Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Laila Sognnæs Østhagen:

I morgen forsvinner jeg litt til

I morgen forsvinner jeg litt til

Signe, det er meg.

Jeg har lest min første e-bok! Tilfeldig ble det denne boka som handler om Signe. Ei bok som vil sitte i meg lenge.

Ligger du her og smiler, Signe? Spør en dame i hvite klær
Jeg klipper plenen.
Har du en plen i sengen din, du da?

Signe er bosatt på et aldershjem. Dette er noe hun selv ikke får helt til å stemme, hennes adresse er Tåsenveien 5. Hun har da ikke bestilt dette hotellrommet eller denne sjøreisen? Hvem er denne damen med det fargerike håret som plutselig er hos henne og som att på til kaller henne mor? Det er ikke hun som er mor. Hvor er mor? Er det den gamle damen som ligger i sengen på rommet ved siden av? Nei, nå må hun ut å klippe plenen.

Laila Sognnæs Østhagen har skrevet en sterk og varm bok om det å leve utenfor hukommelsen. Om det å leve i minnene og ikke helt få det til å stemme med det hun opplever. Om det å bli lagt til sengs når hun ikke er trøtt, å bli vasket og kledd av fremmede hender, om å spise når hun ikke er sulten. Ukjente mennesker i blått eller hvitt som tar på henne og som ikke skjønner hvor hun er (i minnene). Heldigvis er det en som fatter litt, luringen Lars.

I morgen forsvinner jeg litt til er en høyst lesverdig bok som anbefales alle som har noe demens å gjøre, enten i jobb eller privat.

Som nevnt, leste jeg denne boka som e-bok på et nettbrett. Dette var noe jeg trodde jeg aldri ville like, men der tok jeg feil, gitt! For det første var det moro med ett nytt leiketøy, for det andre var det lekende lett både å få tilgang og å laste ned bøkene så dette vil jeg nok prøve igjen.

Del på facebook
Ruth Lillegraven:

Urd

Urd

Ruth Lillegraven fikk Brageprisen 2013 for skjønnlitteratur for diktsamlingen URD. Nok en gang er det en verdig Brageprisvinner vi har med å gjøre. Dette er dikt som så absolutt fortjener å bli løftet fram.

Urd er ei diktsamling med 64 dikt som kan leses hver for seg, men som til sammen kan leses som en roman. ”Lyrisk-episk” heter det, poesi-roman kan det også kalles. Vi følger to kvinner i hvert sitt hundreår, med helt forskjellige premisser for livsvalg. Den yngste, Cecilie, er kalt opp etter den eldste, Seselja, og deres liv knyttes for alvor sammen når den yngste overtar Seseljas hus.

Den som griper meg mest er Seselja, ei enslig, barnløs ”attgløyme” som bor i kårboligen på farsgården. En gård hun ikke kan arve, siden hun er av hunkjønn. Søm blir Seseljas livsoppgave: eg er seselja / eg syr for alle / snakkar med alle / og kjenner alle / slik ingen / kjenner / meg.

Urd er ei hjertevarm, rørende og var bok som grep meg fra første dikt. I tillegg er det kvinnehistorie Lillegraven presenterer oss. At kvinnen som representer denne historien, er av det mer stillferdige slaget, er bare med på å gjøre boka sterkere og mer gripende.

Jeg klarte ikke å legge denne boka fra meg – og den sitter i meg ennå. Anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Postkort fra alle tings utkant

Noen ganger åpner du ei bok, og så er det som å komme hjem! Du tar av deg skoa, setter deg til rette i sofa’n eller godstolen og bare er, mens du leser og leser. Slik var mitt møte med denne essaysamlingen av Levi Henriksen.

Et essay er en tekst som stiller spørsmål, enten ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. De kan være et såkalt saksessay, der saken er i sentrum mens forfatteren holder seg mer i bakgrunnen. I et personlig essay derimot, er forfatteren så absolutt tilstede, det er skrevet i jegform og bygger gjerne på personlige erfaringer og refleksjoner.

