Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Lasse Hellström:

Safe Haven

Safe haven

Livet er ikke alltid en dans på roser. I Safe Haven – en film som er basert på Nicolas Sparks roman med samme navn - ser vi at Eirin har opplevd noe voldelig siden hun er dekket av blod og flykter fra hjembyen.

Hun kommer til en liten by i North-Carolina og under det nye navnet Katie begynner hun å bygge et nytt liv. Hun møter Alex, en enkemann med 2 små barn. De to forelsker seg i hverandre. Katie føler seg trygg sammen med ham, i safe haven. Det utvikler seg et lidenskapelig forhold; et forhold hvor det ikke er rom for Katies hemmeligheter. Katie må velge mellom stillestående trygghet og noe mer risikabelt. Vil hun innse at kjærligheten er den eneste sanne trygge havn?

Safe Haven er et romantisk drama med vakre skuespillere og en stor dose kjærlighet. Filmen risler fra det ene forutsigbare øyeblikket til det andre, som i romantiske filmer flest. Spenningselementet på slutten av filmen er en velkommen avveksling fra alle kjærlige blikk.

Regissør er Lasse Hellström. Av hans mest kjente filmer finner vi blant annet What´s Eating Gilbert Grape?Mitt liv som hund og Chocolat.

Del på facebook
The perks of being a wallflower

Å være ung er ikke helt for jævlig, men ikke alltid så greit, heller.

15 år gamle Charlie (Logan Lerman) sliter med å finne sin plass i miljøet på skolen, sjenert og ensom, den eneste han egentlig har god kontakt med er engelsklæreren. Litt blek og anonym står Charlie på sidelinjen og observerer heller enn å delta, og ingen legger merke til ham før det uvanlige søskenparet Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller) plutselig tar ham under sine vinger. De inkluderer ham raskt i sin lille, sære gjeng, og plutselig blir Charlies liv adskillig mer innholdsrikt og spennende.

Dette kan jo virke som opplegget til et stereotypt, overfladisk High school-drama, men regissør og manusforfatter Stephen Chbosky styrer stødig unna den fallgruven. Denne filmen er laget med varm humor og forståelse for alvoret i det å skulle passe inn som ung, finne venner, oppleve kjærligheten, i det hele tatt finne seg sjæl, og skape seg en trygg basis for voksenlivet som venter.

Filmen kombinerer vanlige ungdomsfilm-ingredienser som skole, vennskap, festing og forelskelse med varsom tilnærming til mer alvorlige temaer som psykiske problemer, homofili og overgrep. Dette gjøres på en måte som virker helt naturlig og ikke påklistret på noe vis. Mye takket være de dyktige unge skuespillerne som skaper karakterer med nyanser og særpreg, det er godt å se en film der en gjeng ungdommer gis så forskjellige personligheter, men blir gode venner likevel. Det går an, alle må ikke være like! ”The perks of being a wallflower” gir stort rom for håpet om at ting faktisk kan gå bra, livet kan bli fint selv om utgangspunktet kanskje ikke er helt rosenrødt. Jeg synes det er ganske deilig i en tid der ungdomsfilmer (og –bøker) ofte har en setting preget av desillusjon, følelseskulde og vold, der man knapt kan stole på noen andre enn seg selv og svik og kynisme florerer.

Filmen er basert på Stephen Chboskys egen bok, ”Fordelene ved å være veggpryd”.

 

Del på facebook
Cate Shortland:

Lore

Lore

Nazi Tyskland finst ikkje lenger, heller ikkje Tyskland, heller ikkje vatn, mat eller hjelp. Men det finst husly i skogen og i utbrende fabrikkar. Og det finst betalingsmiddel.

Da krigen er tapt, må privilgerte foreldre rømme og overlate barna sine til å klare seg så godt dei kan. Lore må leie sine yngre søsken, den yngste ein baby, til bestemora i den britiske sonen, men dei kjem ikkje ut av den amerikanske. Det blir ein tøff omveg via den russiske sonen i staden. I tillegg til å overleve ein strabasiøs flukt, må Lore konfrontere undervegs sin antisemitisk oppvekst, spesielt da ho får hjelp av ein jøde som ho utviklar eit konfliktfullt forhold til.
Det er kamerabevegelsene (Adam Arkapaw) som fortel det meste i denne sterke historie, sett gjennom Lore, og dei fanger vår oppmerksomheit frå første øyeblikk med stor autentisitet. Dei små detaljane gir mykje meining. Det betyr ikkje at vi forstår dei alle. Ein får vertfall med seg ei uforglemmeleg skildring av karakterstyrke hos Lore. Det betyr ikkje at vi veit alt som korleis ho resonnerer. Saskia Rosendahl spiller si første filmrolle som hovedpersonen. Det blir neppe den siste.

Dirigert av Cate Shortland, filmen er ei oppfølgjing av Somersault, men eit meir ambisiøst prosjekt. Det er lite dialog i denne australsk-tyske produksjon. Versjonen som er tilgjengeleg i Norge har engelske undertekster. Den tyske dialogen er imidlertid enkel, og det er ei betydeleg styrke for filmen at den er på tysk. 15 år. 109 min. 2012.

Del på facebook
Pablo Larrain:

Stem nei

Stem nei

«Stem Nei» er en film basert på en bok av den chilenske forfatteren Antonio Skarmeta «El plesbicito».

Filmen fra 2012 er basert på faktiske hendelser, regissert av Pablo Larrain. I hovedrollen skal Gael García Bernal som reklamemannen René  utforme en reklamekampanje som skal fronte Nei siden under folkeavstemningen i Chile, der det ble spurt om chilenerne ønsket at Augusto Pinochet skulle få sitte 8 år til som folkevalgt president.

