjonsdagen, men han gleder seg ikke, tvert imot rammes han av plutselige angstanfall, han blir mer og mer motløs og frustrert.

Vi skjønner fort at han er en veldig ensom mann, og at all angsten og uroen han kjenner på er utløst av tankene på den kommende pensjonisttilværelsen. Han har ingen plan for hva han skal bruke dagene til, ubevisst er han nok veldig redd for å bli enda mer ensom og fortapt den dagen han står der og pasientene ikke trenger ham lenger. Han vet ikke hvem han er uten yrket sitt, han har ikke giftet seg og fått sin egen familie, eller brukt tid på venner, i sosiale sammenhenger er han ganske ubehjelpelig. Han setter ikke ord på disse bekymringene, men det kommer tydelig fram for eksempel ved at han har mange negative tanker rundt behandlingen han gir pasientene sine, han tror ikke han klarer å hjelpe dem og har dårlig samvittighet for at han ikke klarer å engasjere seg nok i skjebnene deres. Men de korte beskrivelsene av noen av timene han har, viser at han tar feil, han er slett ingen dårlig psykiater. Han stiller de riktige spørsmålene og gir mye bedre hjelp enn han tror selv.

Dette var en nydelig liten roman! Kort, men presis og mettet med mening, og en hovedperson som jeg fikk stor ømhet for. 

Del på facebook
Lydie Salvayre:

Ikke gråte

Ikke gråte - Lydie Salvayre

Denne romanen av franske Lydie Salvayre ble utgitt i 2014 og belønnet med den prestisjetunge Goncourt-prisen samme år. Den kom i norsk oversettelse i 2018. I boka møter vi Lydie og hennes gamle mor Montse. Montse, som vokste opp i fattigdom på den spanske landsbygda og nå er bosatt i Frankrike, er dement og har glemt mye fra sitt lange liv. Men sommeren 1936 husker hun i detalj, og det er den vi får høre om gjennom romanen. 1936 var året den spanske borgerkrigen brøt ut, Montse var 15 år og ble med broren sin José – som var anarkist – fra landsbygda til storbyen. Der lot hun seg rive med av den berusende optimismen og følelsen av frihet som hun aldri tidligere hadde kjent på, og hun forelsket seg og ble gravid i løpet av én og samme natt.

Men det er ikke bare Montses personlige beretning vi får fra borgerkrigen. Parallelt med at hun hører moren fortelle, leser Lydie nemlig «Les Grands Cimetières sous la lune», en pamflett ført i pennen av den franske, katolske forfatteren George Bernanos. På Mallorca ble Bernanos vitne til grusomheter begått av nasjonalistene med velsignelse fra den katolske kirke, og fortvilelsen over dette drev ham til å skrive om det han så og på det sterkeste fordømme kirkens rolle i borgerkrigen. Gjennom boka er det mange utdrag fra pamfletten, gjerne kommentert eller satt i kontekst av Lydie. På den måten blir Montses opplevelse av krigen flettet sammen med Bernanos sin, og vi blir sittende igjen med to svært ulike perspektiver på det som skjedde i Spania sommeren 1936.

Noe annet som er verdt å merke seg med boka er at den er krydret med spanske ord og uttrykk, av og til hele avsnitt, fordi Montse forteller sin historie på fransk ispedd en god del spansk. Hverken i den franske originalen eller her i den norske utgaven er innslagene av spansk oversatt, men oversetter Gøril Eldøen har satt sammen en oppslagsliste over ord og uttrykk med forklaringer på norsk bak i boka. I mine øyne er det er godt valg. For det er nettopp språket, sammen med fortellergrepet der vitnesbyrdene til Montse og Bernanos flettes sammen og Lydie innimellom tar ordet for å lufte sine egne tanker, som gjør dette til en original og utrolig levende tekst. Alt i alt en roman jeg likte veldig godt og gjerne anbefaler videre!

Del på facebook
Toril Brekke:

Alle elsket moren din

Alle elsket moren din

Jeg liker å lese fargerike familiehistorier. I denne romanen, som ble utgitt i 2018, følger vi hovedpersonen, Agathe (også kalt Aggi) fra hun er 5-6 år på slutten av 1940-tallet. 

Hun vokser opp på Bekkestua i Oslo sammen med besteforeldre, mor og onkelen Jannik. Hennes mor, en 19-årig lovende pianist, får barn med en mann ingen vet hvem er. Alle elsket moren og kanskje elsket moren opptil flere. Agathe er forsømt av moren, men besteforeldrene og onkelen gir henne den kjærligheten og oppmerksomheten hun trenger.

Etter en familietur til Frankrike, gifter moren seg helt uventet med pianostemmeren. Han har oppvartet moren i lengre tid uten hell, men nå blir det giftermål og flytting til nytt rekkehus i den nye bydelen Valle Hovin. Snart kommer også lillebror til verden. Moren drømmer fortsatt om en musikalsk karriere, så hun tar imot pianoelever hjemme, og om kvelden pynter moren seg og går ut på byen. Agathe må ta et stort ansvar som reservemor for lillebroren. Stefaren skildres med et varmt hjerte, det er han som ordner det praktiske i huset og tar ansvaret for de 2 barna. Moren lever i sin egen verden og tenker mest på seg selv.

I dette miljøet på Oslos østkant, er det ikke bare Agathe som er forsømt. Her er det alkoholiserte fedre, mødre som slår og har gitt opp og barn som bor alene.

Det er rørende å lese om Agathes vennskap med Inger, de holder sammen i tykt og tynt og har stor omsorg for sine lillebrødre.

Samtidig som det er en familiehistorie, er det også en miljøskildring fra Oslo i etterkrigstida og frem til begynnelsen av 1960-tallet.

