Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Kristín Marja Baldursdóttir:

Måkelatter

Måkelatter

Som ansatt på bibliotek har jeg opplevd den økende interessen etter de to bøkene om Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir. Jeg fikk lyst til å lese den første romanen hennes, "Måkelatter" som ble utgitt i 1995 og som i 2010 kom i pocketformat under tittelen "Jeg er Freya".

Vi befinner oss på Island i 1950-årene. Etterdønningene etter andre verdenskrig merkes, det er rasjonering og mangel på mat. Vi får vite at amerikanske tropper har vært stasjonert på øya.

Romanen fortelles gjennom Agga, en jente på 12 år. Ingenting i nærmiljøet går henne hus forbi. Hun vokser opp hos besteforeldrene da begge foreldrene døde tidlig. I huset bor det kvinnelige slektninger i alle aldre, og det er et spesielt miljø siden bestefaren er borte på fiske mesteparten av året.

En formiddag like før påske kommer en vakker, høyreist dame til besteforeldrenes hus. Det er Freya, bestemors niese, som Agga bare har hørt om. Som 17-åring flyttet hun til Amerika med soldaten Bill, men nå vender hun tilbake til Island etter å ha blitt enke i ung alder. Agga liker ikke den fremmede kvinnen med de kalde, isblå øynene. Freya er en åpenbaring av en kvinne, kvinnene føler seg truet og mannfolkene blir sjarmert. Etter at hun vender tilbake til landsbyen er ingenting som før.

Etterhvert blir hun gift med legesønnen, Bjørn Theodor, noe som ikke faller i smak hos svigermor. Freya har steget i den sosiale rangstigen, men hun oppfører seg som hun vil og slett ikke slik som forventet av en ingeniørfrue.

Romanen byr på dramatikk og et uventet dødsfall, med Agga som vitne til alt som skjer. Det er ikke uten grunn at romanen har blitt både dramatisert og filmatisert.

Anbefales!

Del på facebook
Debra Dean:

Tsarens helgen

Tsarens helgen

Livet, døden og galskapen.

Tsarens helgen (Mirrored World) er skrevet av den amerikanske forfatterinnen Debra Dean. Boken handler den historiske personen Xenia, som levde på 1700-tallet i Russland og som ble skytshelgen for byen St. Petersburg. I starten av romanen møter vi Xenia og hennes kusine Dasjenka. De to jentene er født inn i en familie som er velstående/viktige nok til å være en del av sosieteten som kretser rundt det kongelige hoffet. Etter hvert som de vokser opp får de være med på de storslagne kongelige ballene og blir gradvis kjent med ulike personligheter. Men det er ikke lett å være kvinne på denne tiden, hvor det eneste målet var å bli giftet bort til noen av så høy rang og med så stor formue som mulig.

Xenia, med sin ærlige, positive og energiske natur, klarer å gifte seg av kjærlighet med den pene sangeren Andrei. Lykken er stor, men etter at flere tragedier rammer ekteparet, glir Xenia mer og mer inn i en merkelig oppførsel som grenser til galskap.

Historien blir fortalt fra Dasjenka (eller Dasja som hun kalles) sitt synspunkt. Hun er den fornuftige og rolige personen som må forholde seg til en veldig uvanlig kusine. Fra barndommen av har Xenia tilsynelatende hatt synske evner og har kunnet forutsi fremtidige hendelser. Etter at tragediene rammer Xenia, blir det Dasja som må pleie og ta seg av kusinen. Det at boken har den jordnære Dasjenka som fortellerstemme fungerer bra. På den måten blir historien og de tragiske og mirakuløse hendelsene fortalt på en fin og levende måte uten at det blir for overdramatisert eller overveldende. Spørsmålet om Xenia egentlig er en helgen eller bare gal (eller en blanding av de to) blir aldri helt klart besvart, noe som gjør det hele mer interessant.

En god bok om to svært interessante unge kvinner og livene de levde.

Del på facebook
Neil Gaiman:

Havet i enden av veien

Havet i enden av veien

Neil Gaiman er ein britisk forfatter innan science fiction- og fantasy-sjangeren. Han har også skrive fleire teikneseriar, m.a. den kjente Sandman, og levert manus til filmar og tv-seriar.

The Ocean at the end of the lane er Gaimans nyaste roman for vaksne, den er også oversatt til norsk med tittel Havet i enden av veien.

