Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Kjartan Hjulstad:

Minnesota og støvet

Minnesota og støvet

«Det var alltid støv på veiene, og vinden virvlet det opp og fraktet det med seg slik at det la seg på mennesker og dyr, på hus og biler. Det lå som et slør over alt. Vår jobb var å vaske det vekk slik at de som kjørte, kunne se klart. Jeg syntes det var en viktig jobb. Moses kalte det en jævla drittjobb

Støvet har flere betydninger i Kjartan Hjulstads debutbok Minnesota og støvet, som utspiller seg i et indianerreservat i dagens USA: et skittent og fattigslig miljø, en tilværelse uten framtidsvisjoner. Det som blir igjen etter et menneske.

Vi møter Daniel, med indianernavnet Minnesota, som manøvrerer så godt han kan i et hardt miljø preget av rasediskriminering, alkoholisme, vold og kriminalitet. Daniels forbilde er storebroren Moses, fordi han er modig og konfronterer deres voldelige stefar. Men Moses er i ferd med å havne på skråplanet: han selger dop fra bensinstasjonen hvor brødrene vasker biler og mister jobben. Samtidig har han stjålet av dopet han selger for den brutale Oiowan og gjengen hans, som ikke går av veien for å drepe for å det tilbake.

Det er dyster, hardkokt sosialrealisme dette, men boka er ikke uten håp. Mot støvet, det destruktive og stygge står det sterke båndet mellom brødrene og, selvfølgelig, kjærligheten. For på bensinstasjonen jobber også Canahishta, en gåtefull og sterk jente som Daniel har falt for. Gjennom henne får Daniel tilbake en tro på framtida, selv om problemene tårner seg opp for han og broren. Boka beveger seg mot et oppgjør, både mot stefaren og Oiowan. Finner Daniel motet som skal til for å kjempe det godes kamp? Og hvor langt er han villig til å gå for å trosse støvet?

Minnesota og støvet er rett og slett en veldig god bok! Den er godt fortalt, med et språk som kler det brutale og skitne miljøet som skildres. Bokas største styrke er at den viser mennesket i all sin kompleksitet; her er få endimensjonale karakterer og grensen mellom gode og onde handlinger uklar. De voldsomme sluttscenene i boka tydeliggjør dette, og det blir opp til leseren selv å finne svar. Kjartan Hjulstad viser også en imponerende kunnskap om Lakota-indiansk kultur og hvilke forhold indianere lever under i dag.

Fra 12 år og oppover.

Del på facebook
Alf Kjetil Walgermo:

Kjære søster

Kjære søster

Lillesyster Amalie er død og storesyster Eli Anne treng ein stad kor ho kan handtere sorgen og snakke med systra si. Ho begynner å skrive til Amalie på tidslinja hennar på facebook, sjølv om far deira vil at Eli Anne skal slette profilen. Eli Anna skriv kvar dag små tekstar som berre ho sjølv kan lese, om korleis ho har det, kva ho føler, ho skriv om Amalie og bandet hennar, om Erlend og om det uppgjorde dei imellom, det ho så gjerne skulle har retta opp i.

Då eg las boka kunne eg verkelig kjenne på Eli Anne sin sorg og frustasjon. Eg kjende kor vondt ho hadde det og kunne forestille meg følelsen av å sitje igjen med noko ein gjerne skulle ha sagt, men som ein ikkje rakk å seie før det var altfor seint.

Kjære søster er ei fin, lita facebook-bok om sorg og følelsar, om dei to systrene som var bestevenner og om korleis det er å plutselig berre vere ei syster igjen.

Del på facebook
Siv Østrem Peersen:

Ulvetone

Ulvetone

Hele Alices verden er musikk. Hun spiller piano, hører på de store komponistene på iPoden. Men aller helst vil hun sitte på en tilfeldig buss og lytte etter lydene. Da blir hun inspirert, og lydene blir til en komposisjon i hodet hennes. 

En dag kommer faren hjem med en overraskelse. Et lag med flyttekarer fjerner det gamle pianoet og bærer et stort flygel inn i stua. Alice går i store buer rundt det nye instrumentet, mens faren maser på at hun skal øve. Hun må huske på konserten som hun skal ha i Grieghallen. Debutkonserten! Men fingrene hennes vil ikke legge seg til rette på det nye flygelet, faren maser, halvbroren er fjern og har problemer, og stemora sur. I mens lever Alice i sin egen musikkverden, og tiden tikker mot den store konserten…

Del på facebook
John Green og David Levithan:

Will Grayson, Will Grayson

Will Grayson, Will Grayson

Forfatterne av boka har skrevet om hver sin gutt, begge guttene er 16 år og begge heter Will Grayson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende å holde styr på hvem som er hvem, men det er det absolutt ikke, begge har sine egne svært tydelige stemmer i boka.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller han forsøker vel egentlig så godt han kan å finne en venneflokk. Han ender med kompisen som han alltid har hatt, Tiny. Tiny er ikke bare er stor og homofil, men veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg hele tiden og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, og Will sliter litt med å finne sin plass i vennskapet.
 
Tiny er så åpen om sin legning at folk rundt guttene tror at Will også er homofil, noe han absolutt ikke er. Men når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, som Will er håpløst forelsket i, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men fremstår som sarkastisk og sint. Den eneste som vil være sammen med han er Moira, en jente som Will ikke vil ha noe med å gjøre. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Men egentlig vil han ikke være sånn, ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen som Will er hodestups forelsket i. Inne i Will er det totalt kaos! Hva er dette? Og hvorfor føler han dette for en mann?

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange.

Boken er veldig morsom, men med en alvorlig undertone. Den setter fokus på viktige ting ved det å vokse opp og finne seg selv. Og ikke minst, forfatterne tar ungdom på alvor.

Forfatterne tar opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv. Noen ganger er man seg selv og andre ganger tar man på seg en maske. Dette ser vi når Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Men det viktigste temaet i boka er likevel vennskap, vi velger kjærester og vi velger vennskap. Noen ganger er man venner bare fordi man alltid har vært venner, men vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Boka passer for ungdomstrinnet, men absolutt for unge voksne også!

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av