I begynnelsen av 2019, kom oppfølgeren "Kobrahjerte", og jeg gleder meg til å følge Agathe videre i livet.

Del på facebook
Tuva Novotny:

Blindsone

Blindsone

Kjenner vi våre nærmeste så godt som vi tror?

Dette er spørsmålet denne filmen reiser. Tea er ei helt vanlig ung, jente fra en tilsynelatende trygg og god familie. I begynnelsen av filmen følger vi henne på vei hjem fra håndballtrening sammen med ei venninne, de snakker om skole og venner og alt framstår veldig vanlig og hverdagslig. Når hun kommer hjem holder mor på å legge lillebroren hennes, stemningen er rolig og trygg. Så skifter det helt uventet og brutalt, i det Tea forsøker å ta sitt eget liv. Resten av filmen følger vi mor og far (spilt av Pia Tjelta og Anders Baasmo Christiansen) på vei til, og på, sykehuset der de venter på beskjed fra legene om hvordan det vil gå med Tea.

Hele filmen er innspilt i en tagning, slik at alt vi ser utspiller seg foran øynene våre og tar akkurat så lang tid som det ville tatt i virkeligheten. En fascinerende teknikk som også er brukt i en del andre filmer, for eksempel Erik Poppes film om Utøya. Det skaper selvsagt en umiddelbarhet og intensitet i det vi får følelsen av å være til stede der det skjer, vi går nærmest rett bak eller ved siden av skuespillerne hele veien. Det stiller store krav til alle de medvirkende, og i begynnelsen av filmen blir det litt langtekkelig, det er lite interessant som skjer. Men nettopp den litt kjedelige normaliteten som etableres her gjør kontrasten så sterk til resten av filmen. Teas foreldre er i sjokk over selvmordsforsøket, men sakte går det opp for dem (og oss) at de kanskje ikke har sett hvordan Tea egentlig har hatt det i oppveksten.

Filmen gjør sterkt inntrykk, det er spesielt imponerende å se måten Pia Tjelta formidler det grusomme sjokket og fortvilelsen rollefiguren hennes gjennomlever. Kameraet hviler på ansiktet hennes mange minutter i strekk gjennom hele filmen, og vi ser hvilke tanker som raser gjennom henne, og i hvilke øyeblikk hun erkjenner hva som har skjedd, hva hun har trodd, hvilke feilgrep de kanskje har gjort.

Del på facebook
Elia Barceló:

Gullsmedens hemmlighet

Gullsmedens hemmelighet

En bok for de romantiske av oss!

Fortelleren, som er gullsmed, sitter på toget på vei fra Madrid til Oneira hvor han skal ta farvel med sin onkel, hans eneste gjenlevende slektning. Han skal så fly til New York for å bosette seg der. På vei til onkelen stopper toget ved den lille byen Villasanta hvor han bodde de første 19 årene av sitt liv.
Som ung mann forelsket han seg i den vakre Celia, og de hadde et lidenskapelig forhold som varte i tre måneder. Celia var hans mors venninne som aldri hadde kommet over sviket fra kjæresten hun skulle gifte seg med i sin ungdom. Fortelleren tar bruddet med Celia tungt, reiser fra byen og sverger at han aldri vil sette sine bein der igjen. Dette løftet har han holdt - helt til nå. Han bestemmer seg for å hoppe av toget i Villasanta og oppdager at han befinner seg i Villasanta anno 1952. Her møter han foreldrene sine og vennene deres, før han selv er født.

Elia Barceló er professor i spanske studier ved universitetet i Innspruck. Hun elsker mysterier, hemmeligheter og overraskelser. Gullsmedens hemmelighet er en snedig kjærlighetsroman hvor vi reiser i tid. Og selv for en som i utgangspunktet er noe skeptisk til litterære tidsreiser er dette ei lita, lettlest perle av ei bok, som har noe magisk over seg.

Del på facebook
Trude Marstein:

Så mye hadde jeg

Så mye hadde jeg

Romanen "Så mye hadde jeg" er Trude Marsteins siste roman. Den ble nylig nominert til Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for voksne.

Monika er hovedpersonen som vi følger fra hun er 13 år i 1973 til hun er godt over 50 år i 2018. Hun vokser opp i en tradisjonell familie i Fredrikstad med foreldre og to eldre søstre. Romanen er bygd opp med kapitler der vi møter henne igjen med noen års mellomrom. Der søstrene tar tradisjonelle valg, gifter seg tidlig og holder ut med samme mann, velger Monika et helt annet kurs. Hun tar ikke hovedfag i litteraturvitenskap, men blir lærer og senere blir hun tekstskriver i et reklamebyrå. Som 28-åring er hun elskerinnen til professoren i litteratur. Det blir etterhvert mange menn i hennes liv, hun er nåtidens svar på Madame Bovary og Anna Karenina!

I stedet for å arbeide med et forhold, hopper hun inn i et nytt. Hun er aldri fornøyd. Er hun egoistisk? Hva styrer henne, er det begjæret? 

Med Geir får hun datteren Maiken, som blir et vanskelig barn. Monika stiller seg spørsmålet hvorfor Maiken føler seg mer knyttet til faren enn til henne. Men Monika velger heller å dra på firmafest enn å se en fotballkamp datteren spiller. Der andre foreldre ofrer seg, følger barna i idrett og møter opp på forestillinger, så velger Monika heller å følge hjertet.

Forfatteren skildrer konflikten mellom frihet og ufrihet, følelser og fornuft. Monika sier: "Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapet og stanget mot hverandre."

Jeg likte hvordan romanen er bygget opp og spenningen med å lese videre. Hva skjer med Monika? Får hun et godt liv? Som leser veksler jeg mellom å føle sympati og irritasjon med hovedpersonen.  

Anbefales på det varmeste!

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av