Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Victoria Aveyard:

Rød dronning

Rød dronning

Den unge damen tar et steg framover, og til min store skrekk henvender hun seg til meg: ”Mare Rabben, du er blitt innkalt til Sommerly.” Gita legger den uskadde hånden rundt min, som om hun kan holde meg igjen. ”Hva?” greier jeg å stamme fram. ”Du er blitt innkalt til Sommerly,” gjentar hun og gjør en bevegelse mot døra. ”Vi eskorterer deg. Vær vennlig å etterkom.” En innkalling. En rød som blir innkalt til slottet. Aldri i hele mitt liv har jeg hørt om noe sånt.

Mare bor i en liten landsby kalt Staure, som bare har fattige innbyggere, og familien til Mare er intet unntak. Utsikten for livet til Mare ganske opplagt, i og med hun er en røding. Alle med rødt blod er og forblir fattige, dømt til et liv som går ut på å tjene de med sølvblod. For sølvingene har sterke krefter som stammer fra guder, og det går ikke an å beseire disse. Når Mare fyller 18 skal hun avtjene verneplikten i krigen, og sjansen for å komme tilbake i live er lik null. Derfor blir livet hennes snudd på hode når hun plutselig blir kastet inn som tjener på slottet, omgitt av sølvinger på hver kant, omgitt av de hun hater mest. Men ved en feiltakelse som nesten koster Mare livet, oppdages det at også hun har sterke krefter, til tross for at hennes blod er rødt. Og fordi dette kan forandre rødingenes syn på sølvinger, og svekke posisjonen deres som de sterkeste av alle mennesker, blir Mare tvunget til å spille rollen som en bortkommet sølvblodsprinsesse og forlovet til en av kongens sønner. Om hun ikke gjør dette vil det koste henne livet. Mares spørsmål blir da innlysende: skal hun skjule dette for hele verden, ved å late som hun er en sølving, slik at hun selv og familien hennes får leve? Eller skal hun utfordre sølvingene med sine krefter, slik verden kanskje kan bli et bedre sted? Om du tror svaret er innlysende må du tro om igjen, for i denne verdenen endrer spillet seg hele tiden, og alle kan forråde alle.  

Rød dronning av Victoria Aveyard er en så spennende page-turner at jeg leste hele boken på under 24 timer. Som de fleste ungdomsbøker nå til dags handler det om en dystopisk fremtidsverden der en gruppe mennesker blir undertrykt av andre, og med en sterk kvinnelig hovedperson som kanskje kan forandre verden. Men selv om det er en klisje, skiller Rød dronning seg ut fordi historien om Mare er solid forankret i de detaljerte beskrivelsene om hvordan verdenen er oppbygget. I forhold til for eksempel boken Divergent er Rød Dronning mye mer forståelig og legger et fantastisk grunnlag for bok nummer to. Jeg savner kanskje litt mer kjærlighet i historien, siden alle ungdomsbøker nå for tiden har et slags kjærlighetsdrama, men ut ifra glimtene av kjærlighet i Rød dronning har jeg store forhåpninger om at vi får mer av det i oppfølgeren. Rød dronning er en bok som du får lyst til å dykke inn i og aldri forlate, og jeg gleder meg utrolig mye til oppfølgeren!

Del på facebook
Harlan Coben:

Beskytteren

Beskytteren

Harlan Coben er eit kjent namn innafor kriminal- og spenningslitteratur. Har har tidlegare gjeve ut ein serie om Myron Bolitar, i tillegg til mange frittståande romanar. Denne boka er den fyrste i ein ny serie for yngre lesarar, og hovedpersonen er Myrons nevø Mickey.

Mickey Bolitar har nett flytta til byen etter å ha bodd mange forskjellige plassar over heile verda i oppveksten. Han har mista far sin i ei ulykke og mora er lagt inn til rusavvenning, derfor bor Mickey hos sin onkel, Myron. Som sin onkel er også Mickey et naturtalent i basketball, og ser og ut til å ha det same talentet for å finne trøbbel.