Historia byrjar med at ein middelaldrande mann køyrer ein tur etter gravferda til eit nært familiemedlem. Brått innser han at han køyrer mot barndomsheimen. Huset han vaks opp i er borte, og han dreg vidare til ein gard i enden av same veg. Møtet med garden og den gamle dama som bur der vekkjer ei rekkje undertrykte minne i han, «[...] mens jeg sto der i gangen kom alt tilbake.»

Vi blir tatt med tilbake i tid til då denne mannen var sju år, ein einsam og oversett gut som flyktar inn i bøkene. «Jeg var lei meg for at ingen var kommet i selskapet mitt, men glad for at jeg hadde en Batman-figur, og jeg hadde en fødselsdagspresang som ventet på å bli lest, et komplett sett med alle Narnia-bøkene [...]» 

Etter kvart skjer det mystiske og fæle ting rundt han, m.a. i form av den nye barnevakta Ursula, som bokstavelig talt viser seg å vere eit monster. Dette gjer at han treng hjelp av dei tre generasjonane kvinner som bur på Hempstock-garden, visdommen og kjærleiken deira gir han tryggheit i ei elles skummel verd: «Voksne ser heller ikke ut som voksne inni seg. Utenpå er de store og tankeløse og vet alltid hva de gjør. Inni ser de ut som de alltid har gjort.  Som de gjorde da de var på din alder. Sannheten er at det ikke finnes voksne. Ingen i hele, vide verden.»

Sjuåringens kamp mot demonane er ei underhaldande historie i seg sjølv, men det at hendingane også kan lesast som barnet sitt møte med den skumle og utrygge vaksenverda, hevar forteljinga mange hakk. Difor kan boka trygt anbefalast både til fantasy-fans så vel som til dei som vil ha meir tradisjonelle romanar.

Del på facebook
Vanessa Diffenbaugh:

Blomstenes hemmelige språk

Blomstenes hemmelige språk

Victoria har hele livet vært inn og ut av ulike fosterhjem, de siste årene på et gruppehjem sammen med andre likesinnede jenter. På attenårsdagen flytter hun ut, og får uttrykkelig beskjed om at nå har hun ansvaret for seg selv. Som overgangshjelp får hun dekket husleie for et rom i tre måneder, en liten sum med penger og med klar beskjed: «Bruk tiden til å finne deg jobb, for har du ikke penger til husleia om tre måneder, så er det rett ut.»  Victoria gir blaffen. Hun skaffer seg stiklinger av ulike planter, og fyller rommet sitt med dem. Like før de tre månedene er over, planter hun alle plantene og blomstene ut i et bortgjemt hjørne av en park og flytter etter.

Blomster, og «blomsterspråket» er hennes eneste store interesse, og da hun innser at hun må få tak i penger på en eller annen måte, går hun til en blomsterbutikk. Hun får jobb på timebasis, som sjauer, håndlanger. Eieren, Renata, oppdager snart at Victoria har talent for å lage oppsatser og dekorasjoner, og ikke minst – velge ut nøyaktig riktig blomst til hver kunde. For Victoria vil vite hva kundene vil at blomstene skal være et uttrykk for. Av og til kan det ta måneder å vente på at spesielle blomster dyrkes fram, men kundene er svært fornøyde. Men Victoria er innesluttet og mutt, vil ha minst mulig med andre mennesker å gjøre. Ikke minst gjelder det en ung blomsterselger som forsøker å gi henne blomster som kompliment. 

Fortellingen om Victoria pendler mellom hvordan det videre går med henne, og hvordan fortiden har formet henne til den hun er.  

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Gater i mørke er Patrick Modianos roman nr 6 i en lang rekke om fantomske karakterer og fragmenterte identiteter med okkupasjonen av Paris på 1940-tallet som bakteppe. Det var på 1960-tallet at en ung Modiano vekket oppsikt med en trilogi, der denne bakteppe lå som en subtil skygge over relasjonene mellom karakterene. Trilogien ble etterfulgt av en roman som skulle rettferdiggjøre forfatterens bisarre og personlig evne til å erindre den mørke tida - Livret de famille. Da gater i mørke ble skrevet i 1978, hadde Modiano etablert sin egen litterære sfære, som han har holdt seg innenfor med 29 verk, den siste senest i august i år - Du plus loin de l'oubli - der han viser at han ikke har mistet sin kreattivitet.

