Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Evan Goldberg og Seth Rogen :

The Interview

The Interview

Som kritisk satire over Nord-Korea fungerer ikke The Interview veldig bra, men hvis du skrur ned forventningene og aksepterer at filmen bare er en useriøs og banal komedie om et par tullinger som får i oppdrag å snikmyrde den Nordkoreanske diktatoren , så fungerer det helt greit som underholdning på en lørdagskveld.

Vi blir kjent med talk-show verten Dave Skylark som blir invitert til Nord-Koreas for å intervjue lederen Kim Jong-un. Med på reisen blir produsenten av tv programmet, og Skylark sin venn Aaron Rapoport. Den nord-koreanske lederen er nemlig en stor fan av Skylark og tv-showet hans. Dette viser seg å være en gyllen mulighet for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, som rekrutterer de to og gir dem i oppdrag å drepe diktatoren.

Selvsagt går ikke oppdraget så knirkefritt som CIA hadde håpet og det blir ikke bedre når Skylark nærmest blir bestevenn med Kim Jong-un. Humoren er ganske enkel og til tider barnslig, men med enkelte ganske morsomme scener. James Franco overspiller en del i sin fremstilling av den barnslige talk-show verten Skylark, mens Seth Rogen er den mer voksne og fornuftige av de to kompisene.  Kompis-forholdet dem i mellom fungerer greit og legger grunnlaget for en god del av vitsene og situasjonene i filmen. Randall Park er bra som den ustabile lederen av Nord-Korea som har tydelige pappa komplekser.

Alt i alt er dette en helt grei komedie som er verdt å se, så lenge man ikke forventer det helt store i politisk satire.

Del på facebook
Invasion of the Body Snatchers

En klassisk thriller/skrekkfilm som fremdeles er urovekkende og spennende.

Handlingen, som er basert på Jack Finney sin bok av samme navn, finner sted i en liten by i California USA hvor flere av innbyggerne visstnok har begynt å oppføre seg veldig merkelig. Hovedpersonen, doktor Miles Bennell (spilt av Kevin McCarthy), får flere henvendelser fra folk som er redd for at venner eller familiemedlemmer ikke lenger er den de gir seg ut for å være. Til å begynne med avfeier Bennell det som paranoia og hysteri, men det viser seg etter hvert at det dreier seg om en ganske ekte trussel.

Den lille byen er blitt offer for en utenomjordisk invasjon, hvor det skapes duplikater av innbyggerne som tar over deres plass i samfunnet. Disse kopiene gror organisk i belger (seed pods) og har akkurat det samme utseendet, hukommelse og minner som mennesket de skal erstatte, men er fullstendig fri for menneskelige følelser og empati. Stille og rolig tas byen over, men hvor mange av dem finnes det og hvem kan man stole på?

I anmeldelser og beskrivelser blir Invasion of the Body Snatchers blir ofte sett på som en mulig kommentar på den kalde krigen og frykten den skapte. Visstnok har filmen blitt tolket i flere retninger, både som et forsvar av den anti-kommunistiske politikken på femti-tallet, og som en kritikk av den samme politikken og paranoid frykt.

Filmen tar opp temaer som gjør den aktuell også I vår moderne tid. Frykten for tap av identitet, tap av medmenneskelighet og empati, frykten for det ukjente, paranoia, skjulte fiender i samfunnet (hvem kan man stole på?) og en verden som blir mer og mer kompleks og fiendtlig er alle temaer som opptar oss fremdeles.

Fordi filmen tar opp grunnleggende menneskelige følelser omkring frykt/fremmedfrykt, så vil den antagelig alltid kunne snakke til seerne og gi oss en neglebitende opplevelse.

Del på facebook
Amma Asante:

Belle

Belle

Denne filmen er et sjarmerende kostymedrama som tar for seg den ganske så unike historien om Dido Elizabeth Belle Lindsay.  Belle er datter av en afrikansk kvinne og den britiske sjøoffiseren John Lindsay, som tar Belle med tilbake til England slik at hun kan bo sammen med hans onkel og tante. Som et medlem av en aristokratisk familie i andre halvdel av 1700-tallet er Belle i en ganske unik situasjon, hvor datidens regler og normer hindrer henne i å bli behandlet som andre medlemmer av samfunnet/aristokratiet.

I tillegg til å ta opp rasespørsmål og samfunnets syn på etnisitet på 1700-tallet gjennom Belle sin situasjon, blir det også fokusert på slavehandelen som foregikk på den tiden. Belles onkel William Murray er nemlig høyesterettsdommer og må avsi dom i en forsikringssak hvor kapteinen på slaveskipet Zong, har druknet slavene som ble transportert for å kunne kreve inn forsikringspengene. Saken er av særdeles stor viktighet da dommen vil kunne få konsekvenser for slavehandelen som er blitt en viktig del av Englands økonomi. Det at rettsaken kun skal ta stilling til om det var begått forsikringssvindel og ikke om det burde være straffbart å drukne slaver sier ganske mye om den tidens etiske syn og lover.