I løpet av kort tid har Mickey erta på seg skulens verste pøblar, og finni seg eit par venner. Ein dag, på veg til skulen, ropar ei nifs gammal dame på han og seier "Mickey! Far din er ikkje død!" Men Mickey var og med i ulykkesbilen, og veit kva han såg.

Kjapt fint språk, gode intriger og mykje av den same humoren ein kjenner frå Myron-bøkene, gjer dette til ei svært underhaldande leseoppleving. Målgruppa er som sagt ungdom og unge vaksne, men vaksnare vaksne kan og gjerne lesa ho med fornøyelse.

Del på facebook
Alf Kjetil Walgermo:

Kjære søster

Kjære søster

Lillesyster Amalie er død og storesyster Eli Anne treng ein stad kor ho kan handtere sorgen og snakke med systra si. Ho begynner å skrive til Amalie på tidslinja hennar på facebook, sjølv om far deira vil at Eli Anne skal slette profilen. Eli Anna skriv kvar dag små tekstar som berre ho sjølv kan lese, om korleis ho har det, kva ho føler, ho skriv om Amalie og bandet hennar, om Erlend og om det uppgjorde dei imellom, det ho så gjerne skulle har retta opp i.

Då eg las boka kunne eg verkelig kjenne på Eli Anne sin sorg og frustasjon. Eg kjende kor vondt ho hadde det og kunne forestille meg følelsen av å sitje igjen med noko ein gjerne skulle ha sagt, men som ein ikkje rakk å seie før det var altfor seint.

Kjære søster er ei fin, lita facebook-bok om sorg og følelsar, om dei to systrene som var bestevenner og om korleis det er å plutselig berre vere ei syster igjen.

Del på facebook
En overflod av Katheriner

”Jeg heter Colin Singleton”, sa han til guiden/butikkjenta. ”Lindsey Lee Wells,” svarte hun, rakte fram en liten hånd med slitt, rosa metallic neglelakk. Han hilste, og så snudde Lindsey seg mot Hassan. ”Hassan Harbish. Sunnimuslim. Ikke terrorist.”

”Lindsey Lee Wells. Metodist. Ikke Jeg heller.” Jenta smilte på nytt. Colin tenkte ikke på noe annet enn seg selv og K-19 og den biten han hadde mistet inni seg – men smilet hennes lot seg ikke fornekte. Det smilet kunne få slutt på kriger og helbrede kreft.

Colin Singleton synes alt han lærer er interessant, og leser opp til 10 timer hver dag for å lære seg nye ting. Han er det vi kaller et vidunderbarn. Men han har et problem; han har nettopp gått ut fra high school og er ikke noe barn lenger, dermed kan han heller ikke være et vidunderbarn. Han er heller ikke så smart at han kan kalles et geni, derfor er han bare midt i mellom to kategorier, og er egentlig ikke så spesiell. Han største ønske er å være noen, gjøre noe som betyr ett eller annet, og aller helst oppdage noe nytt. Han ønsker seg et Eureka-øyeblikk. I tillegg har Colin en ting for jenter som heter Katherine. Faktisk har han også nettopp blitt dumpet av kjæresten sin, som er den nittende Katherine han har vært sammen med. I kjølvannet av denne K-19 hendelsen drar Colin og hans bestekompis Hassan (som for øvrig også er Colins eneste venn) ut på en biltur for å få tankene til Colin over på noe annet. Siden de har sommerferie kunne de egentlig tatt en ganske lang biltur, men reisen stopper etter en natt når de kommer til et lite sted kalt Gutshot. Her møter de Lindsey og moren hennes, som bor i et gedigent rosa hus. Moren til Lindsey kjenner igjen Colin fra et vidunderbarn-program som gikk på TV for mange år siden, og hun tilbyr derfor Colin og Hassan sommerjobb hos henne. Her får de mange utfordringer og må gjøre ting de aldri har gjort før, som skaper ganske humoristiske situasjoner. I tillegg får Colin endelig et Eureka-øyeblikk, som har med alle ekskjærestene hans som heter Katherine å gjøre, og han fokuserer veldig på de matematiske problemene rundt dette teoremet.

