Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

James Rebanks:

Sauebondens liv

Sauebondens liv

Eg veit ikkje så mykje om sauer og sauedrift, men eg er glad i England og den engelske landsbygda. Difor var det naturleg for meg å lese den kritikarroste boka «Sauebondens liv. Fortellinger fra den engelske landsbygda».

Sauebonden James Rebanks skildrar livet på familiegarden som ligg i det velkjende Lake District i nordvest-England. Vi følgjer arbeidets gang og menneska rundt forfattaren, frå sommar, via haust og vinter til den travle våren med lamming og alt arbeidet det medfører  - men også gleda over nytt liv.

Arbeidet, garden, sauene og bygda vert sett inn i ein samanheng. Vi får kjennskap til familiehistoria, både før og no, korleis garden vert driven og samhaldet mellom sauebøndene i distriktet. Og så er det sauene då, dei ulike rasane, levemåten, sterke og svake sider og kva som må til for å ale fram gode og levedyktige dyr som det er verdt å satse på.

Skildringa av livet hans som sauebonde er ei forteljing om ei djup rotfesta tilknyting til eit særmerkt landskap og ein livsstil som i alle fall i England får lite merksemd. Her hos oss er vi nok meir opptekne av småskalalandbruk og verdien av å oppretthalde busetnad over heile landet.

På eit vis er denne skildringa frå ein engelsk «fjellgard» England sitt svar på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Og akkurat som hos Bruaset vert vi også her fascinert av å lese om eit menneske som i ei tid prega av egoisme og statusjakt, går ein heilt anna veg enn den gjengse.

 

 

 

 

Del på facebook
Guro Hoftun Gjestad:

Storbarnsliv

Storbarnsliv

Guro Hoftun Gjestad skreiv kronikken «Kjære storbarnsforeldre» i VG, om korleis det er å vere foreldre til tenåringar. Her skriv ho mellom anna: «Jeg skriver denne teksten klokken fem om natten. Endelig sovnet barnet trygt i sengen sin etter nok en våkenatt. Men mor er våken. Mor har vært våken i 18 år. Det finnes en mammablogg ingen skriver. En foreldrerolle som sjelden drøftes. Den viktige, vanskelige, offentlige samtalen om storbarnsforeldrene og tiden der navlestrengen strekkes som en morken løpestreng, er stille.»
Det viste seg snart at dette er eit tema som verkeleg engasjerer. Kronikken spreidde seg raskt i sosiale media, og blei delt over 100.000 gonger. Det er skrive side opp og side ned om livet til småbarn, men kva med ungdommane? Kvifor er det så vanskeleg å snakke om korleis det er å vere foreldre og vaksenperson når barna skal finne sin eigen veg?
I boka si, «Storbarnsliv», prøver Guro Hoftun Gjestad å gje svar på noko av dette. Boka har fått mykje merksemd for å ta opp ein viktig og lite omtala del av foreldre sin kvardag, nemleg livet med dei store barna. Her får vi høyre historier om ulike ungdommar. Her er historia om gameren som stengjer seg inne på rommet i si eiga verd, om jenta som slankar seg sjuk og om mange fleire. Forfattaren har også henta inn bidrag frå ulike fagfelt, mellom anna sosialpsykologi. Dette gjer drøftingane rundt temaet gode.
Hoftun Gjestad skriv godt og levande, og boka er vanskeleg å leggje frå seg. Boka passar for alle som er i kontakt med ungdommar, anten som foreldre eller gjennom jobb. Hoftun Gjestad har eit godt språk, og skildringane av ungdommane er så gode og såre at det gjer veldig inntrykk. Ei bok som satt i meg lenge etterpå!

Del på facebook
Atle Grønn:

Sjakken eller livet

Sjakken eller livet

I kjølvannet av dei tre meget spanande verdsmeisterskapa i sjakk i vinter, vil eg i dag anbefala den nyleg utkomne boka "Sjakken eller livet" av Atle Grønn. Om du var ein av dei monge som følgde tv-sendingane på NRK under meisterskapa har du antageleg stifta kjennskap med Grønn, som var med som ekspertkommentator ved fleire anledningar (det er mannen med sparsommeleg hårvekst på hovudet og ein hjarteleg latter).

I boka si freistar Grønn å ta lesarane med på ei reise i sjakkens verd. Ein får innsyn i ei historie og kultur som til tider kan verke særs framand på dei som aldri har satt sine bein i eit sjakkbrett, men som sjåartala frå VM viser er av ei viss allmenn interesse. Med kløkt og humor blir ein guida gjennom spelets finesser og spelaranes merksnodeghetar. Avslutningsvis får vi og ei gjennomgang av de hittil seksten klassiske verdsmeistarane, som sjølvsagt avsluttas med Noregs egne sjakkvidunder, Magnus Carlsen.