Da er det kanskje ikke så rart at jeg føler at jeg har blitt bedre kjent med denne Kongsvinger-gutten, journalisten og pinsevennen, etter å ha lest boka hans fra 2012. For han byr virkelig på seg selv i denne samlingen der han skriver om alt fra valget av bilmerket til de forskjellige hovedpersonene i romanene sine, til hans mors valg om å klippe håret og å gå med benklær i pinsemenigheten, via tyskopplæringa til sønnen. Og visste du at “Ingen kan synge blues som Arne Scheie”?

Videre skriver han om bilen sin – en amerikaner med farge som muggen kneip, importert fra Texas. Og om det å miste sin far bare uker før han selv ble far og at faren fremdeles kalte han for “guttungen”.  Han skriver også om sitt forhold til Gud og Gudstjenesten. Og om fotball, musikk og mye mer.

Vegard Ulvang sa en gang at han trodde at mennesket blir preget av det landskapet det vokser opp i. Det tror jeg han har rett i. Kanskje er det derfor denne innlandsjenta og skaubygdingen finner seg så godt til rette i tekstene til en av Hedmarks store forfattere.

Del på facebook
Roddy Doyle:

The Guts

The Guts

Husker du The Commitments? Boka (og filmen) ble etterfulgt av to bøker til om familien Rabbitte fra Barrytown, Dublin.

Etter The Commitments kom Sharons unge (The Snapper) og så Hamburgervogna (The Van). The Guts er en oppfølger til disse og handler om eldstesønnen Jimmy som nå er 47 år, er gift, har fire barn og "sviger-hund". Som forgjengerne er The Guts full av kjærlighet og lun humor og gir et flott tidsbilde av Dublin i dag. Et hjertelig gjensyn med familien Rabbitte og Dublin.

Anbefales!

Del på facebook
Fredrik Backman:

En mann ved navn Ove

En mann ved navn Ove

Da jeg hørte innledningen i boka, tenkte jeg at dette gidder jeg søren ikke høre på. En slik halvgammel grinebiter av en kverulant, skal man lete lenge etter. Etter å ha lyttet til Trond Brænnes og Kim Haugens glimrende innlesing i ti timer og 27 min, må jeg bekjenne: Jeg har blitt inderlig glad i en mann ved navn Ove.

Du kjenner sikkert typen; en person som bråker, kverulerer og lager stor ståhei for den minste ting. En som hver morgen tar en inspeksjonsrunde i borettslaget for å sjekke at alle følger ordensreglene. Vår Ove er en slik person, en prinsippfast 59 år gammel enkemann som akkurat har fått beskjed om at han er overflødig på jobben. Da har ikke Ove så mye å leve for, tror han. Heldigvis er det slik at livet gir noen uventete vendinger.  Det kommer en person inn i hans liv som ser han – ser mennesket bak den hissige og kverulerende masken.

Boka er hjertevarm, humoristisk og tankevekkende. Persongalleriet er rikt – vi møter ”det blonde meheet” (det er hun som bærer på den lille hunden Ove bare kaller beksomstøvelen), ”jålebukken Anders” og ”en koloss av en mann”. Et frodig språk, flotte beskrivelser og sammenlignelser. Ove har en stor kjærlighet i livet. Vel egentlig har han to, når jeg tenker på hans troskap til bilmerket Saab, men den største kjærligheten er hans kone Sonja: ”Og latteren hennes, den som for resten av hans liv kom til å få det til å føles som om noe løp rundt barbeint inne i brystet på ham.”

"Du! Det er du som har tenkt å kjøpe deg en fransk bil. Du burde ikke bekymre deg så mye over andre, du har problemer som det er". Er et annet sitat fra boka - sagt etter at hovedpersonen akkurat har møtt en "homseperson" som vennen prøver å beskytte. Vennen får svar på tiltale...

