Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Jonas Eika:

Etter sola

Etter sola

Det som slår meg i møtet med det litterære universet i Etter sola, er at alt opplevast som heilt nytt, samstundes som forteljingane minner om mange av dei gamle kortprosa-favorittane mine. 

Medan innhaldet står fram som drøymeliknande og vanskeleg å gripe, er det litterære formatet særs lesarvenleg. 

Forteljingane krinsar om det å høyre til. Alle personane opererer i tospann eller grupperingar i randsona av – eller utanfor – storsamfunnet.

Samlinga opnar nesten blendande. Etter lesinga av opningssforteljinga, “Alvin”, sit eg att med den herlege kjensla av ikkje heilt å vite kva som råka meg. Kanskje er det implementeringskonsulent ein burde ha blitt? Derivathandel i kyllingproduksjon på hotellsenga, leskedrikken POCARI SWEAT og sjampoen "aroma therapy: stress relief"; alt verkar underleg forlokkande.

Andre lesarar framhevar “Bad Mexican Dog” som høgdepunktet i samlinga; ei uforgløymeleg soge om seks ekte beach boys som hastar mellom 480 liggestolar for å oppvarte badegjestane med drinkar og smurning. "Svenskens fleskepølser glipper mellom fingrene mine."

Om det er stor litteratur, er vanskeleg å seie. Samlinga fyller meg uansett med tru på at kortprosa-formatet framleis har ei framtid.

Boka tek nesten uforskamma stutt tid å lese, og burde vere vel verdt eit par timars intens sidevending (eller BookBites-beiting) for lesarar som har utvikla smak for det lett bisarre.

Del på facebook
Hanne Eik:

Den gylne tigeren

Den gylne tigeren

Boka handler om norske Julie, som bor i Singapore sammen med mannen, Patrick. De lever en luksuriøs expat-tilværelse, der hun desperat prøver å bli gravid, mens han er notorisk utro. Når hushjelpen blir gravid, blir dette for mye for Julie, og gjennom en rekke hendelser havner hun ute i den veiløse jungelen sammen med Tuan. Dette er Tuans hjemsted, og her møter hun Temiarene, som er en folkegruppe med en annen trosverden og livsfilosofi enn det hun kjenner til. Julie er ikke interessert i å verken høre eller forstå dette nye, men etter massiv motstand fra Julie selv, gir det henne innsikt og forståelse for seg selv og sin situasjon. Hun prøver desperat å komme hjem igjen, noe som fører henne inn i mange vanskelige situasjoner, blant annet der en gylden tiger spiller en rolle for hennes vei tilbake til seg selv.

Boka tar for seg hvordan du kan miste deg selv. Om hvordan noe gradvis blir verre og du godtar det fordi du føler en trygghet i det du har, for så å bli dratt med inn i noe nytt og ukjent som snur livet ditt på hodet. Om kampen tilbake til den du var før alt det vonde, og om finne din egen indre gylne tiger..

Boka hadde et veldig godt og flytende språk, det drev meg videre både ved god handling og ønsket om å vite hva som skjer på neste side. Her er det både glede og sorg, frustrasjon og fornøyelse, og er en bok vel verdt å lese.

Del på facebook
Robert Jordan:

Verdens øye

Verdens øye

Verdens øye

Feiringa av vårfestivalen «Bel Tine» vert ikkje som tidlegare år for innbyggarane i landsbyen Emondsmark når dei plutseleg vert angrepne av mørkevesen dei trudde berre heldt til i forteljingane. To framande som kom til landsbyen kvelden før, ein Aes Sedai (ei kvinne som kan styre den eine krafta) og hennar voktar, er dei som får hordene til å trekkje seg tilbake, midlertidig. Kva var mørkevesena ute etter og kvifor var angrepet retta mot berre 3 hus i landsbyen?

Dei tre unge vennene Rand, Mat og Perrin, to bondesøner og ein smedlærling befinn seg plutselig i ein situasjon der dei må flykte når det kjem fram at det er dei mørkeyngelet er på jakt etter.

Saman med Aes Sedaien, Voktaren hennar og vertshuseigarens sta dotter Egwene, som Rand har eit godt auge til, flyktar de ifrå Emondsmark for at landsbyen skal vere trygg.

 Kva er det som er so spesiellt med dei tre venane, kvifor vil Den Mørkaste ha tak i dei og vil dei nokonsinne kunne dra heim?