Dette er ikkje ei lærebok i sjakk, og det trengs såleis inga teknisk viten om spelet for å ha glede av boka. Det er heller inga lineær historie, så om det skulle visa seg at du finn eit kapittel i overkant teknisk, er det berre å hoppe vidare til neste kapittel på reisa. Kort fortalt er dette ei bok for den som er nysgjerrig på fenomenet sjakk, utan omsyn til førehandskunnskap. God tur!

Del på facebook
Edmund de Waal:

Haren med øyne av rav

Haren med øyne av rav

Tittelen og omslaget var det første som gjorde meg nysgjerrig på denne boka. Kva slags bok var vel dette og kva var det med denne haren? Og boka er mangt og mykje – ei familiehistorie, ei kulturreise, europeisk og japansk historie og jødane si tragiske skjebne.

Forfattaren Edmund de Waal er ein kjend britisk keramikar. Av ein onkel arvar han familien si samling av japanske netsukar. Ein netsuke er ein liten detaljrik figur skapt av japanske kunsthandverkarar. Særleg dei som er laga før 1860 er verdifulle. Motiva er henta frå austleg mytologi, historie og segn, frå daglegliv eller frå dyre- og planteliv.

Boka er ei historie om denne samlinga og ei historie om familien til Edmund de Waal. Det er også ei historie om veksten og fallet til eit jødisk dynasti, om død, tap og eksil og om korleis desse objekta overlever i løpet av ei periode på 140 år.

Kven var menneska som hadde halde netsukane i hendene sine og kva hadde figurane betydd for dei?

Den første tilhaldsstaden til denne samlinga er hos kunstkritikaren Charles Ephrussi i Paris på 1870-talet. Charles er modellen til Swann hos Proust og han er også med i krinsen rundt Renoir og Degas.

Det andre rommet til netsukane er påkledningsrommet til forfattaren si oldemor, Emmy von Ephrussi. Ho bur i eit storslått palass, Palais Ephrussi, i Ringstrasse i Wien.

Den tredje tilhaldsstaden er hos sonen hennar, Ignace, som er forfattaren sin grandonkel. Rundt 1970 bur han i ei leilighet i det sentrale Tokyo. Av denne grandonkelen, kalla Iggie, arvar forfattaren samlinga av 264 netsukar. Såleis vert også forfattaren ein del av denne historia.

Forfattaren er sjølv ein som lagar ting, han lagar keramikk. Han er oppteken av korleis ting vert laga, korleis dei vert handsama og kva som skjer med dei. Han har også vore spesielt oppteken av Japan då han allereie som syttenåring reiste dit for å studere keramikk. Den gongen på syttitalet var også første gongen han såg netsukesamlinga hos Iggie.

Denne boka var ein fest å lese, spennande, lærerik og mangfalding. Ei bok som vil vere midt i blinken for lesarar med interesse for kultur, reiser og historie.

Del på facebook
Edle Catharina Norman:

Norges spiselige planter og bær

Norges spiselige planter og bær

Også 2016 er udnævnt til kålmøl-år. Store skyer af kålmøl blæste ind fra Russland og det baltiske stater i den tidlige vår og gik straks i gang med at spise af mine kålplanter, blomsterkarse, rucola og hvad de nu ellers kunne få fat på.

Heldigvis kunne jeg så slå op i «Norges spiselige bær og planter» og læse, at capsella bursa-pastoris, på norsk gjetertaske, er spiselig. Unge blade er mildt kålagtige, ældre er mer peberagtige i smage: Et perfekt alternativ til rucola.

Det er nemlig ikke kun løvetand, nelde og skvallerkål som kan spises: bogen rummer op mod 80 urter plus bær, lyng og træer. I alt over 100 vækster, som vokser fra fjord til fjell i Norge.

Så næste gang du skal på bærtur skal du nok tage urtekurven med.

Der er ikke opskrifter i bogen men en god liste til «videre lesing» bag i bogen.

At tænke sig, at man har adgang til de samme råvarer som Michelin-restauranterne. Noma bruger ramsløg, gullstjerne, rogn og ganske mange andre planter, som er tilgængelige for de fleste nordmænd.

Valmue og humleskud er ikke kommet med i bogen og der er sikkert mange andre, men bogen er under alle omstændigheder et godt sted at starte, hvis man vil prøve noget nyt (og nedbringe mængden af ugress)

Del på facebook
Please kill me : den usensurerte historien om punk

For mange år siden kørte jeg fra San Francisco sydover langs kysten med en af mine gode amerikanske venner. Vi standsede på et særligt smukt sted og gik en tur og John sagde: ”Det var her, jeg første gang prøvede Angel Dust.”