Jeg tror vi alle har Ove i oss - i alle fall kjenner vi en mann som Ove. Boka av Fredrik Backman anbefales på det varmeste. Faktisk vil jeg si at alle bør lese den – for: ”Vi tror at det alltid vil være tid nok til å gjøre ting ovenfor alle mennesker. Tid nok til å si ting til dem. Og så skjer det noe, og da står vi plutselig der og tenker på ord som "hvis bare".

Del på facebook
James Salter:

Lysår

Lysår

Jeg har lest en utrolig fasinerende bok: Lysår av James Salter. Boka er helt annerledes enn alt annet jeg har lest opp igjennom åra - og faktisk vanskelig å beskrive, den er så mye mer enn en samlivsroman.

Ekteparet Nedra og Viri bor sammen med sine to barn, hund og ponni i et hus ved Hudson-elven, i nærheten av New York. I følge forlaget er ”de paret som alle misunner – middagsselskapene er intime og festlige, vennene er spennende og kunstneriske. Idyllen synes å være komplett, men lyset blekner litt etter litt.” I boka følger vi de to både i og utenfor ekteskapet. Og når det tar slutt, følger vi de hver for seg.

Romanen har et utrolig flott språk. Jeg opplevde at jeg måtte virkelig skru ned lesetempoet for å få med meg poesien og nyansene i det. Samtidig er beskrivelsne dønn realistiske og helt uten klisjeer. Beskrivelsene og bildene glir over i hverandre og dro meg videre til tross for at jeg kunne ane at her blir det ingen ”happy ending”.

James Salter skrev boka 1975 - den er for første gang oversatt til norsk og gitt ut i år. Det har gitt meg en utrolig flott leseropplevelse.

Del på facebook
Kathryn Stockett:

Barnepiken

Omslagsbilde til boka "Barnepiken" av Kathryn Stockett

Leiter du etter ei bok som du kan bli helt oppslukt av? Slik at du glemmer alt annet rundt deg og du bare lengter etter å bli ferdig på jobb slik at du kan lese videre? Da har jeg boken for deg! Barnepiken av Kathryn Stockett har alt – spenning, kjærlighet, diskriminering (rase, kjønn og klasse), medmenneskelighet, håp, menneskeverd, humor og varme. Den forteller deg også at når en dør lukkes, er det andre som åpnes. Ikke minst forteller den varmt om vennskap på tvers av kultur og raseskille.

Vi skal til Jackson, Missisippi tidlig på 1960 tallet hvor vi møter et miljø som jeg, og sikkert mange med meg, har hørt og lest mye om, nemlig forholdet mellom den hvite overklassen og deres fargede arbeidere. Med Barnepiken blir dette så til de grader levendegjort at jeg nesten fikk følelsen av å være en del av historien. Vel visste jeg om raseskille, men at det virkelig var så ille at hushjelpen ikke kunne benytte toalettet i huset der hun jobbet, men måtte ha sitt eget utenfor. Nei, det visste jeg ikke. At det fantes egne sykehus, butikker, bibliotek o.a. for de fargede, det visste jeg og har nok ant konsekvensen av det.  At bøker som var på de ”hvites” bibliotek, ble sensurert, det hadde jeg hørt om, men ikke tenkt over konsekvensene. Sensureringen førte til at såkalt ikke egnet innhold i bøkene ble rett og slett klippet ut. Jeg er glad jeg slipper å jobbe med en slik sensur.

Boken har tre hovedpersoner – tre flotte, sterke kvinner. Forfatteren har latt disse kvinne få være fortelleren i hvert sitt kapittel. På denne måten får vi ulike synsvinkler på historien, noe som bare er med å gjøre historien enda mer interessant.