Liva deira er vevd inn i det store Mønsteret som tidshjulet vev, og «hjulet vever som hjulet vil».

 

Dette er den fyrste boka i den spanande Tidshjulet-serien til Robert Jordan. Jordan har bygd eit storslått univers med ulike folkeslag og skikkar som gir liv og farge til denne serien som strekk seg over 14 bøker. No skal bok-serien bli tv-serie så det er ei framifrå tid å byrje å lese desse bøkene. Dei første bøkene er digitalisert av Nasjonalbiblioteket og ligg ute på nettbiblioteket deira.

Del på facebook
Karin Fossum:

Bakom synger døden

Bokomslag til Bakom synger døden

Bakom synger døden - bokomslag

Psykologisk krim med overbetjent Konrad Sejer i hovedrollen.

To drap skjer med kort mellomrom i en liten by i Norge. Det ene er et drap på en ung tenårings-jente som blir funnet kvalt i skogen. Hun har diktet opp en røverhistorie til foreldrene om hvor hun er, så en del av etterforskningen går ut på å finne ut hvor hun egentlig har vært. Hun blir beskrevet som vakker, selvopptatt, manipulerende og ikke bare sympatisk. Det andre drapet er et svært voldelig, stygt drap på en ung gutt som blir funnet på en kai i byen. Han bor på en institusjon, og blir også beskrevet som vakker, uærlig og ganske manipulerende.

Boken skifter mellom han som drepte gutten sitt perspektiv og etterforsker Sejers. Drapet på gutten blir beskrevet av drapsmannen, så der får leseren vite hva som skjer og hva som utløser handlingen. Drapsmannen er en stakkarslig, ulykkelig, meget overvektig ung mann som klikker fullstendig. Gutten er så mishandlet at det er vanskelig å identifisere ham.

Drapsmannen rettferdiggjør i sitt hode drapet på gutten, og mener at han var verdiløs og fortjente det. Sejer´s etterforskning av de to drapene, gir ham flere mulige mistenkte, og innblikk i mange dysfunksjonelle familieforhold.

Etterforsker Sejer er sympatisk, rolig og klok, og har empati med de skakkjørte han møter. Sejer er i bøkene beskrevet som lang og tynn, og Bjørn Sundquist som spiller ham i fem filmatiseringer av tidligere bøker, er langt unna det bildet man får i hodet når man leser bøkene. Dette er antagelig den siste boken med Sejer, som begynner å føle seg gammel og sliten, lik hunden sin. Løsningen er ikke innlysende, boken er meget godt skrevet, og spennende hele veien. En av de beste Fossum har skrevet, og etter min mening årets beste krim. Anbefales på det varmeste!

Del på facebook
Christoph Ransmayr:

Cox, eller tidens gang

Cox, eller tidens gang

Ei forteljing om tid (og ei anna tid)

Om ein tenkjer på store rike og imperium på 1700-talet, ser ein kanskje først for seg England, Spania eller ei anna europeisk stormakt. Men lengre aust fanst også eit stort rike, Kina. I denne boka får lesaren eit innblikk i livet rundt keisaren av Kina på 1700-talet, der det er rikdom og velstand i overflod, men der alle berre er eit feilslått blikk eller ein uheldig kommentar unna å bli hengde, eller det som verre er. Samstundes handlar boka om menneska sitt forhold til tida, om korleis dei somme gongar kan ønskje å bremse, framskunde eller stanse denne udefinerbare tikkinga som driv eit liv framover. Boka er full av detaljerte skildringar av hendingar og stader. Dette gjer historia realistisk, men det gjer det også til ei litt utfordrande bok å lese, fordi setningane kan vere lange og innehalde mange skildringar på ein gong. Med andre ord er det berre å hengje med!

 

Boka handlar om Alister Cox, ein kjend urmakar frå England. Saman med tre hjelparar reiser han over havet for å lage ur for keisaren av Kina. Han blir innlosjert i Den forbodne by og omgjeven av livet rundt keisaren, Dei titusenårs herre. Keisaren er ein uberekneleg og gåtefull mann som ønskjer å kontrollerer alt i verda, inkludert tida. Han gjev Cox ei oppgåve som ingen før har greidd å løyse, nemleg å lage eit ur som aldri sluttar å gå. Denne oppgåva set ferdigheitene til urmakarane på prøve, men det er også eit spørsmål om rikdom eller fattigdom, liv eller død.

