Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Homer Hickam:

Med Albert i baksetet

Med Albert i baksetet

En nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes alligator.

Den amerikanske forfatteren Homer Hickam skriver en delvis sann, delvis usann historie om sine foreldres reise fra West Virginia til Florida. Målet er at morens alligator, som heter Albert, skal få komme hjem. Resultatet er en svært morsom og underholdende røverroman om kjærlighet, eventyr og USA under depresjonen på 30-tallet.

I bokens introduksjon skriver forfatteren at han fikk høre bruddstykker av historien om alligatoren Albert, foreldrenes reise og hvordan de ble sammen, gjennom oppveksten sin. Både moren (Elsie Hickam) og faren (Homer Hickam den eldre) vokste opp i den lille kullgraverbyen Coalwood i West Virginia. Elsie dro til Florida og forelsket seg i både skuespilleren Buddy Ebsen og det glamorøse livet.

Da forholdet ble over dro hun tilbake og giftet seg med gruvearbeideren Homer, men hun lengtet alltid tilbake til Florida og sin tapte flamme. Buddy sender Elsie alligatorungen Albert i gave og Elsie elsker Albert som om den var hennes eget barn. Dessverre er ikke Homer så begeistret for dyret og etter at Albert biter av han buksa (Elsie mener han bare ville leke) så stiller Homer et ultimatum. Meg eller alligatoren. Elsie bestemmer seg for at Albert må få lov til å dra hjem til Florida og det blir starten på den eventyrlige reisen.

Hickam (forfatteren) blander fakta og fiksjon i sin beskrivelse av den begivenhetsrike reisen. Paret (og Albert) opplever bankran, arbeideropprør, både Homer og Albert spiller baseball, de møter kjente forfattere og er med på biljakt og mye, mye annet. Sånn sett er det en odysse hvor fokuset hele tiden er på forholdet mellom Elsie og Homer. Boken er morsom på en tørrvittig måte uten at det dominerer fortellingen. Anbefales.

Del på facebook
Philip Roth:

Nemesis

Nemesis

Handlingen finner sted i Newarck i 1944, hvor vi blir kjent med et jødisk samfunn i byen under utbruddet av en polio-epidemi. Det finnes ingen vaksine eller noen kur for polio på 40-tallet, og man vet heller ikke hvordan man blir smittet. Dermed blir alt og alle mistenkt som smittekilde og forsøkt unngått. Mistenksomhet mellom byens folkegrupper oppstår, i tillegg til at samholdet innad i det lille samfunnet svekkes.

Hovedpersonen i boken er Bucky Cantor som er ansvarlig for lekeområdene på den lokale skolen og er et forbilde for en del av barna der. De fleste på hans alder kjemper i krigen, mens Bucky selv ble avvist av hæren på grunn av at han har dårlig syn. Når epidemien bryter ut prøver han så godt han kan å stille opp for både barna og lokalsamfunnet. Han kjemper sin egen krig mot sykdommen og frykten den skaper, men det er en krig han åpenbart ikke kan vinne.

Etter hvert klarer forloveden hans å overbevise han om at det et er best å komme seg ut av byen. Bucky gir etter og tar en jobb på en sommerleir for barn, men plages av skyldfølelse for at han ikke ble igjen og hjalp barna han hadde ansvaret for. Når epidemien etter hvert når leiren og noen av barna begynner å bli syke, går han ut i fra at det er han selv som har brakt sykdommen med seg og smittet barna. Til tross for at han selv blir syk en stund etter at de første barna på leiren ble det, så slutter han ikke å bebreide seg selv.

Nemesis er en kort bok på under 190 sider, men er et godt eksempel på at kvalitet trumfer kvantitet. Philip Roth har skapt en spennende historie med en veldig interessant hovedperson. Et annet gjennomgående tema er religion og hvordan troen på Gud utfordres når tragedier skjer. Bucky stiller ofte spørsmålet om hvorfor Gud kan tillate at så mange barn blir tilfeldige ofre for sykdommen.

En utrolig sterk skildring som er å anbefale.

Del på facebook
Andy Weir:

The Martian

The Martian

The Martian handler om en gruppe astronauter som blir tvunget til å forlate planeten Mars under en storm. En av astronautene (Mark Watney) blir skadet under evakueringen og de andre astronautene drar fra han i den troen at han er død. Mark ikke død, men når han kommer til bevissthet, så er han strandet på Mars med ingen måte å komme seg hjem på. Kampen for å overleve er i gang.

