Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Bjørn Invaldsen:

Sønnen til læreren

Sønnen til læreren

Midt på natta vekkes Viktor av faren. De må stikke. Igjen. Det haster. Huseieren kommer til å kaste dem ut fordi de ikke har betalt husleien på en stund. Tingene tar de bare med i hestevogna. Deres hestevogn? Nei, huseierens.

Dette er ikke noe ukjent scenario for Viktor. For faren er det nemlig viktigere at han SER rik ut enn at han faktisk er det. Den flotte BMW-en han kjører rundt i er heller ikke betalt, men han kan sikkert beholde den litt til. Så bytter han den bare ut med en annen.  

Viktor drømmer om en normal tilværelse! Kunne ikke bare faren ha skaffet seg en ordentlig jobb, med fast inntekt? Pokerspill blir liksom ikke helt det samme. Spesielt ikke når faren aldri vinner. 

Det utrolige skjer. Faren får seg lærerjobb! Riktignok under noe falske premisser, men likevel. Og med et såpass slapt forhold til sannheten, blir dette en interessant og ganske pinlig affære. 

Dette er en humoristisk roman for barn på mellomtrinnet. Heldigvis vil ikke så mange kjenne seg igjen i Viktors opplevelser, men humoren treffer. Bokas oppfølger heter For null musikk, og tredje bok heter Undervannsskrekk. Og i Ingvaldsens forfatterskap er det mange flere bøker å ta av for dem som liker å le av sprø voksne! 

Del på facebook
Lene Drange:

Snaponomi

Snaponomi

Lene Drange, kjent fra Luksusfellen på TV3, kommuniserer med ungdom om økonomi. Dette gjør hun via Snapchat-kontoen Snaponomi. Her får hun et godt innblikk i ungdoms forhold til penger: hva de synes er vanskelig og hvilke feller de lett går i. 

Hun minnes selv den herlige følelsen av å være nyrik da den første lønnsutbetalingen stod på kontoen. Men som så mange andre, oppdaget også hun at pengene slett ikke rakk så langt når det ble snakk om husleie og utgifter til transport, mat og så videre. 
I boken Snaponomi omtaler hun også de farlige lånene, kredittgjelden, som hun ser mange unge ty til.
Målet med boken er å få ungdom til å bli økonomisk smarte og la det gå sport i å se hvor mye man kan få for pengene dersom man disponerer riktig. 

Del på facebook
Anders Totland:

Vintertonar

Vintertonar

En telefon om at faren nærmer seg livets slutt får Isak til å reise tilbake til hjembygda for første gang på 15 år. Undervegs til den vesle vestlandsbygda lar han tankene spinne. Hva vil han egentlig oppnå med å reise? Forventer han egentlig at noe har endret seg? At noen sier unnskyld? 

Isak har skrevet flere romaner og gjort det bra som forfatter. Det er historier fra hjembygda som har gitt inspirasjon til bøkene. Men nå vil han fortelle morens historie, om hvorfor hun tok med seg sønnen sin bort fra gården og bygda den gangen, da Isak var 16 år.  Moren fortjener det. Moren, som døde få år etter at de flyttet. Da klarte hun ikke mer. 
I hjembygda blir ting som forventet. Faren er mutt og taus. Det samme er søstera. Likevel får Isak hint om fortida som han ikke forstår. Hendelser han ikke husker. Har han fortrengt dem? Også innholdet i morens dagbøker tar en annen vending enn forventet. Et ullent og uklart bilde av hva som har skjedd danner seg i leserens hode, samtidig som også Isak setter sammen bruddstykkene i sin egen historie. 
Vintertonar er Totlands første roman for voksne. Det er en nydelig, men sår historie om sarte familierelasjoner og om å gi hverandre en ny sjanse. Boka er kort, bare 137 sider med tekst, og man ønsker virkelig den varte og varte. Noen av setningene og avsnittene er så fine at jeg leste dem flere ganger. Løp og lån!

Del på facebook
Ingelin Røssland:

OMG

OMG

At dette er ei ungdomsbok, går nok tydeleg fram av tittelen. Eg frykta først at Røssland hadde gjort eit litt flaut forsøk på å vere kul her. Men jammen er boka både tøff og sår nok. 

Vi blir med hovudpersonen Maria på ein fest, der ting utartar seg, og ho blir kjørt heim i politibil. For mora var dette dropen som fekk begeret til å renne over, og ho ser ingen annan utveg enn å sende Maria til mormora ein periode. Utan mobiltelefon. Heime er Dominic, som ho er forelska i. Ho er både fascinert og litt skremt av råskapen hans. Alle vil ha han, og no er det Maria han vil ha! Då passar det veldig dårleg å bli sendt vekk. Kanskje ho kan prøve å få han til å berge henne? Men på øya hos mormor er Johannes. Rake motsetninga til Dominic. På ein merkeleg måte er det han som får Maria til å føle seg som seg sjølv igjen. Det er duka for kjærleiksdrama, med knyttnever og blod. Boka er lettlest (ho er utgitt i samarbeid med Leser søker bok), og forlaget anbefaler den for aldersgruppa frå 12 år og oppover. Eg anbefaler den varmt for ungdom frå 14 årsalderen av. Forsoning og identitet i ei kaotisk ungdomstid er viktige tema. 