 

Boka er tilgjengeleg på biblioteket eller i appen Bookbites.

Del på facebook
Johan B. Mjønes:

Heim

Cover Heim

For ein lesar som i løpet av få år har følgt si gamle mor, ei tante og to svigerforeldre inn i døden på ulike sjukeheimar, vart Johan B. Mjønes sin roman Heim ei særs sterk lesaroppleving! Forfattaren skriv stillfarande, nært og overtydande om noko vi ikkje kan ha klar kunnskap om: det siste døgnet i ein gamal, døyande manns liv.

Kliniske rapportnotatar frå det daglege stellet, ført i pennen av pleiarane, deler opp dagen der Jørgen Heim kjempar ein dødskamp medan han glir inn og ut av fantasiar og fragmenterte minne frå eit langt liv. Kroppslege sanseinntrykk i røynda utløyser minner frå oppveksten på familiegarden Heim i Trøndelag. Der bur han saman med foreldra, farfar og ikkje minst storebroren som er odelsgut. I brotstykke kjem lesaren tett inn på arbeidsprosessane på garden og i skogen. Vi følgjer korleis tradisjonell gardsdrift etter kvart står steilt mot nye tider som kjem, Jørgens møte med kjærleiken, livet som tenåring under andre verdskrigen. Når ei stor katastrofe rammar den vesle familien, må livet ta ei ny vending for Jørgen.

Trass i at livshendingane ikkje blir skildra i kronologisk orden, er vekslinga mellom notid, fortid og fantasiar ikkje forvirrande. Overgangane er elegant og smidig utført, i eit språk som ligg tettare på farfaren til forfattaren sitt språk enn hans eige akademiske, som Mjønes seier i eit intervju. Forfattaren sjølv har jobba som pleieassistent på ein sjukeheim og at han har innsikt i palliativ pleie og livet i ein sjukeheim, er tydeleg.

Bokomslaget må og nemnast: To aldrande hender, der høgrehanda sjekkar armbandsuret på den venstre - er eit utsnitt av maleriet Ringen sluttet (1977) av Håkon Bleken.

Heim er ein gripande roman som også er utmerkt innlese av Jan Martin Johnsen – for den som måtte ønskje å høyre lydboka.

Del på facebook
Tegnehanne:

Ikke tenk på meg

Tegnehanne

Dette er den fjerde boka til Hanne Sigbjørnsen, mest kjend som Tegnehanne. Tegnehanne starta som ein blogg i 2010, men du har kanskje sett teikneserien hennar i Aftenposten og VG. Serien kan vere både personleg og politisk, men tar alltid fenomen i tida på kornet og får deg til å flire høgt.

«Ikke tenk på meg» er skriven som dagbok gjennom eit halvt år. Her møter vi Hanne, som er i slutten av tjueåra, og lurer på kor vegen skal gå vidare. Vi er innom mange store spørsmål ein gjerne stiller seg i overgangen til vaksenlivet. Om å ønske endring, men ikkje heilt tørre å ta steget. Om å finne ut kven ein er og kven ein vil vere.

I tillegg til dette får vi små, trivielle glimt frå kvardagen som er gjenkjennelege og morosame. I boka møter du både skrivesperre, manglande sjølvdisiplin, fylleangst, heimlengt, inkassovarsel, overdriven pornobruk, forventningspress og skamma over å misunne «den vellukka» i venegjengen som tilsynelatande meistrar absolutt alt dei tar i. Det er når ho skriv om slike tabubelagte tema boka treff best, for ho går laus på trekk vi alle har og gjer det på ein måte som gjer at ein ikkje kjenner seg åleine.

Del på facebook
Huset i Damaskus / Diana Darke

Historien om hvordan en kvinnes luksuriøse Damaskus-villa ble en flyktningleir. I 2005 kjøpte den britiske reiseskribenten Diana Darke et ottomanske gårdshus i gamlebyen i Damaskus. Darke begynte å bygge et liv for seg selv i et blandet Sunni-Shia-kvarter i gamlebyen, i et hus kjent som "Bait Baroudi".