Den yngste hovedpersonen er Skeeter. Hun er 22 år og datter av en plantasjeeier. Skeeters store drøm er å bli forfatter og hun som ugift, men utdannet kvinne (les: en som ikke har gjort jobben sin med å få en ring på fingeren) begynner å få øynene opp for den dobbeltmoralen som hun lever i. Hun er selv oppdratt av en hushjelp – som plutselig sluttet mens Skeeter var på college og ingen forteller hvorfor. Via besøk hos venninner, ser hun hvordan de behandler hushjelpene sine. Hun ønsker derfor å skrive en bok der hun beskriver forholdet mellom den hvite overklassefruen og hennes fargede hushjelp. Hun allierer seg med Aibileen og Minny – den første en rolig og sindig kvinne som har opplevd sin store sorg her i livet. Hun har et langt arbeidsliv bak seg.  Den andre er yngre ikke fullt så rolig – Minny er beryktet for ”kjeftamentet” sitt. Hun har mang en gang mista jobben på grunn av det, men står på videre. Hun har ikke annet valg – fem barns-mor som hun er. Både Aibileen og Minny er stolte av arbeidet de gjør og oppriktig glad i barna de passer. Aibileen blir værende i posten så lenge barna er fargeblinde.
Disse tre går altså samme for å få skrevet en bok – det må gjøres i det skjulte – for hva vil skje hvis noen finner det ut? Kvinnene lever i en verden der du kan bli skamslått bare for å ha gått inn på et feil toalett.

Forfatteren Kathryn Stockett er selv oppvokst i Jackson, Mississippi. I boken lar hun Bob Dylan synge om tidende som forandrer seg, men den sangen som var i midt hode da jeg leste boken er ”Blackbird” av Paul McCartney. Han skrev denne sangen da han hørte om raseopptøyene i Little Rock, Arkansas høsten 1968 og jeg lar de to versene avslutte denne anmeldelsen. (Merk: bird blir gjerne brukt om kvinner, venninner – eks "the old birds are coming for tea").

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise

Black bird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
all your life
you were only waiting for this moment to be free

Blackbird fly, Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Paul McCartney

Del på facebook
Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

Jeg har hørt en festlig bok!

Boka er skrevet av Jonas Johasson og handler om Allan Karlson. Den dagen han fyller hundre år, vil gamlehjemmet hvor han bor gjøre stas på ham og har invitert til stor bursdagsfeiring. Det har ikke Allan lyst til, så han klatrer rett og slett ut av vinduet.

Det er heldig at han bor i første i etasje. I blomsterbedet utenfor blir han stående å tenke seg litt om – han skulle kanskje hatt på noe annet enn ”tissetøflene” – før han tar raskeste vei til stasjonen. Mens han venter på første buss derfra, blir han bedt om å holde ett øye med en koffert mens eieren gjør et et særdeles nødvendig ærend. Det er bare det at Allans buss kommer før kofferteieren er ferdig. Allan beslutter å ta med seg kofferten. På den måten holder han jo løftet sitt; å holde øye med den.

Og dermed er jakten i gang!

Etter Allan og kofferten og alle ”samarbeidspartnerne” Allan får underveis. Her er mye god mat og godt drikke, en koffert full av ufattelig mye penger, plutselige dødsfall, småkriminelle og en elefant. Men det er bare halve boka! Vi får en utgreing av Allans liv fram til hundreårsdagen. Det livet var like, om ikke mer, begivenhetsrikt som det eventyret han nå er ute på. ”Allan Karlson har ikke bare deltatt, men også forsårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter” sier forlaget. Han kjempet i den Spanske borgerkrigen – på begge sider. Han var med på utviklingen av atombomben for amerikanerne. Senere, på grunn av en uheldig innflytelse av russisk vodka, kom han i skade for å røpe hemmelighetene for en russisk spion. For det ble han sendt til en russisk arbeidsleir som han etter fem år setter fyr på for å kunne flykte fra leiren. Hvorfor han ville flykte? Han hadde lyst på en dram, må vite.

Om boka er realistisk?

Nei på ingen måte! Den er derimot svært absurd men utrolig morsom. Innleser Trond Brænne er med på å gjøre boka til en virkelig fest. Perfekt lektyre å ha med i lange kjøreturer eller i solveggen. Jeg kan garantere mye humring. Her er en liten smakebit / sitat fra boka:
"Den dårlige nyheten, sa Julius og senket stemmen litt. -Den dårlige nyheten er at vi nok var såpass fulle i går at vi glemte å slå av viften i fryserommet. -Og så? sa Allan. -Og så ... er han der inne temmelig død av seg nå. Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen. -Det var ille, sa han. - Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte."