Gater i mørke er spesiell av flere grunner. Tidligere hovedpersoner hos Modiano har vært plaget av minner de helst vil glemme. Guy Roland, hovedpersonen i denne boka, som skal vekke minner hos andre, men lider selv av hukommelsestap. Med en tilsynelatende lineær struktur og intriger, i det Roland avdekker sin egen person, likner fortellingen en detektivhistorie, en ny genre for forfatteren. Men en fortelling som begynner med intet og ender med eit vesentlig spørsmål, må vel være sirkulær likevel.

Året er 1955 da Guy Roland får bekreftet en hendelse i februar 1943. Sammen med en gruppe personer var han da på flukt fra det okkuperte Frankrike, alle med falske identiteter. De forsvinner. Tross den tilsynelatende lette skrivestil, er det et særpreg hos Modiano at karakterer forsvinner ubemerket. Roland har altså et 12 år langt tomrom å fylle, for å finne ut hvem han er. Dette gjør han ved hjelp av foto, sanger, brev, avisutklipp med mer, nesten som et barn som setter sammen bitene i livet sitt og oppdager sin egen personlighet. Dette puslespillet, bevisst uskyldig som den er, tar form i økende fart, for å bli mer enn bare en gjenoppbyggingen av en identitet. Det utgjør også en renselsesprosess for Roland, som gjør det mulig å legge den mørke fortida bak seg. I dette symboliserer Roland den franske kollektive bevissthet, i det han gradvis distanserer seg fra verkebyllen som var okkupasjonen og blir mer skapende. Dette blir tydelig da Gater i mørke er hans første med større internasjonale referanser - som om Frankrike nå forlater det introrespektive for å gjenopprette sin universelle rolle.

Gater i mørke må bety noe ekstra for forfatteren, for han dedikerer romanen til sin far. De som har lest Livret de famille fra 1977, en noe biografisk roman, vil kanskje oppdage noen likheter i de to romanene. I begge er det en Guy, og faren gikk undet dette namnet en tid under okkukasjonen. Faren besøkte Megève (i De franske alpene) under krigen, og det gjør også Guy i Gater i mørke og Guy i Livret de famille.
Modiano fikk anerkjennelse for denne romanen i form av Frankrikes mest prestisjetunge litterære pris, Prix Goncourt i 1978. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2014. Den gjennomgående tematikken identitet i prosaen hans har stor relevans i dag. Bare tre romaner er tilgjengeleg på norsk, men opp mot ti er på engelsk og svensk. Vil man prøve noe på originalspråket, anbefales romanen Dora Bruder først. Catherine Certitude, for eldre barn, er også et fint alternativ.

Del på facebook
Anouk Markovits:

Jeg er forbudt

Jeg er forbudt

Boka startar i Transylvania i 1939. Under jødeforfølgingane klarer ei kristen hushjelp å redde den 5 år gamle jødiske guten Josef. Nokre år seinare klarer Josef sjølv å redde den vesle jødiske jenta Mila som må sjå foreldra sine bli drepne under flukt. Mila får ein ny heim hos den ortodokse rabbinarfamilien Stern, der ho veks opp i lag med den jamgamle Atara og alle småsyskena hennar. Etter som åra går og jentene vert eldre, utviklar dei seg på ulikt vis.  Mila fordjupar seg meir og meir i jødedommen, giftar seg og held fast på dei strenge tradisjonane i det ortodokse miljøet. Atara derimot fjernar seg frå jødedommen og søkjer mot kunnskap og utdanning.

Det er spennande å fylgje historia om Mila og Atara og familien deira frå Transylvania under krigen, til etterkrigstida i Paris og fram til Brooklyn i dag.  Dette er ei varm, levande og lettlest bok som engasjerer lesaren. Det er ei slektshistorie om samhald og redning, men også om fordømming og om å bli kasta ut når du ikkje rettar deg etter reglane i miljøet. Det lærerikt å få kjennskap til eit slikt spesielt og framand miljø – den ortodokse jødedommen, deira tru, tradisjonar og levesett. Skildringa av dette miljøet har også overføringsverdi til vårt samfunn i dag, til andre strenge religiøse miljø der jenter må innordne seg.

Forfattaren vaks sjølv opp i ei ultra-ortodoks jødisk familie i Frankrike. Ho braut med familien for å unngå eit arrangert ekteskap og flytta til USA. Ho har såleis inngåande kjennskap til det spesielle miljøet ho skildrar i boka si.

