Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Marita Fossum:

Kjære gjetergutt

Kjære gjetergutt

Marita Fossums roman "Kjære gjetergutt" utspiller seg over noen dager i juni på 1970-tallet. Vi møter søskenparet Mille på 8 år og Felix på 13 som henger sammen i tykt og tynt. De har to andre søsken også, på 3 og 14, som bare er til besvær.

Mille vil helst være gutt. Broren er utrolig kunnskapsrik og smart og veldig omsorgsfull overfor Mille. Han ser på henne som likeverdig til tross for alderen, og lærer henne alt som er verdt å vite om det meste; om naturen, om dyr og planter i skogen. De er selvstendige og finner på mye rart sammen.

Mille blir vitne til at faren slår i hjel Sala, hunden hennes, og historien dreier seg i hovedsak om planleggingen av hevnen.

Det er en lavmælt og ordknapp bok som tar barn på alvor og ser verden fra deres perspektiv. Boka er full av humor og varme, men også noe dyster i tematikken.

Tittelen henspiller på Milles bilde av en gjetergutt med 12 sauer som henger over senga hennes. Hun ber og snakker ofte til gjetergutten, men vet at han forblir taus.

- "Vet du?" spør Felix når de ligger og stirrer opp i nattehimmelen, "meningen med livet?"
"Nei," svarer Mille, enda hun har flere forslag.
"Ikke jeg heller," sier Felix.
Han virker så tilfreds med ikke å vite at Mille antar at det er det riktige svaret. -

Dette er en bok jeg vil anbefale på det varmeste.

Del på facebook
Bokomslag Slutten på verden slik vi kjenner den

Doppler er tilbake. I romanen Slutten på verden slik vi kjenner den får vi igjen bli med inn i Andreas Dopplers uforutsigbare og absurde verden.

Som de to foregående bøkene er også denne romanen fornøyelig lesning. I den første boka erkjente Doppler at skogen var stedet for ro, og han forlot familien og et vellykket liv til fordel for et liv ute i marka. For å overleve ble han nødt til å slakte en elg, og som følge av det adopterte han elgkalven Bongo. I neste bok fulgte vi Doppler og Bongo inn i de svenske skoger, på jakt etter faste holdepunkt i tilværelsen.
I denne tredje boka, Slutten på verden slik vi kjenner den, har Doppler bestemt seg for å komme tilbake til sivilisasjonen. Han oppsøker familiens hus, men blir møtt av en helt annen realitet enn den han forventet. "Skulle det ikke være lov til å bruke to-tre år på å gjennomgå en periode med livsnødvendig kontemplasjon og egenutvikling", spør han seg selv. Foran han venter både netter i hagens furutre, og mange feilslåtte tilnærminger til den materielle tilværelsen etter mange år med primitiv livsførsel. Vi får følge Doppler gjennom mange absurd situasjoner, men mellom linjene ligger det et dypt alvor og en kritikk av samtiden. Vil Dopler klare å finne tilbake til livet og kjærligheten?

Del på facebook
Lene Lauritsen Kjølner:

Høyt henger de

Høyt henger de

Olivia Henriksen er arbeidsløs og bor sammen med broren på Ankerholmen utenfor Tønsberg.  Hun bruker mye tid på turer sammen med hunden sin Dino.  Det er på en av turene hun først oppdager den grønne sykkelen, og senere Prebensen.  Advokat Prebensen som henger dinglende på Nilsens hytteveranda.  Olivia melder fra, og politiet dukker opp.  Det kan se ut som om Prebensen har tatt livet av seg, men Olivia er slett ikke sikker.  Hun starter sin egen lille etterforskning, for hun har registrert at den hengte både har oppskrapete knoker og en kul i hodet. 