Historien er basert på faktiske personer og hendelser fra 1700-tallet. Det er visstnok lite man vet om Belle og hennes liv, noe som har gjort at filmskaperne har hatt stort rom til å utbrodere personene og livene deres ganske fritt.

Samtidig er dette et klassisk kostymedrama og man får en god dose kjærlighet, drama og følelser. Bra skuespill og interessante personer gjør det hele både spennende og fornøyelig. Tilhengere av Jane Austen, Downton Abbey og andre kostymedramaer vil nok finne mye å like. Som så mange filmer i denne sjangeren dukker det også noen «skurker» opp i form av en overlegen pengegrisk mor (spilt av Miranda Richardson) og hennes to sønner. Spesielt den eldste sønnen (spilt av Thomas Felton som også spilte Draco Malfoy i Harry Potter filmene) er en skikkelig ufyselig karakter. Thomas Felton truer nesten med å tippe over i ufrivillig komisk selvparodi når han skuler olmt og snerrer seg gjennom scene etter scene.

Alt i alt er dette en fin og underholdende film. Som kostymedrama fungerer den bra. Belle sin historie og fokuset på slavehandelen gjør den ganske unik innenfor sjangeren, samtidig som den aldri blir for mørk eller dyster.

Del på facebook
Caradog W. James:

The Machine

The Machine

Toby Stephens og Caity Lotz imponerer i rollene sine i denne stemningsfulle og spennende thrilleren fra 2013 om ingeniøren Vincent (Stephens) som skaper en menneskelignende robot (Lotz) for militæret. For fans av science fiction filmer er dette en film som må oppleves.

I en hemmelig militær base i Storbritannia jobber dataingeniøren Vincent med å utvikle tenkende maskiner og roboter. En ny kald krig, denne gangen med Kina, har skapt et nytt våpenkappløp. Teknologien brukes også til å lage proteser og bioniske deler til skadede krigsveteraner. I en flott og visuelt gripende scene blir vi introdusert for en soldat som takket være implantater kan fortsette å leve, til tross for en stor hodeskade. Øynene hans skinner med elektrisk lys i det mørke rommet og vi ser hvordan han sliter med sin nye eksistens som han knapt kan ta innover seg. Filmen har flere slike scener hvor den imponerer både visuelt og følelsesmessig. Vincent håper han vil kunne bruke teknologien han utvikler til å redde den syke datteren sin.

Ideen om mennesker som skaper intelligente vesener og kunstig intelligens er blitt behandlet mange ganger før, ikke bare i science fiction filmer som Blade Runner og A.I. Artificial Intelligence, men også i litteraturen og folkelegender. Man kan lett se på Vincent som en doktor Frankenstein som skaper et menneskelig vesen uten å ha noen særlig ide om hvordan den skal kunne finne sin plass i verden eller hvordan den vil påvirke livet hans. Selve skapelsen er en ting, men hva skjer etterpå?

The Machine er en britisk indie film laget utenfor de kjente filmstudioene. Med tanke på at filmen ble laget på et lite budsjett (under 1 million pund) er spesialeffektene til tider imponerende. Scenen hvor Vincent lager maskinen fungerer spesielt bra. Og når pulserende rødt lys skinner under huden på maskinen, nesten som et elektrisk nervesystem, er det vanskelig å ikke la seg imponere.

Filmen varer bare i en og en halv time og dette blir filmens svake side. Det blir for kort tid til å utvikle enkelte deler av plottet og en actionpreget vending i handlingen mot slutten av filmen kommer derfor litt for brått på. Hvis filmen kunne hatt mer tid til å bygge opp hendelsen ved å vise mer av bi-personene og deres motiver, samt interaksjonen mellom maskinen og de andre cybernetiske maskinene/menneskene, hadde det fungert bedre.

Til tross for dette er The Machine en engasjerende og spennende historie, full av interessante ideer og to veldig sympatiske hovedpersoner. Spesielt Caity Lotz i rollen som maskinen gjør dette til en film det er verdt å få med seg.

Del på facebook
Sacha Gervasi:

Hitchcock

Cover Hitchcock

Artig og underholdende om den berømte filmskaperen.

Filmen (fra 2012) er en drama-komedie som tar for seg den berømte filmregissøren Alfred Hitchcock og hans arbeid med skrekkfilmen “Psycho”. I starten av filmen er Hitchcock rundt 61 år gammel og ønsker å lage en film som er nyskapende, original og banebrytende. Han bestemmer seg for å lage en adaptasjon av romanen “Psycho” av forfatteren Robert Bloch. Boken er basert på den ekte historien om seriemorderen Ed Gein. Hitchcock møter stor motstand fra både filmstudioet og sensorene, som har liten tro på prosjektet og synes det er for kontroversielt.