Folk trodde at han var ute etter lidelse, at han likte å bli dumpet. Men sånn var det ikke. Han skjønte bare aldri at det var i ferd med å skje, og der han lå på den harde ujevne bakken mens Hassan trykket for bestemt på panna hans, fikk Colin Singletons avstand til brillene ham til å innse hva som var problemet: myopi. Han vær nærsynt. Framtiden lå foran ham, uunngåelig, men usynlig. ”Eureka” sa han stille.

En overflod av Katheriner er en veldig fin ungdomsbok. Karakterene i boken er veldig originale og fleiper ofte på sin egen bekostning, noe som er ganske morsomt. John Green fanger opp en del vanskelige situasjoner ungdommer ofte kommer opp i, og løyser dette med en god dose humor og selvironi. I tillegg får vi en del tanker om å ikke være så selvopptatt. Det er også forfriskende at det er satt fokus på vennskap mellom to kompiser som egentlig er helt ulik hverandre.

Del på facebook
Alice Oseman:

Solospill

Solospill

«Idet jeg tråkker inn i fellesrommet, er jeg smertelig klar over at de fleste her inne er halvdøde – inkludert meg. Fra pålitelig hold har jeg fått høre at det er helt normalt å være deprimert etter julen, og at en viss nummenhet er naturlig etter den «lykkeligste» tiden på året.» Sånn starter ungdomsromanen Solospill om ungdomsjenta Victoria Spring.

Tori (Victoria) mener at de fleste skolekameratene på Higgs High er sjelløse idioter og selv om hun på en måte henger med en bra gjeng, føler hun seg iblant som den eneste som har bevissthet. Ingen i gjengen gjør særlig mye innsats hverken på skolen eller på fritida. Tiden går for det meste med til å blogge og til å sove.

En dag finner hun en post-it-lapp på skapdøren sin, en lapp som leder henne videre til en ganske så skrudd fyr som heter Michael Holden. Sammen finner de bloggen; solospill.co.uk, som den første gangen de sjekker er tom, men som etter hvert blir fylt av bisarre beskjeder og info om ting som vil skje på skolen de går på. Til å begynne med er det ganske uskyldige røverstreker den solospill-ansvarlige får til å skje, men etter hver blir det ganske stygt.

Tori sliter med dårlig selvtillit og hun prøver å finne ut av sitt eget liv. Samtidig har hun en bror som ikke har det så lett. Og hun har Michael Holden som mange advarer henne mot. Hun bryr seg egentlig ikke, hverken om han eller om noe. Hun liker å sove og å blogge. Men Solospill og Michael Holden lar henne ikke får være i fred og det begynner å bli slitsomt! - og etter hvert farlig.

Forfatteren, Alice Oseman er født i 1994 og hun skrev boken da hun var 17 år. Hun skriver om det å være tenåring og sier selv at hun har en god del erfaring på temaet, hun er tross alt en tenåring selv. Jeg håper vi ser mer av Oseman fremover!

Anbefales fra ca. 14 år og oppover.

Del på facebook
John Green og David Levithan:

Will Grayson, Will Grayson

Will Grayson, Will Grayson

Forfatterne av boka har skrevet om hver sin gutt, begge guttene er 16 år og begge heter Will Grayson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende å holde styr på hvem som er hvem, men det er det absolutt ikke, begge har sine egne svært tydelige stemmer i boka.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller han forsøker vel egentlig så godt han kan å finne en venneflokk. Han ender med kompisen som han alltid har hatt, Tiny. Tiny er ikke bare er stor og homofil, men veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg hele tiden og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, og Will sliter litt med å finne sin plass i vennskapet.
 
Tiny er så åpen om sin legning at folk rundt guttene tror at Will også er homofil, noe han absolutt ikke er. Men når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, som Will er håpløst forelsket i, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men fremstår som sarkastisk og sint. Den eneste som vil være sammen med han er Moira, en jente som Will ikke vil ha noe med å gjøre. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Men egentlig vil han ikke være sånn, ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen som Will er hodestups forelsket i. Inne i Will er det totalt kaos! Hva er dette? Og hvorfor føler han dette for en mann?

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange.

Boken er veldig morsom, men med en alvorlig undertone. Den setter fokus på viktige ting ved det å vokse opp og finne seg selv. Og ikke minst, forfatterne tar ungdom på alvor.