Ankerholmen er et idyllisk sted med få fastboende og mange sommergjester.  Sterke krefter arbeider for å omgjøre flere av  eiendommene til hytter.  Advokat Prebensen arbeider for dette.  Men det er få fastboende ønsker ikke en slik utvikling.  Kan det ha noe med saken å gjøre?  Hva med den grønne sykkelen, kan den lede Olivia på sporet av en morder?  Og hvem er det som råkjører rundt i en gammel rød og hvit Land Rover når det er mørkt?

Del på facebook
Ida Hegazi Høyer:

Fortellingen om øde

Fortellingen om øde

Kort fortalt handlar denne romanen om den tyske tannlegen Carlo Ritter som trekk ut alle tennene sine og forlet eit komfortabelt liv i mellomkrigstidas Europa for å leve eit tannlaust einebuartilvære på ei aude øy i Stillehavet.

På den aude øya har Carlo planlagt å leve kun av frukt. Difor treng han ikkje tenner, og difor trekk han dei ut før avreisa. For sikkerheits skuld, og siden han trass alt ikkje veit så mykje om korleis livet på øya vil arte seg, har han laga seg eit stålgebiss som han har i bakhand. Men Dr. Carlo opplever at førestillingane han har om korleis livet på øya skal bli, raknar allereie når han står aleine på stranda den første dagen. Øya og naturen der er ein nådelaus stad, trass i at den ligg i eit tropisk klima.

Det går heller ikkje lang tid før han får uvelkomment besøk av eit ungt ektepar, og med eitt er det sosiale gnisningar på den vesle øya. Betre blir det ikkje når ei eksentrisk baronesse slår seg ned på stranda med sitt mannlege harem. Kampen for tilværet er knallhard, og det er vanskeleg å seie kva som er mest truande, menneska eller naturen.

Fortellingen om øde er, utruleg nok, basert på verkelege hendingar. I 1929 flytta den tyske tannlegen Friedrich Ritter til den aude Galápagos-øya Floreana saman med ein av sine pasientar. Eit par år seinare kom eit ektepar med ein 12 år gammal son og litt seinare kom ei ekte baronesse, Eloise von Wagner-Bosquet. Baronessa hadde med seg to tyske elskarar og ein ecuadoriansk handverkar. 
Etter kort tid fekk ho bygd eit lite hus som ho kalla "Hacienda Paradis" og omtrent då byrja idyllen å slå sprekker. Konflikter førte til at tre menneske blei drepne og at to forsvann i løpet av berre nokre månader. Nøyaktig kva som skjedde er det ingen som veit, men "the Galápagos Affair" fekk stor merksemd i den interasjonale pressa. Og dannar altså det verkelege utgangspunktet for Ida Hegazi Høyer sin roman.

Forfattar Ida Hegazi Høyer er eit nytt bekjentskap for min del. Ho har tidligare gitt ut tre romanar. For Fortellingen om øde er ho nominert til P2-lytternes romanpris og til Osloprisen.

Eg likte denne romanen veldig godt, den har ei spennande handling, som trass i alle dei absurde tinga som skjer, er bygd på verkelege hendingar. Forfattaren skriv i eit nydelig, poetisk og særprega språk og forteljinga har driv og overskudd.
Romanen er skriven i tredjeperson, og sjølve øya har også fått sin eigen synsvinkel. Øya blir tillagt menneskelege eigenskapar, den er i stand til å skilje det eine mennesket frå det andre og den får nærast gudeliknande evner. Det er eit overraskende trekk; den levende øya som betraktar menneska og venter på feiltrinna deira.  

Øybuarane si skjebne er tragisk, men romanen er også morsom, særlig dr. Carlo, som er ein hissig og oppfarande type. Han blir rasande på dei som kjem til øya og forstyrrar idyllen, som slett ikkje er nokon idyll. Han vil bli lagt merke til, han er opptatt av ettermælet sitt, og har, som så mange andre, stort ego, liten sjølvinnsikt, og overdriven tru på eigen vilje og evne. 