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Dei sju dørene

Dei sju dørene

Den som har lest Ravatns forrige roman, Fugletribunalet, har nok skyhøge forventningar idet ei ny bok av denne interessante forfattaren er utkomen. Fugletribunalet har heilt klart mykje av den psykologiske thrilleren i seg. I Dei sju dørene går Ravatn lange steg i retning av krimsjangeren. 

Men her er ingen mannleg politietterforskar med journalistkone, noko ein får inntrykk av er viktige ingrediensar i mange krimromanar. Vi møter Nina, som nærmar seg slutten av si yrkeskarriere som litteraturvitar ved Universitetet i Bergen. Ein uttale ho kjem med skaper overskrifter i avisene. «Politiarbeid er for viktig til å overlatast til politiet.» Ho meiner litteraturvitarar har betre evne til å analysere og sette seg inn i ulike menneskes tankar  og gjerningar. I samband med utbygging av Bergensbanen er det fatta vedtak om at Ninas barndomsheim, der ho har budd saman med ektemannen Mats i over 30 år, må rivast. Dei kunne flytta inn i huset Mats arva etter ei tante, men dottera Ingeborg treng også nytt hus til seg og familien, då dei har fått skjeggkre. Problemet er at Mats leiger ut huset til ei ung åleinemor. Etter at Ingeborg gjer det klart for åleinemora at ho ikkje lenger er ønska i huset, pakkar ho kjapt saman og flyttar midlertidig inn hos foreldra sine. Men så blir ho meldt sakna berre eit par dagar seinare.Nina får umiddelbart skuldkjensle, og engasjerer seg i saka. Det kan vere at ho i ettertid skulle ønske at ho aldri hadde opna dørene inn i det ukjende.

Del på facebook
Ole Mathismoen og Jenny Jordal:

Grønne greier

Grønne greier

Dette er en lærerik, fargerik og omfangsrik bok om natur, klima og miljø. Tenk om lærebøker hadde blitt skrevet etter denne malen! Boken kan i alle fall med hell brukes som supplement til naturfagsboken. 

Mathismoen og Jordal står bak miljøtegneserien Grønne greier i Aftenposten junior, og de har nå laget en bok for barn i alderen 8-12 år basert på tegneserien.
Bokens form veksler mellom tegneserie, faktasider, myldretegninger og quiz. Sistnevnte oppsummerer hvert kapittel, og oppfordrer til å utfordre voksne! Og kunnskapen barna sitter igjen med etter å ha lest om for eksempel artsmangfoldet i urskog kan nok sette enhver voksen på prøve. Quizene fungerer også som en motiverende variant av lærebøkenes kontrollspørsmål. 
Dette blandingsformatet fungerer fint, da det pirrer både sanser, nysgjerrighet og interesse hos leseren. Her er tunge, lange faktatekster byttet ut med variasjon og humor, men uten at det går på bekostning av faglig innhold. Likevel: Forfatterne tar et tydelig miljøstandpunkt, så klimafornektere har nok et par innvendinger til noe av stoffet. 

Del på facebook
Monica Bjermeland:

63 måtar å elske deg på

63 måtar å elske deg på

 

«-Pappa er ikkje far din.Orda dett ut av munnen til mamma som om dei er heilt vanlege ord, heilt vanleg språk, liksom. Ho kunne like gjerne sagt: Kan du sende meg kvitosten?»

Dette er orda som forandrar livet til ti år gamle Gabriella. Til då var ho ei heilt vanleg norsk jente, med heilt vanlege foreldre. Norske foreldre. Ho var norsk. Trudde ho. Kva no? Er ho framleis norsk? Er ho tyrkisk, slik som faren? At desse orda til mor er starten på ei jakt etter Gabriella sin eigen identitet, er nok innlysande. Vi kan også røpe at Gabriella ikkje berre møter opne armar i møtet med sin biologiske far. Jakta etter identitet inneber også å prøve å forstå ein kultur, eit land og eit styresett som er så ulikt det vi kjenner. For å forstå faren, må Gabriella også forstå kvar han kjem ifrå. Boka har mange lag, utan at det blir forvirrande. Identitet står nok som hovedtema. Men Gabriella si historie er også historia til dotter hennar, det er også hennar røter det er snakk om her. Alt heng saman med alt, seier ein gjerne. Vi får innblikk i eit Tyrkia som er langt frå badestrender, sol og brune, blide turistar. Korleis eit regimes undertrykking og uro påverkar folket som bur der, som flyktar i håp om eit betre liv, men som på ny møter undertrykking, blir også ein del av Gabriella si historie. Språket i romanen er også verdt å nemne. For det første er han skriven på klingande nynorsk. Måten det usagte, det ein berre tenkjer, og av ulike årsaker ikkje får seg til å seie, blir formidla på, er finurleg.  Frampeik og hint skapar interesse. Skildringa av personar, rørsler, stemning og miljø gjer det heile så levande for lesaren, at luktene og lydane formeleg fyller rommet. Det faktum at fleire anmeldarar har funne fram høgste tal på terningen, er ikkje merkeleg, og vi kan berre slutte oss til dei strålande kritikkane denne debutromanen har fått.