Da jeg læste ”Please kill me” havde jeg lidt det samme oplevelse. Jo, jeg har hørt om punk-miljøet og hvad der foregik der men det er først med denne bog at jeg fik et dypdyk. Folk brugte faktisk narkotika og opførte sig UNDERLIGT!

Der er selvfølgelig meget name dropping i bogen og den er også 20 år gammel, men det er også en glimrende tilbundsgående historisk gennemgang. (Først udkommet på engelsk i 1996, oversat til norsk 2015)

Punken er ikke død – it just smells funny (som Zappa sagde om jazzen). Det er måske mere korrekt at sige, at den ikke lugter længere. Den har sat andre strømninger i gang, og den har selv udviklet og delt sig. Dele af den er endda blevet mainstream.

Under alle omstændigheder får man et glimrende indtryk af hvordan det var dengang det hele startede med Lou, Nico, Iggy, Sex Pistols og så videre.

Og heldigvis er der et navneregister til sidst i bogen.

Del på facebook
Arne Schrøder Kvalvik:

Min fetter Ola og meg

Min fetter Ola og meg

Arne Schrøder Kvalvik og Ola Schrøder Røyset

Arne Schrøder Kvalvik (31 år) kom i fjor ut med boka "Min fetter Ola og meg", som handler om hans funksjonshemmede fetter Ola Schrøder Røyset og deres relasjon og ble nominert til Bragepris for 2015. Anmeldelsene av boka ga terningkast 6 og rosende ord som "forunderlig sprudlende samtale om livsglede og demoner. Om nærhet, kjærlighet og selvmordstanker. Om forelskelse og sexkjøp. Og om broren til Ola, Simon, som er den som gir ham lyst til å leve videre.

Ola er funksjonshemmet, 100 prosent hjelpetrengende, født med en uhelbredelig sykdom (spinal muskelatrofi) og er i 80 prosent jobb. Hans liv blir i boken satt i kontrast til Arnes normaliserte liv med samboer, barn, hus og jobb. I dag - over 20 år senere - lever han fremdeles, om ikke akkurat i det vi funksjonsfriske forbinder med "beste velgående", så i alle fall med et høyst leveverdig liv! Ved å lese boka om Ola, blir vi godt kjent med ham og hans tanker rundt egne begrensninger og muligheter, tanker om hva som gjør livet verdt å leve og tanker som får ham til å ønske seg selv død, tanker han gjør seg om menneskene rundt ham, tanker om oppveksten og tanker og ikke minst følelser rundt egen seksualitet - bare for å ha nevnt noe. 

Forfatteren stiller mange interessante spørsmål, også rundt dette med seksualitet. Selv om man har en muskelatrofi og er lenket til en rullestol, forsvinner nemlig ikke ens seksuelle behov. Og fordi det er forbudt å kjøpe seksuelle tjenester i Norge, må en funksjonshemmet som ønsker å føle seg som et verdig menneske også på dette punktet, reise utenlands. De fleste reiser til Danmark. Det gjorde også Ola, og på beundringsverdig vis forteller han om dette i detalj.

Boka om Ola og Arne er et bokverk som fremkaller sterke følelser og mye humor. Vi møter det usminket livet i rullestol og det livet som må leves når begrensningene siger på og til slutt svekker hele kroppen. Men hodet har aldri vært svekka, og Olas tankekraft er fascinerende og sterk. En svært talefør og tenkende personlighet med stor formidlingsevne.

 De to fettere røtter fra Smøla. Ola har i alle år tilbrakt sommeren og andre ferier i Nelvika, og har kjørt utallige mil i rullestol på øya. Hans evne til å komme i kontakt med folk har ført ham inn i samtaler med folk langs veien, og i tillegg har han blitt kjent med flere innenfor helsesektoren. Arne har en litt annen historie knyttet til Smøla. I flere år spilte han i 120 Days sammen med Jonas Hestvik Dahl fra Veiholmen. Sammen fikk de også tildelt Spellemannsprisen.

 Sitat fra boka:

Jeg koster tre millioner i året, og Ålesund kommune kom i år inn på ROBEK-listen, listen over Norges fattigste kommuner. Hadde jeg, og noen få andre som meg, kjøpt enveisbillett til Sveits, da hadde kommuner snudd minus til pluss. Å sitte som politiker i bystyret og vite det, som jeg har gjort, er en stor påkjenning. Det å tenke sånn om meg selv spiser meg opp innvendig. Jeg ligger våken om nettene og veier mitt liv mot tre sykehjemsplasser eller idrettshallen. Og jeg vet så altfor godt at den hallen vil glede tusenvis."