Men alt endret seg, selvfølgelig. Etter at syrere begynte å protestere mot Bashar al-Assads regime i 2011, ble de brutalt undertrykt og huset hennes ble en tilflukt i den påfølgende borgerkrigen. Idyllen i gamlebyen var brutt og volden raste utenfor murene. Flere titalls mennesker bor nå i huset. Darke har ikke klart å returnere til Syria siden sommeren 2012, etter at den syriske ambassaden i London stengte.

Darkes sterk og rørende bok er en hybrid memoar og reisebok som elegant kontrasterer en eiendomsdrøm med Syrias pågående voldelige virkelighet.
Huset er sceneteppe til en unik beretning om Syria i de seks årene før undertrykkelse av fredelige protester førte til den nåværende, ødeleggende borgerkrigen. Hennes bok skinner med en forståelse for og forkjærlighet til folket i Syria.

Hun håper at en dag hun kan returnere.

Del på facebook
Ben Macintyre:

Spion og forræder

Spion og forræder

Hvorfor blir noen spion? Og hvorfor blir man dobbeltspion?!

Og den» kalde krigen»? Den viste seg å være akkurat så iskald og på randen som jeg trodde, da jeg gikk på videregående på slutten av 70-tallet.

Hva skjedde egentlig bak jernteppet?

Denne boka er historia om KGB-spionen Oleg Gordijevskij, som ville redde verdensfreden. Faktisk kan vi i ettertid si at han har mye av æren for at det ikke ble en 3.verdenskrig.

I denne thrilleren blir vi kjent med mennesket Oleg, psyken, familielivet, men også KGB sin paranoia,

- vi får inngående kjennskap til etterretning både fra Sovjet sin side og den vestlige.

En spion frykter alltid å bli oppdaget…  

Og Oleg blei til slutt angitt.

Hvordan er det mulig å du flykte fra Sovjet når du blir overvåket hvert minutt?

Den hasardiøse flukten til England, blant annet gjennom Norge, er en stor leseropplevelse i seg selv.

Og det er REAL LIFE, fra virkeligheten!

Les den.

Del på facebook
Heimat: et tysk familiealbum av Nora Krug

Det tyske omgrepet heimat er vanskeleg å omsette, det er noko meir enn ein stad, og i boka Heimat: et tysk familiealbum prøver forfattaren Krug å finne sitt heimat og historia til si eiga familie. Det er ei personleg forteljing om hennar familie, fortalt gjennom bilete, teikneseriar og tekst. Krug er tysk, og sjølv om ho er fødd over 30 år etter at 2. verdskrig var over kjenner ho på den kollektive tyske skuldkjensla. Ho skriv om korleis krigen fortsatt heng ved henne og korleis det pregar henne som tyskar. Som vaksen har ho busett seg i USA, og kjenner på heimlengsel, men får ikkje tak i kva som er hennar «heimat». Ho forstår at ho må finne ut av si eiga historie, spesielt kva rolle hennar eige familie spelte under 2. verdskrig.  I byrjinga av boka veit ho lite, dei har sagt lite og ho har ikkje spurt så mykje. Og nå er fleire av dei som opplevde krigen allereie gått bort. Boka er hennar forsøk på å finne dette ut. Vi følgjer henne på leiting i arkiv og i samtalar med familie ho aldri har møtt.

Blandinga av bilde, tekst, teikningar og teikneserieformat gjer at boka opplevast som eit lappeteppe av ulike delar som ikkje heilt passar saman. Dette fungerer bra for historia som forteljast. Det finnes ikkje klare svar, historia til personane i hennar familie ber preg av gråsoner. Ho presenterer funna sine utan konklusjonar. Boka gir innblikk i korleis 2. verdskrig fikk konsekvensar for, og framleis pregar, ei vanleg tysk familie. Historia er fortalt på ein måte som gjer den interessant også for dei som les mest skjønnlitteratur. Den er godt skrevet, med fine illustrasjonar som løfter historia. Og ei bok å anbefale til alle som framleis meiner teikneseriar er useriøs litteratur og berre for born.

Del på facebook

1. september–30. april (vintertid)

Måndag 09.00–19.00
Tysdag 09.00–16.00
Onsdag 09.00–16.00
Torsdag 09.00–19.00
Fredag 09.00–16.00
Laurdag 10.00–14.00

Opningstider gjennom året.

Utanom opningstid kan du levere i eiga kassa i Sunndal kulturhus.

KONTAKT

Tlf.: 901 35 785

biblioteket@sunndal.kommune.no

Vi blir inspirert av