Del på facebook
Peter Brown:

Den ville roboten

Den ville roboten

Etter en voldsom storm kastes en kasse i land på en øde øy. Inni kassen er roboten Rozzum 7134. Ved en tilfeldighet aktiveres roboten, hvis kallenavn er Roz.

Dyrene på øya har aldri sett noe lignende før. De blir redde og kaller Roz et monster. Roz er også usikker på dette nye stedet, men er utstyrt med teknologi som hjelper henne med å finne ut av ting og finne løsninger.

Det skal vise seg at Roz og dyrene kan ha nytte av hverandre. Roz lærer også at ved å være hyggelig og hjelpsom, får hun venner.  Hun gjør robotstemmen sin så vennlig som mulig, og snart ser de andre dyrene at hun ikke vil dem noe vondt.

Et veldig spesielt forhold oppstår når Roz kommer i skade for å ødelegge et gåsereir med mor, far og noen små gåseegg. Kun ett egg kommer levende fra uhellet,og den stakkars ungen i egget har blitt foreldreløs. Roz tar på seg foreldreansvaret for Blanknebb. Nå må hun også lære hva det vil si å være en god mor.

Boka lå i 40 uker på bestselgerlistene i USA og har blitt spådd å bli en klassiker. Den er super som høytlesningsbok, så bare finn din vennligste robotstemme og kos deg sammen med 5-, 10-, eller 13-åringen, for denne boka har ingen øvre eller nedre aldersgrense.

Del på facebook
Ingvar Ambjørnsen:

Ekko av en venn

Ekko av en venn

Det er lenge siden vi har hørt fra Elling nå, og endelig er han tilbake!

Han ankommer sin nye bopel en høstdag, klar for å starte et nytt kapittel av livet sitt. En sokkelleilighet hos en eldre enke er hans nye hjem. Han får installert Internett, men neimen om han skal bli en av dem som er fullstendig oppslukt av sosiale medier! Eller ... jaja, under falsk navn, kanskje? Så hva har skjedd siden sist? Dette får vi bare små hint om, men vi forstår at det raknet litt for stakkars Elling etter at moren hans døde. Han har også mistet sin venn Kjell Bjarne, og som vi vet er også Alfons Jørgensen borte. Så Elling har nok måttet bruke noen år på å komme til hektene igjen. Ekko av en venn er en bittersøt beretning om en ensom mann, som med sine herlige særegenheter vekselvis spankulerer og luter seg gjennom tilværelsen. Det er ikke til å unngå at Per Cristian Ellefsens skikkelse fra filmene er med deg gjennom boken, og det er bare å humre seg gjennom denne fornøyelsen av en fortelling.

Del på facebook
Fra livet ved kysten : kva gjer du på?

Her viser Roaldsnes oss mange av skattane vi har rett "utanfor stoveglaset" her i nordvest. I staden for den vante turen i butikken, kvifor ikkje heller fange middagen sjølv?

Finn Arne Roaldsnes er busett på Vestnes og har røtene sine ute på Nordøyane. Vi får følgje Roaldsnes gjennom eit heilt år, der han haustar av det naturen byr på både til lands og i vatnet. Kanskje er mykje av kunnskapen om korleis vi utnyttar naturressursane rundt oss i ferd med å bli borte. Korleis lagar ein vin av bæra i skogen? Kva med å lage krabbefest av eigen fangst? Her finn du oppskrifter og framgangsmåtar, rikt illustrert med flotte fotografi. Då vert det ikkje så farleg å prøve sjølv!

Naturen langs kysten får på denne måten sin velfortente takk for maten og for opplevingane den gir oss. 

Heftet er tospråkleg, med tysk omsetjing. Seinare vil også engelsk og kinesisk utgåve ligge føre, og fleire språk er aktuelle. 

Personleg har underteikna også ønske om at det vert TV-serie av dette!

Del på facebook

Kontakt:

47 68 07 97

E-post:

biblioteket@surnadal.kommune.no

 

Besøk vår facebook-side

Vi blir inspirert av