Del på facebook
Maja Lunde:

Bienes historie

Bienes historie

Verken tittel eller framside på denne boka er så veldig fristende, men innholdet fanger deg med en gang.
Dette er Maja Lundes første roman for voksne, og hun fikk Bokhandlerprisen for den i 2015.
Boka består egentlig av tre ulike historier. Vi møter William, som er frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube. Han har et sterkt ønske om å bli beundret, ikke minst av sin sønn. Vi møter gårdbrukeren George som er birøkter i USA i 2007, og kjemper for å få sønnen til å overta gården. Men livet som birøkter er ikke lett, og sønnen har helt andre planer for framtiden. Og til slutt er det kinesiske Tao som jobber med håndpollinering i en fremtidsverden der biene er forsvunnet. Hennes største ønske er å skaffe sin eneste sønn et bedre liv enn hun selv har.
Et felles tema for boka er: Hvordan ser en verden uten bier ut? George opplever fenomenet CCD, en betegnelse på at biene plutselig dør eller forsvinner fra kuben. I Taos fremtidsverden er det altså gått så langt at menneskene må overta jobben biene gjorde med pollinering, og bare de sterkeste klarer seg. Så avhengige er vi altså av dette lille insektet.
Selv om boka består av tre historier, og veksler mellom dem hele tiden, blir det aldri forvirrende eller uklart. Tvert imot ser vi som lesere hel tiden nye sammenhenger og koblinger mellom de tre historiene. Jeg likte boka veldig godt. Språket er veldig levende og historiene er spennende. Dessuten ga den meg litt å tenke på i forhold til f.eks miljøvern, forholdet foreldre-barn og tapte drømmer. Og ikke minst fikk jeg mye ny kunnskap om bier… Boka passer for både menn og kvinner i alle aldre.

Del på facebook
Kristine Lindhøy:

Organhøsteren

Bokomslag "Organhøsteren"

Kristine Lindhøy har tidligere gitt ut «Sidespor», hvor hun som mor forteller om hverdagen med to barn med spesielle behov. Og sett i sammenheng med denne boken er kanskje ikke temaet i krimdebuten «Organhøsteren» helt tilfeldig valgt?

Stikkord for «Organhøsteren» er barn, alvorlig sykdom, organtransplantasjon og kidnapping.
En alvorlig syk, og lungetransplantert, seksåring forsvinner sporløst fra lekeplassen. En ukes tid senere forsvinner nok et organtransplantert barn. Sande lensmannskontor har få spor å gå etter, og det blir en kamp mot klokka. Begge barna er avhengige av medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg de nye organene. Og etter hvert forsvinner flere organbarn i Østlandsområdet, saken blir for stor for det lokale lensmannskontoret, og Kripos kobles inn.

Hvem kidnapper små syke organtransplanterte barn, og hvorfor?

Man skjønner fort at forfatteren vet hva det vil si å ha et alvorlig sykt barn, det er troverdig når vanskelige følelser blir beskrevet. Man kjenner formelig desperasjonen til foreldrene. Men til å begynne med i boken tar jeg meg selv i å synes at forfatteren bruker for mange ord, at hun beskriver for godt og for mye. Trenger vi egentlig å vite så mange detaljer fra etterforskernes privatlivsom det vi faktisk får? Men etter hvert som jeg kommer utover i boken skjønner jeg mer og mer at man har behov for å vite hvem det er som skal finne disse barna. Det er greit å vite at etterforskerne selv har ballast som gjør dem til de menneskene de er, og som gjør dem skikket til den jobben de skal gjøre.

Handlingen er intens, og fullspekket med faktaopplysninger. Og så langt jeg kan bedømme så er opplysningene riktige. Jeg tror på det som er skrevet. Innimellom glemmer jeg nesten at jeg leser en krim, men jeg blir fort hentet inn igjen av dyktige politifolk og forfatteren. Kristine Lindhøy har klart å formidle hvordan det må føles når barnet ditt blir borte. Det er hjerterått og vondt, og jeg måtte lese den i små porsjoner. Anbefales!