Forfatterne tar opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv. Noen ganger er man seg selv og andre ganger tar man på seg en maske. Dette ser vi når Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Men det viktigste temaet i boka er likevel vennskap, vi velger kjærester og vi velger vennskap. Noen ganger er man venner bare fordi man alltid har vært venner, men vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Boka passer for ungdomstrinnet, men absolutt for unge voksne også!

Del på facebook
Laurie Halse Anderson:

Vinterjenter

Vinterjenter

Hun tørker et snøfnugg av kinnet mitt. ”Du er ikke død, men du er ikke i live heller. Du er en vinterjente, Lia-Lia, fanget mellom to verdener. Du er et spøkelse med et hjerte som slår. Snart krysser du grensen og er sammen med meg. Jeg har det supert. Jeg savner deg skikkelig.”

Lia er en vinterjente, fanget i en fyrstikkropp. Hun har alltid følt seg middelmådig, alltid bare midt på treet. Hun er ikke god til å være elev på skolen, til å være barn av skilte foreldre eller til å være ste-storesøster. Men å være tynn, det kan hun. Hun sverget en gang ved sitt eget liv at hun skulle bli den tynneste på skolen, til og med tynnere enn sin bestevenninne Cassie. Og det klarer hun. Men da Cassie plutselig dør, etter at hun og Lia ikke har hatt kontakt på veldig lenge, skjer det noe med Lia. Plutselig ser hun Cassie over alt, og hun prøver å dra Lia med seg til den andre siden. Den eneste utveien Lia vet om, for å beskytte seg mot sorgen, spøkelset til Cassie og alle andre problemer, er å bli enda tynnere. Tynn – tynnere – tynnest. Men Lia er så feit. Uansett om hun veier 46 kg. Uansett om hun veier 44 kg. Hun. Blir. Aldri. Tynn. Nok. Men kanskje blir hun usynlig.

38,5 er mulig. Jeg har vært der før, i faresonen(…). Men 38,5 får meg til å ønske meg 34. For å komme dit må jeg bryte opp knoklene med en sølvhammer og grave ut margen med en langskaftet skje.

Vinterjenter er en helt spesiell bok. Forfatter Laure Anderson har brukt språklige virkemidler som virkelig gir inntrykk: de egentlige tankene til Lia om at hun vil spise er overstrøket, men de syke tankene som sier ”må ikke spise” er i vanlig skrift. I tillegg står kaloriinnholdet i parentes bak alle matvarene Lia tenker på. Dette er med på å gi et unikt innblikk i hvordan en jente med spiseforstyrrelser tenker, og hvordan veien til å bli enda sykere er. Kanskje, men bare kanskje, klarer Lia å redde seg selv.

Del på facebook
Michelle Gagnon:

Ingen vil savne deg

Ingen vil savne deg

Stemmene stoppet opp rett utenfor kammeret. Noa spisset ører for å høre, og fikk med seg et par bruddstykker: «Vellykket … ringe ham .. hva skal vi .. kan ikke tro at vi endelig …» Det siste hørtes krystallklart. En mannsstemme, som hørtes resignert ut idet han sa: «De tar seg av det. Hun er ikke vårt problem lenger.»

16 år gamle Noa er en briljant hacker, og har med sine spesielle egenskaper klart å lage seg en fiktiv fosterfamilie. Hun har vært et offer for systemet helt siden foreldrene hennes døde, og det er først nærmere nåtid hun har klart å komme seg ut av det. Men å leve på utkanten av verden på denne måten er ikke bare positivt. Det gjør at ingen legger merke til deg, og akkurat det gjør at ingen finner deg. Da hun våkner opp i et stort lagerbygg med en bandasje rundt brystkassen, uten å vite hva som har skjedd, får hun endelig merke konsekvensene av livet hun har valgt. Hun er det perfekte offer for skjulte, kriminelle handlinger, da ingen vil savne henne om hun bli borte. Hun klarer likevel å stikke av, men blir jaget hele tiden og er alltid på nippet av å bli fanget på nytt. Det finnes tydeligvis folk som vil gjøre hva som helst for å bringe Noa til taushet for godt, og snart vikles hun inn i et farlig spill mot mennesker som er langt mektigere enn henne. 