Boken er skrevet av den amerikanske forfatteren Andy Weir. Handlingen finner sted i en versjon av virkeligheten hvor NASA har sendt astronauter til Mars før, på samme måte som de har hatt reiser til månen. Mark har derfor tilgang til et habitat (en slags liten bygning/telt med utstyr og ulike maskiner) og et par mars-rovere. På coveret er boken beskrevet som en blanding av filmen Gravity og boken Robinson Crusoe av Daniel Defoe. Jeg synes det er bedre å beskrive The Martian som en blanding av filmen Apollo 13 og Robinson Crusoe. Det jeg liker ved The Martian er også mye av hva jeg likte ved de ovennevnte titlene. The Martian har spenningen som en slik overlevelseshistorie trenger og den gir aldri slipp på den. Alltid er det noe som skjer, nye problemer og løsninger dukker opp.

Fortellingen er todelt. For det meste følger den Mark Watney gjennom hans dagboknotater, men vi får også se historien fra NASA hvor de ansatte jobber febrilsk døgnet rundt for å finne en måte å få ham hjem på. Mye av handlingen er som nevnt hvordan Mark klarer å overleve, hvordan han pønsker ut geniale løsninger og bruker de tingene som NASA har bygd opp eller etterlatt seg på planeten. Det fokuseres mye på tekniske løsninger, men det blir aldri kjedelig eller for komplisert. Forfatteren beskriver romfartsutstyr og kjemiske prosesser på en så enkel og lett forståelig måte, at jeg skulle ønske han hadde vært læreren min da jeg gikk på skolen. Samtidig er det mye humor i boken, Mark Watney er en morsom fyr og jeg opplevde med en gang hovedpersonen som sympatisk.

I følge et intervju med Andy Weir (som er lagt ut på nettsiden hans) ønsket han at boken skulle være så realistisk som mulig. Weir har brukt veldig mye tid på å basere seg på virkelighetens fysiske og kjemiske lover og han har gjort mange undersøkelser om botanikk, forholdene på Mars, romfart osv. Boken fokuserer som nevnt mye på tekniske løsninger og man bør nok være litt interessert i romfart og/eller science fiction for å ha glede av fortellingen.

Samtidig er det noe jeg kan peke på som ikke fungerte helt. Med unntak av hovedpersonen Mark så er de fleste av personene i boken (folkene som jobber hos NASA) ganske uinteressante. De har en tendens til å falle litt inn i enkle roller/typer som jeg gjenkjenner fra amerikanske filmer og tv-serier. De føles som klisjeer i måten de prater på eller oppfører seg.

Boken blir filmatisert og skal komme ut den 25. november i år. Regissert av Ridley Scott (Alien, Blade runner, Black Hawk Down) og med Matt Damon i hovedrollen har denne historien potensiale til å kunne bli en spennende film. Den norske oversettelsen av boken skal komme ut rundt 1.3.2015.

Boken er ikke helt perfekt, men er veldig spennende og ofte morsom. Anbefales.

Del på facebook
Debra Dean:

Tsarens helgen

Tsarens helgen

Livet, døden og galskapen.

Tsarens helgen (Mirrored World) er skrevet av den amerikanske forfatterinnen Debra Dean. Boken handler den historiske personen Xenia, som levde på 1700-tallet i Russland og som ble skytshelgen for byen St. Petersburg. I starten av romanen møter vi Xenia og hennes kusine Dasjenka. De to jentene er født inn i en familie som er velstående/viktige nok til å være en del av sosieteten som kretser rundt det kongelige hoffet. Etter hvert som de vokser opp får de være med på de storslagne kongelige ballene og blir gradvis kjent med ulike personligheter. Men det er ikke lett å være kvinne på denne tiden, hvor det eneste målet var å bli giftet bort til noen av så høy rang og med så stor formue som mulig.

Xenia, med sin ærlige, positive og energiske natur, klarer å gifte seg av kjærlighet med den pene sangeren Andrei. Lykken er stor, men etter at flere tragedier rammer ekteparet, glir Xenia mer og mer inn i en merkelig oppførsel som grenser til galskap.

Historien blir fortalt fra Dasjenka (eller Dasja som hun kalles) sitt synspunkt. Hun er den fornuftige og rolige personen som må forholde seg til en veldig uvanlig kusine. Fra barndommen av har Xenia tilsynelatende hatt synske evner og har kunnet forutsi fremtidige hendelser. Etter at tragediene rammer Xenia, blir det Dasja som må pleie og ta seg av kusinen. Det at boken har den jordnære Dasjenka som fortellerstemme fungerer bra. På den måten blir historien og de tragiske og mirakuløse hendelsene fortalt på en fin og levende måte uten at det blir for overdramatisert eller overveldende. Spørsmålet om Xenia egentlig er en helgen eller bare gal (eller en blanding av de to) blir aldri helt klart besvart, noe som gjør det hele mer interessant.