Anthony Hopkins er veldig flink i rollen som Alfred Hitchcock og gir en humoristisk og interressant tolkning av den spesielle filmskaperen. Like bra og interessant er også Hellen Mirren i sin rolle som Hitchcocks kone Alma. Filmen tar for seg samspillet mellom dem, og hvordan arbeidet med filmen påvirker livene deres. En fin og hyggelig film som ikke byr på noe særlig kritisk bilde av Hitchcock eller filmstudioene, men det er heller ikke hensikten. For de som ønsker å se en bra feel-good film er dette et godt valg.

Del på facebook
Robert Zemeckis:

Who Framed Roger Rabbit

Cover Who Framed Roger Rabbit

I år er det 25 år siden filmen “Who Framed Roger Rabbit” eller ”Hvem lurte Roger Rabbit” som den kalles på norsk, hadde premiere. I den forbindelse er det kommet en ny utgivelse av filmen på DVD. Siden jeg selv hadde hørt mye om filmen, men aldri sett den så var det en fin anledning til å se hva jeg hadde gått glipp av.

Året er 1947 og handlingen finner sted i en alternativ versjon av vår verden hvor tegneseriefigurer er høyst levende og jobber side om side med mennesker i filmbransjen. Bob Hoskins spiller Eddie Valiant, en alkoholisert privatdetektiv som blir viklet inn i en sak hvor tegneseriefiguren og skuespilleren Roger Rabbit blir feilaktig anklaget for et mord.

Filmen er ganske morsom og herlig politisk ukorrekt. Hvis man er på jakt etter en original animert film som positivt skiller seg ut fra filmene til Disney så finner man det her. Samtidig blir blandingen av humoristiske ablegøyer og mer alvorlige hendelser og tema litt underlig. I det ene øyeblikket føles det som å se på en vanlig tegneserie på tv, i det neste så heller noen i seg whiskey, eller noen blir skutt, eller en tegneseriefigur blir oppløst i en slags syre av skurkene.

Dette høres mye alvorligere ut på trykk enn det er i filmen, som jo er veldig morsom, men den til tider litt skrudde handlingen gjør nok at filmen fortjener sin aldersgrense på 11 år.

For alle de som ikke har fått med seg denne filmen, eller som jeg, var for ung da den først ble utgitt (1988), så kan jeg klart si at den er verdt å få med seg. Det er en film som fremdeles fremstår som original og nyskapende.

Del på facebook
Peter Travis:

Dredd

Cover Dredd

“I am the law!”

Dredd (2012) er en adaptasjon av den amerikanske tegneserien 2000 AD. Selv om det blir utgitt mange filmer basert på tegneserier/superhelter for tiden, så skiller Dredd seg ut som en av de desidert bedre.

Handlingen er lagt til en dystopisk fremtid hvor det meste av USA er blitt til et ødelagt og radioaktivt landskap. Menneskene er pakket sammen i Metro-City One, en enorm overbefolket by/stat hvor gigantiske skyskrapere ruver over landskapet. Kriminaliteten er på et skyhøyt nivå. Lov og orden blir (forsøkt) opprettholdt av ”judges”, en sammenblanding av politi og dommere. De fungerer som både dommer, jury og bøddel, med full rett til å dømme og eventuelt henrette kriminelle som bryter loven.

Judge Dredd (Karl Urban) er hovedpersonen som sammen med den ferske rekrutten Anderson (Olivia Thirlby) blir sendt ut til skyskraperen Peach Trees Mega Block for å etterforske et trippeldrap. Peach Trees blir kontrollert av den hensynsløse gjenglederen Ma-Ma (Lena Headey) som beordrer en full nedlåsning av hele bygningen. Fanget inne i skyskraperen må Dredd og Anderson kjempe for å overleve mot Ma-Ma og hennes hær av gjengmedlemmer.

Ideen er enkel, men på denne måten blir filmen veldig fokusert og ekstremt spennende. Det er sjelden noen pauser i den actionfylte handlingen hvor verken publikum eller hovedpersonene får puste ut. La det være sagt, ”Dredd” er en ekstremt voldelig og brutal film hvor man i detalj, og ofte i sakte film, får se de blodige konsekvensene av kampen som utkjempes. Det er brutalt, mørkt og dystert.

Karl Urban gjør en veldig god jobb i sin fremstilling av Dredd, spesielt med tanke på at vi aldri får se ansiktet hans (han har på seg en hjelm under hele filmen). Dredd er en autoritær og herdet personlighet, mens Olivia Thirlbys karakter Anderson fungerer som en bra motvekt. Gjennom filmen utvikler hun seg fra en nervøs nybegynner til en desillusjonert og selvsikker person.

Filmen kan sterkt anbefales. Det er en ekstremt spennende og actionfylt film med masse bra spesialeffekter og viktigst av alt; hovedpersoner man bryr seg om.

For øvrig har filmen fått aldersgrense 15 år i Norge. I Amerika fikk den aldersgrense ”R” eller Restricted (tilsvarer aldersgrense 17 år), i Storbritannia 18 års aldersgrense. For meg, rent personlig, så virker de høyere aldersgrensene mer fornuftig med tanke på filmens innhold.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av