"Hun stivnet. I selve mailen var det et jpg-bilde av en bygning om natten. I det eneste vinduet som var opplyst, så hun et glimt av sin egen profil der hun kikket ut bak gardinen. En eller annen hadde tatt bildet noen minutter før idet hun sjekket gaten. Og det betydde at de befant seg rett utenfor.”

Boken Ingen vil savne deg er litt annerledes enn andre bøker jeg har lest, da det handler, naturlig nok, en del om data. Men det Noa gjør på dataen blir forklart bra, noe som gjør at jeg forstår alt som skjer. Som det står på boka, denne boka passer for de som elsker Lisbet Salander, hacker-action og spenning på høyt nivå!

Del på facebook
E. Lockhart:

Vi var løgnere

Vi var løgnere

Det er sommar og vi er på ei øy utanfor austkysten av USA. Rikingen Harris Sinclair eig heile øya og her har han fått bygd flotte sommarhus både til seg sjølv og dei tre arvingane sine. Kvar sommar er heile storfamilien her, bestefar Harris, døtrene og deira familiar. Dei lever privilegerte liv med tenarskap som tek seg av alt det praktiske. Hovudpersonane i boka er søskenbarna Cadence, Mirren og Johnny. Med i gjengen er også Gat, steson i den eine familien.

Gjengen har ein herleg sommar på øya – badar og kosar seg.  Romantikk er det også i lufta – Cadence forelskar seg i Gat.  Alt ser idyllisk ut – men det er på overflata. Søstrene, arvingar til store rikdommar, kranglar seg i mellom. Ungane merkar dette, både dei minste og dei i tenåringsgjengen. Ei dramatisk ulykke skjer, men vi som lesarar, får ikkje vite kvifor og korleis. Vi får berre nokre hint. Cadence vert alvorleg skadd denne 15. sommaren på øya.

Vi møter Cadence igjen den 17. sommaren på øya. Ho hugsar svært lite frå det som skjedde den 15. sommaren, og ingen av dei andre vil fortelje noko. Men etter kvart kjem minna tilbake. Ho grev og spør og dramatiske hendingar frå sommaren to år før, vert gradvis avslørt. Og til slutt vert mysteriet oppklara både for Cadence og for oss som lesarar.

Dette var ei spennande og kjekk sommarbok om alt grumset og alt det fæle som kan skje i ei tilsynelatande «perfekt» familie.

Boka høver både til ungdom og vaksne.

Del på facebook
Marit Kaldhol:

Zweet

Zweet

Marit Kaldhols siste ungdomsroman er en spennende og dramatisk historie om alvorlige tema som mobbing og økologi/naturvern.

En ungdomsskole evakueres pga en giftig gasslekkasje fra en fabrikk i nærheten. Personer med heldekkende hvite drakter og gassmasker skysser elever og lærere av gårde i hvite busser. Lill Miriam misforstår alarmen og situasjonen og gjemmer seg på skolens loft. Hun vil ikke bli funnet. På loftet er hun trygg for maskemenneskene, eller terroristene som hun tror de er.

Lill Miriam hørte vi om for første gang i novella “Alle vi” fra 1993. I denne novella hører vi om ei “badeulykke” – eller var det drukningsulykke? Susan i “Alle-vi-klikken” har fortsatt dårlig samvittighet for det som skjedde på stranda den gangen. Hun er en av de tre hovedpersonene i  Zweet med eget kapittel. Ruben er den tredje – han som fant Lill Miriam besvimt på stranda og reddet livet hennes – og som kanskje er den eneste vennen Lill Miriam har.

Lill Miriam er annerledes enn ungdom flest; hun gjør som hun vil og er ikke så opptatt av å tekkes andre. Hun er derimot ekstremt opptatt av insekter, spesielt honningbiene, og hva som vil skje med jordkloden om disse forsvinner.

Boka handler om skyld og tvil, sannhet og løgn, og ungdommene får komme til orde med sine tanker og meninger. Språket er poetisk og vakkert nynorsk. En tankevekkende bok som passer like godt for voksne som for ungdom.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av