 Jeg vil anbefales boka på det varmeste og er stolt over at begge disse to flotte unge mennene, Arne og Ola kommer til Guri-senteret på Smøla førstkommende lørdag, 5. februar for å bli bokbadet. Det er et samarbeid mellom biblioteket og Smøla nærings- og kultursenter.

Dette er en bok som burde vært pensum på utdanningssteder som utdanner helsepersonell.

Del på facebook
Geir Lippestad:

Det vi kan stå for

Det vi kan stå for

Den 23. juli 2011 blir Geir Lippestad oppringt av politiet og spurt om han kan tenke seg å være forsvarer for Anders Bering Breivik.  Dette er dagen etter at Breivik har sprengt en bombe i regjeringskvartalet i Oslo, og tatt livet av en rekke ungdommer på Utøya.  Geir Lippestads første tanke var NEI. 

Det er kona, Signe, som får ham på andre tanker.  Hun jobber som sykepleier, og sier at ingen i helsevesenet spør hva en såret person har gjort når vedkommende blir brakt inn til sykehuset.  Hun lurer på om ikke det er slik i rettsvesenet også, at alle har krav på en forsvarer? Geir Lippestad må gi kona rett i det. 

I boka forteller Geir Lippestad om rettsprosessen mot Anders Bering Breivik, og hvordan Lippestad som forsvarer kan og vil gjøre sin jobb fordi den er tuftet på de grunnleggende norske demokratiske verdier. 

Del på facebook
Hillenbrand

Det sies at i disse tider dør flere hundre veteraner fra andre verdenskrig hver dag, og med dem deres historier. En som rakk å fortelle sin historie til forfatteren Laura Hillenbrand var Louis Zamperini. Han døde i fjor, 97 år gammel, og hans historie er en særs ekstraordinær krigshistorie.

I mai 1943 styrtet flyet hans i Stillehavet og i nesten sju uker overlevde han og hans pilot på en gummiflåte. Når de endelig kom på land, havnet de i de neste to årene i en rekke japanske fangeleirer. Før krigen var han en olympisk løper (Berlin, 1936) og ikke minst på grunn av denne berømmelsen ble han utsatt for tortur.

Hillenbrands bok er gripende fortalt og hun har gjort grundig bakgrunns-forskning om krigsrelaterte temaer. Hun har vært klok nok til å være tilbakeholden og lar historien utfolde seg selv. Samtidig er hun kanskje litt for snill mot Zamperini og utfordrer han ikke når det gjelder noen tvilsomme fakta eller minner. Hun går heller ikke i dybden ved å prøve å beskrive Zamperini psykologisk. Tvert imot, går boken nesten på grensen til heltedyrking, men den er en oppsiktsvekkende og inspirerende fortelling.

Del på facebook
Sovjetistan. En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan.

 

Hva tenker du, når du hører ordet "Sovjetistan" - og hvor ligger landende: Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisitan og Usbekistan?

"Silkeveien" har noen av oss hørt om og Samarkand og Tasjkent.

Erika Fatland har skrevet en bok som mange vil ha glede av å lese: vi som bare har lyst å vite mer om lande, vi vet lite eller ingenting om,

folk i oljebransjen, som vil vite mer om andre oljeland og de som vil utforske nye områder med vill og krevende natur.

Erika Fatland tar oss med på en reise, men boka er ikke bare en reisebeskrivelse og møte med mennesker. Forfatteren viser oss sammenhenger mellom

den utviklingen som skjedde i disse 5 landene under det sovjetiske styret fra 1922- 1991 og de siste 24 årene som selvstendige stater.

Omveltningene var enorme under det store kommunistiske samfunnseksperimentet.

Disse store landområdene med fjell- og ørkenområder uten klare grenser styrt av klaner,

skulle på kort tid endres til by- og industrisamfunn. På 70 år hoppet de over flere hundre års utvikling inn i det 20. årh med folkeforflytninger,

kollektivisering, miljøskader, hungersnød, men også utbygging av skole - og utdanningssystem og helsevesen.

Sovjettiden lever videre i de selvstendige statene. De gamle ledere  fra kommunisttiden ble ledere i de nye stater.

Omlegginga til vannkrevende bomullsdyrking i Usbekistan har tørlagt store deler av Kaspiahavet.

De 456 atomprøvesprengninger i Kasakhstan under Den kalde krigen med store konsekvender for området rundt Semipalatinsk.

Erika Fatland skriver lett og levende med en fin balanse mellom egne opplevelser og generelle kunnskaper om de enkelte lande.

Morgenbladet kårete for få uker siden Erika fatland som en av Norges 10 beste unge forfattere under 35 år. Kjekt at faglitterære forfattere også er med i denn kåringen.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av