Del på facebook
Svøm med dem som drukner

Edvard på 23 år er hovudpersonen i den siste boka til Lars Mytting. Han er foreldrelaus og veks opp hos bestefaren på eit småbruk i Gudbrandsdalen. Foreldra hans omkom i ein gasseksplosjon i ein skog i Frankrike då han var liten gut. Edvard kjenner til at han sjølv forsvann i nokre dagar rett etter ulykka, men at han seinare dukka opp tilsynelatande uskadd på ein politistasjon ein annan stad i Frankrike. Når bestefaren dør, prøver Edvard å finne ut av mysteriet om kva som eigentleg skjedde med han og foreldra den gongen for 20 år sidan. Han legg ut på ei reise til Shetland for å finne spor etter bestefaren sin bror, Einar og vidare går ferda til Frankrike, både for å finne ut om bakgrunnen til si franskfødde mor og for å finne tilbake til staden der ulykka skjedde.

Forfattaren er ein god og truverdig forteljar som fortel om hemmelege familiehistorier, dramatiske dødsfall, søking etter det å høyre til og sjølvsagt kjærleiken. Vi vert riven med og følgjer han på ferda frå innlandet i Norge over til det vindfulle Shetland og til slagmarkene i Frankrike.

Dette er ei bok som på mange måtar er ganske ulik dei andre bøkene til Lars Mytting. Men vi kjenner likevel igjen somme trekk, m.a. den treffande skildringa av bygdemiljøet i Gudbrandsdalen frå «Hestekrefter» og fascinasjonen for tre i frå «Hel ved».

Eg likte godt denne romanen, kosa meg verkeleg!  Boka er godt skriven, spennande og av det slaget som er vanskeleg å legge frå seg.

Del på facebook
Levi Henriksen:

Harpesang

Harpesang

Ein middelaldrande og desillusjonera musikkprodusent er på besøk hjå ein kompis på grunn av ein barnedåp der han er spurt om å vere fadder. I kyrkja vekkast hans interesse når han høyrer ein himmelsk salmesong frå eit par benkeradar lengre bak, der det sit tre eldre menneskje. Etter gudstenesta styrtar han ut av kyrkja for å få dei i tale, men trøytt og sliten og bakfull som han er, gjer han ikkje det beste inntrykket og blir kontant avvisa.

Slik byrjar denne forteljinga om musikkprodusent Jim Gystads jakt etter det ekte, noko han trudde var tapt i en demoralisera bransje. Han blir besett av ideen om å gjere ein innspeling med dei tre syskena Thorsen. Men dei er ikkje like interessera. Dei har ein karriere som omreisande evangelistmusikarar bak seg, og reknar det som eit avslutta kapittel.  Dei tre er to systrer og ein bror, og særleg broren, Timoteus, er svært vanskeleg å ha med å gjere.

Men dette er og ei historie om tru, samhald, historie, lureri og tapt kjærleik. Tre sysken i åttiåra som har hatt lange og innhaldsrike liv, som sjølvsagt har farga dei og utvikla dei til det dei er i dag. Vi får fylgje nåtidas hendingar i den vesle bygda, men vi får og sjå tilbakeblikk på tre historier. Kvifor bur dei saman, kvifor har ingen av dei eigen familie, kva har gjort Timoteus så sær og kvifor har dei ikkje tatt av plasten på seta i den 40 år gamle bilen?

Det heile er fortalt med Levi Henriksens karakteristiske, stillferdige forteljarstemme i ein roleg og avslappa atmosfære. Her er ikkje høg fart eller stormande action, men det er ei nydeleg bok! Kan og anbefalast som lydbok, forfattaren les sjølv og han gjer det godt. I lydboka får ein og eit par musikkspor som bidreg til å skapa stemning. God lesing!