Farvel til Pinochet

I forbindelse med valg i Chile har alle TV kanaler  plass til politisk reklame. Alle polistiske parti har fri tilgang til å presentere sine partiprogrammer. Stripen (franja electoral) har en varighet på omlagt 15 minutter. Reklamestripen var nøkkelen til triumf for Nei-siden mot Pinochet. Denne triumfen markerte slutten på 17 års diktatur og åpnet veien til demokratiet.

Det har gått mer enn 30 år etter at Chile fikk demokratiet tilbake, men fremdeles i dag har Chile fortsatt en grunnlov som stammer fra diktaturets regime som bevokter Pinochets ønske.

La película del No

No es una película chilena del 2012 dirigida por Pedro Peirano a partir de la obra del escritor chileno Antonio Skarmeta titulada «El plesbicito».

En realidad esta es una película muy entretenida y con mucho humor, pese a que el mensaje es muy serio; elegir a Pinochet para que siguiera gobernando Chile democráticamente o decir “No” a Pinochet y abrir el camino a una nueva democracia.

Para el espectador chileno que no tuvo la oportunidad de vivir la experiencia del plesbicito de 1988 la película es casi un documental histórico que no estuvo exento de dramatismo y mucho peligro real donde cualquiera podria haber terminardo en la esquina de una calle con dos balas en el cuerpo o flotando en las oscuras aguas del Mapocho.

Del på facebook
Tate Taylor:

Barnepiken

Cover Barnepiken

Endelig er den her - filmatiseringen av Kathryn Stockett bestselgende roman med sammen navn. Boken grep meg sterkt da jeg leste den sommeren 2010 - hadde knapt tid til å jobbe, spise og annet - så oppslukt var jeg av den. Derfor var jeg veldig spent da jeg endelig kunne sette meg og se filmen - ville den svare til forventningene?

Det gjorde den så absolutt! På mange måter synes jeg at filmen ble sterkere enn boka, så lavmælt som den er. I og med vi sitter her i kalde nord og ikke har levd med raseskille på samme måte, får vi vanskeligheter med å fatte hva det kan føre med seg. Filmen viser det til det fulle. Samtidig blir ikke annen diskriminering (kjønn og klasse) utelatt. Filmen gjør ikke skam på det rike persongalleriet i boka - snarere tvert i mot. Aibileen, Minnie, Skeeter og alle de andre, blir til de grader levendegjort av dyktige skuespillere som fortjener all den ære og oppmerksomhet de har fått - og vil få. Octavia Spencer som spiller Minnie har fått Golden Globe og BAFTA-pris for sin tolkning.

Hva filmen handler om? Les bokanmeldelsen her.

Del på facebook
John Lee Hancock:

The blind side

Cover The blind side

Jeg tok tak i denne filmen fordi jeg visste at Sandra Bullock som spiller hovedrollen i filmen, vant Oscar for sin prestasjon. – Da måtte den være bra, tenkte jeg. Litt skeptisk ble jeg da filmen begynte, og vi fikk en innføring i amerikansk fotball. Å, er det en sånn film, tenkte jeg. Det er den ikke, vel ikke bare, i hvertfall. Jeg ble raskt revet med av historien, det gode spillet og de tørrvittige replikkene.

At filmen er basert på en sann historie, hadde jeg ikke fått med meg, så når det går opp for meg på slutten av filmen, fikk filmen en ekstra dimensjon. Heldigvis, hadde jeg nær sagt, for ellers er jeg redd for at filmen hadde vært lett å glemme som så mange amerikanske søtsuppe-filmer.

The blind side handler om Michael Oher, en afroamerikansk gutt som er hjemløs og nokså traumatisert. Hva han har gått i gjennom i oppveksten, for vi vite via flash-backs som Michael har. Hans mor er rusmisbruker, hun har tolv barn som på dramatisk vis har blitt tatt fra henne.
Michael er en stor gutt. – 193cm og 140 kg klassifiserer som stor. Men så er det at fotballtreneren på en skole ser et mulig talent og klarer å få han inn på skolen sin til tross for at guttens karakterer er på samme nivå som stryk. På den samme skolen er de to barna til Leigh Ann Tuohy og det er etter et arrangement på skolen, familien Tuohy oppdager Michael gående aleine i mørket og kulden, kun i ført t-skjorte og shorts og med et klesskift i en plastpose. Leigh Ann spontanadopterer Michael. For første gang i sitt liv får han en seng, han får en kjærlig omsorg fra en familie som han etter hvert oppfatter som sin. Michael tar i mot den muligheten han får og med familiens hjelp og støtte han utvikler seg til å bli profesjonell idrettsutøver.

Quinton Aaron gir liv til rollen til Michael, noe han gjør godt. Men det er allikevel Sandra Bullock som virkelig bærer filmen. Hun er glitrende i sitt spill og viser hva kvinnene fra sør står for – billedskjønne på utsiden og harde som stål, dog med en myk kjerne.  – Som filmen Steel Magnolias (Blomster av stål) en annen film fra sør-statene gir gode eksempler på.

Jeg anbefaler The Blind Side på det varmeste.

Del på facebook

Opningstider

Måndag 13.00 - 16.00
Tysdag 13.00 - 19.00
Onsdag 13.00 - 16.00
Torsdag 12.00 - 19.00
Fredag 12.00 - 16.00

Kontakt

Tlf.: 70 24 41 91
Epost: biblioteket@skodje.kommune.no

Besøksadresse

Stadionvegen 25, 6260 Skodje

Vi blir inspirert av