En god bok om to svært interessante unge kvinner og livene de levde.

Del på facebook
Toni Morrison:

Hjem

Hjem

Øynene hennes. Uttrykksløse, ventende, alltid ventende. Ikke tålmodig, ikke oppgitt, men avventende. Cee. Ycidra. Søsteren min. Nå min eneste slektning. Når du skriver ned dette, skal du vite: Hun var en skygge det meste av livet mitt, en tilstedeværelse som markerte sitt eget fravær, eller kanskje mitt. Hvem er jeg uten henne – den underernærte jenta med sørgmodige, ventende øyne? Som hun skalv da vi gjemte oss for spadene. Jeg holdt hånden for ansiktet hennes, for øynene, og håpet hun ikke hadde sett foten som stakk opp av graven.

Sitatet er hentet fra Toni Morrison sin nye bok ”Hjem”. Den tidligere soldaten Frank Money, som har tjenestegjort under Korea-krigen, sliter med traumatiske minner om kameratene som ble drept og handlinger han selv har gjort. Da han får beskjed om at søsteren hans ligger for døden bestemmer han seg for å dra tilbake til barndomshjemmet og gjøre alt han kan for å hjelpe henne.

”Ikke flere jeg ikke kunne redde. Ikke se flere jeg brydde meg om dø. Ikke flere. Og ikke søsteren min. Aldri i verden.”

I tillegg til å skildre hvordan Frank tar et oppgjør med og forsoner seg med sine opplevelser og minner, får vi også et innblikk i livene til andre personer, deriblant søsteren Cee. Det handler om å kunne finne en indre styrke, tilhørighet og det å kunne være ansvarlig for seg selv og sine handlinger.

Handlingen finner sted på 50-tallet i USA og temaer som undertrykkelsen av den afroamerikanske befolkningen (samt kvinnens rolle i samfunnet) ligger der som et bakteppe. Boken er en kort skrevet fortelling og Morrison bruker aldri mye tekst på å beskrive voldelige hendelser eller situasjonen i samfunnet. Hovedfokuset ligger alltid på personene i boken og deres utvikling og konflikter. Leseren får inntrykk av at undertrykkelsen og voldelige hendelser er en selvfølgelig del av livet. Det er bare slik samfunnet er og de må leve med det.

Det er mye som kan leses mellom linjene og funderes over i denne romanen. Morrison velger å gradvis avsløre Frank og andres hemmeligheter og bakgrunn. Jeg satte pris på at forfatteren har valgt å oppfordre leseren til å tenke selv i stedet for å utbrodere og forklare alle årsaker og sammenhenger. Med det sagt så kom ikke mange av avsløringene mot slutten av boken som noen overraskelser, men føltes ganske opplagte. Som nevnt gis det mange pekepinn underveis, så det kan hende forfatterens hensikt er at man ikke skal bli forbauset.

En særdeles bra skrevet og fin roman om å komme hjem.

Del på facebook
Vladimir Sorokin:

Køen

Køen Vladimir Sorokind

Handlingen i romanen av Vladimir Sorokin er lagt til Moskva, hvor vi møter et ukjent antall mennesker som står i en tilsynelatende endeløs kø for å få handlet. Det er tidlig på 1980-tallet og disse lange køene er en vanlig del av livene til det russiske folket. MEN tro ikke at dette er en tørr politisk roman eller en analyse av det sovjetiske samfunnet. "Køen" handler om folket, alle de ulike personlighetene og språkets mangfold.

I boken møter vi en mor og barnet hennes, ungdom, arbeidere, politi, drukkenbolter og mange flere. Folk klager over politikere, de krangler, sniker, spiser, sover, og prater om det de står i kø for å kjøpe. Akkurat hva de står i kø for er et lite mysterium som det gis ulike ledetråder til gjennom historien.

Det som gjør denne romanen så artig å lese er det at den består utelukkende av replikker, omtrent som i et skuespill hvor fortelleren er fraværende. Hvem som sier hva er ikke markert med navn eller på noen annen måte, men allikevel kommer de ulike personlighetene frem gjennom måten de prater og uttrykker seg på, samt emnene de prater om. Sorokin bruker språket på en enkel, artig og dyktig måte til å skille mellom de ulike stemmene selv når de prater i munnen på hverandre.

Litt uvanlige litterære virkemidler, for eksempel brukes det blanke sider når noen sover, gjør dette til en spennende bok for de som har lyst til å lese noe litt utenom det vanlige.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av