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Årets nobelprisvinnar i litteratur skriv stillferdige romanar, mykje om identitet og andre verdskrigen. Boka kom ut i 1978 og same året fekk han ein stor fransk litteraturpris for den.

Hovudpersonen Guy Roland fortel om jakta på eigen identitet. I 1965 mistar han jobben i etterforskingsbyrået av di sjefen blir pensjonist. Då bestemmer han seg for å finne KVEN han eigentleg er - 10 år etter at han miste hukommelsen.

Han vinglar rundt i Paris, frå den eine til den andre som har kjent folk han kjende og etterkvart også nokon som har kjent vår venn. Det blir som ei detektivforteljing , men også ei merkeleg vandring mellom folk som alle har smertelege minne om tida han spør om. Det var slutten av 1930-åra og byrjinga av krigen. Han får på ulike vis tak i bilete av både venner og til slutt seg sjølv som ung mann. Ved å oppsøkje dei ulike stadene desse menneska har budd, dukkar etterkvart minna opp igjen. Det er mange gode, men også smertelege opplevingar som dukkar fram frå skoddeheimen. Krigen som kastar så lange skuggar at mange måtte rømme frå Paris, eksilliv i fjella, gode og tvilsame hjelparar og spørsmål som stadig er svarlause. Kva slags menneske var han eigentleg? Lever det stadig nokon av dei han var glad i?

Boka er både lettlesen og tankevekkande.

Del på facebook
Jens Lapidus:

Vip-rommet

Vip-rommet

JENS LAPIDUS er en svensk advokat og forfatter, født i 1974, kjent for sine kriminalromaner fra Stockholms underverden. Forfatteren er selv oppvokst i Stockholm, og jobber der som forsvarsadvokat.

VIP-ROMMET har også handling fra Stockholms kriminelle verden. Teddy er nettopp kommet ut av fengsel etter åtte år bak murene, og ønsker å legge sin kriminelle fortid bak seg. Emilie er nyutdannet og ambisiøs advokat i advokatbyrået Leijon, som jobber ekstremt hardt for å skaffe seg en karriere. Disse to blir av en av eierne i advokatbyrået, satt til å jobbe sammen i en sak. De skal finne ut hva som er skjedd med rikmannssønnen og investoren Phillip Schale, som er sporløst forsvunnet.

Teddy settes på saken først og fremst på grunn av sine kontakter i de kriminelle miljøene, mens Emilie er en meget flittig og lojal medarbeider. For Phillip Schale’s familie er det meget viktig at det ikke kommer ut i offentligheten at sønnen er forsvunnet, familien frykter at han skal bli drept hvis saken blir kjent i media. Den blir derfor ikke meldt til politiet, familien stoler ikke på at de ikke lekker ut til media. Dermed er det advokatfirmaet Leijon, med hjelp av et privat sikkerhetsselskap, som skal undersøke hvor det er blitt av Phillip.

Etter hvert som de begynner å nøste i Phillip’s siste bevegelser før han forsvant, dukker det opp ting han har holdt skjult for sine nærmeste. Kanskje er ikke han og finansvennene så stuerene som de gir inntrykk av. Og hva skjuler seg egentlig bak den flotte fasaden til familien Schale?

Boka er absolutt spennende, med en godt fortalt historie. En av styrkene til bøkene til Jens Lapidus, er hans troverdige skildringer av de kriminelle miljøene. Det synes jeg stort sett de er i denne boka også.

Selv om vi får vite hva som har skjedd med Phillip Schale, føler jeg ikke at jeg er ferdig med denne historien på slutten av boka. Jeg vil gjerne følge hovedpersonene Teddy og Emilie videre, så jeg håper Lapidus også denne gangen fortsetter fortellingen i flere bøker.

Del på facebook
Jojo Moyes:

Et helt halvt år

Et helt halvt år

Kan ein roman vere både trist og sjarmerande morosam på same tid? Ja. «Et helt halvt år» av Jojo Moyes klarar den hårfine balansegangen heilt utmerka. Rørande og morosam, gripande, trist og medrivande. Denne sjarmklumpen av ein roman rommar mange motstridande eigenskapar.