Del på facebook
Ellisiv Stifoss-Hansen:

La meg sove til dette bare er en drøm

Bokomslag "La meg sove til dette bare er en drøm"

Vi møter Mia som legges inn på sykehus for behandling av livmorhalskreft samtidig som forholdet med kjæresten Anne-Marie akkurat har tatt slutt. Boken er en stille og nær, men samtidig intens, fortelling  livet med brutal sykdom og brutt kjærlighet. Om hvor vanskelig det er å ta tilbake kontrollen over seg selv og livet når man er alvorlig syk. Og hvorfor noen bare må skrive. Vi følger hovedpersonen gjennom diagnostisering og behandling, kryper inn i Mias tanker og følelser som flyter fritt mellom fortid, nåtid og fremtid, og vi får et innblikk i hva som skjer med bevisstheten når sykdom og behandling tar kontroll over kroppen. Det er en roman om å huske og glemme, om å gli mellom livet som det var og livet som det har blitt, og frykten for om reisen ender. 

Forfatteren er troverdig i sine direkte beskrivelser av hva som skjer med kroppen når livmorkreft skal bekjempes, og troverdig blir det fordi Stifoss-Hanssen skrev boka etter at hun selv hadde hatt underlivskreft. Hun sier i flere intervjuer at det ikke var planlagt at romanfiguren Mia skulle få kreft, dette kom helt naturlig. Det var nødvendig for henne som forfatter å ”gi bort” kreften. ”Selv hadde jeg ikke plass til flere diagnoser,” sier hun. 

Del på facebook
Tore Renberg:

Vi ses i morgen

Vi ses i morgen

Energisk underholdning i denne action-romanen fra Stavanger-området. I løpet av tre hektiske dager følger vi ti ulike personer som etter hvert kommer i forbindelse med hverandre, dramatiske ting skal skje og for noen av dem blir utgangen fatal…

 

Personene i boka fordeler seg på to ulike miljøer. Det ene er en gruppe ungdommer, her møter vi søstrene Tiril og Malene, Malenes klassevenninne Sandra og hennes kjæreste Daniel. Spenningen dreier rundt to ting, Tirils opptreden på en konsert på skolen, og dramaet som folder seg ut når Sandras hemmelige forhold til Daniel kommer for en dag. Sandra er en stille, skikkelig jente fra en ganske streng, kristen familie, mens Daniel er den vakre, mystiske, kanskje farlige fosterhjemsgutten som hele ungdomsskolen er fascinert, litt skremt og i alle fall intenst opptatt av. Hormonene bobler, stressnivået er høyt og plutselig eksploderer det.

Pål, far til Tiril og Malene, er en forsmådd og deprimert alenefar som har rotet seg inn i gambling på internett og havnet i en økonomisk hengemyr. Problemene har vokst ham over hodet, nå ser han ingen annen utvei enn å kontakte Jan Inge, en noe rufsete bekjent fra ungdomstida, som han håper kan hjelpe ham over kneika.

Og da er vi inne i det andre miljøet i boken. Jan Inge er leder for en liten gjeng yrkeskriminelle, bestående av ham selv, søsteren Cecilie og hennes samboer Rudi. Nå venter de på at den noe mer hardkokte fjerdemannen Tong skal slippe ut av fengsel slik at neste brekk kan planlegges. I mellomtida driver de flyttebyrå som skalkeskjul, og tilbringer fritida med å se på skrekkfilmer. Disse skakkjørte figurene har en aura av komikk over seg, men latteren blir sittende fast i halsen. Renberg drar oss ned i dypet hele tiden og viser oss både menneskeligheten og råskapen de besitter.

Denne boka er rett og slett en lesefest, det er sjelden kost å finne en tekst som bobler som denne, av vitalitet og destruksjon, håp og skuffelser, drømmer og harde, kalde realiteter, her er alt med. Renberg skriver med en enorm entusiasme, med et tempo og en driv som aldri stopper.

 

Vi ses i morgen som kom ut i 2013, er den første i "Teksas-serien", bok nummer to heter Angrep fra alle kanter og kom i 2014.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av