Del på facebook
Selma Lønning Aarø:

Vekevis

Vekevis av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø var for meg en ukjent forfatter. Hvorfor skulle jeg lese henne? Norske samtidsromaer – attpåtil på nynorsk – er ikke helt min greie. Det er ting som tyder på at dette er i ferd med å snu. Den vesle boka Vekevis tok jeg tak i fordi det er jobben min, rett og slett. Jeg må lese for å vite hva jeg formidler/hva jeg skal formidle. Noen ganger dukker det opp noen perler – og dette er en slik perle. – Og som virkelig viser hvilken glimrende forfatter Aarø er. Hvordan kunne jeg ha oversett henne?

Vekevis handler om en graviditet – og hva den kan bringe med seg av andre ting enn barnet. Fortellingen tar til i uke fire da bokas jeg-person, får bekrfetet sine mistanker via en graviditetstest tatt på danskebåten; hun venter barn. Barnefaren er ”full før Drøbaksundet” som det heter i sangen og tar det hele med stor ro. Vi har god tid, mener han. Mens hun blir helt stressa og tenker på alt som burde vært gjort – oppussing av leiligheta, bryllup (for det tar seg jo ikke ut å være ugift når man venter barn, eller?) og hva skal barnet hete, hvilke vogn skal jeg kjøpe? Sikkert viktige ting for en vordende mor å tenke på. Boka slutter når fødselen er overstått og mor sitter der med den lille armene.

Aarø forteller rått, ærlig og med stor humor, om det å være i såkalte lykklige omstendigheter. Vi får høre om humørsvingniger delux – sjelden har vel en brudgom blitt mer overraska ved alteret – om synd, sex, fotball, strekkmerker og andre ting som vordende foreldre må igjennom. Som kan være ille nok når det står på, men som man kan le godt av i ettertid. Mange som har vært igjennom det, vil kunne kjenne seg igjen. Andre kan lese boka som ren skrekk og advarsel.

Boka Vekevis er gitt ut i Litt å lese-serien i forbindelse med Leseåret 2010. Bøkene i denne serien er korte bøker skrevet av de beste forfatterene. De er overkommelige for de som leser lite, raske for de som leser mye.

Del på facebook
Tatiana de Rosney:

Bumerang

Bumerang av Tatiana de Rosney

Antoine Rey tar sin søster med på en tur til deres barndoms paradis som en førtiårspresang til henne. Helgen vekker mange minner – ikke alle er like gode. Sist de var her, var de en lykkelig familie. Rett etter det siste besøket på ferieøya, dør mor. På vei hjem etter helgen sitter søsteren taus og tankefull bak rattet. I det hun skal fortelle hva hun tenker på, mister hun kontroll over bilen og de kjører ut. Antoine slipper fra det uten en skramme, mens søsteren blir hardt skadet. Hva var det som plaget søsteren? Antoine begynner å grave i familiehistorien, i alt det som har ligget der og aldri blitt snakket om…

Dette er ei bok jeg koste meg veldig med – enkelt sagt handler den om en mann i midtlivskrise. Han han aldri hatt noe forhold til sin egen far, mor døde da han var svært ung. Hans fraskilte kone er den som har hatt styringa over deres felles liv. Det viser seg også at hun har hatt ganske bra styring på han også, hva han skulle si, mene og ja, alt annet. Hele Antoine’s verden faller i grus da hun finner en yngre mann.

Etter ulykken, mens han etterforsker i familiehistorien, finner han seg selv og sin plass i sitt eget liv. Han forandrer seg til det positive og finner at han kan leve med skilsmissen og det manglende, nære forholdet til faren. På en måte kan en si at han får en ryggrad – og gjennom det vinner han respekt fra sine tenåringsbarn. Ny kjærlighet finner han også!

Denne boka av Tatiana de Rosney var forfriskende å lese – med en mannlig hovedperson, for en gangs skyld!

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av