Lou Clark veit ein god del. Ho veit hvor mange skritt det er frå busshaldeplassen og heim. Ho veit at ho likar jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og ho veit at ho kanskje ikkje elskar kjærasten sin, Patrick. Det Lou ikkje veit, er at ho snart kjem til å miste jobben, eller at ho er avhengig av å vite kva som ventar rundt neste sving, for ikkje å gå frå forstanden.

Will Traynor veit at motorsykkelulukka tok fra han viljen til å leve. Han veit at alt følest veldig smått og meiningslaust, og han veit nøyaktig korleis han skal få slutt på det. Det Will ikkje veit, er at det er like før Lou stormar inn i livet hans som eit levande fyrverkeri. Og ingen av dei veit at dei kjem til å forandre kvarandre for alltid.

26 år gamle Lou Clark vert ansatt i eit halvt års engasjement for å ta seg av Will, som er lam etter ei trafikkulykke. Will er bister og bitter. Lou er full av humor, livsgnist og sarkasmer. Gradvis lærer dei to kvarandre å kjenne. På godt og vondt. Snart går det opp for Lou at Will ønsker å dø. Alle dei fysiske og psykiske plagene - for ikkje å snakke om saknet av det aktive livet han levde før ulukka - gjer at han ønsker å avslutte det heile. Men han har lova foreldra å tenkje over saka i seks månadar.

Vil Lou klare å overtale Will om at livet er verdt å leve?

Som lesar veit eg at eg er lettlurt. Men eg bit gladeleg på agnet med søkke og snøre og humrar og grin og lar meg rive med. Ei slik bok er dette; ein strålande underhaldningsroman. Den viser at sjølv dei mest ømtålege temaer kan verte belyst med massevis av humor og sjarm utan at det blir platt.

Er du lettrørt, vil denne boka garantert få deg til å gråte ein skvett. Til gjengjeld har den fått deg til å smile mange gongar på veien fram til siste side.

”Et helt halvt år”  har i fleire månadar vore på bestselgarlister i England, USA og Tyskland. Den er selt til over 30 land og planleggast som film i 2014.

 Unn deg å lese denne boka!

Del på facebook
Herman Koch:

Middagen

Middagen av Herman Koch

Familiemannen Paul og kona Claire møter Pauls bror og svigerinne, Serge og Babette, på en flott restaurant for å nyte en bedre middag. De har mye å snakke om. Eller rettere sagt, mye som burde ha vært snakket om. Paul er nervøs og ubesluttsom, for han har nylig oppdaget at tenåringssønnen Michel har en grusom hemmelighet, som også involverer Serge og Babettes sønn Rick. Det er på høy tid at familiens voksne snakker ut om hva de skal gjøre med sine villfarne sønner. Men Paul vet ikke om de andre rundt bordet har oppdaget hva som har foregått. Kanskje de vet mer enn han tror, men har en helt annen holdning enn han har? Hvordan skal han få bragt temaet på bane?

Det hele kompliseres av at Serge er en fremadstormende rikspolitiker, med gode utsikter til en svært sentral posisjon hvis alt går som det skal i den nært forestående valgkampen. Dette til tross for Serges mange svake, for ikke å si pinlige personlighetstrekk, åpenbare for Paul selv om velgerne ikke har avslørt dem ennå. Men om Michel og Ricks ugjerning blir avslørt spørs det hvordan det går med den politiske karrieren, Serge har mye å tape.

Vi følger de to parene gjennom anstrengte, anspente og etter hvert ampre replikkvekslinger over forrett, hovedrett og dessert. Bakgrunnen for kammerspillet rundt bordet får vi gjennom Pauls tanker og refleksjoner rundt ulike episoder, både den aller siste tiden, men også hendelser for noen år tilbake, som satte et sterkt preg på hans og familiens liv. Men Paul holder kortene tett til brystet. Han er en hemmelighetsfull og upålitelig forteller og avslører ikke ting han selv mener er irrelevante. Sakte, men sikkert siver det likevel ut informasjon som gjør at brikkene faller på plass.

Selv om det er lite ytre spenning, var boka en intens leseopplevelse og vanskelig å legge fra seg.  Etter som lag på lag avdekkes, knyttes leserens interesse mer og mer til personene i dette dramaet, og mindre til selve ugjerningen, det er de to foreldreparenes moral og holdning til sitt store dilemma som blir kjernen i boka. Her får vi altså en liten rundtur i sinnets mørke avkroker, akkurat passe til å gi små frysninger på ryggen i sommervarmen…

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av